|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Vi kan ikke forlate landsmøtet med dette vedtaket som ny politikk, argumenterte Solberg.Av og til så skjer det at et landsmøte stemmer feil, da er det bra at de har en leder som kan korrigere slik at de kan stemme på nytt og riktig.
Overkjørt av Erna: - Forbanna
Rogaland Høyre mener at Erna Solberg for tredje gang på få år jukser med reglene for å overkjøre dem. Seint i går kveld presset partilederen nok en gang gjennom ny votering etter at Rogaland Høyre egentlig hadde vunnet fram.
www.dagbladet.no
Sjefen sin det.
Digresjon, men det er jo Dagbladet dette:
Det burde nesten gå en alarm på Høyres landsmøte når Rogaland Høyre legger fram politikk, for da spisser ledelsen øynene.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.008
- Antall liker
- 6.235
Merkelig at Dagbladet ikke applauderte Solberg for å slå et slag for miljøet.
Det var en frisk påstand, og en jeg ikke helt ser du har dekning for. Vi har heldigvis ikke amerikanske tilstander her ennå. Jeg tror Erna, i likhet med majoriteten av norske rikspolitikere, faktisk vil nasjonens beste og arbeider hardt og målrettet for det.
Så kan man jo mene hva man vil om både enkeltpersoner og partiprogrammer, men at vi har en politikerstand i Norge som i det store og hele er med på dette for egen vinnings skyld tror jeg ikke på.
- Ble medlem
- 28.07.2007
- Innlegg
- 2.065
- Antall liker
- 2.015
Du kan så si, rimelig åpenbart når jeg leser det nå. Så egentlig ingen vanskelig øvelse en gang.Ironi på HFS kan være en vanskelig øvelse
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.121
- Antall liker
- 9.429
Nå må du også huske på at god ironi inneholder en viss grad av sannhet.....Ironi på HFS kan være en vanskelig øvelse
fra link over:Av og til så skjer det at et landsmøte stemmer feil, da er det bra at de har en leder som kan korrigere slik at de kan stemme på nytt og riktig.
Overkjørt av Erna: - Forbanna
Rogaland Høyre mener at Erna Solberg for tredje gang på få år jukser med reglene for å overkjøre dem. Seint i går kveld presset partilederen nok en gang gjennom ny votering etter at Rogaland Høyre egentlig hadde vunnet fram.
www.dagbladet.no
«Dramatikken tiltok plutselig helt på tampen av landsmøtets første dag i går. Rundt klokka 2015 stemte Høyres landsmøte for et forslag fra Rogaland Høyre om å inkludere CO₂-binding av skog i klimamålene på tilsvarende måte som EU gjør.»
Høyres landsmøte blir dyrt
Mye tyder på at Norges mest populære parti har et alvorlig realfagsproblem.
www.nettavisen.no
Lurer på hvordan stemningen er i Moss Høyre.
Trakk seg fra Frp etter varsler – nå er han tilbake for Høyre
Ulf Leirstein er igjen politisk aktiv etter varsler om pornomeldinger og trekantsex-forespørsler, men bytter Frp ut med Høyre.
www.nettavisen.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.746
- Antall liker
- 13.235
Noen som har tilgang til denne?
Arbeiderpartiet bedriver politisk selvskading, klokkene ringer for Støre, skriver Gudmund Hernes – Morgenbladet
Min mormor pleide å si: «Du skal se ut når gammel-hunden bjeffer!» Nå har noen av gamle-hundene i Arbeiderpartiet begynt å gjø. En av dem er partiets vidgjetne veteran, 87-årige Thorbjørn Berntsen, tidligere nestleder og miljøvernminister i Gro Harlem Brundtlands regjering. Han fikk alt i unge år tilnavnet «Leppa fra Grorud» på grunn av sine makeløse talegaver.
I NRKs Debatten 14. mars ga Berntsen en klar melding. Med Aps rekordlave målinger – nede i 14 prosent – må det skje endringer i partiledelsen. På Fredrik Solvangs direkte spørsmål om det også inkluderte partilederen, svarte Berntsen: «Ja, han bør absolutt være med i den vurderingen. Situasjonen er jo at i den tiden Jonas har vært partileder, har meningsmålingene for Ap bare gått nedover. Så er spørsmålet om vi skal gjøre som strutsen, og bare stikke hodet i sanden, eller om vi skal ta tak i dette, og finne ut hva som skal gjøres. Jeg er ikke i tvil om at vi må ha endringer i partiledelsen.»
Et par uker senere, den 26. mars, var VGs hovedoppslag: «Sjokkmåling fra Groruddalen: – Dovre har falt.» Høyres byrådslederkandidat i Oslo, Eirik Lae Solberg, fastslo at Høyre «for første gang er det største partiet i selve grunnfjellet for Arbeiderpartiet». I Groruddalen – Berntsens hjemmebane – har Høyre er gått frem fra 16,2 prosent ved siste kommunevalg til 27,6 i målingen mens AP er falt fra 30,8 til 24,2. Målinger fra landets største byer viser samme mistrøstige utvikling: der kan Arbeiderpartiet tape sine ordførere.
Berntsens tese er altså: Endrer ikke partiledelsen forståelse av situasjonen og kursen for politikken, så må partiledelsen endres.
Så hva er partiledelsens diagnose? Og hjelper det at Arbeiderpartiet gjør det noe bedre i kommunemålingen slik NRK meldte fredag 31. mars – for forskjellen til stortingsmålingen har økt, fra 3-4 prosent til 6-7?
Kommunikasjonsproblem eller politikkproblem?
Partiledelsens hovedforklaring på hva som har gått galt og hva som må gjøres, er denne: Kriser har slått inn utenfra – prisene stiger og lommeboka strekker ikke til.
Partisekretær Kjersti Stenseng sa det slik på NRKs Debatten: Jeg skjønner at folk er utålmodige og frustrerte. Partiet jobber knallhardt hver eneste dag for å dempe prisstigningen og holde folk i jobb. Resultatene vil ikke vise seg over natta, men vil virke over tid og få oss trygt gjennom krisa. I dårlige tider er jobben for partiet å presentere politikken, lytte til folk og prate om våre løsninger, mobilisere hele laget og få gjort noe med prisstigning og prisvekst – det som gjør hverdagen utfordrende.
Kort sagt: Politikken virker, men tar tid. Så partiets problem er først og fremst et kommunikasjonsproblem.
Er denne diagnosen god nok? Eller er det problemer ikke bare med politikkens innhold, men også med organiseringen av de politiske prosessene både fra partiledelsen og fra regjeringen? Har partiet problemer både med det man på engelsk kaller «policy» og med «politics»?
Det mest åpenbare signalet om at politikken utgjør et problem, kom i Aftenpostens oppslag den 13. mars. I 2021 mente et flertall av velgerne at Arbeiderpartiet hadde best politikk på 7 av 12 områder. På bare halvannet år har det skjedd et dramatisk fall: Ap vurderes ikke som best på noe viktig saksfelt. Det gjelder ikke bare kraft og priser. Fallet er rund baut på 13 områder: Helse, eldreomsorg, sosiale forskjeller, skole og utdanning, økonomi og arbeidsliv, energi og strøm, distriktspolitikk, miljø og klima, skatt og avgifter, forsvar og sikkerhet, samferdsel, innvandring og integrering og barne- og familiepolitikk.
Så kan man innvende med å si at dette skyldes nest-best-syndromet: Alt regjeringen foreslår, vil kunne utflankeres av et annet parti, mens regjeringen må kompromisse for å finne et flertall og forsvare helheten. Men da kan man vise til at for eksempel i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid beholdt Arbeiderpartiet eierskapet og initiativet på en rekke av disse områdene. Å vise til helhetsansvaret for selve orkestreringen er ikke nok.
Kommer problemene utenfra eller fra norsk politisk selvskading?
Folk godtar heller ikke det syn at alle landets problemer er påført utenfra, eller at Putin har skylda. Snarere har krisene utenfra avdekket politisk selvskading fra landets egne politikere.
Det mest åpenbare eksempel er det nye regimet for utveksling av strøm via kabler og ved tilslutning til Acer. Her deler de fleste partier ansvaret – Fra Frp og Høyre til Ap, Venstre og KrF – ja, selv Senterpartiet: I 2012 sa daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe til E24 at han var «godt fornøyd med mulighetene til å utveksle kraft mellom Norge, Tyskland og Storbritannia». Solberg-regjeringen som fulgte, pushet på: «– Ullsokker og ullgenser er ikke en del av virkemiddelapparatet vi vil trekke opp fra skuffen i energipolitikken, sa energiminister Tord Lien (Frp) til latter de fremmøtte på Statnetts høstkonferanse i Nydalen. Lien ser derimot på nye utenlandskabler som et viktig virkemiddel for å få høye nok strømpriser til at det blir lønnsomt å bygge ut fornybar energi her i landet (Teknisk ukeblad).
Nå ber få partiledere om applaus for det kraftregimet de innførte. Så enten visste skiftende regjeringer og flertallet på Stortinget ikke hva de gjorde, eller de førte oss velgere og arme strømkunder bak lyset. Personlig tror jeg at det mer er et spørsmål om inkompetanse enn innfulhet. Derfor opplever også mange at det er å legge hån til skade å bli fortalt at kablene har «tjent oss godt». Ingen partier gikk i 2021 til valg på strømstøtte. Ullsokker og ullgenser er blitt en del av virkemiddelapparatet.
Kommunikasjonsfellen
Kabler og det nye strømregimet viser to andre viktige sider ved ombyggingen av det offentlige regimet som er skjedd bak vår rygg – av politikere som ikke har sett hva de gjort, og derfor ikke har latt oss ta stilling til de strukturelle endringene som fulgte. Den første kan man kalle kommunikasjonsfellen, den andre hybridstaten.
Kommunikasjonsfellen består i at man skal få oppslutning om et kraftregime ved et for vanlige folk temmelig ugjennomtrengelig system for strømstøtte: Vi må følge med 24/7 for å vite når vi skal vaske klær slik at vi ikke av uoppmerksomhet taper pengene til sydenturen.
I tillegg er det kommet et villniss av strømselskaper med ugjenkjennelige navn som stadig sender oss tilbud om nedslag hvis vi skifter leverandør av kraft eller nettleie. Konkurransen mellom dem skal gjøre det billigere å leve – men ingen kompenserer oss for tiden det tar å holde seg á jour. Strømregimet er blitt en tidstyv. Selv om regimet er forherliget av økonomer fordi vi ved å velge det billigste fremmer samfunnsmessig effektivitet, har ingen av dem regnet på alternativkostnadene ved denne påtvungne tidsbruken og oppmerksomhetsforvregningen.
Og det hjelper lite med all verdens kommunikasjonsrådgivere eller statsråder som skal fortelle oss hvor fortrinnlig nyordningen er. Vi får motargumentene, for eksempel fra en investor som Petter C. Warren: I en tweet 24. mars viste han europakartet med følgende tekst «I morgen er strømmen på Øst- og Sørlandet kun 128% høyere enn i Syd-Sverige, 258% høyere enn i Danmark og 349% høyere enn i Tyskland. Kablene fungerer visst ikke så bra til import allikevel».
Eller sagt på en annen måte: Selv om vi blir fortalt at «strømstøtten tjener oss godt», så er selve det nye regimet uakseptabelt. Eller: Selv om det er Putin som har skylda, rekker han inn i alle hjemmets rom fordi vi har koplet på kabler der han får bestemme prisen på strømmen.
Regimet er noe vanlige folk er påtvunget uten å ha etterspurt. Som det het i gamle dager: «Er’re rart vi drekker?!» Eller iallfall svikter partiet som ikke endrer det.
Hybridstaten: Halen som vifter med hunden
Etableringen av det nye kraft- og energiregimet var en oppfølging av Hermansenutvalgets innstilling, NOU 1989: 5: «En bedre organisert stat». Spisst formulert: For landets politisk-økonomiske regime er virkningene av den på høyde med Grunnloven.
Enkelt sagt ble de gamle offentlige etater omorganisert til foretak med statlig eierandel, og skulle drives som private selskaper. Det ga oss ikke bare Statnett og Statkraft og de mange strømselskaper; det ga oss også Telenor og andre teleselskaper, det ga oss Jernbanedirektoratet og Jernbanetilsynet, BaneNOR, Mantena, Spordrift og Baneservice, Vy og Go, Hector Rail og så videre. Det ga oss helseforetakene – som Hermansen selv etter noen år fastslo var dysfunksjonelle.
Det som Hermansenutvalget i liten grad tok opp, var hva som ville skje innen disse selskapene når de var fristilt. Enkelt sagt ble reven sluppet inn i hønsegården. Eller med en annen metafor: De ble kapitalistiske foretak i statlig forkledning. I Hermansenutvalgets innstilling er det ikke en gang brukt en hel side (side 184) på lederlønn eller andre sider ved statstilknyttede selskapers frie tilpasning og forretningspraksis.
Resultatet er at staten som eier selv er blitt en av de sterkeste driverne til sosial ulikhet. Tydeligst kommer det til uttrykk i sjefenes lønninger, som når Telenorsjefen i fjor fikk 16,3 millioner i lønn, eller Equinorsjefen hadde en lønnsvekst fra 18,1 millioner i 2021 til 19,6 i 2022.
Altså: Det er ikke bare toppsjefen som får høy lønn. Det gjelder selvsagt hele konsernledelsen – ja, ledersjiktene i det hele. Stadig flere har fått millionlønn: bare sentralt i Helse Sør-Øst var det 25 (Dagbladet). Og antallet ledere har økt sterkt: For eksempel er det nå i helseforetakene 7500 ledere, og antall ledelsesnivåer har også økt fra tre i 2001 til seks i dag. Dette beskrives også av tillitsvalgte som dysfunksjonelt fordi det blir vanskelig å formidle oppover det som skjer i førstelinjen (Klassekampen). I tillegg kommer måten innsatsstyrt finansiering praktiseres på ved sykehusene på – for eksempel når det brukes til å beregne underskudd på avdelingene for behandling, mens det ikke gjelder for administrasjonsavdelingene siden de der ikke har pasienter.
Poenget er at den valgte styreform og forretningsmodell gjør statlig tilknyttede virksomheter til en sentral driver bak økende ulikhet i det norske samfunn, med bonusordninger, pensjonsretter og lønnsberegninger som ikke bare er ublu, men også ugjennomsiktige.
For eksempel Statkraft
Det seneste eksempel er milliardutbetalinger til Statkrafts kraft-tradere, hovedsakelig i Oslo og Düsseldorf. «Det kan være snakk om mange titall millioner til enkeltpersoner, men Statkraft er unntatt offentlighetsloven og ønsker ikke å gi detaljer om bonusordningen utover det lille som fremgår av årsregnskapet», leser vi i DN.
LO-sekretær Are Tomasgard, som har ansvaret for industripolitikk i LOs ledelse, er både provosert og har reagert mangelen på åpenhet i et selskap som er heleid av det norske folk. Han sier til DN: «Om det ikke vises full åpenhet om de vanvittig høye bonusbeløpene som er betalt ut, er det legitimt å stille spørsmålet om det er fordi det ikke tåler dagens lys. Det kan hverken ledelsen i Statkraft eller styret leve med», og legger til: «Om ledelse og styre ikke skjønner det selv, må regjeringen være like tydelig i denne bonussaken som den har vært i spørsmålet om lederlønninger.»
Samtidig innrømmer styreleder i Statkraft, Høyre-politikeren Thorhild Widvey, at hverken styret eller ledelsen hadde styring på ordningene det har laget (uten å foreslå kutt i egen godtgjørelse for det): «Statkraft har full forståelse for at det stilles kritiske spørsmål ved de høye bonusavsetningene i deler av virksomheten i fjor. Ledelsen og styret innså at nivåene ble umusikalsk høye og endret derfor ordningen så snart det ble klart at den rekordhøye inntjeningen på 10,4 milliarder i denne delen av virksomheten ville gi utilsiktet høye bonuser.»
Widvey – som ifølge DN «ikke har ønsket å stille til intervju om bonusene» – har gang på gang begrunnet hemmelighold med «konkurransemessige og personalmessige forhold».
Motstykket til Statkraft i vårt naboland, Energi Danmark, har derimot vært åpne om at tre av deres kraft-tradere i fjor opparbeidet seg mellom 375 og 450 millioner norske kroner hver (Europower). Statkraft har utbetalt langt over 3000 millioner norske kroner til sine tradere, men nekter å si tilsvarende opplysninger. Hvorfor skal det aksepteres? Av hvem?
Kort sagt: Det er halen som vifter med hunden. Politikerne har ikke tenkt gjennom det systemet som de har etablert uten at velgerne er tatt med på råd. Men folk blir forbannet når forholdene avdekkes: Var det dette vi valgte sosialdemokrater for å etablere?
Med ett ord: Statsselskapene fører en politikk som går på tvers av regjeringens ønsker. Igjen er det slik at skiftende regjeringer har etablert selskaper og strukturer som aktivt motarbeider regjeringens politikk. Og der Statkraft driver langt mer hemmelighold enn for eksempel Oljefondet.
Ingen tenkning siden Hermansen-utvalget
I sum er derfor situasjonen: Siden Hermansen-utvalgets innstilling for mer enn 30 år siden har ingen tenkt gjennom statens organisering, hvilke selskapsformer den bør utvikle, eller hvilke krav som bør gjelder for foretakenes bruk av statens midler. Statlig tilknyttede selskaper er blitt stater i staten som undergraver nasjonale politiske mål om mindre forskjeller, mer åpenhet i økonomisk virksomhet og større ansvar for helheten.
For eksempel: Hvis Statkraft og kraftselskaper skal maksimere sin avkastning, inngår det ikke i deres regnskap eller bunnlinje om det gir arbeidsledighet i norsk kraftkrevende industri. Tvert imot: Lederne får bonus hvis de bidrar til det.
Det siste halvåret er uttrykket «avbøtende tiltak» kommet i omløp – for eksempel i forbindelse med vindparken på Fosen.
Problemet er bare at i den grad et sosialdemokratisk parti nøyer seg med å bøte på skadevirkninger, svikter det jobben med å tenke alternativt om selve systemet som har produsert virkningene. Dette er noe folk føler og reagerer på, selv om sammenhengene ikke helt gjennomskues.
Sagt på en annen måte: Det trengs et nytt Hermansen-utvalg – og det må ikke bemannes av de fremste talsmenn fra den nåværende utgave av den norske hybridstaten.
Det kunne gis andre eksempler på at Arbeiderpartiet har sviktet i analysen av samfunnet det selv har skapt, og i formulering av prinsipper for hvordan det nå bør formes. Folk er ikke opptatt bare av priser og hverdagsstrev. De vil vite hvor partiet vil ta landet og være sikre på at det ikke kjøres i motsatt retning. Å iverksette en slik ordentlig gjennomtenking er en oppgave for ledelsen av partiet. Like lite som staten kan outsources stykkevis og delt, kan svarene komme fra seminarer på Blindern. Det må tenkes inngående, overgripende, prinsipielt og praktisk.
For det hjelper lite å kommunisere budskapet hvis man ikke har forstått situasjonen – både kreftene som virker, folks reaksjoner på dem og hvilke ønsker de har for sine liv. En grunnleggende analyse av stat og marked må til – igjen. Her har partiledelsen og partilederen hovedansvaret for å initiere og mobilisere.
Politikkens organisering
Skissen ovenfor kan utpensles – det fører for langt av gårde her. Så bare noen ord om hvordan det politiske arbeidet organiseres – håndverket, som vi kaller det på norsk.
Her har det også vært store og små glipper. Et eksempel er håndteringen av vindparken på Fosen, høyesterettsdommen som ble liggende i 500 dager og den pinlige botsgangen som man ble halt til vis-à-vis samene. Til slutt endte man med noe man ikke hadde tenkt, og vi som fulgte det i mediene, hadde hele tiden følelsen av at regjeringen håpet at problemet skulle forsvinne og at man med forblommede vendinger kunne snakke seg vekk fra det. Det får meg til å tenke på noe Gro Harlem Brundtland sa på en regjeringskonferanse, der statsråd etter statsråd ristet på hodet og sa: «Ja, dette er en vanskelig sak…» Etter noen runder ble Gro stram og sa bestemt: «Hvis det er en vanskelig sak, så tar vi den med en gang!»
Et annet eksempel er henvendelsen fra Ukraina om behandling av sårede soldater på norske sykehus, der et problem var om de skulle betale egenandel, og det ble strid om hvilket departement som skulle betale gildet. Her drev saken i over 100 dager, og den er blitt påtalt av Stortingets kontrollkomité – inkludert av Arbeiderpartiets og Senterpartiets medlemmer.
Her henger mye på hvordan regjeringssjefen har organisert regjeringens eget arbeid. Nå er mer av politikken lagt til Statsministerens kontor – «SMK» blant venner. Før var det to regjeringskonferanser hver uke, hvor ikke bare beslutninger på grunnlag av regjeringsnotater ble fattet. Det ble også løst en rekke problemer mellom statsrådene bilateralt og uformelt. Men nå er SMK blitt mer presidensielt og mindre kollegialt – noe som ytterligere ble forsterket da regjeringskontorene ble spredt etter 22. juli og etter koronapandemien.
I en diskusjon om håndverket hører også lakseskatten med. Faglig og intellektuelt burde regjeringen ha overtaket – særlig med Erna Solbergs Høyre, som er mer opportunistisk, populistisk og kynisk, og som var den forrige regjeringens store utgiftsparti fordi bruk av oljepenger smurte koalisjonen. Saken er også vanskelig fordi motstanden ikke kommer først og fremst fra partiene eller fra interesseorganisasjonene, men fra nye penger og lobbyister som breier seg i politikken, som er mer brutalistiske i sine virkemidler, og med konsulenter som henter lærepunkter fra Trumps bok. Det er mulig at regjeringen langsomt kan få et overtak, men igjen: Opplegget har vært for defensivt.
Personer og politikk
Arbeiderpartiet har en lang historie med personstrid i toppen: mellom Einar Gerhardsen og Håkon Lie, mellom Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland, mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland – for å nevne noen.
Fra de senere år har striden om og rundt Trond Giske vært den mest åpenbare – «and he won’t lie down». Men om Giske kan samle Trøndelag og mobilisere fra Nidaros, vil han ikke kunne samle partiet. Det han vinner på en side, vil han tape på den andre om han skulle komme i posisjon. Eller som det het er i den gamle revyvisen: det man «tjänar in på gungorna förlorar man på karusellen». Hadia Tajiks skjebne henger sammen med hans: De kan ikke jobbe sammen, men de kan ødelegge for hverandre fordi lojalister vil gå i krigen på hver sin fløy. For partiet kan det bli en dødsspiral.
Spørsmålet er også om ikke bare Giske, men som Thorbjørn Berntsen gjør gjeldende, at også Støre tilhører den forrige generasjon. Da kan man minne om at ingen norsk statsminister etter den annen verdenskrig, med unntak av Trygve Bratteli, først ble statsminister i så høy alder som Støre: 61 år. Stoltenberg var 41, Brundtland 42, Nordli 49, Borten 52, Willoch 53, Korvald 56, Lyng 58, Syse 59. Ja, de fleste av dem hadde trukket seg tilbake da de var på den alder Støre har nå.
Så hvis han ikke evner å snu trendene og øke tilslutningen ved en ny samfunnsanalyse, en ny visjon og en ny politikk, ringer klokkene for ham. Da er det beste han kan gjøre å forberede den som kan samle og lede partiet inn i sosialdemokratiets andre århundre.
Jeg var ikke tilstede, men slik jeg har forstått det var argumentet at man ikke ville gå inn for å endre i allerede inngåtte avtaler. «Ideologien» her handler nok mer om å stå for det man allerede har sagt enn noe annet. For tiden er det et litt vesentlig poeng som kontrast til en regjering som stadig løper fra sine løfter. Der ser det ut til at landet har et Vedum&Støre-problem, ikke et Erna-problem.
Vi har vel egentlig et politikerproblem, uansett farge på paletten... ref innlegget over ^^ Politikere er blitt så høye på seg selv at de ikke evner å forstå hva velgerne sier og mener, uansett hvor mye de "lytter" eller "følger nøye med". Hvis politikken ikke bryr seg om velgernes meninger og ønsker, men kun baserer seg på ideer fra tenkeloftet, aka partikontorene, så blir det som det blir.... Nå er det selvsagt slik at til lags åt alle kan ingen gjera, men rikspolitikerne får nå engang nokså rundhåndet betalt for å representere folket som har valgt de, så når man i neste omgang ikke bryr seg om de samme velgerne.... Ja, - hva da ???...
For en god del år siden var holdningen hos en rekke sentrale politikere vs almuen et nedlatende "Kjære deg - det er greit at du ikke forstår dette, men det er politikk, så..." Nedlatenheten, i mangel på et bedre ord, et bare bedre maskert i dag. Folk flest forstår det meste når de bare vil, - for hvor kommer politikerne fra?Sist redigert:
Hernes er ikke blitt dårligere med årene. En grundig analyse av Administrasjonspartiets problemer. Kunne sitert flere ting, men kronikken bør leses. Siterer dette, som kan forklare handlingsparalysen:
Her henger mye på hvordan regjeringssjefen har organisert regjeringens eget arbeid. Nå er mer av politikken lagt til Statsministerens kontor – «SMK» blant venner. Før var det to regjeringskonferanser hver uke, hvor ikke bare beslutninger på grunnlag av regjeringsnotater ble fattet. Det ble også løst en rekke problemer mellom statsrådene bilateralt og uformelt. Men nå er SMK blitt mer presidensielt og mindre kollegialt – noe som ytterligere ble forsterket da regjeringskontorene ble spredt etter 22. juli og etter koronapandemien.
Hernes skriver også om at "vanskelige saker skal tas med en gang", som Brundtland sa det. Under Støre blir de liggende og koke, på høyt eller lavt bluss, uten at noe konkret skjer.
Hernes tar vel egentlig livet av Støre i denne kronikken, samtidig som han peker på mange av årsakene til velgernes flukt fra Ap, samt manglende partilojalitet.
ja, her må en hylle sin hernes! støre er blind og må fratas førerkort.- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 6.283
- Antall liker
- 9.133
I sykefraværet til Frp-politikeren Lars Petter Solås møter førstevara Tone Ims Larssen i hans sted i onsdagens bystyremøte. Også hun ble ekskludert fra partiet.
Ikke alt Hernes må hylles for. Reform 94 - utdanningsreformen var en katastrofe og har videre fortsatt. Verst var teoretiseringen av yrkesfagene som sendte/sender mange unge inn i en unødvendig og håpløs klienttilværelse. Shame on you - Gudmund.Sist redigert:Problemet er vel ikke bare Gudmund alene, men mere at enkelte akademikere har hatt en kullsviertro på at
absolutt alle i kongleriket har en drøm om å få en akademisk utdannelse, i.e. få være student å gå på Blindern!
Det var en kvinnelig utdanningsminister ( Rønnbeck?? ) som framholdt dette da "noe" ble endret slik at også
de som hadde gått yrkesfag på videregående skulle kunne få begynne å studere på universitet. Husker ikke
helt den nøyaktige ordlyden, men det var ganske kvalmt å høre på!
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.746
- Antall liker
- 13.235
hernes er vel kjent som en av de største ødeleggere av norsk skole, er han ikke?
- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 5.741
- Antall liker
- 503
Reform 94 var et feilgrep på yrkesfag, med store teorikrav. På allmenfag/studiespesialisering/gymnasfag kom det et 5-timersfag i økonomi og ikt. Det var bra, og varte helt til Clemet la det ned med reformen "kunnskapsløftet".
å si at «her må en hylle sin hernes!» har ingenting med å gå god for alt mannen har gjort. en må legge trykk på «her», dvs. «denne artikkelen». «sin» viser bare til at det er en vitenskapsmann, som den som utsier overnevnte (aka Dr Dong) har hatt mye med å gjøre relatert til sin akademiske virksomhet. ingen generell vurdering av hva hernes har foretatt seg gjennom sitt liv som vitenskapsmann og politiker. en trenger bare bruke orda «maktutredningen» og «levekårsundersøkelsen» for å forstå at en aldri bare kunne le av denne mannen – han hadde noe å lære oss (aka også meg). og den artikkelen som «her» viser til er det heller ingen grunn til å le av. hans skolepolitikk er en annen sak.
så enkelt, men tydeligvis så vanskelig.Sist redigert:
Det er kastet bort mye tid på tekstanalyse, med det for øyet å skape en objektiv tilnærming til skriftens innhold. Problemet er at fordommene står i veien for erkjennelsen og disse gripes til når man skal avvise eller opphøye innenfor eget begrepsapparat og snevre mål.
Så Hernes' virke avskrives med en tørr referanse til en skolereform som vi burde ønske var blitt grundig gjennomført og ikke sabotert, for den inneholdt fag som andre politikere ønsket å latterliggjøre og avskrive som irrelevante, fordi vi nå skulle inn i tjenestesamfunnets ikke-fysiske sfærer.
Her er hva Reform 94 faktisk inneholdt av fag. Selvsagt ikke like tiltrekkende for de glade håndsopprekkerne i verden.
Sist redigert:
Det er fritt frem for dagens regjering å hente frem Reform 94. Mange av fagene er AI-sikre, noe man ikke kan si om den fokus som ble innført med "Kunnskapsløftet", som hadde som mål å gjeninnføre teori og vektlegge akademisk tilnærming. Det passet H, V og KrF, og dermed skrotet man den yrkesfaglige retningen som R94 hadde lagt til grunn. Gud forby - rørleggere kan vi hente fra Polen.- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 6.283
- Antall liker
- 9.133
Erna har endelig bestemt seg hvordan hun skal få ned oljepengebruken.
Bl.a.;
Høyre vil også kutte i tannhelsereformen ved å avvikle ordningen for aldersgruppene 21–24 år. Dette gir en innsparing på totalt 420 millioner kroner.
Høyre vil kutte i tannhelse for å få ned oljepengebruken
Høyre er klar med sitt alternative reviderte budsjett. Partiet vil bruke mindre oljepenger og kutter blant annet 1,1 milliarder i overføring til fylkene.
www.dagensmedisin.no
Erna tok altså en Erna.Sist redigert:Studenter med dårlig ånde og råtne tenner må faen meg få seg en extra jobb!
noen går på nav, andre satser på sugerør
«Berre frå budsjetta til Helse Bergen har det gått over 32 millionar kroner til klinikken på Sotra. Nasjonalt er det brukt nesten 80 millionar skattekroner på tilbodet.»
Ein helsepolitisk skandale langt fleire burde bry seg om
Høgresida sitt prestisjeprosjekt med fritt behandlingsval har vist enorme manglar. Det er på høg tid at det politiske Norge får auga opp for kor ille det gjekk.
www.ba.no
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.121
- Antall liker
- 9.429
Rart at et privateid helseforetak kan gå konkurs. Var sugerøret de fikk for lite, eller tok eierne ut for stort utbytte?
Med tanke på kva slags folk som drifter den sjappa der er eg ikkje veldig overraska...noen går på nav, andre satser på sugerør
«Berre frå budsjetta til Helse Bergen har det gått over 32 millionar kroner til klinikken på Sotra. Nasjonalt er det brukt nesten 80 millionar skattekroner på tilbodet.»
Ein helsepolitisk skandale langt fleire burde bry seg om
Høgresida sitt prestisjeprosjekt med fritt behandlingsval har vist enorme manglar. Det er på høg tid at det politiske Norge får auga opp for kor ille det gjekk.
www.ba.no
Tragisk lesing.. det er altfor mange slike saker med privat pleie/omsorg som viser seg ikke å holde vatn... dvs helt klart er konstruert for å melke offentige helsebudsjetter..
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.080
- Antall liker
- 2.536
Problemet her er vel godkjenningen, at gamle svigermor som bor alene i indre øssfold kunne velge å få lengre behandling i Trondheim/StOlavs nærme øvrig familie istedenfor på ganga på Kalnes var et stort gode for henne. Fritt behandlingsvalg har vært en velsignelse for mange
Privatiseringsbølgen har ført til mye underlig. Påstanden om at «det private næringslivet er så mye mer effektivt enn hva det offentlige evner at det kan gå med overskudd og likevel levere uovertrufne tjenester» hadde kort levetid, både her og i andre land.
Britene var tidlig ute og der kneler samfunnet nå, pga toryenes røvertokt på vegne av sine pengekilder. Vann, energi, jernbane, helsevesen, pleietjenester … konkurser, skandaler, elendige tjenester, men gigantiske lønninger/bonuser og låneopptak for å betale utbytte.
Følger mye med på britisk politikk, fordi jeg tror at det som skjer der vil skylle over andre konservative partier som har solgt seg til høystbydende.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.121
- Antall liker
- 9.429
Skien Høyre har som målsetting å praktisere alle kommunale tjenester dersom de kommer til makten. Et fransk konsern har allerede tilbudt seg å kjøpe det kommunale vannverket....
Jeg skjønner egentlig ikke helt hvordan noen kan tro at private aktører kan drive et sykehjem "billigere" enn kommunene. AML stter helt klare grenser for arbeidstid, overtid etc ifb med skiftordninger, og kommunal økonomi er ofte såpass presset at man også der kjører med minimumsordninger akkurat på rettsida av AML....
Det vi også har sett mange ganger er nettopp tildels både absurde brudd på AML for å få ned bemanningsnivået, i tilligg til stor andel ufaglærte med tilhørende lave lønninger... Når det sagt, så er det også betydelige forskjeller fra kommune til kommune. Personlig innstilling hos ledelse og personale kan variere mye...Sist redigert:
Nå, du må jo skjønne at det private næringslivet er i stand til å produsere tjenester langt mer effektivt enn hva de offentlig ansatte udugelige latsabbene er? Så når de private selskapene overfører generøse utbytter og bonuser til seg selv, har det likevel mer enn nok ressurser igjen til å betale anstendige lønninger og utvikle gode tilbud. Dette er den usynlige håndens magiske evne.
Alternativt: Dette er et påfunn for å svekke offentlige tjenester og begå drastiske kapitaloverføringer fra felleskassen til private "entreprenører", som ser en mulighet til å åpne nye pengestrømmer. (Og i Norge sørger NPM-tåka for at kommunalt lederskap ser gode muligheter til å få spenstige lønninger og muligheter i det privatiserte)
I Storbritannia har de privatiserte vannselskapene latt være å bygge ut rensekapasitet. De har derfor bedt sine venner i Tory-partiet om å innføre spesiallovgivning som åpner for at de kan dumpe råkloakk rett i vannveiene, uten å rense dette først. Tillatelse ble innvilget, men ble selvsagt også misbrukt til å dumpe langt mer enn hva man åpnet for.
Vedlikehold, infrastrukturforbedring og sikring av vannhelse ble selvsagt ikke prioritert. Derimot ble det utbetalt noen heftige utbytter, men siden de ikke tjente nok penger, lånte de milliarder av pund av staten for å kunne utbetale utbytter til sine aksjonærer.
Ganske bra opplegg, egentlig, om du har null integritet og syns det er helt i orden å knabbe fra fellesskapet. Mange syns det.
Page 94: The Private Eye Podcast
www.private-eye.co.uk
Min mor på 98 bor nå på et privateid sykehjem (Lovisenberg Omsorg).
Såvidt jeg kan se, så får hun den omsorg hun har behov for. Håndtering av vonde føtter og hender, er bestandig velstelt, legehjelp etter behov og 4 måltider pr. dag.
Hva Lovisenberg evn. har av overskudd på dette, det vet jeg ikke.Sist redigert:
Godt valg. Diakonissehuset Lovisenberg er nok ikke en typisk privataktør. Sykehuset, omsorgshjemmene og de øvrige tjenestene er alle organisert som ideelle stiftelser og eventuelle overskudd skal tilbake til virksomhetene og ikke ut til noen aksjonærer.
Og jeg er sikker på at din mor får godt stell der. Har en slektning som er lege på sykehuset, og vi har hatt to stk foreldre innom for stell og pleie, uten å ha noe å klage på. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…