Diverse Når er det bra nok?

[Nex]

Etter å ha dyrket denne lidenskapen for hi-fi i godt over et tiår eller to, tok jeg det drastiske steget og solgte alt av Hi-end utstyret jeg nøye hadde opparbeidet og oppgradert. Jeg valgte å investere i et par Genelec 8341 sammen med en 7360 subwoofer, styrt av en miniDSP SHD Studio.

For mange av oss er spørsmålet "Når er det bra nok?" et tilbakevendende tema. Er svaret aldri? Er det alltid den neste oppgraderingen, den neste komponenten, eller den neste teknologiske innovasjonen som vil tilfredsstille oss? Eller kanskje det er rommet, akustikken, eller til og med kilden til musikken?

En av de største fordelene med mitt nåværende oppsett er romkorreksjonen. Den gir muligheten til ikke bare å høre, men faktisk måle og analysere lyden i rommet. Denne vitenskapelige tilnærmingen, kombinert med vår iboende lidenskap for musikk, gir en helt ny dybde til hvordan vi oppfatter og verdsetter vår lytteopplevelse.

Men hva jeg føler på, er at det kanskje aldri blir "bra nok." Er ikke det nettopp kjernen i denne hobbyen vi alle deler? Det er denne evige jakten på perfeksjon, denne utrettelige søken etter den rene, ufargede, emosjonelle overføringen av musikk.

Men jeg har begynt å innse at, fordelen med et romkorrigert system, spesielt for oss audiofile, ikke bare er den optimale lydgjengivelsen. Det gir oss også et verktøy for å måle oss ut av trangen til å stadig kjøpe noe nytt. Med tallene, kurvene, og grafene foran oss, kan vi kanskje overbevise oss selv om at vi faktisk har oppnådd et nivå av "godt nok" – i det minste for en stund.

Men hvis tallene, kurvene og grafene fortsatt ikke klarer å berolige vår indre audiofile, kan vi alltid ty til en annen tidstestet metode: et glass med vår favorittdrikk. En rolig kveld med en fin whisky, vin eller hva hjertet måtte begjære, mens vi lar musikken strømme rundt oss, kan kanskje være den perfekte kur mot enhver oppgraderingstrang. Tross alt, i slike øyeblikk minner vi oss selv på hvorfor vi begynte med denne hobbyen i utgangspunktet: ren, uforstyrret musikkglede.

 

[Rallar]

Det er det siste du skriver jeg har falt ned på, når roen senker seg og ølet er i glasset tenker jeg mest på hvor bra det faktisk låter, koser meg med musikken og aksepterer anleggets mangler.

 

[HoJ]

Tror jeg aldri har hørt ett anlegg uten mangler, uansett forbedringer så finnes det alltid noen mangler. Sånn som resten av livet. Ved bytte til de høyttalerne jeg nå har så "vant" jeg mye, og "tapte" noe.
Hos meg nytes musikk - selv uten alkohol

 

[bia]

Tror det ligger i oss å alltid ønske mer. Man legger listen der det kostnadsmessig svir passelig mye. Det blir litt som 3-fotssyken med båter. Paradoksalt nok har man de beste minnene fra de turene som var mest kummerlige og back to basic.

 

[skorob]

Prøvd mye Romkorreksjon opp gjennom, men aldri fått dreisen på det. Men fikk i vår testet en nad M33 med dirac hjemme, og det har kanskje vært den beste investeringen jeg har gjort. Uten dirac låter det så som så. Jeg har da også full utgaven av dirac, som jeg syns er et must. Nå har jeg 2 anlegg med dirac, og jeg nyter hvert sekund med med.

 

[lydogakustikk]

Det er to vesentlige områder som må være bra nok IMO.
- Det ene er frekvensresponsen. Er avvikene for store her, sitter ikke lyden.
- Og det andre er akustikken. Den må være tilstrekkelig god for at musikk skal nytes. I noen rom fungerer det absolutt ok uten tiltak.

Det er selvsagt annet som har betydning også, men opplever at hvis disse to er tilstrekkelig gode nok så kan man nyte musikk til tross for at ting ikke er perfekt.

Fokuset på disse områdene er relativ liten hos mange. En del kan være låst til vanskelig plasseringer i rommet. Og mange høyttalerkonstruksjoner er dessuten kort og godt ikke gode nok. Selv om korreksjon kan hjelpe, så kan det heller ikke korrigere for enkelte avvik og kan innføre nye feil.

 

[hogen]

Det er bra nok når du kan spille musikk i ett en hel helg, og neste ikke klarer å slutte å spille nye plater sent søndag kveld

 

[Antoine]

Romkorreksjon er vel mest til nytte om du har utfordringer med bassen i rommet? Hos meg er bassen mer enn bra nok, detaljnivået mer enn bra nok og transparens mer enn bra nok. Men du hører alt hva som ligger på innspillingene. I går var jeg hos enn venn og hørte på hans anlegg. Der hører du knapt forskjell på innspillingskvalitet. Det er til stor fordel på de dårlige, mens de beste komme dårlig ut av det. Hos meg er det motsatt.

Det er dette jeg synes er den store utfordringen med hobbyen. Vi får ikke i både pose og sekk. Jeg har nå planer om å skaffe meg ett høyttalerpar nummer to med en annen lydsignatur rett og slett fordi jeg vet at jeg vil tape på de andre nevnde parametrene. Det blir da mye et eksperiment over litt tid. Å få tilsynelatende i både pose og sekk vil koste alt for mye. Alternativet kan være å kjøpe veldig gamle høyttalere. Hva som skjer på sikt vet jeg ikke.

Så blir jo til at det er et spørsmål om prioriteringer for oss fleste med begrenset budsjett. Og man kan jo ikke romkorrigere seg til bedre høyttalere for å si det slik. Rommet mitt er ikke pefekt, men bra nok.

Har du fått bedre lyd totalt sett, Nex? Eller vinner du på noe og taper på noe annet?

 

[bruce2]

Akustikk tiltak er ikke bare for bassen, men for hele frekvensområdet. Men det spørs selvsagt hvor du har problemer i ditt rom. Hard mellomtone kan ofte indikere flutter-problemer. Det påvirker hele musikkopplevelsen i utrolig stor grad. Da jeg fikk kontroll på det, med enkle tiltak, ble det en forbedring jeg ikke kunne fått på noen annen måte.

 

[Antoine]

Akustikk tiltak er ikke bare for bassen, men for hele frekvensområdet. Men det spørs selvsagt hvor du har problemer i ditt rom.

Skjønner det, men for mange er også rommet bra nok. Sånn som hos meg.

 

[lydogakustikk]

Romkorreksjon er vel mest til nytte om du har utfordringer med bassen i rommet?

Ikke bare det. Det har også med tilpasning til den forsterkningen man får fra veggene som vil avhenge av både veggkonstrukturen og avstand høyttalerne plasseres til veggene. Det er faktisk noe man må korrigere i hver enkelt situasjon for at det skal bli helt optimalt.

Hos meg er bassen mer enn bra nok, detaljnivået mer enn bra nok og transparens mer enn bra nok. Men du hører alt hva som ligger på innspillingene. I går var jeg hos enn venn og hørte på hans anlegg. Der hører du knapt forskjell på innspillingskvalitet. Det er til stor fordel på de dårlige, mens de beste komme dårlig ut av det. Hos meg er det motsatt.

At det ikke sitter bedre hos kameraten din eller andre er ikke ens bydende med at utstyret er dårligere. Det kan være rommet og plasseringen er hovedfaktoren. Det samme anlegget kan spille totalt forskjellig i to ulike rom.

Det er dette jeg synes er den store utfordringen med hobbyen. Vi får ikke i både pose og sekk. Jeg har nå planer om å skaffe meg ett høyttalerpar nummer to med en annen lydsignatur rett og slett fordi jeg vet at jeg vil tape på de andre nevnde parametrene. Det blir da mye et eksperiment over litt tid. Å få tilsynelatende i både pose og sekk vil koste alt for mye. Alternativet kan være å kjøpe veldig gamle høyttalere. Hva som skjer på sikt vet jeg ikke.

Så blir jo til at det er et spørsmål om prioriteringer for oss fleste med begrenset budsjett. Og man kan jo ikke romkorrigere seg til bedre høyttalere for å si det slik. Rommet mitt er ikke pefekt, men bra nok.

Har du fått bedre lyd totalt sett, Nex? Eller vinner du på noe og taper på noe annet?

Man kan korrigere visse avvik i høyttalerne. Passive delefiltre har store begrensninger at en korreksjon etterpå vil kunne løfte de. Men da må man vite man holder på med og en autokorreksjon kan ikke stoles på her.

Rommet kan som du sier være bra nok til at låter bra for en. Men det kan allikevel være mye å gå på. Handler vel også en del om referanser. Selv synes jeg rom uten godt diffusert energi alltid mangler noe vesentlig i forhold til omsluttende og stor lyd.

 

[BritFi]

Så enig med stort sett alt (du skriver om) lyd og akustikk.

Da jeg i perioder har flyttet mye, -mellom totalt ulike boliger, men ofte med mye av det «gamle» HiFi utstyret på lasset, så har jeg for egen del virkelig fått etablert sannheten om at rommet har nær alt å si.
Og jeg tror også at altfor mange ikke har fått til virkelig god lyd hjemme, fordi man ikke har mulighet eller ønske om å nerde seg til med et dedikert rom hvor godlyden er målet.
Jeg tenker også at vi kanskje har behov for en unnskyldning for oss selv (og andre..) om at "alt blir bedre om jeg oppgraderer til X " ;?

Spesielt i store stuer synes jakten på godlyden være nær umulig, selv med romkorreksjoner, og dette vil vel gi en kostnad i High-End klassen i seg selv?
Akkurat nå bor jeg i en liten leilighet, som ila den korte tiden jeg har bodd her har gått fra å være et sterilt studio med mye glass og 3.20 i takhøyde, til å bli godt fylt opp med nips og inventar av alle slag. Og her er inget dedikert lytterom, men flutter og andre unoter finner jeg ikke her.
Fordelen og gleden med dette, er at ALT av lydprodukter låter bra, og mye bedre enn jeg noensinne har hørt produktene på demo hos pushere eller på messer.

Bakdelen med dette er jo at byttetrangen må påtvinges seg selv. Kan jo ikke sitte her og være fornøyd.
Kan jo heller ikke sitte her med mine rablerier mens sola skinner og himmelen er lyseblå i hovedstaden.
Ut å kjøre MC!
Kanskje en svipp til Horten? Nei! Skjerp meg, Later, HiFi tullinger.

 

[Sluket]

Når er det bra nok?? Vel - jeg synes at det har vært bra nok alltid hos meg! Der og da... For det kan jo alltid bli bedre! Hemmeligheten til et lykkelig hifiliv er å alltid kunne kose seg med det man har for øyeblikket, ikke la tankene på at det kunne være enda bedre ødelegge for musikken og de gode følelsene. En god forståelse for fysiske lover hjelper VELDIG på opplevd godhet, i første rekke forhold rundt høyttalerne og selve rommet. Kryssbytting av elektronikk (kilder, forsterkere etc.) og kabler har en relativt lav prosentandel forbedringspotensiale sett i forhold til høyttalere/rom/lyttepos. Meninger om dette vil selvsagt variere - så jeg kan bare snakke for meg selv hvordan jeg opplever og har opplevd det.

 

[Antoine]

At det ikke sitter bedre hos kameraten din eller andre er ikke ens bydende med at utstyret er dårligere. Det kan være rommet og plasseringen er hovedfaktoren. Det samme anlegget kan spille totalt forskjellig i to ulike rom.

Nei, hans lyd var bedre enn min som sagt på mye av hans musikksmak. Fetere, mer tilgivende og mer groovy. Det passer gammel rock. Vi har to totalt forskjellige lydidealer hos høyttalermerkene. Rake motsetninger. Poenget mitt var bare at det er svært vanskelig å få «alt» til å være bra nok. Jeg må i allefall prioritere og da er det vanskelig å «lande». Få anlegg er gode på alt. I allefall med begrenset budsjett.

 

[Ketil]

Når er det bra nok? Det enkle svaret på det er vel når jeg får råd til å kjøpe ny leilighet med større lytterom. Men personlig har jeg vel etterhvert erfart med meg selv at jeg har en tendens til å gå lei etter noen år hvis det ikke skjer noe i anlegget i form av diverse oppgraderinger eller bytte av komponenter. Litt av spenningen med å drive med Hifi for min befinner seg nok i utprøvingen av nye komponenter og hvordan de kan gi en ny innsikt i musikken. Med andre ord er det antagelig nysgjerrighet som til en viss grad styrer interessen for hobbyen.

Dette er vel ikke så ulikt andre hobbyer. Den som er bilinteressert vil vel på samme måte gå lei av kjerra som ble kjøpt inn for noen år tilbake og ønske å prøve noe nytt. Mens de som bare vil ha noe som bringer deg fra A til B kan vel kjøre bilen til den ikke lengre passerer EU kontrollen. Ikke så ulikt de som ikke har noen interesse for avspillingsutstyret men bare vil ha noe som spiller musikken på en OK måte.

Men for å ta analogien et hakk videre, er egentlig bilentusiasten så opptatt av å studere alle mulige målinger ved innkjøp av ny modell, eller er det følelsen hen får på prøveturen som betyr mest? Og er det egentlig så rart at det på samme måte for en lydentusiast ikke nødvendigvis er målinger som betyr mest ved innkjøp, men følelsen utstyret gir ved en lytteøkt?

 

[iGlenn]

For min del er det "bra nok" når en nevneverdig oppgradering ville kostet mer enn hva jeg er villig til å betale

 

[Sigma62]

Etter å ha dyrket denne lidenskapen for hi-fi i godt over et tiår eller to, tok jeg det drastiske steget og solgte alt av Hi-end utstyret jeg nøye hadde opparbeidet og oppgradert. Jeg valgte å investere i et par Genelec 8341 sammen med en 7360 subwoofer, styrt av en miniDSP SHD Studio.

For mange av oss er spørsmålet "Når er det bra nok?" et tilbakevendende tema. Er svaret aldri? Er det alltid den neste oppgraderingen, den neste komponenten, eller den neste teknologiske innovasjonen som vil tilfredsstille oss? Eller kanskje det er rommet, akustikken, eller til og med kilden til musikken?

En av de største fordelene med mitt nåværende oppsett er romkorreksjonen. Den gir muligheten til ikke bare å høre, men faktisk måle og analysere lyden i rommet. Denne vitenskapelige tilnærmingen, kombinert med vår iboende lidenskap for musikk, gir en helt ny dybde til hvordan vi oppfatter og verdsetter vår lytteopplevelse.

Men hva jeg føler på, er at det kanskje aldri blir "bra nok." Er ikke det nettopp kjernen i denne hobbyen vi alle deler? Det er denne evige jakten på perfeksjon, denne utrettelige søken etter den rene, ufargede, emosjonelle overføringen av musikk.

Men jeg har begynt å innse at, fordelen med et romkorrigert system, spesielt for oss audiofile, ikke bare er den optimale lydgjengivelsen. Det gir oss også et verktøy for å måle oss ut av trangen til å stadig kjøpe noe nytt. Med tallene, kurvene, og grafene foran oss, kan vi kanskje overbevise oss selv om at vi faktisk har oppnådd et nivå av "godt nok" – i det minste for en stund.

Men hvis tallene, kurvene og grafene fortsatt ikke klarer å berolige vår indre audiofile, kan vi alltid ty til en annen tidstestet metode: et glass med vår favorittdrikk. En rolig kveld med en fin whisky, vin eller hva hjertet måtte begjære, mens vi lar musikken strømme rundt oss, kan kanskje være den perfekte kur mot enhver oppgraderingstrang. Tross alt, i slike øyeblikk minner vi oss selv på hvorfor vi begynte med denne hobbyen i utgangspunktet: ren, uforstyrret musikkglede.

Hvad havde du før?

 

[amason]

Etter å ha dyrket denne lidenskapen for hi-fi i godt over et tiår eller to, tok jeg det drastiske steget og solgte alt av Hi-end utstyret jeg nøye hadde opparbeidet og oppgradert. Jeg valgte å investere i et par Genelec 8341 sammen med en 7360 subwoofer, styrt av en miniDSP SHD Studio.

For mange av oss er spørsmålet "Når er det bra nok?" et tilbakevendende tema. Er svaret aldri? Er det alltid den neste oppgraderingen, den neste komponenten, eller den neste teknologiske innovasjonen som vil tilfredsstille oss? Eller kanskje det er rommet, akustikken, eller til og med kilden til musikken?

En av de største fordelene med mitt nåværende oppsett er romkorreksjonen. Den gir muligheten til ikke bare å høre, men faktisk måle og analysere lyden i rommet. Denne vitenskapelige tilnærmingen, kombinert med vår iboende lidenskap for musikk, gir en helt ny dybde til hvordan vi oppfatter og verdsetter vår lytteopplevelse.

Men hva jeg føler på, er at det kanskje aldri blir "bra nok." Er ikke det nettopp kjernen i denne hobbyen vi alle deler? Det er denne evige jakten på perfeksjon, denne utrettelige søken etter den rene, ufargede, emosjonelle overføringen av musikk.

Men jeg har begynt å innse at, fordelen med et romkorrigert system, spesielt for oss audiofile, ikke bare er den optimale lydgjengivelsen. Det gir oss også et verktøy for å måle oss ut av trangen til å stadig kjøpe noe nytt. Med tallene, kurvene, og grafene foran oss, kan vi kanskje overbevise oss selv om at vi faktisk har oppnådd et nivå av "godt nok" – i det minste for en stund.

Men hvis tallene, kurvene og grafene fortsatt ikke klarer å berolige vår indre audiofile, kan vi alltid ty til en annen tidstestet metode: et glass med vår favorittdrikk. En rolig kveld med en fin whisky, vin eller hva hjertet måtte begjære, mens vi lar musikken strømme rundt oss, kan kanskje være den perfekte kur mot enhver oppgraderingstrang. Tross alt, i slike øyeblikk minner vi oss selv på hvorfor vi begynte med denne hobbyen i utgangspunktet: ren, uforstyrret musikkglede.

Hadde det bare hvert så enkelt! Selv hatt et par dsp aktive høyttalere og det merkelige er at når de er korrigert til den mest ‘riktige’ grafen så er det den kjedeligste lyden for meg

 

[ole]

Har holdt på med denne hobbyen, som for meg er både musikk og teknikk (det er fordi jeg får utløp for begge at det er så fascinerende) i ca. 50 år nå, og de siste 5 årene har jeg holdt meg med et nydelig prinsipp, formulert presist av den store danske tenkeren Søren Kierkegaard, rett nok snakket han ikke om HiFi, men du verden så godt det passer:

S Kierkegaard: "Det er ikke oppgaven å finne den elskelige gjenstand, men oppgaven er å finne den nå engang gitte eller valgte gjenstand elskelig."

 

[Balle Clorin]

Romkorreksjon er vel mest til nytte om du har utfordringer med bassen i rommet? Hos meg er bassen mer enn bra nok, detaljnivået mer enn bra nok og transparens mer enn bra nok. Men du hører alt hva som ligger på innspillingene.

I en normal stue/rom er det ytterst få som har en jevn bassgjengivelse . Har man ikke målt er det lett å lure seg selv.

 

[HAREPUSEN]

Det er bra nok når du kan spille musikk i ett en hel helg, og neste ikke klarer å slutte å spille nye plater sent søndag kveld

Det kalles abstinens ,,,, slik har jeg det når jeg endelig kan fyre opp mine linear amplifiers og kansje i tillegg riia : )

 

[The Gunner]

I en normal stue/rom er det ytterst få som har en jevn bassgjengivelse . Har man ikke målt er det lett å lure seg selv.

Helt greit å lure seg selv. Jeg gjør det hver dag. Livet hadde vært helt uutholdelig ellers.
Nå er det også slik at jeg ikke jakter på sannheten innen musikkgjengivelse, men heller en illiusjon, skal innrømmes. Min egen illusjon.

 

[Kathrine]

Det ble bra nok når de som kommer hjem til meg blir veldig glad i atmosfæren i stuen. Jeg bruker 4 fag med gardiner, tykt teppe (som er veldig godt under føttene). Myke møbler (stoff) og masse puter over alt.
De undrer seg også på hvordan musikken kan være høy samtidig som vi snakker normalt. Det ser ut til å være noe som virker magisk for de.

Selv har jeg mistet byttesyken, kanskje forsterkeren er litt tungvinn siden det er ingen display som synes før jeg går bort til den. (Devialet 200). Høyttalerne er heller noe jeg ikke føler for å skifte ut i dette livet. (Kef Reference 1). Subben kan skiftes ut, jeg synes designet er forferdelig ( JLAudio f112 sort gloss).

Hvis man er fornøyd, så er det bra nok i mine ører.

 

[motoren]

Noen dager er det bra nok og noen dager ikke men stort sett fornøyd

mvh

 

[bluesbreaker]

Er det ikke bra nok, så setter jeg på ei anna plate.

 

[Antoine]

I en normal stue/rom er det ytterst få som har en jevn bassgjengivelse . Har man ikke målt er det lett å lure seg selv.

Jeg hadde blitt sjokkert om den hadde vært jevn, men uansett låter det bra så låter det bra .

 

[TrompeteN]

Jeg har inntrykk at det blir bra nok når man fokuserer på gode og trygge egenskaper.

Litt som når man skal finne en livspartner...
Det er skummelt å fokusere for mye på øyeblikkets magi, kjemi, og berusende indre følelser. Det kan dra en ut på ville veier.

I stedet er det kanskje tryggere å se etter grunnleggende verdier som felles interesser, ærlighet, sosial likhet og selvfølgelig perfekt utseende.

Overført til lyd blir det noe sånn som god kapasitet, homogen lyd, lav forvrengning og dyre og fancy kabler.

 

[ynot]

Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger.

Etter som jeg har blitt eldre så har man snublet med i mange hull:
Cognac
Rom
Gin
Kjøtt
Kaffe
HIFI

Og jo lenger den listen blir jo oftere stiller jeg meg det spørsmålet. Mye vi ha mer...

Tro om det er jakten som egentlig er målet? Jakten på mer og bedre. Eller er det frykten for at alt er over, "this was it"? Den indre uroen om at det ikke er mer.
Eller min egen utilstrekkelighet til å si "pokker, dette er bra og dette vil jeg ha til jeg vandrer til de evige jaktmarker"?

 

[xerxes]

Etter å ha vært på messa i helga, så har jeg spilt gjennom en del av musikken jeg hørte der på mitt usle hjemmeutstyr.
Og jeg hører jo selvsagt at noe av det fra messa var bedre.
Mye bedre, nevner f eks DIY-rommet, NAT og helt sikkert flere ....
Men like vel, så er det ikke så galt hjemme heller, selv om jeg ikke når de store gutta/jentene til anklene en gang.

 

[MB-S124]

Med det rommet jeg har, så er der jeg er nå bra nok.
Jeg er fornøyd og jeg koser meg med musikken.

De høyttalerne jeg har er det ikke så mange som har eid eller hørt, og mange har ikke fått de skikkelig til på grunn av kostnadene med å måtte ha en ekstra stereoforsterker. Jeg føler at jeg har fått dem bra til her nå etter siste forsterkerinnkjøp, og jeg liker designet, lyden og teknikken. Det samme med forsterkerne og forforsterkeren.

Streamer fra en gammel PC. Den konker sikkert snart, så når det skjer, så må jeg finne på noe der. Ellers har jeg roen på det hele. Veldig deilig.

For et par år siden synes jeg det var litt penger å bruke på høyttalere da jeg kjøpte Infinity Kappa 9.2i til typ 12 000kr, kastet ut Klipsch RF7 MK1 og det hele begynte med at Klasse D forsterkerne mine ikke klarte å drive dem på grunn av lave impedanser. Det ene tok det andre for å si det sånn. Klipschene savner jeg overhodet ikke.

 

[4-string]

Det er bra nok når kona, som strengt tatt ikke er interessert i hverken haifai eller musikk, uoppfordret bifaller fra rommet ved siden av.

 

[bluesbreaker]

Steve Guttenberg (Audiophiliac), sier at du har et godt hifi system hvis du bruker det så ofte du kan.
Det er virkelig bra hvis du går og tenker på at du vil spille musikk og har det med deg hele tida. Hvis du prioriterer å lytte på Haifaien framfor andre ting. Da er det bra.

 

[xerxes]

Steve Guttenberg (Audiophiliac), sier at du har et godt hifi system hvis du bruker det så ofte du kan.
Det er virkelig bra hvis du går og tenker på at du vil spille musikk og har det med deg hele tida. Hvis du prioriterer å lytte på Haifaien framfor andre ting. Da er det bra.

Det kan også enkelt og greit bety at du faktisk er interessert i musikk, og at det gir deg noe i livet som andre ting ikke kan.
Selv hører jeg noen ganger på mobilens høytaler, den låter xxxx, men det gir meg faktisk noe like vel.

 

[bluesbreaker]

Det kan også enkelt og greit bety at du faktisk er interessert i musikk, og at det gir deg noe i livet som andre ting ikke kan.
Selv hører jeg noen ganger på mobilens høytaler, den låter xxxx, men det gir meg faktisk noe like vel.

Jeg er helt enig i det, og ser ingen motsetning.
Det mange synes å glemme er at hifi og stereo er noe vi har for å lytte til musikk.

For meg øker det musikkgleden å høre den avspilt på et godt anlegg.

 

[Flageborg]

Jeg valgte å investere i et par Genelec 8341 sammen med en 7360 subwoofer, styrt av en miniDSP SHD Studio.

For mange av oss er spørsmålet "Når er det bra nok?"
Eller kanskje det er rommet, akustikken, eller til og med kilden til musikken?

En av de største fordelene med mitt nåværende oppsett er romkorreksjonen. Den gir muligheten til ikke bare å høre, men faktisk måle og analysere lyden i rommet.

Men hva jeg føler på, er at det kanskje aldri blir "bra nok."

Det ser ut som du har gjort mye riktig og så langt er det ikke bra nok, men helt normalt.
Romkorreksjonen må også måles, kontrolleres og analyseres
Både digitalt og analogt
Etter en slik omfattende prosedyre er det stor sannsynlighet for at du får en "bra nok" opplevelse

 

[lydogakustikk]

Opplever at en stor svakhet med de fleste høyttalerkonstruksjoner er gulvkanselleringen som havner midt i grunntone området.

Kombinert med typisk for mye nivå i frekvensområdet over og gjerne rundt 1000 Hz området, så har det en tendens til å mangle fundament, låte kjedelig/tamt, for lyst og blir trøttende over tid med spesielt svakere innspillinger.

Dersom gulvkanselleringen er virkelig ille eller man har dipper i tillegg i samme frekvensområdet ( f.eks SBIR), så låter det som en klokkeradio.

Uansett grad, så opplever jeg dette som en av de største svakhetene med mye hifi, inkl. i høye prisklasser.

Når tonaliteten er mer korrekt, så låter det faktisk mindre "oppløst" og "detaljert" fordi det er balanse i frekvensgangen hvor ting ikke stikker ut i samme grad lenger.

 

[The Shy]

Etter å ha vært på messa i helga, så har jeg spilt gjennom en del av musikken jeg hørte der på mitt usle hjemmeutstyr.
Og jeg hører jo selvsagt at noe av det fra messa var bedre.
Mye bedre, nevner f eks DIY-rommet, NAT og helt sikkert flere ....
Men like vel, så er det ikke så galt hjemme heller, selv om jeg ikke når de store gutta/jentene til anklene en gang.

Mener å huske at du aldri nådde fram til lytterposisjonen?

 

[xerxes]

Mener å huske at du aldri nådde fram til lytterposisjonen?

Det stemmer, for beista dine.
Hornlyds hørte jeg der.

 

[Valentino]

Når tonaliteten er mer korrekt, så låter det faktisk mindre "oppløst" og "detaljert" fordi det er balanse i frekvensgangen hvor ting ikke stikker ut i samme grad lenger.

Dette.
Og så må det kunne spille høyt nok til Mahler. Da er vi der.

 

[IvarT]

For min del er det bra nok når jeg slipper å tenke på om denne musikksjangeren "kler" anlegget. Uttrykk som "rockeanlegg" eller "passer best til jazz" beskriver begrensninger ved anlegget, og er ikke et kvalitetstegn etter min mening.

Det samme anlegget skal kunne gjengi Joy Division, Judas Priest, Joni Mitchell og Jan Garbarek med full overbevisning og du skal sitte der med inntrykket av at anlegget er som skapt for akkurat denne sjangeren. Og så setter du på Händels Messias og tenker at anlegget aldri har spilt noe annet enn barokk i hele sitt liv. DA er det bra nok