Juss og økonomi Når bikkja til naboen irriterer....

[vredensgnag]

Når en hannhund kastreres endrer den adferd, får hormonelle ubalanser og mister hundespråket sitt. Den avsondrer feil duft, og leses feil av andre hunder, som forvirres av hunden. Hannhunder kan prøve å ri den, tisper kan være aggressive mot den, og den forstår ikke disses adferd. I tillegg er den blitt passivisert i forhold til sin naturlige kjønnsadferd, noen ganger så meget at den fortoner seg som "lobotomert" - dens naturlige lekeiver eller instinktadferd er dempet og ofte helt vekk.

Men eierne syns sikkert det er praktisk å ha et levende plysjdyr.

1) Selvsagt endrer den adferd når den kastreres, det er det som er poenget med en kastrasjon. Den får hormonelle ubalanser(?) i den betydning at testosteronnivået senkes sterkt, noe som jo også er hensikten.

2) To tisper kan også ri på hverandre. I hundeverden er riding også en dominansgest. Bør ikke ha noed med kjønnasdferd å gjøre.

3) Hvilken "feil duft"?

4) Det som forsvinner ved kastrasjon er den kjønnsbestemte delen av hundens adferd. Jaktinstinkt eller lekeadferd som ikke er kjønnsbestemt er likefullt tilstede.

5) At en hund som er kastrert mister sitt språk er reinspikka tullprat.

Det er like relevant å kalle en kastrert hund for lobotomert som å kalle en eldre herre, f.eks. meg, for lobotomert fordi mitt testosteronnivå er vesentlig lavere enn for 30 år siden.

mvh

Du vet tydeligvis lite om dette.

 

[tkr]

Når en hannhund kastreres endrer den adferd, får hormonelle ubalanser og mister hundespråket sitt. Den avsondrer feil duft, og leses feil av andre hunder, som forvirres av hunden. Hannhunder kan prøve å ri den, tisper kan være aggressive mot den, og den forstår ikke disses adferd. I tillegg er den blitt passivisert i forhold til sin naturlige kjønnsadferd, noen ganger så meget at den fortoner seg som "lobotomert" - dens naturlige lekeiver eller instinktadferd er dempet og ofte helt vekk.

Men eierne syns sikkert det er praktisk å ha et levende plysjdyr.

1) Selvsagt endrer den adferd når den kastreres, det er det som er poenget med en kastrasjon. Den får hormonelle ubalanser(?) i den betydning at testosteronnivået senkes sterkt, noe som jo også er hensikten.

2) To tisper kan også ri på hverandre. I hundeverden er riding også en dominansgest. Bør ikke ha noed med kjønnasdferd å gjøre.

3) Hvilken "feil duft"?

4) Det som forsvinner ved kastrasjon er den kjønnsbestemte delen av hundens adferd. Jaktinstinkt eller lekeadferd som ikke er kjønnsbestemt er likefullt tilstede.

5) At en hund som er kastrert mister sitt språk er reinspikka tullprat.

Det er like relevant å kalle en kastrert hund for lobotomert som å kalle en eldre herre, f.eks. meg, for lobotomert fordi mitt testosteronnivå er vesentlig lavere enn for 30 år siden.

mvh

Du vet tydeligvis lite om dette.

Ehhh, nei. Jeg vet mye om dette.

mvh

 

[VilhelmW]

Nei, jeg har aldri møtt ulv i det fri. Jeg bare tolker statistikk. Kanskje jeg da ikke bør uttale meg. Men jeg har blitt bitt av hund noen ganger. Ikke utpreget trivelig det heller. Særlig siden jeg alltid blir så dårlig av stivkrampesprøyter. Men jeg mener uansett det skal være rom for rovdyr i faunaen, når de naturlig hører hjemme der. Dyreparker kunne heller vært avviklet.

Selvfølgelig kan og bør du uttale deg - det er da ikke noe Lars Monsen-krav her, vil jeg tro..

Jeg har også blitt bitt av hunder - og katter, papegøyer, mrsvin, rotter og faktisk av en stamfisk-torsk! Sistnevnte beit meg så blodet randt fra to fingre, da jeg var dum nok til å stikke fingrene opp i karet der svære kommende stamfisker svømte rundt. Driftslederen på anlegget holdt på å le seg skakk - torsk er skikkelige rovfisk, ingen tvil om det. Og raske..laksen blir bare smågutt i forhold.

Men hunder og hundebitt - alle hunder er basic et domestisert vilt rovdyr. En hund skal være vanvittig godt dressert før man kan si med 99% sikkerhet at man klarer å bryte en uønska handling. For eksempel at en politimann kan avbryte polititjenestehunden i et angrep. Vi meir normale hunde-eiere, opplever vel nokså ofte innslag av såkalt uønsket adferd, f.eks. at hunden ikke adlyder, at den jager ei katt og ikke lar seg stoppe, og sånt. Dette bør vi ha klart for oss når vi slipper hunden(e) frie.

Og jeg er fremdeles enig med Bambadoo, joggerdrit i skauen er noe...dritt. Det er svært lite trivelig når hunden har rulla seg i sånt, eller spist ei tugge eller to...schaferen fikk jeg "avvent", men irsksettertispa vår er ram til å rulle seg i denslags. Pføy...

 

[vredensgnag]

Vanskelig å begynne å svare på ditt rare innlegg, tkr.

Joda, poenget med kastrasjon er å endre adferd. Men ofte kastreres hunder av bekvemmelighetshensyn fordi eierne er ukomfortable med helt normal adferd gitt rasen. De kastreres både for tidlig og for sent i forhold til sin andre kjønnsperiode, i siste tilfelle slik at territorialadferd er etablert mens den etter kastrasjon vil avgi feil duft til hunder den møter (grunnet mangel på testosteron)

Markeringsadferden vil endres, den legger gjerne på seg og blir dorsk, dens energinivå går ofte ned (mens enkelte faktisk kan bli mer aggressive, sannsynligvis pga adferdsforvirring).

Utvikling av benstyrke og vev kan hemmes, synet påvirkes i en del tilfeller.

Aller verst er det at det ikke lukter hannhund av hunden når den møter andre hannhunder. Interaksjonen blir helt feil - de andre hundene blir utrygge på den kastrerte, som faller utenfor kontaktleken til de andre hundene. Hunden selv er uviss på hvordan den skal agere, fordi hundene rundt den leser den feil.
Og tisper kan reagere ved å vise aggresjon eller avvisning.

Folk kan ta seg et godt hundekurs, eller la være å skaffe seg hannhund.

(Og i dette har jeg bare skrapt overflaten når det gjelder konsekvenser. Om målet er å få en passiv hund så lykkes man i flertallet av kastrasjonene, men det mange påstår er en aggressiv hund er en helt normal hund med dårlige eiere).

 

[tkr]

Vanskelig å begynne å svare på ditt rare innlegg, tkr.

Jeg blir nysgjerrig: Hva er det som er rart med mitt innlegg? Jeg mener, bortsett fra at jeg ikke er enig med deg?

Joda, poenget med kastrasjon er å endre adferd. Men ofte kastreres hunder av bekvemmelighetshensyn fordi eierne er ukomfortable med helt normal adferd gitt rasen.

I min erfaring kastreres hunder oftest fordi eier ikke greier, fysisk eller psykisk, å håndtere sin hund. Enten pga svært dominant adferd i hjemmet, eller fordi den f.eks opptrer svært agressivt overfor andre hannhunder. Det siste kan være et stort problem hvis eier er liten og lett og hunden stor og sterk. I noen tilfeller kastreres hunden gjerne fordi den stadig rømmer når den lukter løpsk tispe. I slike tilfelle er det gjerne barn med i bildet, som ikke helt konsekvent greier å holde ytterdøren stengt.

De kastreres både for tidlig og for sent i forhold til sin andre kjønnsperiode, i siste tilfelle slik at territorialadferd er etablert mens den etter kastrasjon vil avgi feil duft til hunder den møter (grunnet mangel på testosteron)

Jeg er fremdeles nysgjerrig. Hvilken spesiell duft utsondrer en kastrert hund ift. en ukastrert? NB: Tisper kastreres også. Man fjerner livmor og eggstokker, og demed er dre like kjønnsløse som en kastrert hannhund. Utsondere disse IYO også en spesiell lukt?

Markeringsadferden vil endres, den legger gjerne påmseg og blir dorsk, dens energinivå går ofte ned (mens enkelte faktisk kan bli mer aggressive, sannsynligvis pga adferdsforvirring).

1) Selvsagt endres markeringsadferden. Den er i det store og hele kjønnsbasert.
2) De har, helt riktig, lettere for å legge på seg. Eller, rettere sagt, de har lettere for å bli feite. Det har sammenheng med mangel på anabole hormoner(les=testosteron) Muskelmassen reduseres. Ikke fettmassen.

Utvikling av benstyrke og vev kan hemmes, synet påvirkes i en del tilfeller.

Se pkt. 2 over. Hva påvirkes synet her av? Ukjent for meg.

Aller verst er det at det ikke lukter hannhund av hunden når den møter andre hannhunder. Interaksjonen blir helt feil - de andre hundene blir utrygge på den kastrerte, som faller utenfor kontaktleken til de andre hundene. Hunden selv er uviss på hvordan den skal agere, fordi hundene rundt den leser den feil.

En kastrert hund vil vanligvis ha en adferd og et kroppsspråk som ikke roper "Hannhund!", dvs. den vil hverken i adferd eller kroppsspråk (i den grad man kan skille disse) være hannhund. Er litt usikker på hvordan jeg skal tolke utsagnet at den da blir "lest feil".

Og tisper kan reagere ved å vise aggresjon eller avvisning.

Det spørs vel hvor "bitchy" den var fra før....

Folk kan ta seg et godt hundekurs, eller la være å skaffe seg hannhund.

Folk kan ta seg et godt hundekurs, eller la være å skaffe seg hund.

(Og i dette har jeg bare skrapt overflaten når det gjelder konsekvenser. Om målet er å få en passiv hund så lykkes man i flertallet av kastrasjonene, men det mange påstår er en aggressiv hund er en helt normal hund med dårlige eiere).

Hvis aggressiviteten sitter mellom ørene og ikke mellom beina, vil en kastrasjon være fånyttes. Et godt råd er å prøve en kjemisk kastrasjon før man går til det skritt å kastrere hunden fysisk.

Mvh tkr (Uteksaminert fra Tierärztliche Hochschule Hannover i 1978.)

 

[vredensgnag]

Markeringsadferden endrer seg "markant" etter kastrering. Hannhunden kan slutte å markere slik den gjorde før, den kan slutte å rivalmarkere på andre hannhunders urin. Den kan også bli uinteressert i å snuse etter andre hunders markeringer. Enkelte hannhunder slutter å løfte benet, og antar underlegen adferd.

"Muskutsondringen" endrer seg. Når hunden sprer duftstoff utover pelsen under grooming ved slikking og tygging så inneholder ikke denne duften rett kjønnsmarkering, pga manglende testosteronutsondring. Urinen mangler markører.

Om du har erfaring med å lese hunders kommunikasjon når de møtes kan du se på meget kort tid at en hannhund er kastrert, simpelthen på hvordan andre hunder leser den og reagerer på den. Og så begynner forvirringen, fordi hunden er kjønnsaparte i adferden. Det skaper frustrasjon, og gjør ofte den kastrerte hunden til mobbeoffer eller stenger den ute av den normale kontaktleken.
Normale hannhunder forvirres, fordi en kastrert hannhund kan sende kryssende signaler, pga manglende duftmarkører i kombinasjon med etablert maskulin adferd (ved sen kastrasjon som regel). Kastrert hund oppfattes som å bryte adferdstabuer for når man har rett til å være dominant.

Med din bakgrunn bør du kjenne til dette. Selv om veterinærer tydeligvis liker å klippe-klippe vekk "problemet," som fører til en intethund i forhold til hundens naturlige adferdsmønster.

Bli med på tur en gang.

 

[tkr]

Markeringsadferden endrer seg "markant" etter kastrering. Hannhunden kan slutte å markere slik den gjorde før, den kan slutte å rivalmarkere på andre hannhunders urin. Den kan også bli uinteressert i å snuse etter andre hunders markeringer. Enkelte hannhunder slutter å løfte benet, og antar underlegen adferd.

"Muskutsondringen" endrer seg. Når hunden sprer duftstoff utover pelsen under grooming ved slikking og tygging så inneholder ikke denne duften
rett kjønnsmarkering, pga manglende testosteronutsondring. Urinen mangler markører.

Les innlegget mitt en gang til. Grundig.Selvsagt forandrer markeringsadferden seg. Den er kjønnsspesifisk. Urinen vil ha en grøde med markeringer, men ikke testosteron.

Om du har erfaring med å lese hunders kommunikasjon når de møtes kan du se på meget kort tid at en hannhund er kastrert, simpelthen på hvordan andre hunder leser den og reagerer på den. Og så begynner forvirringen, fordi hunden er kjønnsaparte i adferden. Det skaper frustrasjon, og gjør ofte den kastrerte hunden til mobbeoffer eller stenger den ute av den normale kontaktleken.
Normale hannhunder forvirres, fordi en kastrert hannhund kan sende kryssende signaler, pga manglende duftmarkører i kombinasjon med etablert maskulin adferd (ved sen kastrasjon som regel). Kastrert hund oppfattes som å bryte adferdstabuer for når man har rett til å være dominant.

Selvsagt forandrer adferden seg. Den er kjønnsspesifisk. Dette har jeg da skrevet minst to ganger to innlegg. Og, bare for å ha sagt det enda en gang, poenget med kastrasjon er nettopp å forandre adferden! Sen kastrasjon er en ting å unngå, fordi faste kjønnsadferdsmønsre kan ha blitt så innbarket at de fortsetter uavhengig av testosteronnivå. Enda en grunn til å foreta en kjemisk kastrasjon før man tar en klippe-klippe.

Med din bakgrunn bør du kjenne til dette. Selv om veterinærer tydeligvis liker å klippe-klippe vekk "problemet," som fører til en intethund i forhold til hundens naturlige adferdsmønster.

Bli med på tur en gang.

Jeg ser at du elegant hopper bukk over de helt reelle problemene hundeeiere kan ha, til fordel for en utredning om hvor fælt en kastrert hannhund har det. I min erfaring og i den virkelige verden er det ofte et valg mellom kastrasjon, omplassering eller avliving. Du får opplyse hvilket alternativ du synes er best.

mvh

 

[vredensgnag]

Skal vi ringe veterinæren, eller skal vi bruke hodet og lære litt om hunder?

Her er en fantastisk og dominant hannhund, som markerer så sterkt gjennom projeksjonsadferd at den fremkaller underkastelse øyeblikkelig. Men eierne er ikke tålmodige og avbryter hundenes kontakt, og fordi hundene går i bånd får de ikke unnagjort hilsingen på sekunder. Til tross for underkastelsessignalene vil ikke den dominante hunden være fornøyd før den har fått snust den andre bak, og eieren trekker i båndet på et tidspunkt da den dominante kan tro det er den andre som har bitt den i nakken, så den glefser. Den skulle bare snuse bak.

Nå trekker eieren den vekk.
Og en uerfaren hundeeier vil mene at hunden hans er vanskelig, tverr, aggressiv. Dette er en situasjon mange nybegynnere med hund sikkert kjenner seg igjen i. Og når det gjentar seg ofte nok vil man begynne å vurdere kastrasjon, i stedet for å gå og frykte at noe kan skje.
Og en vidunderlig hund med sterke instinkter vil bli ødelagt.

 

[vredensgnag]

En flott Schaefer. Nydelig hund, men med en usikker eier. Hvem vet hvordan det begynte? Sannsynligvis fikk den ikke hilse fritt på andre hunder. Jeg møter mange hundeeiere som aldri har vågd slippe hundene sine. Kanskje ble den angrepet en gang, og ble tverr av den grunn.
Mest sannsynlig prøver den å beskytte sin nervøse eier, som projiserer sin usikkerhet over på hunden.

Så den bjeffer, kaver, sliter, knurrer og gjør. Når den er på tur. Hundeeieren fortviler - "hva skal vi gjøre med bikkja, det kan ikke fortsette sånn?"

Skal han ringe deg, som sitter klar med saksa? Eller skal han ta kontakt med noen som kan hund?

Du fikser "problemet" med et par klipp, men hunden ødelegges.

Det er mulig å ordne det på fem minutter.

 

[tkr]

På nytt hopper du elegant bukk over folks reelle problemer, til fordel for en god diskusjon. Deg om det.

Jeg siterer gjerne meg selv:

Folk kan ta seg et godt hundekurs, eller la være å skaffe seg hund.

Jeg reagerer kraftig på din uredelige debatteknikk, hvor du bygger dine høyst personlige stråmenn. Men jeg burde kanskje ha forventet det.

tkr

 

[bambadoo]

De fleste av de jeg vet om som har gjellet hunden har gjort det pga. "skvetting" og markering inne.

Tispa vår ble småagressiv (les usikker) på en type hunder. Det var kastrerte hannhunder.

Jo og en liten dvergschnauzer tispe. Det var det samme hver gang. vet enda ikke om det var hunden eller eier som det ble reagert på.....

Det ene "avkommet" og nye eieren

Hadde den under i 1.5 år før den ble omplassert/solgt. En rimelig stor riesen. Aldri opplevd en tryggere og roligere hund.
Måtte bare legge ut et bilde

Irritasjon over avføring kan føre til litt av hvert tydligvis.

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3366836.ece

 

[vredensgnag]

Uredelige stråmenn?

Deg om det. Problemet er manglende hundekunnskap hos eierne, og en kjapp løsning hos veterinærene. Den løsningen ødelegger hunder.

Et siste eksempel, selvopplevd et par uker tilbake. Jeg går inn i parken bak Bølgen & Moi, ser det er et par der med en stor blandingshund, og slipper min hund. Som vil bort og hilse.
Men ser på hennes adferd at hun blir bekymret, og hunden hennes langer ut mot min, som jeg kaller tilbake.
Hun ber meg på bredt amerikansk om å sette bånd på hunden min så vi unngår bråk, og jeg spør om hvorfor det vil bli bråk?
Hunden hennes er veldig skarp, men egentlig snill og hun vil ikke at det skal bli noe kluss.

Så sier hun at hundene godt må hilse på hverandre i bånd.
Jeg forklarer at det er uaktuelt. Jeg lar dem gjerne hilse på hverandre om de får gå løse, og det helt på mitt ansvar, men ikke om de skal være koblet. Hun avslår, og jeg går lenger inn i parken og lar min hund gå løs, men styrer den så han ikke går bort til dem.

Hun snakker med ham hun er i parken med, og så lar hun ham holde båndet og kommer bort.
Mente jeg alvor, at hundene skal være løse?
Selvsagt. Hun forklarer at det er så mange som er sinte på hunden hennes og at det er en half-breed gatehund hun har tatt med seg fra Molukkene.

Hunden hennes har knallsterke instinkter, men kommuniserer godt med tydelige hundesignaler, så jeg føler meg trygg på at det vil gå greit. Men jeg forklarer henne at hun må gjøre akkurat som jeg sier og det går hun med på.

Så hun slipper hunden sin, de to hilser, med stive ben og haler, i et rituale som varer og varer. Jeg har forklart at vi bare må passe på å ikke gi dem noe å reviere omkring. Før vi slapp dem fikk jeg kjæresten til å gjemme en leke de hadde med.

Og så flytter vi oss rundt, mens hundene stivbente strunker omkring og knurrer og lyner med gestene sine.
Hun og jeg hele tiden i bevegelse, mens vi snakker sammen, og jeg jobber med å få henne til å slappe av.
Jeg har fortalt henne at det kommer til å bli glefsing, men garantert bare kjappe luftbitt.

Det er tydelig at hun har overstyrt hunden sin og ikke latt den få være i fred, og det bekrefter kjæresten når jeg spør. Hunden hennes er på størrelse med en stor Ridgeback, men har skarpere hode. Min stoler på meg og min ro, og følger mine utkommandoer.
Men det blir glefsing, som en eksplosjon av tenner og snerring - og kun i luften.

Jeg bruker en del tid på henne og hunden, og hun forteller at det er første gang på lang tid han har fått være løs med en annen hund. "Everybody gives me hell when he does that."
Jeg lar det fortsette en stund, inntil hennes hund misliker at min hilser på henne og får respons fra henne, og jeg kan ane stemningsomslaget hos den.
Ganske enkelt å ane, siden den la seg i jaktpositur på min hund.

Hva skal vi gjøre med hunden hennes? Den er praktfull, men problemet er eieren og ikke hunden. Den er ikke blitt sosialisert, hun har dominert leketiden med alt rælet hun har dratt med seg hjemmefra, så de skal kunne leke sammen ute - når hunden bør lære å leke med andre hunder.

Klippe-klippe? Eller jobbe med eier og hund?

Og selvsagt var hun fullkomment forrykt som "reddet" en løshund på Molukkene. Hun aner ingen ting om hva den hunden har opplevd.

 

[bambadoo]

En flott og trist historie og minner om flere selvopplevde for min egen del også. Mange usikre hundeeiere der ute.

 

[vredensgnag]

Det ble tre gutter og tre jenter. Fikk bilde fra eieren tidligere i kveld. Min hund hadde et opphold på åtte dager hos Vidda, som er den stolte moren vi ser snuten til. Det ser ut til at hunden til høyre for snuten hennes har arvet hennes brune snute.
Har egentlig overtalt meg selv til at jeg ikke skal ha to hunder, men må nok ta en kikk på kullet når de er blitt litt eldre. Da vil de også ha fått mer vorsteh-spetting i pelsen.

 

[bambadoo]

Nydelige hunder det der
Lagde denne når Ginny (RIP) fikk valper .. :-\
http://src.komnet.no/ginny/

 

[tkr]

Uredelige stråmenn?

Deg om det. Problemet er manglende hundekunnskap hos eierne, og en kjapp løsning hos veterinærene. Den løsningen ødelegger hunder.

Et siste eksempel, selvopplevd et par uker tilbake. Jeg går inn i parken bak Bølgen & Moi, ser det er et par der med en stor blandingshund, og slipper min hund. Som vil bort og hilse.
Men ser på hennes adferd at hun blir bekymret, og hunden hennes langer ut mot min, som jeg kaller tilbake.
Hun ber meg på bredt amerikansk om å sette bånd på hunden min så vi unngår bråk, og jeg spør om hvorfor det vil bli bråk?
Hunden hennes er veldig skarp, men egentlig snill og hun vil ikke at det skal bli noe kluss.

Så sier hun at hundene godt må hilse på hverandre i bånd.
Jeg forklarer at det er uaktuelt. Jeg lar dem gjerne hilse på hverandre om de får gå løse, og det helt på mitt ansvar, men ikke om de skal være koblet. Hun avslår, og jeg går lenger inn i parken og lar min hund gå løs, men styrer den så han ikke går bort til dem.

Hun snakker med ham hun er i parken med, og så lar hun ham holde båndet og kommer bort.
Mente jeg alvor, at hundene skal være løse?
Selvsagt. Hun forklarer at det er så mange som er sinte på hunden hennes og at det er en half-breed gatehund hun har tatt med seg fra Molukkene.

Hunden hennes har knallsterke instinkter, men kommuniserer godt med tydelige hundesignaler, så jeg føler meg trygg på at det vil gå greit. Men jeg forklarer henne at hun må gjøre akkurat som jeg sier og det går hun med på.

Så hun slipper hunden sin, de to hilser, med stive ben og haler, i et rituale som varer og varer. Jeg har forklart at vi bare må passe på å ikke gi dem noe å reviere omkring. Før vi slapp dem fikk jeg kjæresten til å gjemme en leke de hadde med.

Og så flytter vi oss rundt, mens hundene stivbente strunker omkring og knurrer og lyner med gestene sine.
Hun og jeg hele tiden i bevegelse, mens vi snakker sammen, og jeg jobber med å få henne til å slappe av.
Jeg har fortalt henne at det kommer til å bli glefsing, men garantert bare kjappe luftbitt.

Det er tydelig at hun har overstyrt hunden sin og ikke latt den få være i fred, og det bekrefter kjæresten når jeg spør. Hunden hennes er på størrelse med en stor Ridgeback, men har skarpere hode. Min stoler på meg og min ro, og følger mine utkommandoer.
Men det blir glefsing, som en eksplosjon av tenner og snerring - og kun i luften.

Jeg bruker en del tid på henne og hunden, og hun forteller at det er første gang på lang tid han har fått være løs med en annen hund. "Everybody gives me hell when he does that."
Jeg lar det fortsette en stund, inntil hennes hund misliker at min hilser på henne og får respons fra henne, og jeg kan ane stemningsomslaget hos den.
Ganske enkelt å ane, siden den la seg i jaktpositur på min hund.

Hva skal vi gjøre med hunden hennes? Den er praktfull, men problemet er eieren og ikke hunden. Den er ikke blitt sosialisert, hun har dominert leketiden med alt rælet hun har dratt med seg hjemmefra, så de skal kunne leke sammen ute - når hunden bør lære å leke med andre hunder.

Klippe-klippe? Eller jobbe med eier og hund?

Og selvsagt var hun fullkomment forrykt som "reddet" en løshund på Molukkene. Hun aner ingen ting om hva den hunden har opplevd.

Du tillegger meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, det kalles visstnok stråmann-argumentasjon. Du har ingen viten overhodet om hvor hyppig og fort jeg griper til en kastrasjon. Uredelig i min bok, og ikke direkte uventet.

Ellers har du for tredje gang elegant hoppet over over folks reelle problemer, og hvordan du vil løse disse.

Anekdoter har jeg nok av selv, ellers takk. De er kanskje ikke så godt egnet til å vise "quick fix-metodikken" som dine.

mvh

 

[vredensgnag]

Flott Riesenschnauzer, skjønner godt du savner den. Det forunderlige er hvordan tispene vet hva de skal gjøre når de får valper - lite med barselkurs på dem. Skulle gjerne vært til stede da Vidda fødte i dag for å oppleve den omsorgen de viser for valpene, og hvor eiegode de blir når sistemann er ute.
Det er første kull for henne, men hun oppførte seg visstnok eksemplarisk.

 

[vredensgnag]

Du tillegger meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for, det kalles visstnok stråmann-argumentasjon. Du har ingen viten overhodet om hvor hyppig og fort jeg griper til en kastrasjon. Uredelig i min bok, og ikke direkte uventet.

Ellers har du for tredje gang elegant hoppet over over folks reelle problemer, og hvordan du vil løse disse.

Anekdoter har jeg nok av selv, ellers takk. De er kanskje ikke så godt egnet til å vise "quick fix-metodikken" som dine.

mvh

Forstår ikke hva du blir så opphisset over. Hvor har jeg tillagt deg noe som helst? Du kastrerer hannhunder, forstår jeg (tisper også har jeg fått med meg, men jeg har alltid eid hannhunder og fokuserer på hva gjelling gjør med dem).

Kastrering endrer hundene, gjør at de kommuniserer dårlig med andre hunder og er noe jeg sterkt vil avbefale. Hva skal man med et levende plysjdyr som ikke kan få leve sine egentlige instinkter? Folk får finne seg en annen hobby.

I en god hannhund er hele potensialet tydelig når hunden er valp. Om man ikke vil vie seg til å samarbeide med hele hunden og ikke en skygge av den, så bør man la være å skaffe seg hund. I stedet for å tilegne seg elementær hundekunnskap, gå et kurs eller innse at det de tror er et problem lett kan kontrolleres - så skjærer man vekk hunden sin. Det må da være feil, selv om det er kjapt gjort?

Min hund da han var tre måneder. Man ser jo at det venter noen utfordringer, men du milde for en fin reise det har vært.
Du ser bilde av valpene han bidro til på særs makelig vis i et tidligere innlegg på denne siden.

 

[tkr]

Jada, og jeg har ila et langt yrkesliv også kastrert okse, vær, geitebukk, råne, hingst, et firesifret antall hannkatt, kanin og marsvin. Muligens har jeg glemt noen dyrearter.

For litt oppbyggelig lesing har jeg lagt ved en link:

http://www.google.com/search?client....,cf.osb&fp=232e293f075bd6fb&biw=1283&bih=739

Et utall av artikler om fordeler og ulemper ved kastrasjon av hannhund ligger der, og de aller fleste konkluderer helt annerledes enn du.

Det mest interessante er at det tydeligvis er en gjengs oppfatning at det stort sett er menn som er imot kastrasjon av hannhund. Og jeg som trodde at det bare var mitt inntrykk....

mvh

Edit: "True to form" hopper du elegant og for 4. gang over problemene til alminnelige folk med hannhunder og hvordan disse skal løses. Og like konsekvent underslår du etter beste evne at jeg også har anbefalt et hundekurs for alle hundeeiere.

 

[vredensgnag]

Det mest interessante er at det tydeligvis er en gjengs oppfatning at det stort sett er menn som er imot kastrasjon av hannhund. Og jeg som trodde at det bare var mitt inntrykk....

mvh

Menn er generelt imot kastrasjon, det er helt korrekt observert.

 

[eddie1]

Stemmer hendelse forløpet slik det står i media så støtter jeg skytteren 100% men jeg ville heller brukt pil og bue!

 

[BT]

Til Ekstra Bladet forteller den forhatte jegeren at han frykter for sitt eget liv. Rasende hundeelskere truer nemlig med å drepe han.

- Jeg har blitt truet på livet og har mottatt mange negative reaksjoner. Jeg ble til slutt nødt til å skru av mobiltelefonen og gå under jorden sammen med familien, sier Johnny Pedersen til Ekstra Bladet.

Helt siden danske medier omtalte saken tirsdag ettermiddag, har Pedersen vært som sunket i jorden. Huset hans står forlatt og mennesketomt.

Ifølge den danske tabloiden har de fatale skuddene utløst et voldsomt raseri. Han har likevel ikke henvendt seg til politiet for beskyttelse.

- Jeg har kun beskyttet dyrene på min egen eiendom mot en nabohund som løp fritt rundt åtte timer, hver dag. Nå vil jeg ikke prate mer, sier han til Ekstra Bladet før han legger på.

 

[bambadoo]

men jeg ville heller brukt pil og bue!

hvorfor?

 

[Spiralis]

Trist sak og en tosk av en hundeeier!

Det jeg har så vondt for å forstå er denne iveren etter å skyte dyr, folk eller ting som irriterer?? Jfr. episoden i Florida. Det MÅ da gå an å la folk og fe få leve selv om de irriterer!??

Tror jeg ville ha "sanket inn" hunden, satt den fast og overlevert den til politiet hvis det var slik at eieren ikke brydde seg.

Går på jakt og er ikke pasifist, men lystmorder? Nei det er jeg altså ikke....................... :-\

 

[vredensgnag]

Tror jeg ville ha "sanket inn" hunden, satt den fast og overlevert den til politiet hvis det var slik at eieren ikke brydde seg.

Lystmorder?

Når du har sanket inn hunden og levert den til eier 20 ganger, og levert den til politiet 3 ganger, hva tror du at du ville gjort da?

Tenk gjennom. Du holder på med ditt, ser hunden, får kalt den inn, får den inn i bilen din, kjører avsted med den, trasker opp til eierens dør, ringer på, forklarer, de henter hunden fra bilen din, forsikrer at det ikke skal skje igjen. Du kjører hjem.

Ganger 20.

Pluss tre turer til politiet i samme ærend når det begynner å bli for mye for deg.

Og så varsler du om at neste gang sørger du for at det blir siste gang, og varsler i henhold til dansk lov.

Det er da ingen som ivrer etter å skyte hunder, men her har eierne oppført seg som fjols over lang tid.

Et enkelt søk i Norge på: bonde skjøt hund
Gir en del treff. Det er sjelden de lar det gå 23 runder, såvidt jeg kan se. Synes å holde med én.

https://www.google.no/search?q=bond...s=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

 

[BT]

Tror jeg ville ha "sanket inn" hunden, satt den fast og overlevert den til politiet hvis det var slik at eieren ikke brydde seg.

- Det har holdt på i fire-fem år, og jeg har hatt besøk av hunden over 20 ganger. Hver gang jeg har levert den tilbake til familien har jeg kun fått en dårlig unnskyldning. Jeg har i tillegg avlevert hunden tre ganger hos politiet i Holbæk, men det har ikke fått familien til å holde den innendørs, sa Johnny Pedersen til tv2.dk.

 

[BT]

*argh - gnageren kom meg i forkjøpet, bare fordi jeg lette opp den #¤%"#¤% V"# linken*

 

[Asbjørn]

Jeg vokste opp på bygda, som nevnt opptil flere ganger. Den dansken var mye mer tålmodig enn diverse trøndere og nordlendinger jeg kjenner.

 

[Dazed]

Jeg vet med meg selv at hvis en nabo hadde skutt hunden min, hadde jeg reagert på samme måte som om han hadde drept min sønn, datter eller kone. ...men av kommentarene her mistenker jeg at mitt hundehold og forhold til hunden er litt annerledes enn det til hundeeieren i artikkelen som jeg dessverre ikke har noen intensjon om å lese.

 

[Ludo]

Jeg vet med meg selv at hvis en nabo hadde skutt hunden min, hadde jeg reagert på samme måte som om han hadde drept min sønn, datter eller kone. ...men av kommentarene her mistenker jeg at mitt hundehold og forhold til hunden er litt annerledes enn det til hundeeieren i artikkelen som jeg dessverre ikke har noen intensjon om å lese.

Så du sidestiller verdien av ditt eget liv, din egen kone og egne barn med livet til en hund eller katt? Hva gjør du hvis kona blir skikkelig sjuk?

 

[Spiralis]

Hadde nok latt naboen komme til meg for å hente dyret. Eventuellt bestillt taxi og sendt voffen i oppkrav.

Før det hadde gått 20 ganger ville jeg antakelig ha levert den til omplasseringstjeneste så langt unna som det går an i Danmark.

Har faktisk visse problemer med å "rette baker for smed". Det er jo eieren som burde blitt skutt, ikke?? Mye mer effektivt også for når han er dau kjøper han ikke ny hund.

 

[Bjørn.H]

Slike funket bra mot løshunder på Balkan, synes jeg å huske.

 

[Haugenial]

Jeg har Dachs. Og det er helt riktig at det er rasen som biter mest statistisk. Disse hundene er søte og ganske små. Folk kjøper de som kosehunder, med på kjøpet får de en av de råeste jakt maskinene som i tilleg skal kreve sitt teritorium av eieren. Enhver Dachs er sin families overhode inntill det motsatte er bevist. Dette er en hund som må kues i forhold til innstinktet og det kreves beinhard kustus fra dag en for å få til en bra Dachs. De som ikke greier det ender opp med en hund som tar alt som sitt teritorium og forsvarer deretter. Jeg tror det er der utrykket "fillebikje" vil treffe. Derimot når disse blir formet på riktig måte får man en hund som gir mer av seg en noen annen.
Poenget mitt er at hvis du ikke greier hunden skal du ikke ha den.

Når det gjelder artikkelen viser jeg medfølelse til begge sider.

Hadde en gang en hund som gikk over til naboen og gravde opp roseblomstene i blomsterbedet langs husveggen for så å drite oppi hullet. Dette gjorde den flere ganger på rad. Jeg skjønte naboen den gang som ville skyte bikkja mi...
Vakkert lite eventyr det der...

 

[vredensgnag]

Edit: "True to form" hopper du elegant og for 4. gang over problemene til alminnelige folk med hannhunder og hvordan disse skal løses. Og like konsekvent underslår du etter beste evne at jeg også har anbefalt et hundekurs for alle hundeeiere.

Hva du mener med "true to form" får du eventuelt gjøre tydeligere.

Du har ved et par anledninger nevnt at folk bør ta hundekurs. Selvsagt, jeg har selv nevnt det i tråden, men mange gjør ikke det. Folk er dessverre veldig rare når det gjelder hundehold, og er dypt uvillige til å motta kritikk eller rettledning når det gjelder deres omgang med hunden.
Se på noe så enkelt som å lære en hund innkalling, fra en hvilken som helst avstand, og hvor få hunder som kan det. Og prøv så å fortelle hundeeiere som løper rundt etter hundene sine de enkle stegene som skal til for å løse den utfordringen.

Oppgaven, i forhold til "problemene til alminnelige folk med hannhunder og hvordan de skal løses," er å få eierne til å forstå at det kun i meget sjeldne tilfeller er snakk om en hund som er uopprettelig aggressiv, manne-/hundevond.
De fleste hundeeiere lar seg skremme av helt normal markeringsadferd, som kan sammenlignes med hvordan menn oppfører seg foran mål i forbindelse med et hjørnespark. Fordi eierne har dårlige forkunnskaper, står og er nervøse og blander seg inn i hundenes hilsing, ender det ofte med slåssing og kjefting hundene imellom, når det kunne endt med en helt grei oppløsning mellom dem.
Hunden er aldri blitt sluppet fri, og har alltid gått i bånd (finnes mange. "Jeg tør ikke ta sjansen på at den stikker av"). Dermed har hunden ikke lært seg å sosialisere med voksne hunder, og går og knurrer til disse når de nærmer seg, om hunden er på tur.
Eieren har kjøpt kryssele til hunden, med håndtak på toppen. Er man Rottweiler-eier, har man falt for ett av disse svarte i tykt håndsydd lær, med et skikkelig grovt håndtak på toppen. Hunden går omkring uten å vite at den reiser konstant bust med det håndtaket, og andre hunder forvirres. "Hmmm, hund på vei, den logrer, men reiser bust." Den første hunden stusser på hvorfor de andre hundene slutter å logre, så den slutter å logre selv, og skjønner ikke hvorfor den møtes med markering når den bare ønsket å hilse. Er etterhvert blitt noen hundeeiere jeg har hjulpet med det enkle rådet å enten skaffe seg hundesele uten håndtak, eller også bruke halsbånd - det er langt bedre enn at hunden deres får kjeft overalt av andre hunder, uten å vite hvorfor. Og derfor kjefter tilbake.

Etter slike helt selvforskyldte situasjoner blir folk utrygge på hundene sine, og velger enkleste vei - kastrering - for hunder som slett ikke trenger det.

Du må gjerne søke vha google, men du må da kunne søke mer sofistikert enn du foreslår over. De uheldige følgene av gonadectomi er veldokumenterte, men samtidig finner man også mengder av beskrivelser over hvordan man slik "enkelt kan løse problemer."
En fransk bulldog i parken i dag var gjellet fordi eieren ikke likte at hunden hadde grønn utflod.
"Kan du ikke bare rense hundens penis?"
"Nei, det ble for mye dill og søl å styre med det."

OK. Gjort på ti sekunder, et håndkle i ene hånden under hunden, sprutflasken med saltvannsoppløsning i den andre. Ikke en dråpe som faller på gulvet. Hunden har fått beskjed om å stå stille. Og redder ballene. Kanskje veterinæren ikke tjener like mye på å fortelle om penisvask fremfor kastrering.

I stedet for "castration pro con" søk, vil jeg anbefale noe mer presist.

Her har du noen ting å kikke nærmere på.

http://psycnet.apa.org/journals/bul/81/7/383/
http://psycnet.apa.org/journals/com/86/2/328/

Her har du hva som skjer med hundenes kognitive evner:
http://avmajournals.avma.org/doi/abs/10.2460/javma.2001.219.51?journalCode=javma

Litt om kontaktdysfunksjon mellom hannhund og tisper grunnet mangel på østrogen i sistnevnte:
http://psycnet.apa.org/journals/com/70/1p2/1/

 

[vredensgnag]

I innlegget over kom jeg til å nevne noe som jeg har forundret meg over, og som viser hvor mange hundeeiere som ikke tenker over hvordan hundene deres signaliserer til omgivelsene.

Det er blitt populært med krysseler. Mange vil ha slike i stedet for halsbånd. Det er helt i orden, men ikke kjøp en slik kryssele, med håndtak på toppen:



Eiere av Rottweilere og Doberman har en forkjærlighet for lær på hundene sine, og kjøper gjerne en slik sele, med tykt og stivt håndtak på toppen.



Det er ren "You've been punked" for bikkja, som uten å vite det går omkring og reiser konstant bust til andre hunder. Eierne vet det heller ikke, for de har ikke tenkt over det.
Samme gjelder for seler med nylonløkke til bruk når hunden trekker. Fold den løkken inn i selen når den ikke brukes, så den ikke stikker opp.

Litt dumt at bikkja går omkring og vil hilse, logrer og forvirrer andre hunder, som ser at den både logrer og reiser bust. "Sleip og farlig jævel."

Kjøp en slik, om man vil ha kryssele. Legg ringen flatt på toppen av hundens rygg når den ikke er i bruk.



Og pass på selv med den siste typen, så ryggselen ikke løfter opp busthårene til hunden. Kall inn hunden og stryk hårene inn under ryggselen om du ser det skje.

 

[Roysen]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men hopper i det med begge ben likevel. Jeg synes det sier mest om evt naboer som klarer å la seg irritere av at hunder bjeffer. Det er da den naturligste ting i verden. Som om man skulle ta frem hagla fordi fuglene kvitrer. Hunder er levende vesener med en helt naturlig adferd som vi mennesker har tatt inn i vår hverdag helt frivillig. Da må vi leve med slike bagateller og irriterte naboer bør ta seg en tur til psykolog for å få justert provokasjonsnivået. Hunder er ikke farlige selv om de bjeffer. Dersom de oppfører seg truende eller angriper er selvsagt det en annen skål.

Mvh
Roysen (ikke hundeeier, men nabo til hund).

 

[Roysen]

Tror jeg ville ha "sanket inn" hunden, satt den fast og overlevert den til politiet hvis det var slik at eieren ikke brydde seg.

- Det har holdt på i fire-fem år, og jeg har hatt besøk av hunden over 20 ganger. Hver gang jeg har levert den tilbake til familien har jeg kun fått en dårlig unnskyldning. Jeg har i tillegg avlevert hunden tre ganger hos politiet i Holbæk, men det har ikke fått familien til å holde den innendørs, sa Johnny Pedersen til tv2.dk.

Greit nok, men det rasjonelle tiltaket da er å sikre eiendommen slik at hunden ikke kommer seg inn. Man skyter den ikke. Raseriet mot denne mannen er berettiget.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Jeg vet med meg selv at hvis en nabo hadde skutt hunden min, hadde jeg reagert på samme måte som om han hadde drept min sønn, datter eller kone. ...men av kommentarene her mistenker jeg at mitt hundehold og forhold til hunden er litt annerledes enn det til hundeeieren i artikkelen som jeg dessverre ikke har noen intensjon om å lese.

Helt enig. Dyret man har tatt til seg blir som et familiemedlem. Andres familiemedlemmer skyter man ikke dersom det ikke er for å redde eget eller andres liv. Da har man fått et forhold til å ty til våpenbruk og respekt for annet liv som burde innebære at man ikke har lov å bære våpen.

Mvh
Roysen

 

[Andy]

Det er heldigvis bare 14 stykk som behandles for hundebitt i snitt per dag her i landet.

Og så er folk redd for ulv...

Huff! Er livredd den dagen en blir bitt av en ulv her i landet. Da kommer alle gærningene til å gå amok med skytevåpen i de norske skoger.

 

[Antonsen]

Jeg vet med meg selv at hvis en nabo hadde skutt hunden min, hadde jeg reagert på samme måte som om han hadde drept min sønn, datter eller kone. ...men av kommentarene her mistenker jeg at mitt hundehold og forhold til hunden er litt annerledes enn det til hundeeieren i artikkelen som jeg dessverre ikke har noen intensjon om å lese.

Helt enig i dette. Har selv to hunder vi har fra omplassering.