Digitale avspillere MQA Vil du ha 14 bits oppløsning dårligere lyd og dyrere produkter

[Balle Clorin]

Da er MQA noe for deg
https://www.computeraudiophile.com/...-of-controversies-concerns-and-cautions-r701/

 

[bambadoo]

Det er en veldig solid og god artikkel. Bra diskusjon i etterkant også men slik gidder ikke alle lese. MQA er til og for MQA selv og den grådige delen av musikkindustrien samt skape et ultraproprietært økosystem der inntjening skjer i alle ledd. MQA som format løser absolutt ingenting for oss audiofile og musikkinteresserte. Til og med Stereophile har begynt å få et mer nyansert bilde etter å ha lovpriset greiene da de trodde på reklame lektyren og løgnene..

Eller som "mastering engineer" Brian Lucey sier:

MQA has been targeting the weakest players in our world, the audiophiles. And they’re targeting those most dependent on pimping new tech, the audiophile press. Meanwhile, one sided presentations at trade shows leave no time for deep Q and A and any real discussion panels are eschewed by MQA. The most excitement about MQA seems to be from perfectionist consumers who want that blue LED and sense of authentication, pressuring DA makers to send that licensing money to MQA and catch up with a demand invented by MQA. A cynical marketing scheme to be kind about it.

http://fairhedon.com/2017/11/05/an-interview-with-mastering-engineer-brian-lucey/

 

[E.I.A.]

Burde legges inn i Tweaks som er så over the top at ingen går på.

 

[Baard]

MQA og ACER har noen likhetstrekk. De færreste skjønner noe – men veldig mange har sterke meninger om tema. Moderatoren her inne blir nærmest som Tryge Slagsvold Vedum når tema kommer på banen.

 

[Balle Clorin]

Problemet er at en hel skog av audiofiler lar seg lure av denne bløffen...og leverandørene følger etter for sikkerhetskyld for å tilfredstille hypen,,,,MQA er helt ødeleggende for musikk og hifi interesserte. MQA er kun ute etter lisenspenger og markedsmakt og å låse oss til deres format.Men trenger heller ikke teknisk kunnskap for å innse det ,,

Håpet er at den "fornuftge majoritet" dvs Hvermansen som ikke frekventerer hifi-asylene dominerer markedet så mye at de store produsentene blåser MQA en lang mars.

 

[bambadoo]

Skjønner faktisk ganske mye og har også konstruert ganske mange digitale filtre til min dac selv. Andre har også tatt de i bruk. Har teknisk bakgrunn og lest meg opp på tema og forskjellige måter å lage/implementere digitale filtre på. Dette også lenge før MQA var et tema.
Ikke noe hokus pokus egentlig men krever noe tankekraft.
Problemet med MQA er at de faktisk møter en overlegen teknisk kompetent "gjeng" på diverse fora og informasjon spres fort i disse dager.

Men ikke se på meg som moderator (skjønner og vet at det kan være vanskelig - et generelt dilemma) men en meddebatant som er ekstremt opptatt av ærlighet, rederlighet, integritet og ikke noe lurendreieri Derav min aversjon mot denne teknologien.

For alt jeg vet kan MQA ha 100% markedsandel på digital musikk om 5 år. Det er ikke i forbrukernes interesse for å si det sånn.

Her er siste tilskudd fra Stereophile der de har tenkt selv. Atkinson har oppfært seg som en naiv grønnskolling fram til nå når det gjelder tema.
https://www.stereophile.com/content/mqa-benefits-and-costs

But without the ability to even evaluate the format's compression scheme separate from its deblurring component, I don't believe that, over the long term, MQA is in the best interests of audiophiles. I just hope it's not too late.

Tror ikke det er noe på hifi himmelen de siste 20 årene som har skapt en mer polarisering av hobbyen vår enn MQA. Det er direkte ødeleggende og synd.

 

[Bjørn ("Orso")]

we can say that the audiophile pursuit is one of trying to achieve an ideal; we even see the phrase “perfectionist audio” employed to describe this hobby. “We” seek the highest fidelity sound quality in audio playback and typically approach it with great passion

Dette er egentlig ikke riktig. Faktum er vel at veldig mange audiofile og kanskje til og med flertallet (?) søker til komponenter med hørbar forvrengning fordi de synes det låter bedre i deres anlegg. Strengt tatt er det ingen definisjon på hva som er "bra" på et generelt grunnlag blant audiofile. Primært subjektive meninger, basert på hva som låter bra der og da. Det gjør også at tråder om hva som er "bra" og "bedre" av komponenter ofte til rimelig meningsløse.

Derfor burde det heller ikke komme som noe overraskelse at enkelte foretrekker MQA, selv om det skulle være teknisk dårligere.

Til opplysning: Min mening er at MQA er noe tull. Og hvis det er riktig at MQA: "is being marketed to audiophiles pursuing “perfectionist audio", så er det selvsagt villedende reklame og informasjon.

 

[TT.]

Vi ble lurt da iPod kom også, så jeg bekymrer meg ikke nevneverdig. Fortsatt for skralt utvalg av MQA for at det er noe å satse en hånd og en arm for.

 

[Supersound]

Det er en ting at MQA skryter seg til høyoppløst musikk. Men som vi vet så krever dem lisens av de som leverer DAC for at de skal få lov til å dekode filene (musikk filene). De som da faktisk lar seg skremme til å gjøre det ser ikke konsekvensen av det dem gjør.
En av de tingene som skremmer er at Tidal har hevet seg på denne trenden og gir ut strømming i MQA.
Hvorfor kan dem ikke gjøre som Qobuz. De lar deg strømme musikk høyoppløst med bruk av flac. 96/24. Og det uten noen dikkedarer. OK koster selvfølgelig mer å strømme høyoppløst. Men det krever ikke spesial utstyr.
Her har hifi bransjen noe å lære. Tidal bør gjøre som Qobuz. Alle oss hifi glade vil kunne nyte godt av dette.
Nei MQA tror jeg blir et blaff og blir borte igjen. Det er bare så synd så mange håpefulle taper mange penger på dette blaffet.

 

[Dr Dong]

Med en edruelig hifi-presse ville ikke dette «tullet» vært mulig.

 

[svart-hvitt]

Fordi så mange definerer hifi som det som behager øret, er det vanskelig for mange av disse å forstå kritikken mot MQA.

Hvis man ser på hifi som en form for informasjonsteori, blir det enklere å diskutere både hifi og MQA.

Ingen kan ta MQA på at det låter dårlig. Og ingen kan påstå at MQA gir en eksakt reproduksjon av originalen.

 

[Dr Dong]

Fordi så mange definerer hifi som det som behager øret, er det vanskelig for mange av disse å forstå kritikken mot MQA.

Hvis man ser på hifi som en form for informasjonsteori, blir det enklere å diskutere både hifi og MQA.

Ingen kan ta MQA på at det låter dårlig. Og ingen kan påstå at MQA gir en eksakt reproduksjon av originalen.

Merkelig utsagn gitt kontekst.

Betyr?

De hevder at det låter bedre…

 

[svart-hvitt]

Fordi så mange definerer hifi som det som behager øret, er det vanskelig for mange av disse å forstå kritikken mot MQA.

Hvis man ser på hifi som en form for informasjonsteori, blir det enklere å diskutere både hifi og MQA.

Ingen kan ta MQA på at det låter dårlig. Og ingen kan påstå at MQA gir en eksakt reproduksjon av originalen.

Merkelig utsagn gitt kontekst.

Betyr?

De hevder at det låter bedre…

Poenget mitt er at «låter» er subjektivt. Det som er subjektivt, kan ikke angripes på samme måte som det som er objektivt.

Derfor vil MQA ha rett i at det låter bedre fordi det subjektive ikke kan verken bevises eller avfeies uten å gå veien om lange og omfattende blindtester (vil aldri bli gjort).

Hvis man går inn i en diskusjon om en ting låter bedre, vil man aldri nå en endelig konklusjon, jf. diskusjoner på f.eks. HFS.

Når diskusjonen derimot går på det objektive, blir alt så meget enklere. Da vil ikke lenger MQA kunne påstå at MQA er like mye hifi som originalen.

Fordi audiofile over så lang tid har omgjort hifi fra å ha fokus på det objektive til å bli en subjektiv sak, er MQA som skapt for å lykkes i vår tid hvor det subjektive dyrkes over det objektive.

 

[Dr Dong]

Fordi så mange definerer hifi som det som behager øret, er det vanskelig for mange av disse å forstå kritikken mot MQA.

Hvis man ser på hifi som en form for informasjonsteori, blir det enklere å diskutere både hifi og MQA.

Ingen kan ta MQA på at det låter dårlig. Og ingen kan påstå at MQA gir en eksakt reproduksjon av originalen.

Merkelig utsagn gitt kontekst.

Betyr?

De hevder at det låter bedre…

Poenget mitt er at «låter» er subjektivt. Det som er subjektivt, kan ikke angripes på samme måte som det som er objektivt.

Derfor vil MQA ha rett i at det låter bedre fordi det subjektive ikke kan verken bevises eller avfeies uten å gå veien om lange og omfattende blindtester (vil aldri bli gjort).

Hvis man går inn i en diskusjon om en ting låter bedre, vil man aldri nå en endelig konklusjon, jf. diskusjoner på f.eks. HFS.

Når diskusjonen derimot går på det objektive, blir alt så meget enklere. Da vil ikke lenger MQA kunne påstå at MQA er like mye hifi som originalen.

Fordi audiofile over så lang tid har omgjort hifi fra å ha fokus på det objektive til å bli en subjektiv sak, er MQA som skapt for å lykkes i vår tid hvor det subjektive dyrkes over det objektive.

Mest meningsløse som kan sies. Om nå en liten subjektivist synes at det låter dårligere, da er vel det like uimotsigelig sant. Da har MQA feil!

 

[svart-hvitt]

Fordi så mange definerer hifi som det som behager øret, er det vanskelig for mange av disse å forstå kritikken mot MQA.

Hvis man ser på hifi som en form for informasjonsteori, blir det enklere å diskutere både hifi og MQA.

Ingen kan ta MQA på at det låter dårlig. Og ingen kan påstå at MQA gir en eksakt reproduksjon av originalen.

Merkelig utsagn gitt kontekst.

Betyr?

De hevder at det låter bedre…

Poenget mitt er at «låter» er subjektivt. Det som er subjektivt, kan ikke angripes på samme måte som det som er objektivt.

Derfor vil MQA ha rett i at det låter bedre fordi det subjektive ikke kan verken bevises eller avfeies uten å gå veien om lange og omfattende blindtester (vil aldri bli gjort).

Hvis man går inn i en diskusjon om en ting låter bedre, vil man aldri nå en endelig konklusjon, jf. diskusjoner på f.eks. HFS.

Når diskusjonen derimot går på det objektive, blir alt så meget enklere. Da vil ikke lenger MQA kunne påstå at MQA er like mye hifi som originalen.

Fordi audiofile over så lang tid har omgjort hifi fra å ha fokus på det objektive til å bli en subjektiv sak, er MQA som skapt for å lykkes i vår tid hvor det subjektive dyrkes over det objektive.

Mest meningsløse som kan sies. Om nå en liten subjektivist synes at det låter dårligere, da er vel det like uimotsigelig sant. Da har MQA feil!

Tja, det blir påstand mot påstand. Subjektive påstander kan ikke avfeies så lett, jf. endeløse diskusjoner på f.eks. HFS.

Merk at MQA har vært ytterst tilbakeholdne med teknisk og etterprøvbar informasjon. Informasjonen fra MQA er tilsynelatende teknisk, mens det egentlig er bare tilsløring og i marketing speak hvor jurister har påsett at de ikke kan tas for noe.

 

[Dr Dong]

Problemet er at du snakker om ting som ikke er sannhetsevnende som om de var det. Alt er like sant og det er det.

 

[svart-hvitt]

Problemet er at du snakker om ting som ikke er sannhetsevnende som om de var det. Alt er like sant og det er det.

Skjønte ikke helt hva du mente

Poenget mitt er at den som ikke ser forskjellen mellom det subjektive og det objektive, ofte blir forvirret og opprørt. Han blir også et lett bytte for dyktigere retorikere.

MQA er en studie verdt av retorikk som utgir seg for å være teknisk, men som likevel appellerer til de subjektive.

Av den grunn fikk MQA umiddelbart støtte fra hifi-pressen og mange audiofile. Så kom de mer objektivt orienterte med innsigelser.

For å forstå mottakelsen og diskusjonen av MQA i audiofile sirkler, er det - slik jeg ser det - en fordel å ha debatten om det objektive og det subjektive i bakhodet.

MQA kan sånn sett ses på som akkurat det audiofile fortjener i 2018; dvs. å måtte betale det samme for mindre eventuelt betale mer for det samme - bare fordi noen har funnet på en måte å få noe for ingenting.

 

[bambadoo]

Så kan vi se hva f.eks. Linn sier om MQA
https://www.linn.co.uk/blog/mqa-is-bad-for-music

The worst kind of middleman
The music industry is built on middlemen. The manager, label, publisher, distributor, aggregator, streaming provider, the hi-fi manufacturer; they all stand between the artist and you. That’s not to say these organisations don’t provide valuable services: producing, marketing, and reproducing music is hard and financially risky. I’ve got no problems with people making a living from it: I’m one of those people too of course.

But with the MQA approach, we have the worst kind of middleman: solving a problem that has already been, or could be, solved by free and open alternatives, and yet expecting—no, demanding—to be paid again and again for contributing nothing of value. This is rentier capitalism, serving only to suck money out of the system, and stifling creativity in the process. It’s detrimental to society.

Mulig noe "conflict of interest" i hele greia her men de har jo ikke feil Stort sett de eneste som hevder feil i disse leirene er pro MQA leiren ser det ut for....

 

[bambadoo]

Schiit audio
Schiit Audio, Headphone amps and DACs made in USA.

1. We believe that supporting MQA means handing over the entire recording industry to an external standards organization. MQA wants:
Licensing fees from the recording studios
Licensing fees from the digital audio product manufacturers
Hardware or software access/insight into the DAC or player
Subscription fees from every listener via Tidal, and/or royalties from purchases of re-releases by the recording industry
2. Our experience with standards-driven industries is sub-par. Consider the surround market. Companies making surround processors now have to support a dizzying array of different standards, none of which is a market differentiator, and the exclusion of any single standard can mean commercial failure. The result is a market in which competition is stifled and consumers are confused.

3. We don’t believe MQA is a differentiator for high-end DACs if it is available on phones. Consider SRS, the Sound Retrieval System, as an instructive example. Before being acquired by DTS, it claimed to be on “over a billion devices.” However, there is little evidence any consumers considered SRS a must-have, differentiating technology.

4. We consider MQA to be yet another “format distraction” that makes high-end audio more confusing and insular. This is a reflection of our position in the market—nearly 1/3 of our revenue is from $99 and under products, and we have one of the youngest customer bases in the industry. It is our experience that when someone starts getting into great audio, they just want a product that will make their current music sound better, rather than one that requires additional investment in streaming subscriptions or new releases.

5. We feel that, even from a market perspective, many questions need to be answered. When will we see MQA on Tidal? At what cost? What percentage of the library will be MQA? How many releases should we expect to see from Warner in the next 12 months? What will be the cost? Again, a historic example may be cautionary. Consider Sony and DSD. DSD is a Sony technology that they promoted, and yet they released very few recordings in DSD.

Mike Moffat concurred, saying, “In addition to the market questions outlined by my partner, there are many performance questions (about MQA) that cause great concern. Actual decoded bit depth for both MQA and non-MQA DACs, claims of ‘lossless,’ the need for MQA to tweak their decode algorithm for a specific DAC (and their ability to perform this optimization on-schedule for a DAC manufacturer who might be, well, a little smaller than HTC,) the impact on the DAC manufacturer’s own proprietary technology and product development, and the impact on the DAC manufacturer’s own competitiveness.”

Moffat further opined that Schiit Audio considers the further development of in support of the primary 16/44.1 PCM format to be of the most value to its customers, citing extremely strong sales of Schiit Audio’s multibit DAC products, and the positive reception to its “DACs for the music you have, not the music you have to buy,” message.

Asked if there was any chance Schiit Audio might support MQA if it became the dominant format in the market, Moffat answered, “If it becomes the dominant audio technology, or even a very popular second-place format, we would have to evaluate it in the same way we evaluate other lossy compression standards, such as home theater surround formats, Bluetooth codecs, and MP3 variants.”

 

[sprellemannen]

MQA dead on arrival:
https://benchmarkmedia.com/blogs/application_notes/163302855-is-mqa-doa

 

[Distinctive]

Jeg synes det tekniske aspektet rundt MQA er ganske snedig, men har ikke trua på noen lyd revolusjon.
Ellers virker det (i noens beskrivelser) som at 'Audiofile' i stor grad er noen stakkarslige, ressursvake individer som ikke er istand til å ivareta seg selv og langt mindre vet sitt eget beste. En slags Donald Trump med hifi interesse.

 

[Sst]

Et par litt løsrevne betraktninger rundt MQA.

Det har kommet og gått mange ulike formater på musikk og film de siste 25 årene. Det var tydelige fellestrekk mellom formatene som ble dominerende og også mellom de som falt gjennom.
Fellestrekket for de som ble store var at lisenskostnadene ble redusert til svært lave nivåer, slik at motviljen i bransjen ble borte og at lisenskostnadene på selve formatet ble en helt neglisjerbar del av summen forbrukeren måtte betale for varene. CD og DVD er de to formatene som lyktes med å bli dominerende. DVD tok av da lisensen ble så lav at det kom rimelige spillere inn i markedet og alle filmstudioer satset for fullt. Historikken bak CD kjenner jeg ikke så godt.

Spesielt Sony har vært ivrige til å forsøke å innføre nye formater med høye lisenser og/eller lite forbrukervennlige beskyttelse mot kopiering, fri bruk o.l.
SACD og Blu-ray var de som kom lengst. SACD endte opp med å mangle støtte hos mange hardware-produsenter og plateselskaper pga lisenskostnadene forbundet med formatet. Og de manglet interesse hos forbrukerne fordi formatet ikke kunne spilles på alle CD-spillere, utvalget musikk var for dårlig og lisensene gjorde at prisdifferansen fra CD ble for stor. Og til syvende og sist var det også kun en svært begrenset kundegruppe som egentlig var interessert i den ekstra lydkvaliteten.

På Blu-ray var historien mye av den samme. Filmselskapene så det aldri som mer enn et premium-format for de som ville betale ekstra fordi lisenskostnaden forble for høy til at de satset på å erstatte DVD. Og her må man huske at lisenseierne betalte ut store summer for å få med seg Paramount og Warner på laget. MQA har ikke de økonomiske musklene til å friste sentrale aktører over på sitt lag.
De fleste produsenter og plate/filmselskaper spør seg "What's in it for us"? Når svaret er ingenting, så viser historien at de ikke blir med.

I dagens digitale verden har man i tillegg det elementet at man ikke trenger et standardformat som noen eier lisensen til. Alle står fritt til helt gratis å bruke gode filformater som fungerer utmerket for alle forbrukere. I den fysiske æraen var man tross alt avhengig av et standardformat, og spørsmålet var derfor ikke om noen skulle vinne, men hvem som skulle vinne.

Med alle de lisenskostnadene MQA krever, virker det fryktelig usannsynlig at de vil lykkes med å bli dominerende. De møter massiv motstand til og med hos mange high-end produsenter og high-end kunder. Det er før man har tatt med i betraktningen at verdens to største streamingtjenester ikke engang har tatt steget opp til 16/44 sannsynligvis er helt uinteresserte i å hoppe helt opp til MQA. De aller, aller fleste kundene der ute har ikke noe å ønske om MQA eller noe som helst "high res"-format, da de bruker tjenester som ikke engang tilbyr 16/44.
Det er bare en liten nisje med audiofile som bryr seg, og til og med der er det tydeligvis stor skepsis til MQA.

Antallet MQA-utgivelser fra verdens plateselskaper er også temmelig lavt selv om det har gått en god stund nå.

Da må man spørre seg - finnes det egentlig støtte for å drive gjennom MQA i det hele tatt? Slike endringer av standarder krever normalt massiv støtte hos dominerende markedsaktører og vilje til å presse forbrukeren med seg.

Jeg synes det meste ser ut til å ligge meget vel til rette for at MQA ble nok et format som aldri klarte å ta over verden.

 

[Sst]

Del 2 av løsrevne betraktninger rundt MQA.

Det er en god del negativitet rundt MQA, og det er mitt inntrykk av at mye av det stort sett linker til sakene fra samme anonyme internettbruker, og ellers fokuserer på aspektene med lisenser og hemmelige tekniske løsninger. Men hva med selve lyden? Er det noen som har noen velfunderte meninger om den nå som det har vært tid til å fordøye inntrykkene i noen måneder.

Selv klarer jeg ikke å bestemme meg helt for hva jeg synes. Det jeg imidlertid synes er interessant er at MQA låter så forskjellig fra vanlig 16/44 på Tidal. Der jeg ofte sliter med å høre noen som helst forskjell mellom 16/44 og 24/88 (eller 24/96), så er jo forskjellen på vanlig FLAC og MQA tydelig, og ofte meget tydelig.

Ofte tenker jeg at lyden fra MQA er tettere på og klarere, men samtidig synes jeg ofte at vanlig FLAC kanskje er litt mer behagelig å høre på.Så jeg tenker iallefall at MQA er noe langt mer enn bare et "lossy" format. Det er åpenbart noe litt annet.

Hva er meningene om selve lyden av MQA?

 

[Leemix]

Det er jo ofte en annen mastring, ihvertfall delvis på mye mqa i forhold til «cd» versjonen på tidal. Ikke hørt så mye mqa men blir generelt mer/fortere sliten i hodet.


Sent from my iPad using Tapatalk

 

[bambadoo]

I flere tilfeller må man aktiv gå inn å skru av MQA selv om det er vanlig lossless som spilles. Er blitt omtalt flere steder. Er endel dacer som er slik. Da får man redusert lydkvalitet ved implementering av de "dårlige/"leaky"" filtrene MQA har å tilby.

Ergo - redusert lydkvalitet på vanlig pcm kontra MQA. Kan tenke meg da at endel opplever forbedring ved avspilling av MQA. I realiteten er det en forringelse av alternativet.

Likefullt sammenlignes som regel ikke epler og epler. Man har ikke kontroll på hvilken mastring man hører på. Det er jo der forskjellen ligger. Blir ikke lydmessig gevinst om man gjør en fil lossy og implementerer dårlig konstruerte filter.

Husker enda på den gamle cd spilleren jeg hadde. Fikk jo ståpels de gangene det lyste grønt og fikk avspilt HDCD.
Ble vel klart for de aller aller fleste at det ikke hadde noe for seg.

 

[Sst]

I flere tilfeller må man aktiv gå inn å skru av MQA selv om det er vanlig lossless som spilles. Er blitt omtalt flere steder. Er endel dacer som er slik. Da får man redusert lydkvalitet ved implementering av de "dårlige/"leaky"" filtrene MQA har å tilby.

Likefullt sammenlignes som regel ikke epler og epler. Man har ikke kontroll på hvilken mastring man hører på. Det er jo der forskjellen ligger. Blir ikke lydmessig gevinst om man gjør en fil lossy og implementerer dårlig konstruerte filter.

Husker enda på den gamle cd spilleren jeg hadde. Fikk jo ståpels de gangene det lyste grønt og fikk avspilt HDCD.
Ble vel klart for de aller aller fleste at det ikke hadde noe for seg.

Men dere som har vært mest kritisk og satt dere godt inn i saken- kan dere kommentere lyden, ikke bare masse teknisk og anekdoter fra bransjen.

Med respekt å melde - historien om HDCD er sikkert riktig, men ikke egentlig relevant. Jeg synes mye av det MQA-kritiske går på litt vage negative antydninger og utenomsnakk som ikke går direkte på lyden. Hvis MQA er dårlig (og jeg er åpen for at det kan stemme), så må det jo høres.

Gjørmebryting er denne bransjen og hobbyen full nok av fra før, og det er for ofte drevet av steile fronter og fordommer istedenfor at man setter seg ned foran anlegget og gjør seg opp en mening om "bevisene".

 

[JENO]

Hvis MQA er en lossy komprimering med egne filter, så er det for meg irrelevant om noen liker lyden eller ikke. Det er ikke hifi. I tillegg dette markedsmessige, parasittaktige grumset gjør iallefall sitt til at jeg ikke er interessert - "god" lyd eller ikke.

 

[Sst]

Hvis MQA er en lossy komprimering med egne filter, så er det for meg irrelevant om noen liker lyden eller ikke. Det er ikke hifi. I tillegg dette markedsmessige, parasittaktige grumset gjør iallefall sitt til at jeg ikke er interessert - "god" lyd eller ikke.

"Parasittaktige grumset"? Er du seriøs nå?

 

[JENO]

Ja, de forsøker å snylte på både musikk- og hifi-bransjen som en parasitt snylter på sin vert. Forutså ikke at det utsagnet skulle være kontroversielt.

 

[Sst]

Formatkriger har det vært mange av og alle handler jo om at noen vil tjene penger. Men ofte har det også gitt oss bedre produkter.

Man kan mene at MQA er dårlig, men jeg kan ikke se at det skal være mer "snylting" enn når andre formater har blitt innført eller forsøkt innført. Eller for den saks skyld alle andre aktører som prøver å få en bit av bransje. Har de et godt produkt og lykkes vil de tjene masse penger. Er produktet dårlig, vil folk styre unna og så dør produktene en naturlig død. Jeg skjønner virkelig ikke at dette vekker så sterke følelser. Dette er da helt vanlig business.

Man kan vel like godt anklage Apple for å "snylte" på telefonbransjen, TV2 for å "snylte" på Premier League eller Coop for å "snylte" på matvarebransjen.

 

[Olav2]

Siden vi diskuterer hva MQA kan sammenliknes med på andre områder og i andre markeder: Jeg ser mange analogier til MQA. Synes for eksempel deler av legemiddelbransjen er analog: Man finansierer forskning om produkter som kanskje ikke trengs (daglige gåturer virker antakelig bedre mot depresjon enn piller feks), og tjener stort med penger på det. Eller olje- og tobakkbransjen, som finansierte desinformasjon for å hindre politiske tiltak mot henholdsvis røyking og strenge klimatiltak, fordi de ville tjene mer penger på den måten. I alle disse tilfellene er det "bare" snakk om noen som prøver å tjene penger, og man kan argumentere for at markedet kunne eller burde ordne opp selv. Men ideen om det rene markedet er en illusjon.

Nå dreier heldigvis MQA seg om langt mer uskyldige ting enn røyking, pillepushing og klimakatastrofen. Det dreier seg bare om hifi og musikk. Men mekanismene er de samme: Mystifisering og desinformasjon og allianser med viktige makthavere (i dette tilfellet aktører som Stereophile), i et forsøk på å oppnå markedsdominans.

Og hvorfor er det mange som reagerer? Ingen hadde jo reagert dersom MQA bare hadde tilbudt nedlasting av MQA-filer på sin egen nettside, osv. Det folk reagerer på er at MQA aktivt og ambisiøst har prøvd å oppnå markedsdominans - med potensielt negative konsekvenser for en del andre aktører i lyd-kretsløpet - uten å tilby transparent informasjon.

 

[TT.]

Er det noen her som har eierinteresser i noe annet, siden det oppfattes som veldig fiendtlig innstilling i forhold til MQA?

 

[Olav2]

Jeg har eierinteresser i min egen private DAC. Dersom jeg må oppgradere den i fremtiden, og produsenten må betale et beløp til MQA for å bli MQA-sertifisert for å henge med i markedet, er det sannsynlige utfallet at den ekstra kostnaden blir overført på meg som sluttbruker.

 

[TT.]

Nå er det vel engang slik at ingenting i verden er gratis, foreløpig...

 

[Sst]

Markedsdominans? De er tilgjengelige på et par bittesmå strømmetjenester med svært liten markedsandel, og der man helt fint kan velge versjonene med et annet format.

Og det å få mye og tildels positiv omtale er vel heller ikke mistenkelig i seg selv. Det å ha et PR-apparat er da virkelig helt ordinært for alle som skal forsøke å lansere et produkt litt stort.

Og sammenligningene med tobakk og legemidler er jo faktisk ikke relevante, fordi musikkbransjen er en bransje der det er enkelt for forbrukeren å ta informerte valg. Og her snakker vi i tillegg om et format som henvender seg til de mest informerte og kunnskapsrike kundene i markedet.

Det er en grunn til at de andre bransjene du nevner faktisk er strengt regulerte.

 

[Olav2]

Men poenget er at MQA eksplisitt prøvde å oppnå markedsdominans. Nå ser det ganske riktig ut som de ikke klarer det, og det skyldes delvis den informerte motstanden fra folk som Archimago. Men det er nettopp dette forsøket på å "ta over" markedet som har ført til så stor motstand.

Forøvrig opplever ikke jeg at det har vært så enkelt for meg å ta informerte valg innen lyd. Jeg har antakelig lest mer forskning enn de fleste om reproduksjon av lyd (er man nerd så er man nerd), supplert med en god del lytting på ulike oppsett, og jeg synes fortsatt dette er himla komplisert. Vi er alle avhengige av å lene oss på autoriteter her i livet. Det gjelder like mye innen lyd som på andre områder. Da er vi avhengige av at "autoritene" opererer med transparens og troverdighet over tid.

 

[TT.]

Og siden noen vil ha markedsdominans, blir lydkvaliteten dårlig?

 

[Sst]

En hel masse aktører ønsker seg markedsdominans. Sopps vil sikkert ha markedsdominans i spaghetti-markedet, men Barilla og forbrukerne og matvarekjedene lar ikke det skje.

At MQA ønsket seg markedsdominans er bortimot en dårlig spøk. Spotify er ikke på det sporet og Apple er nesten per definisjon uinteressert. De innfører aldri et annet firma sin proprietære teknologi - de nektet til og med å akseptere Blu-ray.

 

[Olav2]

Og siden noen vil ha markedsdominans, blir lydkvaliteten dårlig?

Nei. Men hvis man forsøker å oppnå markedsdominans, bør man være transparent, og gi folk all den tilgjengelige informasjonen.

 

[Sst]

Og siden noen vil ha markedsdominans, blir lydkvaliteten dårlig?

Nei. Men hvis man forsøker å oppnå markedsdominans, bør man være transparent, og gi folk all den tilgjengelige informasjonen.

Man bør helt klart være transparent, men det skjer stort sett ikke. Grunnen heter gjerne konkurranse. Heldigvis er slikt ytterst harmløst i en liten bransje som hifi-bransjen.
Rett heller skytset ditt mot Apple og Facebook og slike firmaer - mektige og lukkede aktører som virkelig betyr noe, fremfor et lite firma i musikkbransjen som uansett har alle nødvendige krefter mot seg. MQA jobber mot et publikum som ikke bryr seg, en platebransje som er helt uinteressert i å betale lisenser med mindre de kan sende regningen videre til kunden (som ikke bryr seg og ikke vil betale), og i tillegg en hardware-bransje som heller ikke vil betale lisenser og i tillegg har en hel rekke andre innvendinger, blant annet at de ikke vil støtte et firma mange av dem opplever som en konkurrent.
Her tipper jeg markedsmekanismene funker ganske greit.