Det er en avdeling her som heter: Anbefalinger av CD/LP av god lydkvalitet. Hvorfor ikke en avdeling for: CD/LP av dårlig lydkvalitet? Ok, la oss ikke dvele for lenge ved mitt ringe forslag, og heller komme til saken.
Det var med lengsel jeg ventet på Motropsycho´s siste utgivelse - og da kun på vinyl - Child of the Future. Det var med stor spenning jeg la skiva på spilleren; nå blir det jul i stua ... men den gang ei.
Aller først: Lyden var ullen og grå - lite "luft" mellom instrumentene som det heter på fint. Jeg kan nærmest forklare det med at det var nesten som en uklar vegg med gusten lyd. Om det skyldes produksjonen hos Electrical Audio studios i Chicago eller ikke, kan jeg ikke svare på. Men det har ihvertfall ikke noe med anlegget mitt og gjøre. Så kan man lure på om det har vært noe med pressingen ... Men nei, da har jeg hørt det òg - for det var ikke så ille at vi kan hive det på den knaggen.
Ok, la oss si det slik at jeg var meget skuffet over lyden.
Her har vi blitt tutet ørene fulle av storveies analog innspilling med et genuint anslag i ren 70-talls ånd. Vel, jeg har mange skiver fra tidlig 70-tall, men de går Motorpsycho´s innspilling en høy gang, ihvertfall rent lyttemessig, subjektivt lyttet fra min side.
Så tar vi musikken. Jeg har etter beste evne prøvd og sett/lyttet bort fra det overnevnte, og heller konsentrert meg om musikken. Men for en skuffelse!
Her òg har vi blitt tutet ørene fulle av hvor genialt og storslagent det hele er. Genialt?
Nei. For meg - og igjen er jeg fullkommen subjektiv - så har dette vært årets nedtur.
En jevn dur av støy der instrumentene gjør sitt beste for å overdøve hverandre - en grå tåke av leven. Hvor ble det av de gode ideene til originalitet, det progressive (som de har forsøkt seg på)? De som hadde noe særegent og spennende å by på for hver utgivelse ...
Ok, så er jeg surmaga nå. Men jeg er alt for interessert i musikk til at slike ting kan passere upåaktet hen. Men ikke bare det - jeg vil vite hva dere andre mener også. Både når det gjelder lydmessig og rent musikalsk.
Sjeldent har jeg blitt så skuffet før .. :'(
Det var med lengsel jeg ventet på Motropsycho´s siste utgivelse - og da kun på vinyl - Child of the Future. Det var med stor spenning jeg la skiva på spilleren; nå blir det jul i stua ... men den gang ei.
Aller først: Lyden var ullen og grå - lite "luft" mellom instrumentene som det heter på fint. Jeg kan nærmest forklare det med at det var nesten som en uklar vegg med gusten lyd. Om det skyldes produksjonen hos Electrical Audio studios i Chicago eller ikke, kan jeg ikke svare på. Men det har ihvertfall ikke noe med anlegget mitt og gjøre. Så kan man lure på om det har vært noe med pressingen ... Men nei, da har jeg hørt det òg - for det var ikke så ille at vi kan hive det på den knaggen.
Ok, la oss si det slik at jeg var meget skuffet over lyden.
Her har vi blitt tutet ørene fulle av storveies analog innspilling med et genuint anslag i ren 70-talls ånd. Vel, jeg har mange skiver fra tidlig 70-tall, men de går Motorpsycho´s innspilling en høy gang, ihvertfall rent lyttemessig, subjektivt lyttet fra min side.
Så tar vi musikken. Jeg har etter beste evne prøvd og sett/lyttet bort fra det overnevnte, og heller konsentrert meg om musikken. Men for en skuffelse!
Her òg har vi blitt tutet ørene fulle av hvor genialt og storslagent det hele er. Genialt?
Nei. For meg - og igjen er jeg fullkommen subjektiv - så har dette vært årets nedtur.
En jevn dur av støy der instrumentene gjør sitt beste for å overdøve hverandre - en grå tåke av leven. Hvor ble det av de gode ideene til originalitet, det progressive (som de har forsøkt seg på)? De som hadde noe særegent og spennende å by på for hver utgivelse ...
Ok, så er jeg surmaga nå. Men jeg er alt for interessert i musikk til at slike ting kan passere upåaktet hen. Men ikke bare det - jeg vil vite hva dere andre mener også. Både når det gjelder lydmessig og rent musikalsk.
Sjeldent har jeg blitt så skuffet før .. :'(