På tur og reise Mitt hjerte alltid vanker
- Trådstarter Svein Arne
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Takk, takk folkens.
I dag igjen er det ut på tur.
Og husk: det er aldri for tidlig eller for seint for alkohol. Som Homer Simpson sier: To alcohol, the cause of and solution to all of life's problems.
Det ble byvandring i dag igjen. Litt kjølig til morgenen, så stiger det til ca 20 grader midt på dagen.
Tel Aviv er kjent for sine Bauhaus-bygninger. Dette er en arkitektonisk retning som oppsto i Tyskland like etter 1900 og varte frem til nazistene forbød retningen. Stilen kjennetegnes av enkelhet, god form og solid materialvalg. Den avløser jugend-stilen og er en form for protofunksjonalisme.
Dette er ikke Bauhaus, men kanskje en innbygger som føler seg litt alene og har trengt selskap. Siden han er tunghørt, spiller det ingen rolle at de i realiteten ikke synger.
Akkurat som hjemme; en jobber, to ser på.
Dette er Bauhaus. Slette veggflater og lite dill rundt vinduene, de er også ofte trekt sammen i hjørnene.
Harmoni og enkelhet; med så få virkemidler er det proporsjoner og rytme som avgjør. Ingen tung dekor å gjemme seg bak for disse arkitektene.
Dette er samme, men her fungerer ikke bygningsrekken. Det blir for rotete og for lite preg av helhet over gata. Som Tel Aviv i det store og hele er; kaos.
Charles Bronfman auditorium er landets største konsertsal og tilholdssted for Israels filharmoniske orkester. De setter også opp operaer her, og kløpperne blant dere ser hva som går for tiden.
Ikke akkurat Gunnar Asplund, men det kan minne om hans fantastiske Skogskyrkogården i Stockholm.
Å tone flagg er viktigere her enn mange andre plasser, ser det ut som. Her henger et litt misfarget transeflagg over det israelske. Under siste prideparade kom det til sammenstøt mellom deltakere i paraden og konservative jøder.
De har visst også noen anarkister her. Eller så er det bare noen som skal tøffe seg.
Rådhuset er oppført i en stil som kunne glidd inn i hvilket som helst norsk byråkrati. Dette er en mild brutalisme, og har som ideologisk utgangspunkt at alle skal behandles likt (om de liker det eller ei). Det er en modernistisk bygning i den forstand at den i prinsippet kan forlenges og forhøyes uten å ødelegge symmetri og rytme, dette er et taktfast bygg og plassen foran fører tankene hen mot DDR og land og tider vi ikke liker å sammenlikne oss med.
Burger King har forstått det! Ingen snikjiddifisering der i gården. Men hva gjør de med baconet egentlig? En dobbel whopper er jo ikke det samme uten.
På dette stedet ble Yitzhak Rabin skutt og drept i 1995.
Lokal-synagogen er vakker der den bølger seg i bevegelser som gir assosiasjoner til jødenes vugging når de ber.
Lokal Reodor Felgen eller?
Det er ikke mange tiggere her nede, og kun noen få uteliggere. Færre enn hjemme. De fleste jeg ser i gatene ser ut som om de har helt alminnelig med penger; ikke råflott og heller ikke fattigslig. Så kan det være at de strøkene jeg har gått i ikke er de samme som de fattigste bruker.
Alle trenger vi støtte når vi ikke kan fote oss for egen maskin.
Svein Arne kaster lange skygger inn i det hellige land, men er delt på midten; det er tvilen som sliter han i to; finnes der et liv før fødselen? Enn om han velger feil i dette avgjørende spørsmålet!
Shabby Bauhaus og regnbueflagg. Slikt ser du ikke i Norge. Like så greit, det er jo FRI, foreningen for seksualitets- og kjønnsmangfold som har gjort dette til sitt flagg. Ellers liker jeg helst å kalle FRI for foreningen for seksualitets- og kjønnsenfold; de opererer etter samme prinsipp som Frelsesarmeen: Kom som du er - bare du blir som oss. Jaja, nå er det vel en gang slik at en ikke blir god av å ha det dårlig, og at samhold er viktig om en skal få gjennomslag. Likevel var det intern oppvask i FRI for noen år siden, og transseksuelle og bifile var de som hadde dårligst kår i den forsamlingen.
Det er langt frem sa kjerringa, hun så seg tilbake.
Okey... så det er her hele sulamitten holder til..? Jeg syntes det så ut som en helt ordinær gate.
Befolkningen er en salig mix av jøder fra Europa og noen etiopiske. De fleste er slanke, selv om de stapper i seg mat. De er alminnelig fine av utseende, men ikke strålende vakre som i Hellas eller Italia.
Det er riktig at jødedommen ikke misjonerer, men en form for indremisjon må det likevel være. På flere sentrale plasser hadde ortodokse jøder stilt seg opp for å hjelpe menig menn med å surre bønnebånd rundt armen og hodet. Båndene inneholder tekster fra Bibelen, og tanken er at en skal svøpe seg i hellig tekst når en ber. Det er da en rørende skikk, og uttrykk for et ønske om å være ett med Gud.
Det går ikke an å være på tur uten å ta ansvar for at promillen ikke blir for lav. En deilig hvitvin, som jeg ikke kom på å spørre hva var for en.
- Ble medlem
- 10.10.2008
- Innlegg
- 5.785
- Antall liker
- 1.646
Som takknemlig leser av denne bloggen kan man håpe saktens håpe at det hele krones med et lettere (og veldokumentert,) anfall av Jerusalem syndrome. Stigmata er også passe sexy.
Blir bønnebånd innsydd i dressen en del av spec neste gang du blir tatt mål av?
Når guttene er 13 kan de bekrefte sin tro ved Bar Mitzvah, det tilsvarer vår konfirmasjon. Det finnes faktisk også en jødisk-humanistisk Bar Mitzvah.
Hvitt er dåpsfargen i kristendommen. Det kan delvis være et lån fra jødisk tradisjon. denne utstillingsdukken har kippa og bønnesjal, men jeg skjønner ikke hvorfor han er farføtt; han er jo ikke muslim.
Det er mange jøder fra Russland her, det merkes og det høres.
Fasaden til sentral-synagogen minner mer om egyptisk arkitektur enn spesifikt jødisk.
Inne ble det gjort i stand til ektevielse.
Alle store rom ment til forsamling må nødvendigvis bli ganske like. En synagoge minner tross det mer om en kirke enn en moské. Det kommer av at det i fondveggen er et form for alter eller et sentralpunkt, kalt tebàen, der liturgien utspiller seg. Dette er tonet langt mere ned i en moské.
Her ser vi tebàen, det som tilsvarer koret i en kirke.
Stockholm- og Stendahl-syndrom kjenner jeg til, Roberten. Finnes det Jerusalem-syndrom og?
Tror ikke det er noen fare for konvertering med det første, selv om jødedommen er sympatisk ved at den ikke maser sånn om å tro så personlig. Det er nok uvant for mange protestantiske nordmenn, men for en jøde er det viktigere at Gud tror på deg enn at du tror på Gud.
Det fører også til at anger er tonet mere ned. Har du brutt loven og syndet, så må du utføre visse nærmere beskrevne handlinger, så er saken ryddet opp i, og alt er bra igjen. Du har elementer av dette i katolsk og ortodoks kristendom, men det er helt fraværende i protestantismen.Sist redigert:
Han her tegner herren ved siden av.
Bauhaus-senteret må selvsagt ligge i et Bauhaus-hus.
Walter Gropius' berømte stol. Han var en av pionerene innen stilretningen.
Men de kan lage bygninger i vår tid og. Artig hvordan de har vridd leilighetene, skaper både en dynamisk fasade og gir nok maksimalt utnytting av skyggeforholdene. Her nede er det ikke solveggen som lokker som hos oss, det er skjerming og skygge som gjelder.
Se på disse arkitektoniske nære slektningene; den ene er velstelt og vakker, mens den andre en nedsarvet og kondemnabel. Trist.
Vis vedlegget 470541
Vis vedlegget 470542
Jeg forvillet meg inn i kaoset i Carmel-markedet igjen. Men jeg tåler så tette folkemengder kun i så doser og kom meg raskt ut igjen.
Vis vedlegget 470543
Ortodoks eller ei,
på sykkel kommer du dit du vil i en fei.
Vis vedlegget 470544
I dag så jeg soldater bære våpen. Ikke i stridsutstyr, men likevel. Kjøpesentre har vakter som sjekker alle som skal inn, metaldetektor og kikking i vesker. Merker de er litt tå hev.
Jeg ser med en viss uro på å komme til Jerusalem i morgen. Aftenposten.no melder at en palestiner er skutt og drept og at det er ganske spent i gamlebyen og rundt Damaskusporten. Jeg følger med på UDs reiseråd og tenker ta alminnelige sikkerhetshensyn. Er mine dager talte, så er de det. Vi går i fare hvorenn vi går, og jeg kan like gjerne blir drept på vei til jobb, eller falle død om i dette øyeblikk. Argh...
Vis vedlegget 470545
Slik har jeg det ofte når jeg er ute på lange spaserturer. Jaja, ikke så stiv i maska og så lite klær da, men følelsen, følelsen den er lik. Og det tomme blikket.
Vis vedlegget 470547
Kjedelig lunsj i dag, og nå er snart vinflaska tømt. Da blir det å slå meg på spriten - igjen.
Den har jeg for øvrig slått meg på så mange ganger at jeg er både gul og blå.
Hva skjedde?
Bildene kommer som link. Jeg får åpnet dem, men får dere?
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.548
- Antall liker
- 791
"Ugyldig Vedlegg er valgt. Hvis du fulgte en gyldig link, vær vennlig og kontakt administrator"
Ok, skal se om jeg får lagt dem ut i en ny post.
Kaos i Carmel.
Vår Herres syklist.
På tå hev.
Trengendes.
Kjipalunsj.
Prøver og ser om det går denne gangen.
Siste runde i Tel Aviv.
Som vi etterhvert kjenner det hjemmefra også, er det lett å leie seg en sykkel. El-sykkel, seff. Late som et dovendyr hele bønsjen.
Det er en søndagsstemning i byen. Folk er ute med familien og har det kjekt sammen. Folk er som folk er, og når det kommer til de basale behov og de nære relasjoner er vi jammen ikke forskjellige.
Dette er det eneste palestinaskjerfet jeg har sett i Tel Aviv. Kan de herpa syklene i stativet symbolisere forholdet mellom dem og isrealittene?
Neve Tredel er det hippe strøket i Tel Aviv. Her er fancy butikker og sikkert kult å bo.
Noen må ha oppdaget det norske alfabetet. Noe sier meg at vi aldri kunne kalt en butikk noe slik i Norge.
Måtte tilbake til havet. Middelhavet.
Da gikk jeg gjennom denne tunnelen som kunne vært hentet fra Golum-land, hadde det ikke vært for Spøkelseskladden som overfaller ei i burka, der ovenpå.
Nei, dette er ikke hvaler som søker mot land på Færøyene. Det er surfere som venter på Big Sur.
Til og med noen som soler seg to uker før jul. Må sikkert være norske.
Et siste blikk mot Jaffa havn. Vakkert, men vi møtes nok aldri igjen. Snufs, nesten som en kjærlighetshistorie.
Gamlefar fisker videre. Mat må vi ha, okke som.
Tel Avivistene trimmer i vei; søndag er treningsdag. Ingen grunn til å ligge på latsiden; no pain no gain.
Det muslimske søsterskapet samler seg på plenen. Fra minareten sto snikskyttere i 1948 og plaffet ned mennesker i Carmel markedet like i mot. Det førte til beleiring og at minareten på et tidspunkt ble sprengt. Det var andre tider da, og jeg skjønner at de som alt bodde her ville forsvare seg mot de som kom og tok landet deres. Man fremdeles ganske crazy å tenke på.
Det finnes mennesker som er utrolig glad i katter. Ikke minst villkatter. Trust me, I live in Stavanger.
Så finnes det mennesker som er veldig trengendes. I know.
En jøde på vei hjem fra bønn, antar jeg. For jødene har synagogen en mindre plass enn kirken og moskeen har for kristne og muslimer.
Etter at tempelet ble revet i ca år 70, og jødene ble spredd for hele verden, fikk gudsdyrkelsen en annen form; etter det ble tilbedelsen noe som skjer i hjemmet - ikke nødvendigvis i synagogen.
Litt muslimsk matauk. Dette er i skyggen av sentralmoskeen i Tel Aviv.Vedlegg
Trumpialismen har kommet til Tel Aviv. No surprise, egentlig.
Sitronene er klarer for innhøstning. Vakre å se på, men umulige å spise.
En Tel Avivisk familie med mor, far, barn og svigermor er ute og har sabbatlunsj. Vel, yngstemann er mest opptatt av å spille. Unger er unger lik.
Jeg har jo vært selveste Einstein, og planlagt reise til Jerusalem på en lørdag. Da står jo hele frikkin' landet stille,
Ble til at jeg måtte ta taxi, kostet 350 shekel, noe som tilsvarer ca 820 NOK. Turen varte i 47 minutter
Jerusalem fremstår umiddelbart langt mer estetisk vakker enn Tel Aviv.
Ingen av byene virker å ha spesiell vekt på passiv terrorbeskyttelse. De har disse stubbene, men jeg tror det er mest for å beskytte mot egen dårlig kjørekultur.
Tung tids tale.
Vi nærmer oss. (Hvorfor flertall? Jeg drar jo alene.)
Her ser vi både halvmåne og kors. Men hva gjør den stjernen de? Er det noen gjenglemte og misfargede kommunister? Enn så lenge så rager Kvitekrist sitt merke høyest.
Jeg følger UDs og Israelske råd og går inn i gamlebyen via Jaffa-porten.
Noe av det første som møtte meg var en feit fransiscaner. Føltes nesten som å komme hjem.
Mye turistbling i den basaren her.
Og ikke minst en jøde med humør. Eller kanskje mest næringsvett.
Det er turistsyden på sitt verste, verken mer elelr mindre.
Her har jeg kommet frem til selveste Den hellige grav kirke, det aller hellige stedet i kristendommen. Uten Jesu død og oppstandelse, ingen kristendom.
Råderetten over kirken har vært delt mellom katolske, gresk-ortodokse og armenske menigheter i flere hundre år.
Det har ofte vært stridigheter, og også regelrette slåsskamper mellom kirkene, men på slutten av 1800-tallet kom de til en slags enighet om at alt må være som det er, en skjør maktbalanse kan man si.
Det gir seg tildels latterlige utslag som at ingen har myndighet til å ta ned stigen som står foran det høyre vinduet i fasadens andre etasje. For slik har den stått siden slutten av 1800-tallet. Skulle hatt en Prøysen og en snekker som snekre stega av røtne bord; da hadde problemet vært løst for lengst.
Mange troende kneler og enten kysser eller legger gjenstander på denne steinen som er plassert like innen for inngangsdøra. I følge legenden er dette steinen som Josef av Arimathea la Jesus på og svøpte han i myrrah og en linklede da han var tatt ned fra korset.
Her er det bygget en steinkollos over stedet de mener Jesus grav lå. Pilegrimer og troende står i kø for å få komme inn i selve grotten. Jeg orket ikke, og har det ikke sånn at jeg må være helt inntil. Men er det bare meg, eller minner den ikke litt om Kaba, muslimenes hellige bygning i Mekka?
Her er kuppelen over graven. Vakkert, eller?
Kirken er delt inn i ulke kapeller for de forskjellige kirkesamfunnene. Her der det ortodokse kapellet.
Dette er på vei ned til en gravgrotte, der jeg fant to nonner. Jeg antar derfor at dette kapellet også er katolsk. Vakkert er det uansett, og gulvet har en fantastisk mosaikk.
Selv i basaren stikker de seg frem, de frekke svenskene. Pryl skulle det hatt. Jämtland og Herjedalen var ikke nok, nå skal de dinadø prøve seg på Jerusalem og.
En enslig palestiner. Forventer å se flere av den sorten her enn i Tel Aviv.
Og midt inne blant alt juglet klippet man hår. Ja, det vokser jo og strengs stussing. Ellers ville vi jo alle sett helt rasta ut.
Det var virkelig en labyrint av ganger i basaren. Men det var reint og fint, og ikke så skittent og forsøplet som jeg av en eller annen grunn hadde forestilt meg.
Det var overraskende mange afrikanere i Jerusalem. Det kan nok være jøder fra både USA og Afrika, og det kan være alminnelige turister som jeg.
Det er sabbat i dag og derfor ikke lov å ta bilder fra Klagemuren. Det driter jeg i så lenge jeg ikke blir tatt. Utfordringen er at jeg må snike meg til å ta bilder og at de blir bare så där...
Rituell renselse hører med i mange religioner, både islam, kristendom og jødedommen har det. Her vaskes hendene før den hellige handling.
Muren er mektig, men det var færre troende enn jeg hadde forestilt meg. Kan være det var midt i siestaen.
Et lite utsyn fra et krypinn, hvor det også var mange troende som ba; veggen, restene av Salomos tempel som romerne reiv ca år 70, fortsetter inn i et overbygd område. Der sto også menn og ba. Så tre kvinner, men de sto ikke foran muren, men satt helt for seg og så litt forkomne ut.
Mange hadde hvit kippa, men ikke alle. Noe gikk i svart, noen i hatt og noen - som Svein Arne - i skyggelue.
Rituell renselse etter dobesøk, eller bare greit for de som ikke ville stå ute.
Jeg merker kun litt til spenningen i dag. Det er kontrollposter mange steder, og det er politi mange plasser, men det var kun ved Klagemuren jeg så soldater.
Btw er Klagemuren et vrangt navn.
Å be handler ikke nødvendigvis om å beklage seg, heller ikke alltid å be om å få noe. Bønn handler først og fremst om lovprisning, og da blir navnet Klagemuren ganske far fetched, spør du meg. Noe du selvsagt ikke gjør, men jeg svarer nå likevel.665finger
Gjest
Dette er du så drivende god til. Å skrive skriveblogg altså. Gjør det på heltid. For jeg vil se og lese mer. Trenger intet annet lese
Og over det hele troner Klippedomen, der Abraham i følge legenden skulle ofre Isak. Men den får jeg ta en annen dag. To religioner på én dag, det er grensen for Svein Arne. Nok får være nok.
Sånn har de det i Jerusalem på sabbaten; da herjer de midt i gata fordi trikkefører Syversen har fri. Og nesten ingen kjører bil heller.
Fant et hyggelig sted, men prisene i Israel er norske eller vel så det. For en halvliter med øl og fem tortelini betalte jeg 99 shekel, hvilket tilsvarer 232,35 NOK. Ikke akkurat billig.
Takk, takk kjære fingern.
Jeg liker dette jo, men må ha lønnet arbeid utenom, dette kaster rett og slett ikke nok av seg.
Tvert i mot er det en utgiftspost; det går med alkoholholdig drikke under nesten hele prosessen, og nå er jeg helt skåle tom.
Bra mørket har falt på og sabbaten er over.
Har en anelse hvor jeg er, ja.
Da jeg vokste opp var det noe vi lett foraktelig kalte for 'jødepriser'. Det var når prisen sluttet på 99-ett eller annet.
Ville jo aldri kommet på å bruke slik betegnelse i dag, men det foresvever meg hvor at prissettingen og benevnelsen kan ha rot i virkeligheten.
Dette er jo et land av kremmere, og i basaren i dag, i motsetning til Jaffa og Tel Aviv, var selgerne en del mer pågående.
Men jeg har opplevd verre, i Tyrkia har jeg blitt nærmest overfalt av bodselgere. Uvanlig og ubehagelig for en reservert gutt fra landet.Ccruiser
Gjest
Hvorfor betaler man penger for tortelini når man er i jerusalem, eller hvorsomhelst egentlig utenfor italia? Israel og Jerusalem spesielt har mye digg å by på. Tonnevis av "høl i veggen" med godis der.
Jeg var sulten, hadde ikke spist siden frokost, og jeg hadde gått langt og lengre enn langt, og måtte bare ha påfyll.
Jeg er ikke kjent med israelsk mat og vet ikke hva som er jumbo mumbo og hva som er snadder. At nylaget tortelini er godt, det vet jeg.
Så da var ikke valget så vanskelig.
Takk Terje-A. Jeg prøver etter beste evne å lage en tråd jeg selv ville likt å lese.Ccruiser
Gjest
Burika, sabich, hummus, falaffel, shawarma, ful, khachapuri, muttabaq, shakshuka osvosv.
Jerusalem virker umiddelbart som en mye hyggeligere og penere by enn Tel Aviv.
Og når dagslyset svinner er sabbaten over om de innfødte kommer frem fra sine gjemmesteder.
Når mørket faller på vil ungdommen vise sine kunster. Det er så bra, så.
Da ble det en aldeles fortreffelig falafel til kveldsmat. Jeg ble fortalt i Tel Aviv at jeg måtte vente til Jerusalem med å spise falafel, det er her i byen de kan den kunsten. Tenker stedet også tilfredsstiller cruisers krav til høl i veggen. Veldig populært sted, jaffal.
Og mens jeg sto og gomlet hørte jeg på et koreansk kor som hadde stilt seg opp for å vise hva de var god for. Da kom denne karen ruslende.
Jeg så det samme i Jaffa, men vågde ikke ta bilde. Han her virket så opptatt med telefonen sin at han ikke ville blåse av meg hodet om jeg foreviget han.
Men det er tydeligvis lov i Israel for sivile å bære skarpladd automatvåpen. Det var ingen som leet på et øyelokk.
Jeg kan jo skjønne behovet for å beskytte seg i urolige tider, men jeg har vansker med å godta at mer våpen til befolkningen er veien å gå.
Jaggu har de ikke klart å gjøre bruk at min gamle mor. Pinadø bra det gamle skinnet endelig kom til nytte.
Nå er det kveld i mitt lille Midtøsten. I morgen er en ny dag, får se hva den vil bringe.Sist redigert:
Nå har vi fått tungetale i tråden og. Jaja, why not?Ccruiser
Gjest
Hehe, forslag til mat bare
Hehehe. Skjønte det, men det ga ikke mer mening en en runde hos pinsevennene. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…