Denne kjente salmen er spilt inn en rekke ganger, mange flinke folk har tolket den, Sissel Kyrkjebø, Arve Moen Bergset, Marit Boine, Helene Bøksle...
Men ingen gjør den mer inderlig enn Ingebjørg Bratland i denne impulsive fra Beat for beat. Hun har en fantastisk fremføring der hennes bakgrunn i folkemusikk og kveding tilfører den noe helt ekstra; stemmen er full av uforløst lengsel og dyp ydmykhet. Teksten er hjelpeløs klein og teologien har gått ut på dato for lengst, likevel formidler den en ektefølt lengsel etter det ufattelige møte mellom himmel og jord, mellom oss og noe uten for oss, noe større enn oss og som kan sette oss i et videre perspektiv.
Javel, det var en lang digresjon. Greia er høstens reise og hvor den skal gå. En mann trenger jo å lea seg.
Jeg har lenge tenkt at jeg aldri har fått besøkt Israel; dette sentrale landet for de tre abrahamittiske religionene som til de grader har preget Europa, USA og Midtøsten og som fremdeles har sprengkraft i seg til å løfte mennesker opp i verdighet og gi mening til livene våre - men og til rive mennesker i fillebiter ikke bare konkret og fysisk, men også psykisk og sosialt.
Nesten alltid er tvilen min større enn troen, og når jeg tenker nøye etter det det nesten ikke mulig å tro slik kirken tror. Men så er nok kirkemedlemskap også mer enn bare et trosfellesskap. Det handler om tilhørighet og om røtter, og om ønsket om å stå i en større sammenheng.
Ofte tenker jeg at viljen til å tro er mer tilstede hos meg enn evnen. Å tro er 24 timer med tvil og ett minutt med håp, sier nonnen, tidligere lettlivet kvinne, i den fine filmen Agnus Dei som Anne Fontaine laget i 2016. Kjenner meg igjen i den, der lengselen etter Gud er langt større enn vissheten om at Gud finnes.
En reise til Israel vil selvsagt ha tungt religiøst fokus, der de bibelske stedene ville bli prioritert. Men både muslimenes og jødenes helligdommer er av interesse.
Samtidig har Israel og nabolandene en kompleks relasjon og sin egen form for terrorbalanse der stormaktene mer enn fisker i rørt vann. Alle har rett og plikt til å beskytte og forsvare seg; både jøde og palestiner og landene rundt. Og i dette lever menneskene sine liv - så godt de kan. Det i seg selv er også veldig spennende og interessant.
Jeg aner ikke hvordan det er best å komme seg til Israel eller hva som er verd å få med seg på en reise på ei uke eller drøye det. Jeg er ikke noe pakketurist, og vil helst finne min egen rute og legge opp turen etter min manglende evne til å gå i takt. Men tenkte selvsagt Bethlehem og Jerusalem, kan ikke dra dit uten å være innom disse byene. Men også andre og gjerne nyere steder og annet som er typisk for regionen, mat og drikke, severdigheter ag andre musts.
Så kom jeg på at her inne er det mange kunnskapsrike, bereiste og lærde folk som har kommet med mye nyttig til tidligere reiser. Så hvorfor ikke spørre?
Hvordan komme seg dit? Hva er verd å få med seg? Hva bør jeg skippe? Og i det hele hva er smart å ta i betraktning?
