På tur og reise Mitt hjerte alltid vanker

[JackX]

Hehehe. Skjønte det, men det ga ikke mer mening enn en runde hos pinsevennene.

Cheers!

 

[Svein Arne]

Hehehe. Skjønte det, men det ga ikke mer mening enn en runde hos pinsevennene.

Cheers!

Cherioo, Jacki.

 

[Gunnar_Brekke]

Btw er Klagemuren et vrangt navn.
Å be handler ikke nødvendigvis om å beklage seg, heller ikke alltid å be om å få noe. Bønn handler først og fremst om lovprisning,
og da blir navnet Klagemuren ganske far fetched, spør du meg. Noe du selvsagt ikke gjør, men jeg svarer nå likevel.

Tja.

Muren er angivelig en av yttermurene i det originale (Salomons-) og/eller (det andre-) tempelet og det stedet man kan
komme nærmest gud. Så ja, lovprising av guden Jahve, men også et sted der man kan klage på urett som er begått mot
en - til den samme guden. Dette gjør man med å stikke papirbiter, med ens klage skrevet ned, inn mellom stenene i muren...

Som en av mine kolleger i UNIFIL gjorde ved å stikke en "refselsesordre" mot ham - inn i muren. Om det hjalp, vet jeg ikke...

Takk for en usedvanlig flott tråd Svein Arne

 

[Valentino]

Fantastisk tråd. Takk.

 

[Svein Arne]

Du har selvsagt helt rett, Gunnar_Brekke. The West wall, eller the wailing wall, er vanligste nevn. Wailing betyr å jamre seg. Misnøye er jo dypt forankret i den jødiske selvforståelsen - ofte med svært god grunn. Deres skjebne opp gjennom historien har vært hard, og nå er det muslimer som legger seg ut med dem - tidligere var det kristne.
Ellers takk for gode ord fra både deg og Valentino.

 

[Svein Arne]

I dag ble det atter en vandring i Jesu fotefar, sånn i hovedsak i alle fall.


Det er opp tidlig, men frokosten i dag var i tynneste laget for så mye fysisk utskeielser som det blir på slike turer.


Det er godt med noe søtt til kaffen, men har aldri sett denne før. Skikkelig ubearbeidet råvare.


Sikker strek på denne grafittikunsteren. Kjekt å se noe som er litt annerledes enn over alt ellers.


Noen som fyller år i dag, kanskje?


En og annen i Jerusalem har også studert Bauhaus. Det er tydelige trekk her i dette, og flere andre, bygg. Fargevalget er annerledes enn i Tel Aviv, her er fargen holdt mye i naturfargen til tuff, denne vulkanske steinen som er mye brukt i hele syden.

 

[Svein Arne]

Jerusalem er en langt mer religiøst preget by enn Tel Aviv. Her er det vanlig å se israelske kvinner som også bærer hodeplagg, ikke bare menn. la ikke merke til noen kvinner i Tel Aviv som bar dette skautet.


Her har noen drevet med kreativ parkering, virker det som. Trafikken er kaotisk noen ganger, og folk tar ikke fem shekel for å kjøre motorsykkelen på fortauet.


Inn i gamlebyen med sine trange gater og vrimlende turister, med bil. Det skal de.


Det armeniske St Jakobs klosteret.


Fra bak veggen og gjennom polstringen kom det vakker sang; jeg antar at det var munkene som sang sine tidebønner.

 

[Svein Arne]

Ikke lett å invadere Jerusalem i hine hårde dager. Det må ha vært store verdier på spill siden herskerne valgt så sterk beskyttelse.


Zion-porten ligger i denne tårnfoten. Det er ikke dit jeg sikter meg, det er til Løve-porten.


Han fikk tydeligvis ikke med seg innkjøring forbudt skiltet på andre siden. Eller så dret han i det. Uansett var det bare så vidt han fikk bilen igjennom.


På vei dit får vi utsyn mot Oljeberget, og en av Jerusalems enorme gravplasser. En jøde vil aller helst gravlegges i denne byen - det tar mye plass.


I noen trange gater er det best med motorsykkel, slik som denne ambulansesykelen i det jødiske kvarter. Dessverre kan den bare ta med veldig små pasienter.

 

[Svein Arne]

Og over alt er det soldater med våpnene klare.


Ryddig og reint i det jødiske kvarter, og ingen av disse basar-bodene som det vrimler av i de muslimske og kristne kvarterene. Det er i det kristne kvarteret selgerne er mest pågående og masete.


Jeg kom inn på Klagemuren fra motsatt side enn i går, og nå fikk jeg forklaringen på hvor kvinnene var. De var adskilt fra mennene med et gjerde.
Folk får gjøre som de vil, men jeg synes den type segregering er helt mongo. Det er ingen forskjell i verdi på menn og kvinner. Damer kan alt menn kan, med unntak av noen få fysiske greier. Bare så foreldet og forstokket å skille sånn.


Her er mennene, i finstasen. I motsetning til kvinnene har de bord å hjelpe seg med, men får til gjengjeld ikke lov å bruke stolene.


Typisk stemning fra Gamlebyen.

 

[Svein Arne]

Her for 6-7 israelsk politi av gårde med en kar med hendene i håndjern på ryggen. De så ikke blide ut og det gikk så fort at jeg ikke fikk tatt bilde av skurken.


Godt med kjærlighet på pinne og en far som passer på.
Det er ganske mange unger som springer rundt og en del som gjør ulike typer arbeid i bodene, men ikke så unge som han karen her, da.


Det var her jeg skulle starte dagen; på Via Dolarosa - den vei en antar Jesus gikk fra han ble dømt til døden og til han dør. En rute på 600 meter fra Pontius Pilatus' palass til Golgata.
Det er i alt 14 stasjoner, med ulike hendelser under veis. Disse er merket med tall, og de troende kan stanse ved hver stasjon og meditere over Jesu lidelseshistorie.
Den er lite belegg verken i Bibelen eller i historien for hendelsene som knytter seg til alle stasjonene, og noen av dem må med sikkerhet være oppdiktet. Likevel har Via Dolarosa eller korsveien, som den også blir kalt, en stor plass hos kristne. Siden alle ikke kan dra tl Jerusalem og gå denne ruten, er det i alle katolske kirker hengt opp bilder av de samme hendelsene, og det er ikke uvanlig at det arrangerer korsveisandakter i de lokale kirkene verden over.

Jeg tar det i min egen rekkefølge, og starter i dag ved stasjon 5, der Jesus segner under korset for andre gang, og Simon av Kyrene tvinges av romerne til å bære korset for ham.


Slik ser det ut inne i kapellet, det ligger i det armenske kvarter, derav de to armenske prestene.


Stasjon nr 4, taler for seg selv.


Litt tasteless religiøst kitsj har vi plass til - fås til og med i to ulike farger.

 

[Svein Arne]

Marias fødested var kleppet av russisk-ortodokse.


Mens i våpenhuset tørket de klær og to gutter herjet med hverandre. Alt er ikke bare trosliv, det er også praktiske gjøremål som må unna, og gutter trenger å brenne av litt krutt. Sånn er det bare med den saken.


Her ser dere hvorfor den heter Løve-porten.
Den fører ut av Gamlebyen og til Getsemane og Oljeberget. Dit hadde jeg tenkt meg.


Første stopp var Marias gravplass, mange trapper ned.
Du kan si at utenom en svipptur til Betlehem under litt vanskelige omstendigheter, så kom ikke Maria så langt her i livet. Graven ligger bare et par stenk med vievann unna der hun ble født, stakkar.


De er glade i oljelamper, disse gresk-ortodokse. Kan liksom ikke få for mye av det gode heller.


Her er selve graven til Maria, plassert i et eget overbygg med en inngang så lav at vi må huke oss ned for å komme oss inn i; alle skal måtte bøye hode og kne for Himmeldronningen og Gudefødersken.


I nabokapellet satt en ensom fransiskaner og tastet i vei i lyset fra mobilskjermen sin.

 

[Svein Arne]

Det er over 150.000 graver på denne gravplassen. Alle nesten helt like. Er det noen som har peiling på skikken med å legge stein på gravene? Det må jo ha en betydning på ett eller vis.
Oljeberget eller Olivenfjellet har en sentral plass i kristendommen og. Jesus og læresveinane oppholdt seg her og Jesus fortalte flere av sine lignelser her. Slik fjellet er i dag, er det en tørr ås dominert av gravplassen og noen kirker. På toppen er det en mindre muslimsk bosetning.


No pictures! sa den unge damen bestemt. Men jeg kan jo ikke uten videre begynne å adlyde et barn.


Det er et russisk-ortodoks kloster på toppen av fjellet.


Her sniker nonnene seg ut bakveien. Lurer på hvor de skal. Sikkert på dans eller noe annet fanteri.


På toppen av fjellet ligger også et kapell bygd over det stedet Kristus for til himmelen.
Det voktes av denne bryske mannen som skulle ha 5 shekel i inngangspenger. Ellers har jeg ikke måttet betale for å komme inn noe religiøst sted i Israel.



Sånn ser det overraskende ut på stedet der Vår Herre valgte å forlate oss.
Rett og slett stusselig, ikke minst med tanke på hvor prangende så mange andre kirkerrom er. Hadde det ikke vært fordi det er på kanten til uærbødighet, så kunne jeg ymtet frempå om han tok med seg hele inventaret da han dro.

 

[Svein Arne]

Sånn ser Getsemane ut.
Det som skjedde der er så kjent at det trengs vel neppe noen oppfriskning: siste natt med disiplene; de sovnet alle som én, Jesus ber Gud om å få slippe det han vet venter han, Judas som forråder med et kyss, Peter som klikker og kutter øret av en soldat, og Jesus som føres bort for å tortureres og henrettes.
I dag er dette en liten inngjerdet hage ved foten av Oljeberget, velpleid og stelt.


Kirken som ligger i parken heter Basilika Getsemane av smerten.
Presten har røde messeklær, noe som er forbeholdt minnedager for martyrer. Det er ikke det i dag etter det jeg har klart å finne ut, men det kan jo være noen lokale helter de skal feire. Flott er det i alle fall.


Se den fine kuppelen for bæres av korintiske søyler og holdes oppe engler. Flott, eller?


Tilbake til Gamlebyen og nå vil jeg finne Damaskus-porten. Det er der det har pleid å være opptøyer, og det er like ved den muslimske bydelen.
På vei gjennom basarer og rare karer.


Det selges ikke bare bling, men du kan for eksempel få alt du trenger til et moderne kjøkken.


Det er lengt tyngre bevoktning enn hva som kom med på bildet; jeg ville ikke gå tett på og knipse når de er så på tå hev. I tillegg til vaktposten foran inngangen, så er der to tilsvarende helt øverst i trappa.
Situasjonen er helt rolig da jeg er der, men flere kamera og reportere er stilt opp. Det er tydelig at de venter noe skal skje.

Slike brød ser du mange steder i Jerusalem. Jeg burde ha kjøpt og smakt på ett, for de ser litt gode ut. Synd jeg ikke er så brødglad.
De får meg forøvrig til å tenke på pariserloffer som ikke har fått til å strekke seg ut.

 

[Svein Arne]

Er det bønnetid, så er det bønnetid. Man tager hva man haver, og gjør så godt man kan.


Lunsj må man ha, og denne kebaben fikk godkjent.
Servitøren ville kjøre meg til Betlehem for 200 shekel, mens en innpåslitende kar ved Getsemane ville gjøre det samme for 100. Så er er det prisvariasjon kan en trygt si.


På vei tilbake til hotellet støter jeg på 6.stasjon i Via Dolorosa; Veronika rekker Jesus svetteduken.
Det er en hendelse helt uten forelegg, verken i Bibelen eller på annet vis.
Legenden er den at en kvinne i mengden syntes synd på Jesus og ga han en klut til å tørke ansiktet sitt med. Umiddelbart festet det seg et bilde av Jesu ansikt til kluten.
I middelalderen fantes det flere slike 'avtrykk' som ble avholdt av de troende, men alle - kanskje med unntak av likkledet i Torino - har blitt avslørt som falskneri.
Greia er vel som med Simon av Kyrene at vi skal hjelpe de som har det vanskelig. Eller noe sånt.


Apropos det, ja. Stadig blir vi minnet på den ulmende konfliktene mellom Israel og naboen.




Han her kiddoen hang uten for gamlefars butikk, og det likte ikke gamlingen. Han kom ut å skjelte og smelte som jeg sjelden har hørt. Pjokken sprang av gårde i et vilt tempo. Det er ikke slik vi oppdrar ungene i Norge. Ett og annet hard ord kan nok falle innenfor husets fire vegger, men offentlig skjeller vi ikke ut ungene våre. Tror det handler om at vi er langt er pedagogiske og heller ikke vil stille dem i forlegenhet.

 

[Svein Arne]

Presisjonskjøring, til alt overmål så rygget han.


Her er noen av the locals. Jeg antar at dette ikke er muslimer. Må si jeg synes det er litt spooky når vanlige folk går rundt i gatene med våpen.


Jeg fant ut at jeg ville besøke Klippedomen og Al-Aqsa moskèen på vei til hotellet. Trengte litt motvekt til all kristligheten som dagen har ført med seg.
Der fremme er det en kontrollpost, og der står en fyr med ryggsekk. Han var bare noen meter foran meg tidligere, men nå står han og synger til vaktene. Jeg tenkte: WTF?
Joda, det var tydeligvis en muslimsk bønn, trosbekjennelsen elns, og de slapp han forbi. Jeg spurte om å få slippe videre, men det var kun for muslimer i dag sa de, litt bryskt. Og da nyttet det ikke å dra dit i dag. Jeg turde heller ikke gå nærmere for å ta bilde. Disse karene signaliserer tydelig at du gjør som de sier og ikke kommer med noe kødd.


Sånn er steinbelegningen i det kristne kvarteret. Slipt ned av millioner av føtter over mange hundre år.



Kattene i Jerusalem har det bra. Sover sin uskyldigste søvn, og egne kjøretøy. Noen som har det.

 

[Svein Arne]

Mat må man ha, og jeg gikk all in for no-kosher i kveld. Smakte helt greit, så nå gjelder det at den sitter.
Glemmer ikke en alvorlig matforgiftning jeg fikk i Ronda for noen år siden. Trodde jeg skulle omkomme.




Fant jammen det også er slags skredder. Han klipte ikke selv, men drev med målsøm. Skjorter kunne han også lage på mål.
Så helt greit ut det han hadde, men det var ikke et håndsydd sting å se. Spurte ikke om prisen, vel vitende at han aldri opererer med faste priser.
Fikk oss en god prat; han hadde vært engelsk lærer i Newcastle. Og der har jeg jo vært, så da hadde vi litt å snakke om.


I kveld igjen var det gatemusikanter som slo seg løs. Og publikum lot seg fjetre. (Men aldri la skjorta vise nedfor vesten, bønnesjal meg aldri så mye.)


Gutta fra Calcutta og kara fra Sahara lager litt fyrverkeri i kveldingom.


Jeg klarte til og med å gå meg vill. Jeg liker ikke å miste oversikten over hvor jeg er, og i kveld ble jeg helt satt ut.
GPSen har i grunnen alltid lost meg dit jeg skal, men i dag ble jeg usikker, for noen ganger velger den ruter som ikke virker verken korte eller opplagte. Sånn var det i kveld.
Jeg er ikke glad i å gå i tomme gater i fremmede byer etter mørkets frembrudd. Men jaggu loste den meg ikke rett til hotellet - denne gangen og. Phju.


Og vel fremme fikk jeg med meg noen av de innfødtes drikkervarer. Alltid kjekt å prøve hva de lager selv.
Nå er det å chille på rommet til jeg får summet meg.

Betlehem koster ca 200 shekel, samt en arabisk sjåfør. Kan være jeg skal gjøre det i morgen. Om kvelden skulle det være en konsert her i byen. Jeg har vært uten musikk siden Tyrkia. Får ikke til Spotify her. Vet ikke hvorfor, og er psykisk utviklingshemmet når det gjelder EDB.

 

[baluba]

Du burde lastet ned noe offline i Spotify før du reiste for sikkerhets skyld. Men det er ikke temaet i denne fortreffelige tråden.

De fleste svarte vil jeg tro kommer fra Øst-Afrika, spesielt Etiopia. Mange etiopiske jøder har emigrert.

PikaJew var ubetalelig. Regner med at du kjøpte deg en slik og en tornekrone til neste karneval I menigheten.

 

[Sluket]

Ser du har fått med deg Via Dolorosa, gata jeg vokste opp i

 

[Svein Arne]

Skulle lastet ned, baluba. Sier jo egentlig litt om hvor sårbare vi er for nettilgang.
Så du og har vokst opp på Via Dolorosa, Sluket. Vi er jo en del som har trakket våre barnesko der.

Nå har jeg bestilt meg tur til Betlehem. Det greieste var å ordne med taxi og så bli vist rundt. Ikke helt min stil, men det er ikke uten videre lett å komme seg til og fra. Koster jo flesk, da - alle vi ha tak i pengene mine. Men jeg kan jo ikke godt la være å dra dit heller.
Tre-fire timer tror jeg holder. Så litt shopping i Jerusalem, litt julegavetjafs og sånn turistjuggel. Kan jo ikke komme helt tomhendt hjem.

 

[Svein Arne]

En liten formiddagsstroll i dag.


Væpnet politi møter jeg over alt.
Det er paradoksalt det der med bevæpning; det skal skape mer trygghet, noe det nok også gjør om det skulle oppstå en farlig situasjon. Samtidig tror jeg vel så mye at synligheten av våpen øker spenningen, som igjen fører til at farlige situasjoner lettere oppstår. Som i sin tur rettferdiggjør lett tilgang på våpen. Så har en det gående.


Litt mangfold finnes det da dog også i Jerusalem.
Selv om disse pride-flaggene minner mer om slappe dagsgamle vafler enn om stolte avvikere, så gir de jaffal håp om at det går av å være annerledes også her.


Her tuller noen med de ultraortodokse, men pelshatten de bruker minner virkelig om en mellomting mellom et hårete bildekk og et mislykket te-lys, eventuelt en dårlig hevet muffins.


Og de religiøse kvinnene bruker slike hodeplagg. Det gjelder selvsagt de som får lov å gå ut - de som må holde seg inne trenger jo ikke klær. Greit for mannen og, så er de klare til fri avbenyttelse.


På vei til Betlehem. Her får jeg første blikk på gjerdet, det som senere går over til å bli en mur.

 

[Svein Arne]

Betlehem ble et trist og deprimerende møte. Her var det lite aktivitet, mange stengte butikker og uorden og kaos. Minte om et samfunn som ikke fungerte.
Skal et samfunn blomstre så trengs det verdiskapning; handel og bytte av varer og tjenester. Når det er ingen ting å produsere og ingen å selge til, går det ikke an å skape verdier. Da finnes det ikke jobber og menneskene har ingenting å leve av.



Jada, vet det er naivt, men menneskene skulle ikke bygge murer, vi skulle bygget broer. Segregering fører til sist til desperasjon, og desperate mennesker er farlige.


Slik ser det ut, fengselet som bukter seg som en orm.
På åsen bak ligger Jerusalem.


Her har de fleste opptøyene i Betlehem funnet sted; foran Kong David hotell og med Muren i bakgrunnen.
Skjedde ikke noe i dag.


Her er noe sammenkostede bildekk som har blitt brent. Disse må være dager gamle. Ingen ting som tyder på at det stemmer det som media hjemme kan melde; at det er kamper her.


Så kom vi til muren. Den er omlag ti meter høy, med piggtråd og høyspenning øverst. Under bakken går den tre meter.
Jeg blir bare kald innvendig, trist og lei. Som en som vokste opp med Berlinmuren vekker dette de gufneste assosiasjoner. Det er bare deprimerende.
Men jeg har også opplevd murens fall. Denne faller ikke i min generasjon, kanskje ikke i neste heller - men vi kan håpe på at konfliktene her nede finner en bedre løsning til slutt. For slutter håpet er ingen ting mulig.

 

[Svein Arne]

Min engasjerte sjåfør, han var israelsk-araber, og hadde derfor lov å kjøre inn og ut av både Palestina og Israel. Han var ganske oppgitt over tingenes tilstand, og hadde mange meninger om konflikten.
Tok seg godt betalt for turen, gjorde han og.


Svein Arne foran muren. Dette er den andre store muren på denne reisen. Den forrige var Klagemuren, og alle konfliktene den representerer. Denne er en videreføring av den. Den gang var det romerne som hundset jødene, nå er det israelerne som sitter med bukta og begge endene.


Banksys kommentar: selv et esel må vise legitimasjon til en israelsk grensevakt.
Jeg skjønner et konflikten er kompleks: at Israel har behov for og plikt til å beskytte sin befolkning. Noe annet er utenkelig om de vil bestå som nasjon.
Jeg bestrider ikke staten Israels rett til å eksistere; på ingen måte - Israelerne hører til her - de og.
Men, det jeg ikke klarer å akseptere er at den ene som er så uendelig mye sterkere skal diktere den andre, som har nesten ingen ting annet enn sin desperasjon å stille opp med.
Det jeg vil er at de to statene skal leve side om side og i fred med hverandre.


En annen kommentar: Trump skal ha blitt malt over de siste dagene, som et tegn på at nå har han gjort jobben.

 

[Svein Arne]

Det går mot jul i Betlehem.


Fødselskirken. Her lå stallen i Betlehem.
Det er tydelig hvordan inngangen har blitt gjort mindre og mindre, det kan en se på veggen hvordan åpningen har blitt murt igjen.
For å hindre ridderne å ri inn, sa guiden. Men jeg tror kanskje det handler om beskyttelse, med en lav dør inn, så kan det bare komme én inn om gangen og vedkommende må bøyde nakken. Noe som gjør at det er lett å kappe hodet av for den som står på innsiden.


Svein Arne viser hvor lav inngangen er.


Her er deler av den opprinnelige gulvmosaikken fra keiser Konstantins dager.
Fin den, men ser nå litt nazi ut, spør du meg.


De gresk-ortodokse holder til i hovedetasjen, med en gang vi kommer inn. Her ser vi mot ikonostasen, den rikt dekorerte veggen, som på norsk kalles korskille. Typisk for de ortodokse kirken denne delingen av koret, der alteret er skjult for menigheten bak en vegg.

 

[Svein Arne]

Her stiller troende og turister seg opp for å ta bilde og bli sett. Foran der Jesu krybbe sto.
Det er et mylder selv om guiden sa at på en vanlig dag ville vi ha måttet vente en time eller halvannen for å komme til.
Men etter Trump har turistene flyktet, og vi kan komme til uten å måtte vente.



Sånn ser det altså ut, det Jesus ble født. Selve stedet der han kom til verden er markert med en 14-takket stjerne; de kan stå som symbol på antall generasjoner fra Abraham til Jesus, og som et bilde på stasjonene i Via Dolorosa. De troende kryper inn, kysser stjernen og legger hånden i dens senter.
Synes, i all ærbødighet, at det minner en del om en peis med litt dårlig trekk.
Om Jesus var født her eller en annet sted opptar meg lite. Det opptar meg mer om vi kan forstå Jesus som Guds sønn, som døde for våre synder.
Hadde en fin diskusjon med sjåføren på vei tilbake til Jerusalem; som muslim tror han ikke at Gud kan ha barn, heller ikke ha foreldre eller tanter og onkler for den del. Det er jo en del sympatisk ved en slik tankegang; hvis Gud er én, kan han ikke godt være tre. Det var visst sånne tanker kirken brant Jan Hus og han slike for på 1400-tallet. Glad jeg ikke levde da, og skjønner at jeg nok ikke er så veldig kristen.


Her er det et par som har slått seg til der Josef, Marias trolovede, satt og slumret da det hele skjedde. Han var nok naturligvis ganske sliten etter å ha gått langt hele dagen.


Her får vi et bedre inntrykk av stallen der det hele skjedde julenatt for 2017 år siden.
Selv om jeg tviler på at det var mye marmor på gulvet og gyldenlær på veggene den gang, så er jo symbolikken strålende; han som er verden hersker og himmelkongen, som troner over alt og alle - kommer til denne verden i de usleste av de usle kår, uten hus og bolig, og de som først fikk møte han var barn, gutter som gjetet fårene.
Det er jo nydelig, da.

 

[Gjestemedlem]

You on fire man ... herlig.

 

[Svein Arne]

Her i krypten under alteret, ble de uskyldige guttene som Herodes fikk drept, gravlagt. Kongen hadde fått vite at det var født en ny og større konge, og Herodes ønsket naturligvis ingen konkurrent.


I denne grotten satt Hieronimus på 300-tallet og oversatte Bibelen til latin. Han brukte 40 å på det arbeidet.
Både denne grotten, og krypten til de uskyldige barna, er en del av det grottekomplekset som også inneholder stallen der Jesus ble født.


Dette er St Caterines kirke, som også er knyttet til grottene.
Her sendes det tv-overføring fra messen hver 1.juledag, og da er alltid PLO også med.
Mange av oss husket det året Yasser Arafat satt internert i Ramalla, og ikke kunne delta. Da hadde de satt et bilde av han på hans plass i kirken. Slik gjorde inntrykk.


Det er fransiscanerne som driver kirken, her er et bilde av deres vakre klosteromgang.

 

[Svein Arne]

Blir pause i postingen. Er tom for øl, må ut og kjøpe mer.

 

[Svein Arne]

Mat må man ha, her var det shawarma, recommended by the losals, made by the locals. Jada, helt greit med Cola Zero til.


Vet det kan være trangt om plassen i Betlehem og vanskelig å finne husrom. Men at det var så ille ante jeg ikke. Fortau som multifunksjonsoppfinnelse.


Kaos i trafikken klarer de også å lage. Noe er nok Midtøsten, men noe er nok også er samfunn i forfall. Da er det fritt frem for alle og den som har størst bil får kjøre fremst.


Sjåføren hadde kontakt med en lokal suvenir-butikk og kjørte meg dit. Tror både han og jeg syntes det var litt kleint.
Slik situasjonen er i Betlehem med svært begrensede muligheter til tjene penger, med mange nedlagte butikker, mange virksomheter som har gått i stå, og i det hele en stemning som sier at økonomien var helt av lage, så skjønner jeg at de gjør det de må; tappe turister for det de kan. Ikke noe galt i å gjøre det beste ut av en situasjon.
Men jeg kan ikke kjøpe noe bare for å kjøpe noe, og det er strukturelle endringer som må til - økonomien må på fote igjen, da kan Palestina blomstre.
Ikke ved almisser av tilfeldige forbipasserende. Så det ble ikke noe kjøp.
Men hadde likevel litt dårlig samvittighet over å ikke legge igjen noen shekel der.

 

[Svein Arne]

Måtte en tur tilbake i Gamlebyen. Heldigvis ikke så mange folk her da han fant ut han skulle kjøre gjennom basaren.


Stemning fra det muslimske kvarter.


Malteserordenen hadde mangt og mye å bestille i Jerusalem. Her er ett av herbergene de hadde.


Her kan en ærbar muslimsk kvinne finne noe å slenge rundt seg.


De fleste har egne boder der de fallbyr sine varer, men noen - kanskje helst eldre damer, selger sine varer rett fra bakken.

 

[Vintage Silver Pioneer]

Dette er HELT magisk. Tusen takk for en sabla flott reiseskildring Svein Arne.

 

[Seskage]

Flott reiseskildring! Bildene og de korte, men presise beskrivelsene er opplysende og lærerike

 

[oct]

Applaus herfra óg.


mvh

 

[Stein 99]

Storartet, veldig

 

[Svein Arne]

Siste dag i Israel og kanskje neste år i Jerusalem.
Det har ikke vært avskrekkende å være her, og jeg har opplevd mye. Rakk ikke Jeriko og Dødehavet, men jeg må bare slakke litt på tempo og litt på utgiftene og. Begge deler har vært dårlig kalibrert.
Verken i Tel Aviv, Jerusalem eller Betlehem har jeg merket noe til opptøyer, på tross av hva mediene hjemme melder.
Jeg kjenner jo at jeg er mer på vakt enn ellers, og i går samlet det seg en del jøder ved Jaffaporten i Gamlebyen som begynte å synge. Det skjedde ikke noe mer, men jeg følte det ok å trekke meg unna. Ellers nada. Har vært mer bekymret for å skli på de glatte steinene, jålete som jeg er har jeg tatt mer fire par sko - og tre av dem med lærsåler. Jeg har gått i fare, og har måtte passe meg.


Close up av hodeplagget som religiøse kvinner bruker her nede. Minner om noe midt i mellom en turban og et skaut.


Jødene har religiøse plagg som stort sett er variasjoner over et tema; det er svart dress med eller uten jakke (en sjelden gang mørk, mørk blå), hvit skjorte (en sjelden gang med slips), moen går i lange frakker og ofte vide hatter av litt ulike modeller, men det er heller ikke uvanlig å se de vidbremmede hattene på menn i dress. Kippa under hatten. Mannen til høyre i bildet har også et bønnesjal under skjorten, det har lange rysjer som kalles sisit som stikker opp av linningen. Det er vanlig å se disse her i Jerusalem.


Slike som til høyre i bildet, ses på mange dørkarmer i Israel. Det skal gi beskyttelse, og er til minne om da jødene slapp fri fra Faraos slaveri. Gud sendte mange plager til den nølende Farao, deriblant at alle førstefødte i landet ble drept. Men Gud og sendte en engel for å advare jødene; bare de smurte blod fra et lam på dørkarmen, for dødens engel forbi. Dette er opprinnelsen til den jødiske påskefeiring, pesach = å fare forbi.


I dag vil jeg til Tempelhøyden. Dit kommer jeg kun inn fra én port - ved Klagemuren - og kun til visse klokkeslett. Israelerne kontrollerer inngangen, og ved minste antydning til bråk så slipper de ikke inn folk.
Jeg må dra tidlig, før mange av butikkene i Gamlebyen har åpnet.


Presisjonskjøring i Gamlebyen. Han var ikke borti veggene; må være en engel som holder sin hånd over han-

 

[weld77]

fantastisk reiseskildring!

 

[Svein Arne]

Det går stort sett greit å orientere seg i labyrinten som Gamlebyen er, skiltene er plassert ved de fleste større hjørner. Det hendler likevel at jeg må spørre meg frem. Noe jeg egentlig ikke liker.


Opp denne rampen, eller gangbroa må alle gå.


Alle måtte gjennom sikkerhetskontroll og metalldetektor, og jeg måtte si hvilket land jeg kom fra og hvilken religion jeg tilhørte.
Nå orket jeg ikke dra hele leksa med mine vansker med Jesus som Guds sønn, at Vår Herre har visse sadistiske tilbøyeligheter siden vi mennesker er så fortapte, ei heller mattenøtta med at 1=3. Så jeg sa bare kristen, mens jeg holdt meg for nesa.


Fint utsyn til de bedende jødene.


Og politi passet på, selv om disse folkene ser relativt avslappet ut. De har jo ikke på hjelm engang.

 

[Svein Arne]

Tempelhøyden er bygd på restene av Kong Salomos tempel, der kun deler av grunnmuren står igjen etter at romerne reiv tempelet i ca 70 e.Kr. Den resten er det vi kaller Klagemuren.
Oppe på den flate høyden ligger to av islams helligste steder, Klippedomen og Al Aqsa-moskeen - kun Mekka og Medina rager høyere.
Det var på dette stedet Abraham ville ofre sin sønn Isak, men ble stanset i siste liten. Og det er herfra trompetene skal gjalle på den ytterste dag.
Dette er et viktig og symboltungt sted for jøder, kristne og muslimer.


Al Aqsa moskeen skal være påbegynt på 600-tallet. Det var hit Mohammed skulle ha dratt på en nattlig reise fra vhja et esel (og litt ganja, vil jeg anta).


Kun muslimer får komme inn etter urolighetene startet for en del år tilbake.
Men vi får et lite glimt her. Og vi ser skohyllene. Alle religioner har sine skikker; jødene skal dekke til hodet før de går i synagogen, kristne menn skal være barhodet, mens muslimene skal være barføtt.


Men renselse hører med, her er det en som foretar den rituelle vaskingen før han går til bønn.


Her er en rekke korintiske søylekapiteler plassert ut over av en grunn Vår Far har valgt å holde skjult for meg. I bakgrunnen ser vi Oljeberget og den jødiske kirkegården. Getsemane ligger ved foten av det åssiden.


Her er selveste tempelkatten der den slanger seg over plassen. Den ser ikke akkurat overforet ut.

 

[Svein Arne]

Her er Klippedomen i all sin prakt. Fantastisk vakker og formfullendt.
Det er ikke en moské, men et minnested for der hvor Muhammed dro opp til himmelen etter sin død.
Jada, fikk sin himmelfart han, og. Kan jo ikke stiller svakere enn Jesus, vettu.


Den er åttekantet og omgitt av åtte arkader med søyler i korintisk stil.


Her er mer av arkadene.


Domen har mosaikk og kailigrafi som løper hele veien rundt. Jeg antar at det er skriftsteder fra Koranen.


Mer mosaikk og kalligrafi. Islam har jo bildeforbud, noe som egentlig bygger på det 11.bud; Du skal ikke lage deg bilde av noe levende.
Kristne har lagt det til side, siden de mener at Gud selv har billedgjort seg da han valgte å la seg føde som sin egen sønn. Jødene er vel litt bob-bob; det var glassmosaikk med klare bilder i hovedsynagogen i Tel Aviv..


Minareten til Al Aqsa-moskèen er lagt ganske langt unna selve moské-bygningen.
Noen har vel tenkt at det var en god idé, men jeg aner ikke hvorfor.

 

[Valentino]

om noe midt i mellom en turban og et skaut

Turbaut
Skaban

Det der med at denne drepingen Gud påla Abraham skulle foregå ute på Hw 61 er kanskje muligens et falsum forstår jeg.

Takk igjen for en fantastisk tråd, lærsåler og det hele.

 

[Svein Arne]

Jeg vandrer videre, denne gangen vil jeg til Stefanus-kirken, den er bygd over stedet der jødene steinet den første martyr. Stefan var diakon, det er den laveste kirkelige vigselsgraden, og han hevdet at Jesus var den lovede Messias. Da klikket jødene og drog han uten for byporten og slo han i hjel.


På veien bort blir jeg igjen påmint at det heller ikke i vår tid skal så store sprell til før det går galt.


Der skjønte jeg det, at kippa er et religiøst plagg er bare noe de skinnhellige jødene har funnet på for å gjøre seg til. Det er rett og slett beskyttelse for å ikke fremskynde månefiseringen for raskt hos brødbærere.


På veien dumper jeg over 7.stasjon på Via Dolorosa.
Jada, greit å ha fått med seg, men jeg er ikke så veldig opphengt i denne veien. Den kan umulig ha gått den ruten som er opptegnet, og selv om jeg forstår at mange mennesker trenger å konkretisere sin tro, blir dette mer en banalisering av troen. Uten at jeg derved ønsker å fordømme eller se ned på de som verdsetter denne type trosutøvelse; det er så mange måter å tro på, og ingen av oss sitter med fasiten. Det fikk jeg lære seinere i dag da jeg kom snakk med en troende jøde. Interessant prat om likheter og ulikheter i jødedom og kristendom.


Hva med litt svamp til den daglige reingjøringen?
Får meg heller til å tenke på inntørkede gresskar eller gamle menner jeg så i svømmehallen da jeg var liten.
Det blir jaffal extreme peeling om du bruker den der ståulla på kroppen.


Slik kan en se i arabiske land; unggutter som gneker på hverandre. Jeg tror ikke det oppfattes som homoerotisk her, men som vanlig vennskap. Den arabiske kulturen er jo etter mine fordommer å dømme ikke spesielt homovennlig. Snodig, i vårt liberale land ser man sjelden eller aldri slik. Og vi er jo ganske homovennlige.
Hos oss ville det vært alt for gayish om to som ikke var homo holdt på slikt.
Nesten som om vi polariserer hverandre, vi er liberale, men diskrete - de er fordomsfulle, men mangler blygsel.
Eller kanskje jeg bare babler i vei etter en lang dag i varmen.