Alt spelar alltid litt bedre saman enn før.Det er godt mulig at man har en hensikt med en komponent ( f.eks lest en test). Forskjellen ligger i om man tror man får en forandring i en eller annen retning (kan godt hente man får det)
Hva med synergien da? Er kona så fornøyd at det blir noe ekstra? Hvis ikke har du et stykke igjen.Etter mye prøving og feiling føler jeg at jeg endelig har en god match mellom høytalere og gardiner.
Matching og synergi er mye brukt av både audiofile og skribenter. Tanken er at utstyret skal passe hverandre slik at man får et godt tonalt resultat. Enkelte komponenter skal være en bedre match til spesifikke høyttalerne enn andre. Ser vi vekk ifra teknisk matching, så stiller jeg store spørsmål ved dette.
For det første, dersom høyttaler har et avvik i frekvensresponsen så vil det være mer eller mindre umulig å finne en forsterker som oppveier dette virkelig godt. En forsterker eller annen elektronikk er ikke EQ verktøy med høy presisjon.
Og det samme gjelder mellom to elektronikk komponenter. Forvrengning i den ene kan ikke bli motvirket av forvrengning i den andre. Da måtte de i så fall vært laget for det, men det vil ikke gi noen mening.
Dessuten handler det ikke bare om høyttalere og komponenter, men høyttalernes interaksjon med rommet. Og det varierer så mye i hvert rom selv med nøyaktig samme høyttalere, at jeg vil påstå og spørre om hvilke elektronikk som passer til den og den høyttaleren har nesten null verdi.
Det naturlige vil være IMO og enten velge komponenter med lav forvrengning. Eller om man skal tilføre forvrengning fra elektronikk for å kompensere for svakheter i høyttaler/rom interaksjon eller innspillinger, så er det ingen andre fornuftige veier enn å prøve hjemme selv. Hva andre erfarer kan ikke overføres da det ikke er primært direktelyden man endrer på og musikksmaken kan være forskjellig.
Synergi, medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.Hva med synergien da? Er kona så fornøyd at det blir noe ekstra? Hvis ikke har du et stykke igjen.Etter mye prøving og feiling føler jeg at jeg endelig har en god match mellom høytalere og gardiner.
Jeg har ikke gardinmatch engang![]()
Det er en del av det ja.Logikken til Orso er vel noe ala dette:
I ethvert system er den største "feilen" interaksjonen mellom høyttaler og rom. Siden form og farge på denne feilen vil variere dramatisk fra oppsett til oppsett, selv med samme høyttalere, så blir det litt underlig at det skal være noen form for generelt overførbar matching mellom ulike komponeneter som skal oppleves likt fra bruker til bruker, siden alle brukere vil ha ulike former for "skavanker" som må minimeres ved matching.
Samt at oppførselen til en gitt kompoenent ikke bare er avhengig av komponenten selv, men hva som kobles foran eller etter.
Trur eg.
Jeg mener helt klart ja på begge deler. Det sier jeg fordi det ikke finnes en ideell høyttaler, eller ideell forsterk osv...Men det er ikke bare det jeg stiller spørsmål ved. Også om synergi mellom elektriske komponenter i det hele tatt er noe som eksisterer.
Og om såkalt tonal matching mellom elektronikk og høyttaler er noe man bør bry seg om eller rett og slett blir en avveie.
Et eksempel her kan være en høyttaler som oppfattes som noe lys i toppen. Vedkommende får da tips om at han bør kjøpe en mørklåtende forsterker. Men kan det løse problemet med overdrevet lyshet ifra høyttalerne på en god måte? Hvordan fungerer det? Kjør debatt.
Matching og synergi er mye brukt av både audiofile og skribenter. Tanken er at utstyret skal passe hverandre slik at man får et godt tonalt resultat. Enkelte komponenter skal være en bedre match til spesifikke høyttalerne enn andre. Ser vi vekk ifra teknisk matching, så stiller jeg store spørsmål ved dette.
For det første, dersom høyttaler har et avvik i frekvensresponsen så vil det være mer eller mindre umulig å finne en forsterker som oppveier dette virkelig godt. En forsterker eller annen elektronikk er ikke EQ verktøy med høy presisjon.
Og det samme gjelder mellom to elektronikk komponenter. Forvrengning i den ene kan ikke bli motvirket av forvrengning i den andre. Da måtte de i så fall vært laget for det, men det vil ikke gi noen mening.
Dessuten handler det ikke bare om høyttalere og komponenter, men høyttalernes interaksjon med rommet. Og det varierer så mye i hvert rom selv med nøyaktig samme høyttalere, at jeg vil påstå og spørre om hvilke elektronikk som passer til den og den høyttaleren har nesten null verdi.
Det naturlige vil være IMO og enten velge komponenter med lav forvrengning. Eller om man skal tilføre forvrengning fra elektronikk for å kompensere for svakheter i høyttaler/rom interaksjon eller innspillinger, så er det ingen andre fornuftige veier enn å prøve hjemme selv. Hva andre erfarer kan ikke overføres da det ikke er primært direktelyden man endrer på og musikksmaken kan være forskjellig.
Det er ikke alt jeg setter like mye pris på blant skibenter og andre, men matching og synergi synes jeg er helt legitime ord å bruke.
Matching er å få den lyden man ønsker sammen med ulike komponenter med sine egenearter. Jeg tenker ikke på å rette opp frekvensavvik og mangler, men alt låter ulikt så da er det bare noen som passer bedre til hverandre enn andre. Og dette er ikke noen sannhet for alle og enhver, men mest av alt personlige foretrukne lydidealer. Jeg tenker heller ikke på matching som forbedringer i seg selv. Ikke oppgraderinger, men mer mot å få til akkurat den lyden en selv ønsker.
Når jeg leser innlegget ditt orso, så tenker jeg at du henger deg for mye opp i målinger og teori.
Jeg vil nå si at romintegrering er litt overfokusert av endel. Et rom et godt å spille i eller dårlig uansett hva man har av anlegg. Selvsagt matcher enkelte bedre enn andre avhengig av rommet og særlig i endene av frekvensene, men komponeneters egenlyd forblir itakt uansett rom. Var det flaks at mitt anlegg spilte likt etter ny bolig? Jeg tror ikke det. Akustikken er anderledes, men jeg kan da skille mellom det og anlegget. Akustikk er også noe man venner seg fort til.Problemet med det er at man matcher ikke til direkte lyden av høyttalerne, men til en respons i rommet. Og den varierer fra rom til rom og med ulik plassering.
Jeg tenker at det er langt bedre er å kjøpe en annen høyttaler som ikke er for lys, men klart det kan forbedres med en forsterker som er mer dempet oppover. Er avviket stort så kan det bli nesten umulig å komme i havn.Et eksempel her kan være en høyttaler som oppfattes som noe lys i toppen. Vedkommende får da tips om at han bør kjøpe en mørklåtende forsterker. Men kan det løse problemet med overdrevet lyshet ifra høyttalerne på en god måte? Hvordan fungerer det? Kjør debatt.
Jeg ser ikke noe galt i det jeg heller. Men jeg heller ikke se at det kan gjøres på en god måte. Hvordan skal du finne en forsterker som avruller akkurat der man trenger det?Jeg mener helt klart ja på begge deler. Det sier jeg fordi det ikke finnes en ideell høyttaler, eller ideell forsterk osv...Men det er ikke bare det jeg stiller spørsmål ved. Også om synergi mellom elektriske komponenter i det hele tatt er noe som eksisterer.
Og om såkalt tonal matching mellom elektronikk og høyttaler er noe man bør bry seg om eller rett og slett blir en avveie.
Et eksempel her kan være en høyttaler som oppfattes som noe lys i toppen. Vedkommende får da tips om at han bør kjøpe en mørklåtende forsterker. Men kan det løse problemet med overdrevet lyshet ifra høyttalerne på en god måte? Hvordan fungerer det? Kjør debatt.
Det heller ikke noe galt i å bruke en forsterker som i en gitt situasjon ruller av litt i toppen, for å kompensere for litt stigning i høyttaleren. Det er fullt legitimt å ønske å unngå bruk av EQ/RK av en eller annen personlig grunn. Da kan man oppleve synergi, selv om komponentene hver for seg i enkeltes (les mine) øyne kan være feilkonstruert fra starten av.
Det gjør jo hele hobbyen uendelig mye mer komplisert om man har denne tilnærmingen, men jeg ser ikke noe prinsippielt feil/galt med denne holdningen.
Nå viser mange eksempler og undersøkelser det motsatte. F.eks studiet til Genelec hvor de målte nøyaktige samme høyttaler i flere rom. Responsen var svært forskjellig og da vil det også låte veldig ulikt. Så jeg mener argumentet ditt om at romintegrering er overdrevet er feil og ikke holder vann.Jeg vil nå si at romintegrering er litt overfokusert av endel. Et rom et godt å spille i eller dårlig uansett hva man har av anlegg. Selvsagt matcher enkelte bedre enn andre avhengig av rommet og særlig i endene av frekvensene, men komponeneters egenlyd forblir itakt uansett rom. Var det flaks at mitt anlegg spilte likt etter ny bolig? Jeg tror ikke det. Akustikken er anderledes, men jeg kan da skille mellom det og anlegget. Akustikk er også noe man venner seg fort til.
... og drit kjedelig.Ingen frekvensområder stikker seg da ut og anlegget vil låte nokså nøytralt og korrekt.
Ikke sikker på hvilke korrelasjon det har med temaet synergi og matching.Mulig jeg har misforstått her, men sånn ideelt da i hi-hi øyne så skal frekvenskurven være mest mulig gjevn.
Jeg skjønner at dette er så si håpløst og få til i en vanlig stue, men igjen, ideelt sett.
Ingen frekvensområder stikker seg da ut og anlegget vil låte nokså nøytralt og korrekt.
I og for seg bra, men så kommer subjektiviteten inn i bildet, personlige preferanser som synes det låter bedre med en liten pukkel i stemmeregistret, eller de som synes det skal være litt ekstra puff i bassen, alt etter hvilken musikksjanger anlegget skal brukes til og hva brukeren sine personlige preferanser er.
Det er vel subjektiviteten her som gjør dette til en hobby? Den beste lyden subjektivt sett er ikke nødvendigvis mest hi-fi.
Dette slo meg også når jeg forleden her var på Hi-fi Klubben og fikk demo på B&W 805 mot Dali Epicon 2, hvor da førstnevne etter mine ører hadde bedre oppløsning og låt mer nøytralt enn sistnevnte. Men skulle jeg valgt der og da hadde jeg hatt Dali under hånda på vei ut, rett og slett fordi den låt mer engasjerende og ikke nødvendigvis like hi-fi som B&W.
Jeg synes forøvrig både Dali og B&W lager flotte høyttalere, og man skal heller ikke undervurdere den estetiske biten.
Disse undersøkelsene som er gjort i rom du ikke kjenner orso samt med komponeter du kanskje ikke har hørt noe særlig mer almenngyldige enn de anbefalinger som kommer på glanset papir...??Ikke sikker på hvilke korrelasjon det har med temaet synergi og matching.Mulig jeg har misforstått her, men sånn ideelt da i hi-hi øyne så skal frekvenskurven være mest mulig gjevn.
Jeg skjønner at dette er så si håpløst og få til i en vanlig stue, men igjen, ideelt sett.
Ingen frekvensområder stikker seg da ut og anlegget vil låte nokså nøytralt og korrekt.
I og for seg bra, men så kommer subjektiviteten inn i bildet, personlige preferanser som synes det låter bedre med en liten pukkel i stemmeregistret, eller de som synes det skal være litt ekstra puff i bassen, alt etter hvilken musikksjanger anlegget skal brukes til og hva brukeren sine personlige preferanser er.
Det er vel subjektiviteten her som gjør dette til en hobby? Den beste lyden subjektivt sett er ikke nødvendigvis mest hi-fi.
Dette slo meg også når jeg forleden her var på Hi-fi Klubben og fikk demo på B&W 805 mot Dali Epicon 2, hvor da førstnevne etter mine ører hadde bedre oppløsning og låt mer nøytralt enn sistnevnte. Men skulle jeg valgt der og da hadde jeg hatt Dali under hånda på vei ut, rett og slett fordi den låt mer engasjerende og ikke nødvendigvis like hi-fi som B&W.
Jeg synes forøvrig både Dali og B&W lager flotte høyttalere, og man skal heller ikke undervurdere den estetiske biten.
For det andre er det gjort en del undersøkelser på hva som er foretrukket respons, og forskjellene der er ikke særlige forskjellige slik du beskriver det.
I see "system synergy" mentioned often, and I don't think there really is such a thing. Yes, each component should be high quality, and any one can be the weakest link. But the only way I could imagine "synergy" occurring is when there are two components that have exactly opposite skewed frequency responses. Distortion in one device can't be countered by another device, unless it was specially designed just for that purpose. Same for noise. So all that's left is frequency response.
I supposed there could be a sort of "synergy" between a room and the loudspeakers. In that case it's possible to have sort-of opposing frequency responses. But so far as preamps and cables etc, I'd like to hear a logical science-based explanation.
--Ethan
Ja, målingene blir sikkert forskjellige men jeg bruker ørene jeg da. Anlegget er tross alt ment til å brukes til lytting.Nå viser mange eksempler og undersøkelser det motsatte. F.eks studiet til Genelec hvor de målte nøyaktige samme høyttaler i flere rom. Responsen var svært forskjellig og da vil det også låte veldig ulikt. Så jeg mener argumentet ditt om at romintegrering er overdrevet er feil og ikke holder vann.Jeg vil nå si at romintegrering er litt overfokusert av endel. Et rom et godt å spille i eller dårlig uansett hva man har av anlegg. Selvsagt matcher enkelte bedre enn andre avhengig av rommet og særlig i endene av frekvensene, men komponeneters egenlyd forblir itakt uansett rom. Var det flaks at mitt anlegg spilte likt etter ny bolig? Jeg tror ikke det. Akustikken er anderledes, men jeg kan da skille mellom det og anlegget. Akustikk er også noe man venner seg fort til.
Ikke dermed sagt at man ikke kan kjenne igjen spesifikke sider ved høyttalerne man har, men når forskjellene kan utgjøre mange dB så blir matching av elektronikk til en type høyttaler alikevel veldig romavhengig. Igjen, meningene spriker om hva som passer bra til samme høyttaler. En sier det ene og den andre det motsatte.
For folk som har en teknisk tilnærming så er jo selvsagt en slik fremgangsmåte fullstendig absurd. Nå er det engang slik at de aller fleste som driver med denne hobbyen, hverken har kunnskap nok, eller interesse av å gjøre den innsatsen som trengs for å kunne ha en teknisk innfallsvinkel til dette. Det er relativt komplekst. Spesielt når vi begynner å snakke om strålingsimpedansen for ulike høyttalersystemer.Jeg ser ikke noe galt i det jeg heller. Men jeg heller ikke se at det kan gjøres på en god måte. Hvordan skal du finne en forsterker som avruller akkurat der man trenger det?
Heldigvis så er måleapparatene såpass sofistikerte at man klarer få gjort ett opptak av musikk i ett studio, med alt hva det innebærer av toner, klanger, falsetter osvosvosvMan må kanskje ikke glemme menneskets evne til tilpassing og et hvert menneskes usymetriske vesen, i tilegg er øret utrolig bra til å fange opp alle nyanser i tilegg til resten av vårt sanseapperat, ting som målemikrofoner ikke er i stand til å fange opp. En måling kan aldri måle annet enn det den blir fortalt at den skal måle.
Du kan se på innspilling av musikk som en måling. Din påstand innebærer at du kan høre en masse ting som ikke er i opptaket.ting som målemikrofoner ikke er i stand til å fange opp. En måling kan aldri måle annet enn det den blir fortalt at den skal måle.
Usikker på så mange kommer i mål på den måten. Det spørs nok litt hvor utfordringen sitter.For folk som har en teknisk tilnærming så er jo selvsagt en slik fremgangsmåte fullstendig absurd. Nå er det engang slik at de aller fleste som driver med denne hobbyen, hverken har kunnskap nok, eller interesse av å gjøre den innsatsen som trengs for å kunne ha en teknisk innfallsvinkel til dette. Det er relativt komplekst. Spesielt når vi begynner å snakke om strålingsimpedansen for ulike høyttalersystemer.Jeg ser ikke noe galt i det jeg heller. Men jeg heller ikke se at det kan gjøres på en god måte. Hvordan skal du finne en forsterker som avruller akkurat der man trenger det?
Da blir dette med prøving og feiling, eller matching om du vil, nøkkelen til PERSONLIG suksess. Man finner ting man subjektivt synes låter bra sammen. For hobbyen sin del (fra et musikalsk ståsted) er man da i mål. Helt uavhenig om den lyden man ender opp med egentlig er teknisk bra.
Jeg er forøvrig veldig uenig i at man kan kjenne igjen en komponents signatur, helt uavhengig av omgivelsene den brukes.
Det er en liten logisk svikt i ditt resonnement. Opptaket er en "måling" av opptredenen. Med tiden har man blitt flinkere til å måle - fra mono til stereo, større frekvensgjengivelse gjennom mikrofonene, riktigere avspillingsmedium, osv.Et opptak er en måling, men hvem definerer hva på opptaket som blir målt? Finnes det måleParagrafer som er like dekkende som kroppensSanseapparat?
Her mener jeg du bommer helt. Resonementet ditt tilsier at du kan høre noe som ikke er målbart, korrekt? Siden mikrofonen ikke kan ta inn noe mer enn det som de innebygde begrensningene fører med seg. Vi kan se helt ned til minste detalje hva som befinner seg i opptaket. Vi kan analysere det sample for sample. Mer info en det finnes rett og slett ikke. Siden mikrofonen allerede har tatt opp signalet, betyr det at en enda bedre mikrofone (labmikrofoner er som oftest bedre) bør lett kunne ta opp, og verifisere om det vi får ut av plata, er identisk. Eventuelt hva som har endret seg.Et opptak er en måling, men hvem definerer hva på opptaket som blir målt? Finnes det måleParagrafer som er like dekkende som kroppensSanseapparat?