Diverse Matching og synergi-pølsevev?

[Asbjørn]

Det er ganske stor forskjell på "eplet faller til bakken" og "jeg opplever at eplet faller til bakken". Det første er et objektivt utsagn om noe i virkeligheten, det andre en subjektiv observasjon. Var det egentlig et eple eller kanskje en pære? Falt det helt ned til bakken eller forsvant det ut av syne den siste biten? Kan det ha vært et vindkast i grenene som fikk et løv til å bevege seg slik at det så ut som om et eple faller til bakken? Det er sannsynlig at den subjektive observasjonen impliserer den objektive hendelsen, men det vil alltid være rom for alternative tolkninger av hva som egentlig hendte. Derfor er det noen av oss hifi-kjettere som ofte møter subjektivt baserte påstander med spørsmål av typen Jaha? Hvordan vet du det?

 

[Huldra57]

Klasse D forsterkere lyder dessverre ikke like godt som klasse A eller A/B. Det er årsaken. Livet i musikken forsvinner og lyden blir flat og uengasjerende samtidig som man mister tonale kvaliteter. Det blir sterile og umusikalsk.

Mvh
Roysen

@Roysen
da foreslår jeg at du leser litt på slutten av Eximus og Stellos vennetråd , og klikker på linken der DP1 dac kjøres inn på en pre til 300k og m Eximus monoblokker som sluttrinn. Ca 17 k pr stk
Edit innlegg , #230

Anmelderen ble kvitt sine fordommer mot klasse D..... Prøv de selv og hør ?
Som han nevner har mange bytta ut sine svære mastodonter "state of the Art" klasse A og kl ab med Eximus S1 eller Stello AI 700. Sistnevnte brukes da som ren power.
(jeg har selv Ayre pre/power og et par klasse A saker. Men i hovedoppsettet står klasse D, siste året.

og angående Devialet så er en hel serie kommet nå , fra knappe 50k.
Men mange angrer, og ønsker seg Eximus, m modda ICE modul og klasse A drivertrinn.

Nå er klasse D av forskjellig kvalitet. Jeg har hatt mye oppskrytte Hypex i hus, som jeg ikke kunnet brukt til annet enn bass.
mvh Huldra

Nå har jeg faktisk hørt de et par ganger og jeg vil ikke kalle det for high end. Det gjelder både Eximus og Devialet. Devialet kan låte OK til prisen men må da matches nøye til høytalerne. Nå er ikke Ayre min smak heller da.

Mvh
Roysen

hei igjen Roysen.

Nå mente jeg seff ikke at du skulle nøye deg med Eximus i ditt abnorme anlegg m q7 etc. ( selv om mange verden over bruker de med Revel Ultima Salon, Bowers 801, dyreste Manepan etc og TAS kåret de til et av beste anlegga m Marten ht på CES 2013)
Tenkte mer du virkelig har utstyret til å teste hva som bor i de, og så kunne du jo plassert de på et toalett eller baderom etterhvert, for du skal vel ha musikk der også ?, det har ihvertfall jeg)

Så må jeg få skryte av den filosofiske vinklingen tråden har tatt!
Virkelig velskrevne innlegg og saker til ettertanke !

mvh Huldra . Som følger spent med.

 

[DagT]

Hvorfor erkjennelsen skulle være subjektiv, det forstår jeg ikke. Hva har fallloven med subjektivitet å gjøre? Lite med den subjektivitet som ligger i smak og behag og hva vi liker. Vi kjenner jo alle syntetiske utsagn som er preget av nødvendighet (jf. Kant); ja det er de som med Kant mener at 2+2=4 er syntetisk (intet avgjort der).

Subjektivitet er ikke nødvendigvis subjektivt. Ingen grunn til å hevde at vi er fanget i vårt eget hode. Det tilhører erkjennelsen å være utenfor sitt eget hode.

Det begynner å bli objektivt når du med stor grad av sikkerhet vil si at andre vil oppleve det samme. Det er svært få som erfarer at eplet faller opp til treet. At normalt hørende mennesker vil oppfatte den samme lyden er litt vanskeligere, og det er meget subjektivt om du skvetter eller ikke.

 

[Dr Dong]

Jeg har aldri opplevd et kvantsprang, men kvanteteorien er så objektiv som noe.

Ingen grunn til å konstruere gråsoner på en slik måte at det bare er en gradsforskjell på en smaksdom og en vitenskapelig lov.

 

[Audiophile-Arve]

Det klassiske objektivetsproblemet. Har vore drøfta sidan dei gamle grekarar sat i holene og lurte på om dei eksisterte eller ikkje...
Det enklaste då er å gå til plan B: Intersubjektivitet.
Dersom det er konsensu mellom "ekspertane" (altså i all audmjukheit...), er dette så nær det objektive som vi kan komme.
Om unverset eksisterer uavhengig av oss, er knekkjande likegyldig....

 

[Asbjørn]

Jeg har aldri opplevd et kvantsprang, men kvanteteorien er så objektiv som noe.

Det har du nok opplevd, f eks akkurat her og nå. Hver gang et elektron hopper til en høyere eller lavere bane gjør det et kvantesprang. Hvis det hopper til et lavere energinivå sender det ut energidifferansen som et foton, dvs lys eller noe som ligner på lys. For å få elektronet ut i en høyere bane må det eksiteres ved å tilføres energi, eksempelvis elektrisitet eller varme. Etter en stund vil det gi fra seg denne energien igjen, hopper ned til lavere energinivåer, og porsjonerer ut energien som fotoner i passe store kvanta. Det opplagte eksemplet er lyset fra skjermen som du leser dette på. Det oppleves som lys og som at du leser denne teksten, men den underliggende fysiske virkeligheten er trillioner av elektroner som bedriver kvantesprang og sender ut fotoner fra hver pixel. Jeg synes det er litt stilig.

 

[Dr Dong]

Joda, Asbjørn, men det er liksom ikke det samme som å se epler falle og generalisere seg videre derfra fra den opplevelsen til en eller annen lov.

Hva angår kvantefysikken; en underholdende og informativ sak finnes her:

Tillegg: Nå er fallloven heller ikke bare en tro på at eplet faller ned med stor sannsynlighet bare fordi en har sett at det har falt ned før mange ganger. En trenger ikke vitenskap for å anta det! Var det så enkelt ville en nok ha kommet frem til den ganske så tidlig.

Bare tanken på at treghetsloven først kunne bli formulert med Newton (med visse likehter hos Descartes og Galilei - sistnevnte snakker fremdeles om sirkelbevegelse), burde antyde at denne vitenskapen er noe annet enn generaliseringer av opplevelser.

I denne sammenheng å snakke om vitenskapen som noe i hodet og subjektivt er en avsporing. At det ligger en subjektivitet til grunn - i følge mange - er noe annet.

 

[Dr Dong]

Det klassiske objektivetsproblemet. Har vore drøfta sidan dei gamle grekarar sat i holene og lurte på om dei eksisterte eller ikkje...
Det enklaste då er å gå til plan B: Intersubjektivitet.
Dersom det er konsensu mellom "ekspertane" (altså i all audmjukheit...), er dette så nær det objektive som vi kan komme.
Om unverset eksisterer uavhengig av oss, er knekkjande likegyldig....

Plan B fungerer dårlig.

Alle de forskjellige sannhetsteoriene har sine styrker og svakheter; de er isolert betraktet ikke lett å opprettholde.

Bedre da å tenke at de forskjellige teoriene bringer til orde forskjellige aspekter ved sannhet:

Den skal være tilgjengelig for et tenkende menneske og dermed noe vi kan oppnå enighet om (intersubjektiv/konsensus); enigheten bygger på vår erfaring med virkeligheten (korrespondanse); de forskjellige påstander må kunne eksistere som sanne samtidig, event. kunne inngå i et system (konsistens/koherens).

Objektivitet er intet lett begrep; sannhet er noe dritt… Det er neppe noen plan B.

 

[LMC]

er det mulig med et nynorsk filter her?
jeg blir helt svimmel av dette grautmaulet
mvh
Leiv

 

[DagT]

Jeg har aldri opplevd et kvantsprang, men kvanteteorien er så objektiv som noe.

Ingen grunn til å konstruere gråsoner på en slik måte at det bare er en gradsforskjell på en smaksdom og en vitenskapelig lov.

Tvert imot, du gjør det hele tiden, ellers ville ikke den fotoelektriske effekten eksistert.

Men poenget er at uansett hvem som undersøker et kvantesprang under like omstendigheter vil måle omtrent det samme. I forhold til subjektive opplevelser gjelder ikke det. Det er derfor jeg tar med en større klype salt en uttalelse av typen "jeg synes det hørt likt ut, jeg" og en måling som viser det samme, og som jeg kan (kanskje med litt hjelp) gjenta selv.

Det hjelper jo ikke meg om en fyr hadde en god dag da han prøvde en dings. Det er ikke sikkert min subjektive opplevelse av dingsen er den samme, for det er ikke sikker jeg har en like god dag.

 

[viddivaddi]

Hvorfor erkjennelsen skulle være subjektiv, det forstår jeg ikke. Hva har fallloven med subjektivitet å gjøre? Lite med den subjektivitet som ligger i smak og behag og hva vi liker. Vi kjenner jo alle syntetiske utsagn som er preget av nødvendighet (jf. Kant); ja det er de som med Kant mener at 2+2=4 er syntetisk (intet avgjort der).

Subjektivitet er ikke nødvendigvis subjektivt. Ingen grunn til å hevde at vi er fanget i vårt eget hode. Det tilhører erkjennelsen å være utenfor sitt eget hode.

Erkjennelsen er broen fra den ytre verden til subjektet så å si, men den blir også lagt på subjektets premisser, og er subjektets tolkning av det ytre. Det er ikke mulig å erkjenne noe som helst utenfor sitt eget hode, for meg opplagt dersom utenfor religiøs kontekst utelates.

Falloven, sammen med andre naturlover er menneskelig konstruerte katagorier som er basert på empiri (analytisk), og blir stående som plattformer inntil de motbevises (Hvem vet; plutselig en dag slutter ting å falle). Naturlover er ikkeeksisterende på den måten vi tenker om fenomenene for mennesker som aldri har lært noe om naturlover, og oppleves da anderledes, og har annen mening enn hva "vi" legger i dem. Jeg har annførselstegn på vi, fordi jeg tviler på at du og jeg har samme oppfatning av falloven, utifra hva du og jeg skriver, så vi blir stående her som levende eksempler på subjektiv oppfatning av fenomenet; "noe faller". Opplevelse av noe som faller har alt å gjøre med subjektivitet, hvem har ikke opplevd å miste noe knuselig, verdifullt i sakte kino i sterk kontrast til andres opplevelse av situasjonen, som kanskje syntes det falt veldig fort?

Om ikke smak har å gjøre med subjektivitet, hva er alternativet? En mer konstruktivistisk tilnærming til smak ala Bourdieu?

Wikipedia link til subjektivitet

Norske leksikon link til erkjennelsesteori

Så hyggelig når filosofi og hifi integreres i herlig helhet som for- og effektforsterker

 

[DagT]

Joda, Asbjørn, men det er liksom ikke det samme som å se epler falle og generalisere seg videre derfra fra den opplevelsen til en eller annen lov.

Hva angår kvantefysikken; en underholdende og informativ sak finnes her:


Tillegg: Nå er fallloven heller ikke bare en tro på at eplet faller ned med stor sannsynlighet bare fordi en har sett at det har falt ned før mange ganger. En trenger ikke vitenskap for å anta det! Var det så enkelt ville en nok ha kommet frem til den ganske så tidlig.

Bare tanken på at treghetsloven først kunne bli formulert med Newton (med visse likehter hos Descartes og Galilei - sistnevnte snakker fremdeles om sirkelbevegelse), burde antyde at denne vitenskapen er noe annet enn generaliseringer av opplevelser.

I denne sammenheng å snakke om vitenskapen som noe i hodet og subjektivt er en avsporing. At det ligger en subjektivitet til grunn - i følge mange - er noe annet.

Koblingen til kvantemekanikken holder ikke, for selv om den gir betrakteren en innvirkning på systemet og inneholder en del artige kontrointuitive fenomener er disse også av en art som kan etterprøves av hvem som helst. Det kom ikke an på hvem som lette etter Higgs partikkel, de klarte å måle det med en usikkerhet som var tilstrekkelig liten til at de mente at individenes subjektive ønsker ikke kunne ha påvirket resultatet.

At hver enkelt forsker subjektivt opplevde hendelsen forskjellig er hevet over enhver tvil, men det har ingen innvirkning på måleresultatet.

 

[Dr Dong]

Joda, Asbjørn, men det er liksom ikke det samme som å se epler falle og generalisere seg videre derfra fra den opplevelsen til en eller annen lov.

Hva angår kvantefysikken; en underholdende og informativ sak finnes her:


Tillegg: Nå er fallloven heller ikke bare en tro på at eplet faller ned med stor sannsynlighet bare fordi en har sett at det har falt ned før mange ganger. En trenger ikke vitenskap for å anta det! Var det så enkelt ville en nok ha kommet frem til den ganske så tidlig.

Bare tanken på at treghetsloven først kunne bli formulert med Newton (med visse likehter hos Descartes og Galilei - sistnevnte snakker fremdeles om sirkelbevegelse), burde antyde at denne vitenskapen er noe annet enn generaliseringer av opplevelser.

I denne sammenheng å snakke om vitenskapen som noe i hodet og subjektivt er en avsporing. At det ligger en subjektivitet til grunn - i følge mange - er noe annet.

Koblingen til kvantemekanikken holder ikke, for selv om den gir betrakteren en innvirkning på systemet og inneholder en del artige kontrointuitive fenomener er disse også av en art som kan etterprøves av hvem som helst.

Om du leser hva jeg skriver, så var det poenget ja. Hvor har jeg sagt noe annet, bortsett fra i ditt hode?

Sa jeg ikke noe om at kvanteteorien er så objektiv som noe!

 

[Dr Dong]

Falloven, sammen med andre naturlover er menneskelig konstruerte katagorier som er basert på empiri (analytisk),

Det er feil helt inn i evigheten etter Hume. Kant er enig. Hvem mener idag at utsagnet «alle legemer er tunge» er analytisk, eller at tanken om at lys er bølger eller partikler skulle være analytiske utsagn?

og blir stående som plattformer inntil de motbevises (Hvem vet; plutselig en dag slutter ting å falle). Naturlover er ikkeeksisterende på den måten vi tenker om fenomenene for mennesker som aldri har lært noe om naturlover, og oppleves da anderledes, og har annen mening enn hva "vi" legger i dem. Jeg har annførselstegn på vi, fordi jeg tviler på at du og jeg har samme oppfatning av falloven, utifra hva du og jeg skriver, så vi blir stående her som levende eksempler på subjektiv oppfatning av fenomenet; "noe faller". Opplevelse av noe som faller har alt å gjøre med subjektivitet, hvem har ikke opplevd å miste noe knuselig, verdifullt i sakte kino i sterk kontrast til andres opplevelse av situasjonen, som kanskje syntes det falt veldig fort?

Falloven angår ikke din opplevelse av at «noe faller»! Det har da mennesker opplevd siden tidenes morgen. Blir ikke fallov av slikt.

Om ikke smak har å gjøre med subjektivitet, hva er alternativet? En mer konstruktivistisk tilnærming til smak ala Bourdieu?

Noen som har hevdet at smak ikke har noe med subjektivitet (i betydningen) subjektivt å gjøre? Subjektivitet og subjektivt er ikke alltid det samme, som jeg uttrykkelig gjorde oppmerksom på. Siden du kjenner historien; Kants erkjennelseteori opererer med en subjektivitet, men denne subjektivitet er garantisten for objektivitet og nødvendighet - altså det motsatte av det rent subjektive.

 

[Audiophile-Arve]

er det mulig med et nynorsk filter her?
jeg blir helt svimmel av dette grautmaulet
mvh
Leiv

Stakkar!