For meg er gjengivelsen av lyd eller mer bestemt musikk lik opplevelsen av musikk. Så da er spørsmålet, hvorfor er da målinger alt som betyr noe for enkelte, så lenge det er så mye av den subjektive opplevelsen som uansett ikke er målbar?
Det er flere ting her i verden som kan måles slik som lys styrke, lys tetthet osv. Et lite tankeeksperiment, i mitt yrke har jeg ved flere anledninger vært i såkalte sanserom. Disse har ofte hvite vegger, diverse lys i varierende grad og farger, en god stol (typisk løvblad stol) og gjerne rolig klassisk musikk eller bølgeskvulp og andre rolige naturlyder, ser dere hvor jeg vil med dette? Si at du slukker alle lys i rommet som ikke har noe vindu og har muligheten til å forandre temperaturen fra veldig kjølig til godt og varmt, vil tro lyden av bølgeskvulp vil oppleves ganske så annerledes ved varierende temperaturer, sett at man har de nødvendige erfaringer.
Man kan sikkert måle lys, temperatur, lukt, endringer i lufttrykk i rommet osv. men bare mennesket er istand til å summere dette til en helhetelig opplevelse og stemning i løpet av mikrosekunder.
Om noen hadde beviselig sagt at her er fasiten med 99,9 prosents sikkerhet, fiks ferdig til perfekt lydgjengivelse i en vanlig stue/rom osv. så hadde det nok uansett vært personer som hadde syntes det låt helt for jævlig. I Canada har jo staten i samarbeid stått for enorme vitenskapelige forsøk i samarbeid med høytalerutviklerne i landet, Psb, Energy, Mirage og sikkert flere, likevel ble ikke de engang enige om hvordan den perfekte høytaler skal bygges, selv om alle har den samme vitenskapelige forskningsdatabasen om hva som er kriteriene for en god høytaler. Ikke er de totalt dominerende på markedet heller?
Fordi man måler enkeltparametre og ikke hele sammenhenger. Som eksempelet ovenfor med fargen på høytaleren, kan den forskjellen måles? Altså bruker vi aktivt hørsel, syn, lukt samt senser endringer i lufttrykk med mere når vi lytter. Det du oppfatter i løpet av sekunder gjennom sansene dine klarer ingen målinger å sette sammen.
