tror ikke det er riktig så gærnt men du skal ikke se bort i fra det.;D ;D ;D Snille fedre med traktor![]()
|
tror ikke det er riktig så gærnt men du skal ikke se bort i fra det.;D ;D ;D Snille fedre med traktor![]()
Nå er det ikke, og har aldri vært, noen fundamental rettighet å kunne gjøre ABSLOLUTT hva man vil uten at det skal ha noen konsekvenser.Det er trist å se at så mange er villige til å gi avkall på sine fundamentale rettigheter som frie borgere bare fordi det skremmes med diffuse mørkemenn og moralistisk forfall.
Du har sikkert mer peiling på filosofi og semantikk enn undertegnede, men jeg tillater meg likevel å sitere fra Wikipedia: "Det er store debatter om ytringsfrihet med begrensninger virkelig er ytringsfrihet."Selvfølgelig fins det grader av frihet. Hvis du mener noe annet, så tenker du mot all normal språkbruk, og går inn i privatspråket (men der finner du bare deg selv). Frihet som mulighetsbetingelse (f.eks. Kants transcendentale frihetsbegrep) blir noe annet. Men da snakker vi ikke ytringsfrihet som politisk-filosofisk begrep.
Jeg har ramlet av for lenge siden. Tror du får fortsette selv.
Fellesskapet representert ved hvem?All sivilisasjon baserer seg på å gje makt frå einskildindividet til fellesskapet.
Jeg forbeholder meg retten til å lese hva jeg vil, se de bilder og filmer jeg selv velger, spille de spill jeg ønsker og høre på den musikk jeg vil. Dette er for meg fundsamentale rettigheter som myndig fri borger av Norge.Nå er det ikke, og har aldri vært, noen fundamental rettighet å kunne gjøre ABSLOLUTT hva man vil uten at det skal ha noen konsekvenser.
Vi kan gjerne diskutere hvor grensene skal gå for hva man kan og ikke kan gjøre, og hvilke konsekvenser det skal få når man bryter spillereglene, og det er vel det vi holder på med. Vi kan også gjerne diskutere hvor mye vekt som skal tillegges såkalte moralske hensyn og hvor mye vekt som skal tillegges rasjonelle hensyn. I den grad det er noen motsetninger mellom disse.
Man er ikke mørkemann og moralist av den grunn. I hvert fall ikke jeg.
grader av begrensning av hva? Enhver begrensning gjør jo at friheten negeres absolutt for deg, så snakk om grader av begrensning blir vel like meningsløst som grader av frihet. Den absolutte frihet (altså den som ingen grenser kjenner i sin realisering), tilkommer bare Gud. Ham frykter vi. Det lengste vi kan strekke det til er tilintetgjørelsen av alt som kommer i vår vei. Det rekker lenge. Jeg frykter slik en frihet også.Du har sikkert mer peiling på filosofi og semantikk enn undertegnede, men jeg tillater meg likevel å sitere fra Wikipedia: "Det er store debatter om ytringsfrihet med begrensninger virkelig er ytringsfrihet."
I følge mitt begrepsapparat kan ikke friheten innskrenkes uten at begrepet mister sitt innhold, så når du snakker om grader av frihet vil jeg benevne det grader av begrensning.
Varierer. Men heilt frå før føydalsamfunnet....finnest visstnok ikkje unntak, anna enn til ein viss grad små klanar.Fellesskapet representert ved hvem?
1. Jeg forbeholder meg retten til å lese hva jeg vil, se de bilder og filmer jeg selv velger, spille de spill jeg ønsker og høre på den musikk jeg vil.
2. Dette er for meg fundsamentale rettigheter som myndig fri borger av Norge.
3. Den dagen jeg mister disse rettighetene gjennom politisk eller religøst kuppmakeri vil jeg vie all min tid til å nedkjempe disse fusentastene.
4. Og er du blandt dem som vil drepe mine rettigheter som fri borger er du i aller høyeste grad en dyster mørkemann.
5. Sett begrensinger på deg selv og de barna du evt. eier og la andre mennerker selv velge sine medier.
![]()
Menneskelige ytringer. Så for å sette det på spissen kan vi i følge din logikk ha 10%, 40%, 75% ytringsfrihet? Hva er da det optimale i et sosialdemokrati anno 2007?grader av begrensning av hva?
Nei, det blir mer meningsfylt, og lar frihetsbegrepet forbli absolutt.Enhver begrensning gjør jo at friheten negeres absolutt for deg, så snakk om grader av begrensning blir vel like meningsløst som grader av frihet.
jeg ville heller sagt: som ingen grenser kjenner i sitt prinsipp! Dessuten må frihet gå hånd i hånd med personlig ansvar, noe som kan ikke utvikles uten frihet.Den absolutte frihet (altså den som ingen grenser kjenner i sin realisering),
Jeg frykter ikke Gud.-tilkommer bare Gud. Ham frykter vi.
Vi snakker nå om ytringsfrihet, de samme prinsipper kan ikke uten videre overføres på andre deler av menneskelig interaksjon.Det lengste vi kan strekke det til er tilintetgjørelsen av alt som kommer i vår vei. Det rekker lenge. Jeg frykter slik en frihet også.
1) Meningsløst utsagn. At vi ikke kan tallfeste gjør det ikke meningsløst å snakke om mer eller mindre. Vi gjør det hele tiden, uten problem.1) Menneskelige ytringer. Så for å sette det på spissen kan vi i følge din logikk ha 10%, 40%, 75% ytringsfrihet? Hva er da det optimale i et sosialdemokrati anno 2007?
2) Nei, det blir mer meningsfylt, og lar frihetsbegrepet forbli absolutt.
3) jeg ville heller sagt: som ingen grenser kjenner i sitt prinsipp! Dessuten må frihet gå hånd i hånd med personlig ansvar, noe som kan ikke utvikles uten frihet.
4) Jeg frykter ikke Gud.
5) Vi snakker nå om ytringsfrihet, de samme prinsipper kan ikke uten videre overføres på andre deler av menneskelig interaksjon.
Det var ikke tallfesting som var mitt poeng. Så du mener vi kan snakke om mindre ytringsfrihet, noe mindre -, noe, mer - enda mindre -, akkurat passe -altså at ytringsfriheten er en relativ størrelse. Deg om det, jeg er ikke enig, og ifølge f.eks. Wikipedia føres det også en omfattende debatt omkring dette temaet.1) Meningsløst utsagn. At vi ikke kan tallfeste gjør det ikke meningsløst å snakke om mer eller mindre. Vi gjør det hele tiden, uten problem.
Joda, det er ganske innlysende - også for meg - at vi er bundet av våre omgivelser i stor grad og slik sett ikke har den endelige frihet. Kanskje vi får denne når vi dør hvis Gud ikke er altfor streng! Vi bor i Norge, er født av vår kjødelige mor, er ikke utstyrt slik at vi kan fly gjennom lufta for egen kraft, må puste inn oksygen for å leve osv. Hvis jeg hadde ment noe annet hadde det vært for vrøvlete, så mitt frihetsbegrep er selvfølgelig begrenset av våre naturgitte forutsetninger. Dette betyr imidlertid ikke at mennesket skal forkludre frihetsbegrepet i forhold til den til enhver tid rådende tidsånd eller de politiske forhold. Begynner man først å innføre begrensninger på ytringer vil det etter hvert melde seg en armada av "gode" formål som gjør det mer og mer plausibelt å forby og begrense både det ene og andre. Les f.eks. denne betenkningen:2) Du kan nok opprettholde et begrepsmessig absolutt som du sier, men den vil du aldri finne som virkelig. Som virkelig vil derfor frihet ikke eksister i følge deg. Det er en absurd konsekvens. Min blotte eksistens motsier språkbruken din.
Er det uforståelig at personlig ansvar hos hvert enkelt menneske ikke kan utvikles uten frihet? Ta en titt på de kommunistiske samfunn og det manglende samfunnsansvar enkeltmennesket oppviste der.3) Uforståelig for meg det du sier.
Og jeg som trodde Gud var kjærlig og tilgivende!4) Det bør du. Han kommer i så mange forkledninger.
Du snakket jo om å "ødelegge alt i sin vei", så jeg syntes du dro det noe langt. Ellers er det min mening at ytringsfriheten tilhører det menneskelige åndslivs domene, og der bør det herske frihet overhodet. Det samme prinsipp kan f.eks. ikke overføres til rettslivets "likhet for loven", jfr. grunnbegrepene i den franske revolusjon.5) hva som gjelder ytringsfrihet må vel også gjelde friheten i en viss forstand. Du la selv trykk på utringsfrihet. Hva angår resten av domenet for menneskelig interaksjon har jeg ikke uttalt meg om.
Dette er ingen fundamentale rettigheter. Du får for eksempel lese det noen vil at du skal lese. Gratis hvis det er skribentens hensikt, eller mot betaling, hvis det er en del av dealen. Hvis jeg for eksempel skriver en bok, er det en del av forutsetningene at du betaler for å lese den, eventuelt låner den av noen som har betalt for boken. Er jeg riktig sær, kan jeg som skribent bestemmme at du må reise til Ytre Mongolia for å få kjøpt den, hvis det tilfeldigvis er der jeg har lyst til å gjøre boken min tilgjengelig på markedet.Jeg forbeholder meg retten til å lese hva jeg vil, se de bilder og filmer jeg selv velger, spille de spill jeg ønsker og høre på den musikk jeg vil. Dette er for meg fundsamentale rettigheter som myndig fri borger av Norge.
Du kan godt holde hemmelig det du skriver, men i det øyeblikket du publiserer noe er det fritt frem for alle som vil lese det. Om de vil eie en hardback av dine verker må man nok kompensere på et vis men hindre noen i å lese det kan du ikke.Dette er ingen fundamentale rettigheter. Du får for eksempel lese det noen vil at du skal lese. Gratis hvis det er skribentens hensikt, eller mot betaling, hvis det er en del av dealen. Hvis jeg for eksempel skriver en bok, er det en del av forutsetningene at du betaler for å lese den, eventuelt låner den av noen som har betalt for boken. Er jeg riktig sær, kan jeg som skribent bestemmme at du må reise til Ytre Mongolia for å få kjøpt den, hvis det tilfeldigvis er der jeg har lyst til å gjøre boken min tilgjengelig på markedet.
Jeg skriver forøvrig en masse hver dag, som du sikkert kunne ha et sterkt ønske om å lese, men det har jeg bestemt at det får du ikke. Uansett hvor mye du vil. Det er faktisk min fundamentale rettighet.
Men kva med dei som ikkje er så kreative og agressive som meg? Veit om iallfall 5 andre som resignerte ...Da synes jeg Arve turnerte saken på en eksemplarisk måte! Det er jo slik markedet bør fungere og ikke via diktat som kommer dumpende ovenfra!
Du kan løse dette problemet med å bruke et spamfilter eller bruke email kontoer som sorterer bort spam. F.eks. Gmail er svært god til dette.Ja akkurat, men hva med spam, ingen kan stoppe noen fra å sende viagrareklame eller porno eller noe som helst til mine barns epost-adresse.
Det vil ofte være sånn at frihet for en innskrenker andres frihet. Om du skal kunne sufre totalt fritt på internett, må andre begrense barna sin tilgang på nettet, for det er lett å komme inn på sider man ikke ønsker ved en glipp, søker man på et helt uskyldig ord, kan mye rart dukke opp.
Vi har en sak i nabolaget som går noenlunde på dette. Noen spiller høy musikk, og naboene plages av bassen. Så kan han ene si at han må få spille så høyt han vil i sitt eget hus, mens naboen må kunne si at han vil sitte i sin egen stue og slippe å riste av naboens bass. En blotter vil kunne si at han vil ha frihet til å vise seg frem for hvem han måtte ønske, mens andre vil si at de ikke ønsker å se alt som han ønsker å vise frem. Sånn kan man holde på, det er en grunn til at vi har lover og regler for dette, og det er ganske spesielt at vi så skal ha et media som omtrent alle har tilgang til, hvor det egentlig råder fullt anarki.
Selvfølgelig, her snakker du om at en skal ta hensyn til hverandre. Det bør alle bestrebe seg på. Det har imidlertid lite med den prinsipielle debatten om myndighetenes ev. sensur av internett å gjøre. Hvis hensynet til alles spesielle behov og ønsker skulle ligge til grunn for vår lovgivning ville man ende i det absurde.Det vil ofte være sånn at frihet for en innskrenker andres frihet.
Det er klart vi snakker om sensur når myndighetene ev. vil innføre særnorske begrensninger på det som landets borgere kan få tilgang til på sine datamaskiner.. Det ligger i begrepets innhold, og er prinsipielt det samme som gjøres i Kina og Nord-Korea. Begynner man først å sensurere er det ingen ende på alle de "gode" formål som kan brukes som begrunnelse for dette, og pressgruppene vil sannsynligvis komme marsjerende en for en.Gjestemedlem svever fortsatt i den villfarelse at det er noen her som snakker om sensur.
Politiet har allerede innført et filter som hindrer barneporno, og som visstnok er ganske effektivt.La oss for eksempelets skyld igjen trekke fram barneporno (som rent faktisk ER en av årsakene til dette forslaget), det er faktisk en industri med store penger og endeløs kynisme. Sett at Gjestemedlem VIL se disse bildene på din data, og at dette er tilgjengelig via diverse lugubre kanaler. Hva med disse barnas fundamentale rett til frihet? Skal vi være reddere for å såre Gjestemedlems lyster enn dette barnets fremtid? Han argumenterer kort sagt i mot et spøkelse som ikke finnes!Honkey
Dersom Politiet allerede har innført dette er vi pr definisjon allerede underlagt et system som innebærer sensur. For øvrig kan det nevnes at i frihetens høyborg har de innført et 5 sekunder "lag" på direkte TV-sendinger for at den jevne mann og kvinne ikke skal få se flere silikonpupper i beste sendetid. I det samme landet er det lov å ta betalt for å vaske bilen med kroppen (uten generende tekstiler), men forbudt å sole seg toppløs på stranda. Poenget er at et lovverk inneholder begrensninger i enkeltmenneskets adferd, også i et demokrati. Man diskuterer HVOR grensene skal gå, neppe HVORVIDT vi skal ha dem eller ei. For 20 år siden fantes ikke www. Hvem ivaretok våre "fundamentale rettigheter" til å se hva vi ville når vi ville den gangen? Og hvorfor skal nye oppfinnelser ikke underlegges nasjonale, demokratiske lovverk?Det er klart vi snakker om sensur når myndighetene ev. vil innføre særnorske begrensninger på det som landets borgere kan få tilgang til på sine datamaskiner.. Det ligger i begrepets innhold, og er prinsipielt det samme som gjøres i Kina og Nord-Korea. Begynner man først å sensurere er det ingen ende på alle de "gode" formål som kan brukes som begrunnelse for dette, og pressgruppene vil sannsynligvis komme marsjerende en for en.
Politiet har allerede innført et filter som hindrer barneporno, og som visstnok er ganske effektivt.
Gjestemedlem svever fortsatt i den villfarelse at det er noen her som snakker om sensur. Så angstbitersk er han rundt sine egne friheter at han ikke ser at noen av dem i ytterste instans kan ramme andres (betydelig større) rett til visse fundamentale rettigheter.
Det er INGEN i denne debatten, ei heller i det omtalte forslaget som planlegger å "stanse nettet", han argumenterer jo kontinuerlig som om dette dreier seg om 100% anarki mot 100% diktatur, mens virkeligheten dreier sog om et puslete spørsmål om det finnes bedre metoder for å håndheve allerede innførte norske lover.
La oss for eksempelets skyld igjen trekke fram barneporno (som rent faktisk ER en av årsakene til dette forslaget), det er faktisk en industri med store penger og endeløs kynisme. Sett at Gjestemedlem VIL se disse bildene på din data, og at dette er tilgjengelig via diverse lugubre kanaler. Hva med disse barnas fundamentale rett til frihet? Skal vi være reddere for å såre Gjestemedlems lyster enn dette barnets fremtid? Han argumenterer kort sagt i mot et spøkelse som ikke finnes!
Honkey
Fordi det skal være begrensinger for hva nasjonale demokratiske lovverk skal kunne inneholde. Hvis 51% av befolkningen gikk inn for å tvangsflytte samene til Svalbard ville det jo være demokratisk og lovlig, men likevel forkastelig og utenkelig.Og hvorfor skal nye oppfinnelser ikke underlegges nasjonale, demokratiske lovverk?
Honkey
Kan vi ikke likegodt forby det meste av det vi anser som uheldig, så blir vi og våre barn de lykkeligste i verden?Dette dreier seg ikke bare først og fremst om porno og nettspill. Det er ikke grenser for hva man kan finne, autentiske drap og mishandling, oppskrifter på bomber, oppfordring til selvmord, forvirrede mennesker kan bli forledet til det mest utrolige, men det er vel bare deres eget ansvar og ikke noe andre skal blande seg opp i?
Jeg er enig i at sensur kan være skummelt, men ett eller annet bør likevel gjøres når det kommer til slikt som definitivt er strengt ulovlig.
Igjen: Det aktuelle spørsmålet rudnt lovgiving for www kan ikke ta til inntekt for en ny diktatorisk forbudslinje. Lykken hos norske barn er beviselig heller IKKE relatert til begrenset tilgang til nettet; vi har den største PC-dekningen i hele verden. Kanskje er FOR mye skjermtid et større problem? Skilmissestatistikken? ( I Nederland har de betydelig færre skilsmisser enn i Norge) Rikdommen og foreldrenes stressede hverdag? Slikt kan vi kun spekulere i, men å få dette til å se ut som om Ole Hallesby har gjenoppstått for å overta vårt samfunn, støte det tilbake til middelalderen og Helvete eller deromkring, vel, det er rimelig far fetched!Kan vi ikke likegodt forby det meste av det vi anser som uheldig, så blir vi og våre barn de lykkeligste i verden?
Nederland rangeres som det beste landet for barn å vokse opp i.[/i]