Liv Lagga

[Evo III]

God helg, Lagga

 

[aircanada]

God helg Laggas

 

[jmolnes]

God helg, Laggas

 

[Focal]

God helg, Laggas

 

[motoren]

Nyt helgen Morten Det er du god på

mvh

 

[ptb]

God helg, men hvordan var det med (restene av…) Heep?
Box er jo heller ikke med lenger.

 

[Lagga]

Takk takk karer, og god helg.
- og takk Frank, vi glemmer ikke hyggen vettu.
Har vært nysgjerrig på engelske bobler en god stund. Så i aften starter vi den reisen.

/Morten

 

[Lagga]

"God helg, men hvordan var det med (restene av…) Heep? Box er jo heller ikke med lenger. " @ptb

He he, jeg har jo helt den samme tankegangen sjøl, men må også innse at Bernie Shaw (vokal) og Phil Lanzon (keyboard) begge nå har vært i gruppa i 40 år...
Stand in gitarist Sam Wood ( Black Star Riders og Wayward Sons ) fikk 72 timer på seg til å øve inn 90+ minutter musikk, før turneen startet.

Anyway, kvelden startet med Heavy Pettin, det skotske bandet som begravde sin egen karriere på 80tallet, ved å si ja til å delta i Melodi Grand Prix.
De er i gang igjen, i bilen på vei hjem, var alle vi fire enige om; at det var vel ikke BARE MGP, samt at det var 40 minutter av livet vi ikke får tilbake, ja ja...

Det var definitivt klasseforskjell når Uriah Heep entret scenen.

Fruen og undertegnede har sett Heep et par ganger før, mens Kerslake ennå var i farta/live.
Bernie Shaw kunne fortelle at Mick Box hadde sendt beskjed samme dag, at han var utskrevet fra sykehus, og (forhåpentligvis) på bedringens vei,
og introduserte så Sam Wood, som hoppet inn på svært kort varsel.

Men Sam Wood, og resten av bandet, leverte så til de grader.

Det to forrige gangene har vært, - bra, moro å se Heep, check.

Dette var j&*/ig bra! Det var en voldsom energi fra scenen.

Låtutvalget var veldig bra, i og med at det er en (første?) avskjedsturné, var de tilbake til det første albumet, og generelt gjennom alle de største sviskene,
i tillegg til en del nyere låter. Selvfølgelig var det låter jeg savnet, men det sladrer bare om hvor stor katalogen til Heep er.

Jeg synes gutta leverte hundre prosent, storkoste meg gjennom kvelden. Nesten trist å si det, men dette var det beste jeg har sett av Uriah Heep,
jeg vil si at de kaaaanskje til og med tangerte Heep-showene Ken Hensley leverte på Gressvik.

/Morten

 

[Lagga]

Mandagen etter Heep, korøvelsen tilbrakte jeg i benken. Litt for mye gruff i hals og bihuler til at det er ålreit å stå tett på de andre.
Men viktig å få med seg øvelsene, for nå begir koret seg ut på ny og uprøvet mark.

Uansett form, Gio må ha en tur, så fikk jeg faktasjekket en av detaljene i et foto fra 1800-tallet, som diskuteres på en Sarpsborg-side nå om dagen.

Dette er bildet. (mine markeringer) Kongehøien til høyre, med rosa ring rundt.

Vesle rufsentufsen, dagen etter hadde Gio en date med frisør Karina - men her er han lykkelig uvitende om det.

Det er en rådyrfamilie som bor i parkområdet, de treffer vi stadig vekk.

Dagen etter hårklippen var det tid for Droncit (svenskepillen). Det er mye mer lystbetont, Gio stiller seg opp og er klar.

Jentene er ganske generøse med leverpostei når Gio kommer, ikke at han er bortskjemt altså...

Nyfrisert og fin.

En liten posør? Neida, han var vel kun sånn passe mellomfornøyd med å bli parkert der oppe.

Lørdag var det en slags endelig sluttstrek, vi tok turen til Gamlebyen Modelljernbane, hvor jeg donerte uniformene mine, NSB, Jernbaneverket og Banenor,
uniformer fra -80tallet og fram til i dag. Vurderte en kort stund å beholde den første uniformslua mi, men skitt au, hva skal jeg med den?

Anyway, da tok vi en liten snartur innom anlegget og kikket litt.

Det er et svært anlegg som går over store deler av hele kvartalet, mange rom som er koblet sammen på smart vis.

Ble nok mest imponert over Gamlebyen, som er ganske så troverdig bygget opp over to rom.

Tok tid, turen til Gamlebyen, så middagen ble enkel - renset reker, hakket opp grønt, og lagde ferske vårruller.

Gio var ikke interessert i reker...

Jeg har rappet kokebok-hylla vår, og foreslått den som platehylle, det hadde vært fint å få litt mer av samlingen lett tilgjengelig.
Fru Lagga er foreløpig ikke imponert, så vi får se - fortsettelse følger.

Koselig tirsdagstur med rådyrfamilien på plass. De er fem, sistemann var like utenfor bildet.

To the manor born.

Så var det mandag igjen, som jeg nevnte, gjør vi noe nytt i år. Sommerkonserten vår blir en musikalbonanza, med nummer fra - tja; The Greatest Showman,
Les Miserables, Harriet, Mamma Mia, The Color Purple etc etc. Det er omfattende, mye å lære inn, vi kommer til å ha mye moves med mer. Vår kjære dirigent
tenker vel at dette er en erfaring vi kan vokse på, som kor, og det har hun nok rett i.

/Morten