"God helg, men hvordan var det med (restene av…) Heep? Box er jo heller ikke med lenger. "
@ptb
He he, jeg har jo helt den samme tankegangen sjøl, men må også innse at Bernie Shaw (vokal) og Phil Lanzon (keyboard) begge nå har vært i gruppa i 40 år...
Stand in gitarist Sam Wood (
Black Star Riders og
Wayward Sons ) fikk 72 timer på seg til å øve inn 90+ minutter musikk, før turneen startet.
Anyway, kvelden startet med Heavy Pettin, det skotske bandet som begravde sin egen karriere på 80tallet, ved å si ja til å delta i Melodi Grand Prix.
De er i gang igjen, i bilen på vei hjem, var alle vi fire enige om; at det var vel ikke BARE MGP, samt at det var 40 minutter av livet vi ikke får tilbake, ja ja...
Det var definitivt klasseforskjell når Uriah Heep entret scenen.
Fruen og undertegnede har sett Heep et par ganger før, mens Kerslake ennå var i farta/live.
Bernie Shaw kunne fortelle at Mick Box hadde sendt beskjed samme dag, at han var utskrevet fra sykehus, og (forhåpentligvis) på bedringens vei,
og introduserte så Sam Wood, som hoppet inn på svært kort varsel.
Men Sam Wood, og resten av bandet, leverte så til de grader.
Det to forrige gangene har vært, - bra, moro å se Heep, check.
Dette var j&*/ig bra! Det var en voldsom energi fra scenen.
Låtutvalget var veldig bra, i og med at det er en (første?) avskjedsturné, var de tilbake til det første albumet, og generelt gjennom alle de største sviskene,
i tillegg til en del nyere låter. Selvfølgelig var det låter jeg savnet, men det sladrer bare om hvor stor katalogen til Heep er.
Jeg synes gutta leverte hundre prosent, storkoste meg gjennom kvelden. Nesten trist å si det, men dette var det beste jeg har sett av Uriah Heep,
jeg vil si at de kaaaanskje til og med tangerte Heep-showene Ken Hensley leverte på Gressvik.
/Morten