Siste hele dagen i Zürich, ble et oppsamlingsheat. Denne unge kanadiske damen,
Jasmine Lajeunesse, traff vi på tre ganger på forskjellige dager. Google henne gjerne, hun var helt rå og høre på. (dette er fra dagen før)
Vår lokale tog og trikkestasjon, 50 meter fra hotellet vårt.
Polybahn er en kjekk måte å få oversikt over byen. Banen er fra 1800-tallet, og kjører opp til høyden hvor universitetet ligger.
Jeg mener banen er snaue 180 meter lang, men jammen har den et kryssingsspor.
Zürich fra høyden.
Vi tok en liten runde oppe, så var det ned igjen.
Mye fin gamleby, vi ruslet i noen av delene vi ikke hadde rukket så langt.
Der dukket ‘a Jasmine opp igjen gitt.
Konditori og Chocolatier Sprüngli er obligatorisk i Zürich. Ingen tvil om at deler av
klientellet er i «høy på pæra» segmentet, men det er jo faktisk meget underholdende!
Et lite utvalg godbiter.
Nam nam!
Det anbefales vanligvis å bestille bord her.
Mått en tur inn i butikken også.
Butikken er altså en overdose med godis, av ypperste kvalitet.
Et annet sted som stod på hoggelista, var Cabaret Voltaire, som i årevis har vært
et tempel for dadaismen.
Et helt annet stuk på dette stedet.
Vi fikk dessverre ikke sett hele lokalet med bibliotek, da det ble forberedt foredrag mm i overetasjen om Lee «Scratch» Perry.
Men det var mye Dada å se i baren.
Bartendersken lagde noen snasne cocktails til oss, og forklarte gjerne.
Mmmm...
Boka om Perry var tilgjengelig, men reggae og Bob Marley er nå ikke helt min hovedinteresse.
Galleriet i kjelleren kjører denne utstillingen noen måneder til.
Med et par aperitiffer innabords, var det tid for middag.
Varm aften...
Svalende.
Et par morsomme forretter
Så var det alvor.
Kalv og spätzli til meg.
Fondue med tilbehør til fruen - dvs det ble nok litt krysspising.
En flytende dessert var max av hva jeg greide å presse ned...
Huset bød på en avskjedsdram.
Så var’e farvel til kua, og «hjem» for og pakke.
/Morten