Nettopp.
Vil du kalle det blasfemi?
Har du hørt om Guds vilje? Guds vilje er din vilje. Alt det du vil for deg selv, vil også Gud. Derfor har vi fått den frie vilje til å velge og erfare konsekvensene av våre valg. Misforståelsen ligger i at du sannsynligvis tror at Gud har en mening, fra eller til, om du gjør de "riktige" valgene, eller ikke? (I ytterste konsekvens finnes ikke noe "riktig" og "galt").
Så da er altså Hitler også Gud? Selvfølgelig.
Hitler gjorde sine valg, og ved å gjøre de "feile" valgene viste han oss konsekvensen og resultatet av disse. Så da kan vi velge om vi vil gjøre det samme, eller ikke. Hvis Hitler var ond, grusom, ubarmhjertelig og en som avslutter livet i sin fysiske form, kan du og jeg velge annerledes. Da kan vi velge å understøtte handlinger som gjør det motsatte; være god, kjærlig, barmhjetelig og en som understøtter livet. Men for at du skal kunne kjenne deg selv som "det ene", må også "det andre" eksistere. Dette er hemmeligheten bak relativiteten. Derfor skal du prisgi også alt det du kaller "ondt", på linje med det du definerer som "godt", fordi dette gjør at du i ytterste konsekvens kan erfare hvem og hva du hvirkelig er istedfor bare å ha en ide om deg selv.
Problemet er at menneskene i altfor stor grad understøtter handlinger som fører til sorg, tap og lidelse istedenfor glede, fremgang og tilfredshet. Men årsaken til dette er litt komplisert.
At mennesket gjør seg selv til gud vil jeg kalle blasfemi ja .
Min kjødelige vilje er absolutt ikke den samme som Guds vilje.Som Paulus sa så kan jeg skrive under på at jeg trenger en kraft utenfor meg selv,"for det gode jeg vet jeg bør gjøre det gjør jeg ikke,og det onde jeg ikke vil det gjør jeg" .Jeg ser at dette kan sees på som en ansvarsfraskrivelse og naivitet i at vi kristne kan gjør alt det fæle vi vil og så er det bare å be om tilgivelse etterpå.Jo,ja,jeg lever desverre ofte slik,men når jeg velger å tro på Guds ord at Han tilgir ,så føler jeg at jeg blir tilgitt.En kjærlighet og nåde utenfor min forstand,som over tid leder en tungnem sjel som meg til at jeg må lære meg å lytte,tro og handle på Guds ord fremfor mine kjødelige impulser.
Når en kommer til det punkt at en er rede til å gi sitt liv(det har faktisk aldri vert mitt liv,det er Guds,for Han har skapt det) i hendene på Guds perfekte plan for hver enkelt,da først tror jeg på at vi begynner å "ligne på Gud" om du vil.Jesus sa jo Han ville komme å ta bolig i oss,og Faderen,Sønnen og Den Hellige Ånd er En og Tre,og det står også Han skapte mennesket i sitt bilde.
"I sitt bilde",men det tror jeg ikke vil si det samme som lik Seg.
Så vi er forsåvidt inne på noen av de samme kompliserte tankene,men likevel veldig langt fra hverandre.Jeg hevder ikke at jeg har forstått alt,faktisk veldig langt derifra og ikke ser jeg hva jeg skulle verken med en evighet eller en gud viss mennesket er gud og at jeg forstod alt.
Hvordan forklarer du ondskapen viss mennesket er gud?
Er det noe som helst som tyder på at mennesket er i stand til å lære av historien? Vi har hatt krig siden tidenes morgen og etter ......... års perfeksjon av menneskesinnet så har vi det fortsatt.Mennesket kan ikke skape et menneske,et dyr,helbrede verdens eldste sjukdom forkjølelsen,dette selv etter ......år med "utvikling" .
Mennesker fant ut at de skulle hakke hverandre ned med stein eller jordbruksverktøy fra tidenes morgen og etter .....år utvikling gjør det akkurat det samme,mens naboene er sjokkert når de blir intervjuet av mediene."Det var jo en så stille,snill og rolig gutt/mann/dame...? Hvordan kunne dette skje ? "
Er det bare de spessielt kloke som lærer av historien og kan bli gud? Altså vi har et klart skille ,tapere og vinnere ? Et intelektuellt skille?
For meg viser historien klart og tydelig at når mennesket går vekk ifra Guds 10 bud og beggynner å lage sine egne "perfekte" lover og regler,da bryter Helvete løst.Et liv vekke fra Den Eneste Sanne Gud er et liv i kaos og forvirring . Gud fjerner sin beskyttende vinge og menneskesjelen er fritt villt for ondskapens herre,han som ikke ville tilbe den eneste Gud.
Det er fra satan løgnen om at mennesket er gud kommer fra.Det er hans bedrag og løgn,som kommer fra han som ikke kan annet enn å bedra og lyve.Mennesket går fem på og kommer til å tro på det helt til den dag alle ting som har vert skjult skal bli åpenbart.
Når da alle mennesker ligger på kne innfor Vår Mektige Skaper vil Hans glans gjøre at alt usynlig blir synlig,og satans løgn kommer til å vises som løgn og bedrag, og Han som sa Han ER Sannheten,skal dømme menneskenes gjerninger på jorden rettferdig .
Guds sanne ord som står i Bibelen har kraft,det er lys og salt,dvs det kan lyse opp der mørket rår,saltet kan hindre kjøttet fra å råtne,men når folk begynner å avvike fra Guds sanne ord da mister det sin kraft.Det er mulig at det skaper en annen mer behagelig mottakelse når det treffer mottakeren,menneskesjelen,men det skal dere vite at satan sine løgner er veldig søte og veldig lette for mennesket å ta til seg.
De kiler som regel akkurat pirrende nok i øregangene til at vi faller for det.
Guds sanne ord vil derimot skape liv og røre,helvete mobiliserer hele sin forsvarsrekke for her gjelder det Guds mest dyrebare skapning,menneskesjelen,og det stikker i menneskehjertet når Sannheten viser oss ting i våre liv som vi må omvende oss fra.Guds sanne ord er nemlig skarpere en noe tveegget sverd.
De ord som derimot etterlater oss "comfortably numb" tror jeg er løgn .
Alle har en mulighet til å vende seg om fra sine synder og be om tilgivelse i Jesu navn,og der kommer ikke til å vere noen unnskyldning for ikke å gjøre det nå.
Når alt blir åpenbart er det for sent.
