Da vil jeg påstå at han vil behøve å beholde begge de to vintypene over en lenger periode. Dersom han går over til en annen vintype og drikker bare denne over en lengre periode vil han etter hvert få jevnet ut smaksforskjellene. Det er rett etter endringen at han lettest kan smake forskjellen.DIY_dude skrev:Nei, men han vil lettere klare å skille vinene hvis han får drikke noen flasker over en lengre tilvenningsperiode. Akkurat som man vil eie hifi-utstyret over en lengre periode. Når lydklippene reduseres til noen sekunder igjen så skal man være ekstremt godt trent for å kunne skille, huske og beskrive forskjellene. Da hjelper det ikke hvor musikalsk man er, så lenge man ikke har øvd på akkurat denne øvelsen. Såvidt jeg vet er det veldig få som har trening i dette innen hifi, men veldig mange som har trening når det gjelder vin og kaffe. Derfor blir det litt søkt å trekke inn vinsmaking i hifi-sammenheng.Snickers-is skrev:Jeg er ikke helt enig med deg. Utgangspunktet må jo være:
Dersom en med trenet smakssans ikke klarer å skille to viner i en blindtest. Vil han da klare det en fredagskveld etter biffen?
Dette medfører at toneangivende vinprodusenter også setter en standard for hva som er bra vin, egentlig delvis uavhengig av hva som kan måles i objektiv kvalitet.
Vi har litt av dette fenomenet innen hifi også, bare at her er det også snakk om en tilpasning mellom de ulike komponentene. For eksempel begynnte man, ved innføringen av digitale kilder på begynnelsen av 80-tallet, også å bruke mer og mer domediskanter. Dette var før man var kjent med viktigheten av spredning, og siden man ikke kompenserte over hodet for dette i filteret fikk man alt for mye diskantenergi fra de nye diskantene med mer spredning enn de man tidligere brukte. Dette ble opptakten til de store paneltestene i den Canadiske audioorganisasjonen, og opphav til en stor del av "digital lyd"-mytene, men det ble også opphav til at det på store deler av 80- og 90-tallet ble en trend at forsterkere med veldig tilslørt topp og pompøs bunn ble toneangivende "referanseforsterkere". Dette i sin tur medførte en kraftig forsinkelse i prosessen med å få implementert spredningskontroll på dagsordenen hos de ulike utviklingsavdelingene for høyttalere... ja du ser sikkert hvordan ballen ruller.
Dette ble litt ot, men man kan kanskje si det sånn: Tilpasning til klang skjer både vha tweaking/utskiftning, men også psykisk. Siden det skjer på hardwaresiden også betyr det at for eksempel en alt for tynn kabel kan låte relativt bra dersom man bruker en alt for stor forsterker på en høyttaler som er bygget for forsterkere med lav dempningsfaktor. Altså, dersom kabelen er dyr nok vil man alt for lett sette fokus på de rimeligere delene i oppsettet og gjøre de endringene som skal til for å tilpasse oppsettet forøvrig til kabelen. Hadde kabelen vært billig hadde man i stedet byttet ut denne helt enkelt.