Som en vis indianer engang sa: " Før du kritiserer en mann, gå i hans moccasiner en hel dag! "
Det er lett å slenge dritt om andre yrkesgrupper, spesiellt når man baserer kritikken sin på rykter og slikt som man "tror".
Jeg er den lykkelige eier av en bondegård, lykkelig kanskje fordi jeg ikke jobber som bonde men har eiendommen som feriested. Jeg vet nemlig hvor mye arbeid, frustrasjon og "sveltihjel" som ville følge om jeg fulgte en romantisk forestilling om "det frie liv" som bonde på en slik eiendom! Og jeg skjærer helt fri for all den bondehets som kommer fram i hele samfunnet ( også her på HFS ) fra folk som dessverre har mistet tilknytningen til landbruket fordi det ikke lenger er vanlig å ha en bestemor på landet!
Jeg har sett hvordan lærergjerningen var for en generasjon siden, jeg har også grei oversikt over dagens situasjon, både som far til skolebarn og via familie som jobber i skolen. Derfor er jeg lykkelig for at jeg valgte bort denne karriereveien. All ære til de gode lærere som står på, og som dessverre blir slått i hardtkorn med udugelige kolleger som kom inn på lærerskolen i en tid da det knapt var krav om bestått fra videregående skole for å komme inn. Har sagt det før men gjentar så gjerne; en god lærer er verd sin vekt i gull!
Jeg fikk en "aha" opplevelse ca 10 år etter at jeg hadde forlatt videregående. På det tidspunkt hadde jeg en inntekt som gjorde "skatteplanleggeing" til et interessant tema. Komandittselskaper var det store den gangen, og jeg gikk inn i flybransjen med andeler i to flymaskiner. Det hadde selvsagt en "hyggelig" virkning på nettolønna i og med at skatten gikk merkbart ned. Da klassen fra videregående møttes etter 10 år oppdaget jeg at jeg alene hadde netto utbetalt mer enn det min gamle flamme fra dengangda OG mannen hennes hadde brutto tilsammen! De var begge nytutdannede lektorer. For å si det slik så sa jeg lite og ingenting om hva jeg tjente, for mine økonomiske "problemer" var av en helt annen art enn det disse klassekameratene snakket om. De måtte spare gjennom året for å reise på ferie etc. For min del var det slik at om jeg hadde lyst på en ny jaktrifle eller noe artig elektrisk verktøy så var det kun snakk om en ekstra overtidsvakt.
Da lærte jeg sannheten i dette om "å gå en dag i en manns moccasiner en hel dag"! Nå har det selvsagt skjedd noe med lønna til disse lektorene også siden da. De ( fortsatt gift
) er på topplønn i dag og det har skjedd et løft for denne gruppen i løpet av disse årene, men likevel så tror jeg ikke gode/dyktige/inspirerende lærere får så godt betalt som de burde.
For egen del kunne jeg fått høyere levestandard og status om jeg hadde flyttet til utlandet med min utdannelse, men, totalt sett tror jeg det er et spørsmål om å trives med seg selv og venner rundt seg mer enn bare kroner og status. Penger betyr faktisk ikke alt i livet, men det er en sannhet man ikke forstår riktigheten av før man faktisk har "NOK" penger. Hva som er "NOK" er sikkert veldig individuellt. Men som ansatt i en offentlig bedrift ( vi "leker" butikk
) greier jeg meg med 7 sifret inntekt og ferieutbetlinger som ligger på 6 siffer.
Men, ( til mitt forsvar :
) jeg er faktisk klar over, og veldig bevisst på at jeg er rimelig priviligert! Min store bekymring er å få ungene til å forstå at slik inntekt og levestandard slett ikke er noen selvfølge. Det verste jeg vet er bortskjemte pappagutter/jenter som slår om seg med foreldrenes penger og tror de er "faen til feiere". Penger gjør deg slett ikke til et bedre menneske, kanskje heller det motsatte. Så langt ser det ut til at jeg har lyktes med ungene i så måte og det betyr mer for meg enn det meste.
Det er lett å slenge dritt om andre yrkesgrupper, spesiellt når man baserer kritikken sin på rykter og slikt som man "tror".
Jeg er den lykkelige eier av en bondegård, lykkelig kanskje fordi jeg ikke jobber som bonde men har eiendommen som feriested. Jeg vet nemlig hvor mye arbeid, frustrasjon og "sveltihjel" som ville følge om jeg fulgte en romantisk forestilling om "det frie liv" som bonde på en slik eiendom! Og jeg skjærer helt fri for all den bondehets som kommer fram i hele samfunnet ( også her på HFS ) fra folk som dessverre har mistet tilknytningen til landbruket fordi det ikke lenger er vanlig å ha en bestemor på landet!
Jeg har sett hvordan lærergjerningen var for en generasjon siden, jeg har også grei oversikt over dagens situasjon, både som far til skolebarn og via familie som jobber i skolen. Derfor er jeg lykkelig for at jeg valgte bort denne karriereveien. All ære til de gode lærere som står på, og som dessverre blir slått i hardtkorn med udugelige kolleger som kom inn på lærerskolen i en tid da det knapt var krav om bestått fra videregående skole for å komme inn. Har sagt det før men gjentar så gjerne; en god lærer er verd sin vekt i gull!
Jeg fikk en "aha" opplevelse ca 10 år etter at jeg hadde forlatt videregående. På det tidspunkt hadde jeg en inntekt som gjorde "skatteplanleggeing" til et interessant tema. Komandittselskaper var det store den gangen, og jeg gikk inn i flybransjen med andeler i to flymaskiner. Det hadde selvsagt en "hyggelig" virkning på nettolønna i og med at skatten gikk merkbart ned. Da klassen fra videregående møttes etter 10 år oppdaget jeg at jeg alene hadde netto utbetalt mer enn det min gamle flamme fra dengangda OG mannen hennes hadde brutto tilsammen! De var begge nytutdannede lektorer. For å si det slik så sa jeg lite og ingenting om hva jeg tjente, for mine økonomiske "problemer" var av en helt annen art enn det disse klassekameratene snakket om. De måtte spare gjennom året for å reise på ferie etc. For min del var det slik at om jeg hadde lyst på en ny jaktrifle eller noe artig elektrisk verktøy så var det kun snakk om en ekstra overtidsvakt.
Da lærte jeg sannheten i dette om "å gå en dag i en manns moccasiner en hel dag"! Nå har det selvsagt skjedd noe med lønna til disse lektorene også siden da. De ( fortsatt gift
For egen del kunne jeg fått høyere levestandard og status om jeg hadde flyttet til utlandet med min utdannelse, men, totalt sett tror jeg det er et spørsmål om å trives med seg selv og venner rundt seg mer enn bare kroner og status. Penger betyr faktisk ikke alt i livet, men det er en sannhet man ikke forstår riktigheten av før man faktisk har "NOK" penger. Hva som er "NOK" er sikkert veldig individuellt. Men som ansatt i en offentlig bedrift ( vi "leker" butikk
Men, ( til mitt forsvar :



