Likelønn?

[Milenko]

Ok, likelønn er ikke om en kvinne i samme stilling som en mann skal få samme lønn, det har de i utgangspunktet. Likelønnskampen handler om at de typiske kvinneyrkene skal nærme seg de typiske mannsdominerte yrkene (politiet burde også fått mer, men det er en annen debatt). Min kone og jeg har begge 3 årig helse og sosial høgskole utdanning og 8 års ansiennitet (barnevernspedagog og vernepleier), vi har begge studielån for vår "gratis" utdanning ca. 150 000 hver. Med 100% stilling har vi en årslønn på ca. 312 000, vi jobber begge som miljøterapeuter, problemet er at det er ikke så mange 100% stillinger innen kommunale boliger. Arbeidet er turnusbasert med mye ugunstige arbeidstider, mye kveld og helg, dette får man selvsagt tilleggsbetaling for, men ikke fortell meg at det er mer ugunstig å jobbe en torsdagskveld enn en søndagsformiddag. Helgetilegget er en vits med 35 kr. ekstra i timen.
Jeg har venner med videregåendeskole, yrkesfagligutdanning, null studielån og en årsinntekt på 400 000 pluss eventuell overtid som det er mer enn nok av om de vil...rettferdig....
Jeg var selvsagt klar over at jeg utdannet meg til et lavtlønnsyrke, men det er litt kjedelig å føle at alle som ikke valgte å ta høgskoleutdanning ligger atskillig bedre ann økonomisk enn det man selv gjør.
Jeg skal ikke klage jeg, hjula går i rundt og jeg har en masse saker som vi/jeg/barna/kona kunne klart oss uten, men den økonomiske bufferen ekspertene mener vi må ha....den er det ikke lett å få spart opp til når alle regningene er betalt.

 

[Gjestemedlem]

"Likelønnskampen" handler om hvorvidt offentlig ansatte, der det er mange kvinner som har søkt seg, skal ha samme lønnsbetingelser som arbeidere i privat industri. Å tro at kjønn har noe som helst med dette å gjøre er i beste fall en ren misforståelse.

Dette er lønnskamp under falsk flagg.

 

[nb]

At lenge på utdannelsen skulle være styrende for lønnen ville vært et merkelig prinsipp - det er ikke så nøye hva du studerer, bare du tar noe som tar lang nok tid. Ulik lønn for ulikt arbeid (det er faktisk det dette handler om, likelønn har ikke noe med saken å gjøre) er en av mekanismene som er med på å allokere ressursene i samfunnet. Valget blir da å passe på å studere passe lenge, få seg en trygg og god jobb i offentlig sektor og så kan man gjøre en ekstra innsats om man skulle føle for det, om man ikke føler for det, så er det ikke så nøye siden lønnen jo bestemmes av antall år tilbrakt på skolebenken.

 

[BT]

Denne streiken kommer til å vare lenge. Det er eneste måten kommunene kan få budsjettene til å gå i balanse. De sparer jo enorme summer for hver dag som streiken varer. Og de som tjener dårlig må betale regninga, bluss de av oss som trenger kommunale tjenester, syke, barn osv.

 

[norcad]

Jeg er født og oppvokst i en tungindustri-kommune. Alle, absolutt alle, som valgte å begynne på Hydro tenkte utelukkende på penger til hifi, bil, fitte og alt det andre som penger kan skaffe da de valgte karriere. Om dette taler for eller imot likelønn vet jeg ikke, men det er i alle fall et ubestridt faktum.

Vi trenger smart folk som tenker litt lenger enn tissetassen sin her i landet, for industri er ikke det vi kan leve av til evig tid. Og da skal ikke de skremmes bort fra å ta en utdannelse på grunn av dårlig livslønn.

Hvis disse Hydro ansatte tjener bedre enn yrkesgrupper med lengre utdannelse som lærere og sykepleiere, og i tillegg slapp studielån og tapt arbeidsfortjeneste under utdannelsen, synes jeg de virker ganske smarte jeg! ;D

Jeg vokste også opp i en industrikommune, og vet det er mange ansatte i industrien der som faktisk tok det valget nettopp utfra de fakta jeg listet i forrige setning. Det var et veloverveid valg som rent økonomisk sett var smart.

Og hvis industri ikke er hva dette landet kan leve av i fremtiden, hva skal vi leve av da? Service yrker er ikke produktive og må betales av andre, så skal vi satse på eksport av fisk da eller?

Både helsesektoren og lærere er viktige yrkesgrupper som det må satses på her i landet, helt klart. Men man må fortsatt sammenligne epler med epler.
Jeg jobber selv i industrien (suprise!), og har kun teknisk fagskole, men tjener godt. Men det er ikke grunnlønnen min som er høy! Jeg tjener godt pga meget ugunstige arbeidstider som er godt kompensert, og pga bonuslønn som stort sett er markedsstyrt.

Lærere HAR en meget gunstig arbeidstid! Det er bare mange av dem som ikke har forstått det selv.
Ansatte innen helsesektoren har en grei nok grunnlønn, problemet ligger i at de som må jobbe netter, helger og ekstravakter bør bli mye bedre belønnet.
Lærere burde hatt en bonusordning, vanskelig å gjennomføre i praksis ja, men vi trenger gode lærere, og for å få frem de beste må det være atraktivt å satse på egenutvikling.

Må også huske på at ansatte i helsesektoren og lærere (med flere) har en jobb selv om de gjør en dårlig jobb, eller om Norge AS går elendig.
Gjør jeg og mine kollegaer en dårlig jobb, forsvinner først bonus, deretter blir det nedbemanning og tilleggene for ugunstig arbeidstid forsvinner, for til slutt er det kroken på døra og vi kan gå hjem. Det samme skjer også om markedet kollapser, som f.eks pga finanskriser o.l.

Jeg er for lik lønn for likt arbeid, men hva er likt arbeid?
Jeg er for høyere utdannelse og at denne utdannelsen skal lønne seg, men ikke bare som en kompensasjon for hvor mange år du satt på skolebenken.
Jeg er for bedre kompensasjon for de med ugunstige arbeidstider.
Jeg er for bonuslønn for de som gjør en ekstra god innsats.
Resultatet blir (store) lønnsforskjeller, eller rettere sagt inntekstforskjeller, noe jeg mener er rettferdig!

 

[Cyber]

Jeg er lærer og har jobbet i TUNG industri og jobbet til kroppen nesten har gitt etter så jeg vil si jeg vet ganske mye om arbeidtider og å gå 5-skift med netter osv... er jo bare en lek i slike yrker der man egentlig har det best om man bare slår av hjernen ved arbeidets begynnelse.

Prøv dere litt i norsk skole i dag og så vil jeg like å se de innleggene bli postet. Det er en helt annen verden enn det var for noen år siden. Jeg synes ikke det er gunstig arbeidstid å begynne 8 og ikke ha 5 minutter pusterom utenom 15 min spisetid midt på dagen frem til 14, for så å planlegge til ca 16 dra hjem, spise og så et par timer til kvelden også. I helgene prøver man å kutte ned på rettebyrden. Gunstig? Ikke hvis det gjøres ordentlig.

 

[nb]

Prøv dere litt i norsk skole i dag og så vil jeg like å se de innleggene bli postet. Det er en helt annen verden enn det var for noen år siden. Jeg synes ikke det er gunstig arbeidstid å begynne 8 og ikke ha 5 minutter pusterom utenom 15 min spisetid midt på dagen frem til 14, for så å planlegge til ca 16 dra hjem, spise og så et par timer til kvelden også. I helgene prøver man å kutte ned på rettebyrden. Gunstig? Ikke hvis det gjøres ordentlig.

Begge mine foreldre er (nå pensjonerte) lærere med tilsammen ca 80 års fartstid i norsk ungdoms- og videregående skole, så jeg har i alle fall et visst begrep om hva det går ut på. Mamma var av den svært pliktoppfyllende typen og gjorde grundig arbeide - ett år skrev hun ned all tid hun brukte på jobb og hjemme ifm jobben og kom frem til at hun totalt hadde jobbet ca 2 uker uten lønn.

Jeg antar dog at jobben har endret seg betraktelig de siste årene med mer "sosialarbeid", problembarn og ymse aktiviteter som ikke har så mye med undervisning å gjøre.

 

[OMF]

Jeg er lærer og har jobbet i TUNG industri og jobbet til kroppen nesten har gitt etter så jeg vil si jeg vet ganske mye om arbeidtider og å gå 5-skift med netter osv... er jo bare en lek i slike yrker der man egentlig har det best om man bare slår av hjernen ved arbeidets begynnelse.

Prøv dere litt i norsk skole i dag og så vil jeg like å se de innleggene bli postet. Det er en helt annen verden enn det var for noen år siden. Jeg synes ikke det er gunstig arbeidstid å begynne 8 og ikke ha 5 minutter pusterom utenom 15 min spisetid midt på dagen frem til 14, for så å planlegge til ca 16 dra hjem, spise og så et par timer til kvelden også. I helgene prøver man å kutte ned på rettebyrden. Gunstig? Ikke hvis det gjøres ordentlig.

Vel....jeg er vel av den oppfatningen at lærerne har en grei jobb.

Jeg er såpass frekk at at jeg påstår at det er et vist avvik mellom hva man sier at man jobber i forbindelse med lønnskampen og hva som faktisk blir lagt ned av arbeid.
Det er ikke mitt inntrykk at det er spesiellt lett å finne en lærer på en skole før 0730 og etter 1530.
Vi skal ha skoleslutt på barneskolen her 10 Juni - det er en torsdag. Jeg vil anta at det er planlagt med tanke på at man skal ha fredag til å gjøre avsluttende arbeider før ferien - også begynner da en sommerferie som trolig blir på ca 8 uker for de som jobber i barneskolen her i Bergen. Hvor mange lærere er på jobb de tre dagene i påsken....? Hvor mange lærer jobber i romjulen - mange arbeidsdager der...? Hva med høstferien og vinterferien...sitter lærerne og streber på kontornee sine fra 0730 til 1530...? HVa gjør lærerne når siste time med undervisning på en fredag er slutt klokken 1300 - går man opp på kontoret og sitter med forberedelser til klokken er 1530 - jeg tror ikke det. Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående planla de flest lærerne sin undervisning og "visitt" tider på en slik måte at de hadde et par korte dager i løpet av en uke. Hvor mange timer undervisning har en lærer i løpet aven uke...?

Som for de fleste andre i samfunnet - så vil jeg anta at de første årene i arbeid er slitsomme og krever mer arbeid. Men med erfaring - så kreves det ikke all verden forberedelse til en time som i det store og hele har samme faginnhold som året eller semesteret før. Har man laget seg en god undervisningspakke - så skulle det for de som har erfaring/er flinke være relativt kurant å forberede seg uten alt for mye arbeid!

Så - joda jeg skjønner at dere lærere har mye å stri med - men jeg tror ikke på dere når dere sier dere jobber så mye. Jeg har nemlig prøvd å finne en lærer klokken 0730 om morgenen eller etter 1530 om ettermiddagen - og det er ikke lett!

mvh
OMF

 

[nb]

Det er en utbredd misforståelse at lærere har 8 uker sommerferie. Det ser selvsagt slik ut, men det er mye avspasering. Mang en lærer som har gått på en smell der når de timer slutten på sykemeldingene sine slik at de kan gå rett ut i 8 uker sommerferie for så å finne ut at de ikke har rett på avspaseringen (siden de ikke har jobbet).

 

[Audiophile-Arve]

Det er en utbredd misforståelse at lærere har 8 uker sommerferie. Det ser selvsagt slik ut, men det er mye avspasering. Mang en lærer som har gått på en smell der når de timer slutten på sykemeldingene sine slik at de kan gå rett ut i 8 uker sommerferie for så å finne ut at de ikke har rett på avspaseringen (siden de ikke har jobbet).

Eg skal ikkje på jobb:
- frå og med veke 25 til og med veke 31, i haustferien (5 fridagar), i juleferien frå onsdag 22 til måndag 3.januar vinterferien (5 fridagar), påskeferien (6 fridagar), 1.mai, helgetorsdag og 2.pinsedag. Men eg jobbar gratis 17.mai.
Eg er pålagd 8 dagar (med det eg veit no) kveldsarbeid, og er tilgjengeleg på ettermiddagane/kveldane. SMS sparar meg for å verte avbroten stadig vekk når eg held på med hifi. Men eg har ei arbeidsveke på gjennomsnittleg 46 timar, av og til meir, av og til mindre. Og dessutan er eg spent på korleis det skal gå neste år, med 32 elevar i norsk. Kvar tentamen som skal rettast tek rundt 40 minutt når det skal gjerast grundig. Og det er sidemål, slik at eg får ei konsentrert, ekstra arbeidsmengd på iallfall ei ekstra veke, som du gjerne vil ha gjort unna raskt, fordi den pedagogiske effekten av å gje tilbakemelding/retting tapar seg med tida som går mellom inn- og utlevering.
Eg kan godt slutte å klage på løna, om dei utvidar bemanninga med ein 10 -20%

 

[OMF]

Hei Arve!

Jeg tror det du skriver om fridager er ganske vanlig i skolen. Jeg summer opp:
7 uker sommerferie
1 uke høstferie
1 uke vinterferie
6 fridager i påsken
7 fridager i julen

Totalt blir dette 11,5 uke ferie - som da er 6,5 uke mer enn oss andre. totalt 244 timer - som i praksis tilsier at dere jobber ca 86% av et normert årsverk!

Du sier du har 46 timer gjennomsnittlig arbeidstid. Det synes jeg høres mye ut. Greier du å unngå å jobbe helger betyr det arbeidstid fra 0730 til 1730 hver dag, men kun til 1600 på fredager.

Hvor mange undervsiningstimer har du på en uke....?

mvh
OMF

 

[ErosLoveking]

Det som er så morsomt er at denne mistenkeligjøringen og nedlatenheten ovenfor lærere smitter over fra foreldrene til barna.

er glad jeg ikke er lærer jeg, på mange måter.

 

[BT]

Tjener lærere dårlig? Jeg trodde de fikk et solid løft for noen år siden. Har de stagnert siden?

 

[nb]

Hvor mange undervsiningstimer har du på en uke....?

Det er en eller annen sats for for- og etterarbeid pr undervisningstime. Men jeg antar at man slipper MYE billigere om man underviser f.eks i matte og fysikk enn om man har tunge rette- og forberedelsesfag som norsk, engelsk o.l. Realfag er jo greit, har man studert f.eks matte er alt som undervises i grunnskolen - faglig sett - latterlig enkelt og det skjer ikke noe relvant i faget som påvriker pensum siden alt som undervises er på et svært banalt nivå rent realfaglig.

Jeg hadde en veldig flink fysikklærer på gymnaset, i løpet av 3 år med naturfag og fysikk fikk han ikke et eneste spørsmål han ikke kunne besvare svært godt på sparket (og det var klasse med høyt nivå på en del av elevene). Regnet han på tavlen og fikk et annet svar enn i fasiten i boken, så sa han bare "det er feil i fasiten" uten å dvele videre ved det osv. osv.

Mamma og pappa var på jobben fra 8 til 15-16 hver dag og satt en god del på kveldstid hjemme med forberedelser, retting osv. Jeg tror de underviste noen og 20 timer, men de drev garantert ikke dank i tiden utenom undervisningen, dette var jo før internett...

 

[OMF]

Tja...poenget mitt var vel ikke at lærerene har det så lett, men snarere at de har en jobb med positive og negative sider som alle andre.

Jeg kunne selv syntes det hadde vært veldig spennende å udnervise matte/Fysikk/naturfag på VGS.

De har mye fleksibilitet, mye ferie, forutsigbnart abried osv.

Det er ikke slik at skolen er den eneste arbeidsplassen man sliter med resursmangel.

Mvh
OMF

 

[Cyber]

Tjener lærere dårlig? Jeg trodde de fikk et solid løft for noen år siden. Har de stagnert siden?

Tja, de to siste oppgjørene fikk vi først en uke mer å jobbe, så 10 laken mindre i pålegg enn andre fordi KS skulle se vår utvikling an og sammenligne med andre yrkesgrupper. De har selv dokumentert at vi skal ha lønnspålegg etter deres beregninger, men vil ikke gi det allikevel.

 

[Cyber]

Hei Arve!

Jeg tror det du skriver om fridager er ganske vanlig i skolen. Jeg summer opp:
7 uker sommerferie
1 uke høstferie
1 uke vinterferie
6 fridager i påsken
7 fridager i julen

Totalt blir dette 11,5 uke ferie - som da er 6,5 uke mer enn oss andre. totalt 244 timer - som i praksis tilsier at dere jobber ca 86% av et normert årsverk!

Du sier du har 46 timer gjennomsnittlig arbeidstid. Det synes jeg høres mye ut. Greier du å unngå å jobbe helger betyr det arbeidstid fra 0730 til 1730 hver dag, men kun til 1600 på fredager.

Hvor mange undervsiningstimer har du på en uke....?

mvh
OMF

I barneskolen har man 26 timers undervisningsplikt. En time avsatt til kontaktlærerjobb om man er det (noe de fleste er). Jeg synes selv at det er for mange til å ha tid til å holde høy kvalitet på alle timene, men det går jo.

I ungdomsskolen underviser man 23 timer om jeg ikke husker feil i farten.

VGS er jeg usikker på.

Jeg trives meget godt i jobben og jeg skal ærlig si at jeg ofte er hjemme halv fire-fire og det er veldig greit, men så må jeg da sitte ofte fra 19 - 21 og gjøre det jeg ikke fikk gjort på jobben og overtid vet ikke vi hva er for noe.

Jeg har selv akkurat avsluttet en dag med 6 timers undervisning. I løpet av dagen dukker det hele tiden opp 1001 ting som må gjøres, krysses av, gis beskjed om og huskes på. Trett i hodet og nå som jeg sitter og tar noe vann tårner det seg 4 store rettebunker bak PCen som må gjøres til mandag, samt at 6 timer skal planlegges. "Hehe, bare 6 timer!" tenker du kanskje. Jeg tror de fleste skulle prøvd et par slike dager med en vilter barneskoleklasse med diverse utfordringer, dager som begynner før 8 og du ikke får trukket pusten før 13:45. Mange andre kan ta "5 minutter" og summe seg litt, det er ikke kjangs til det i min hverdag ihvertfall.

Jeg klager ikke og trives godt, men så utarmet som norsk skole er bemanningsmessig i dag så synes jeg selv at jeg fortjener like god lønn som mennesker uten utdanning i relativt enkle jobber. Da tenker jeg på f.eks. folk som kjører rundt i lastebil med grus hele dagen og ikke nesten noen krav til utdanning eller kompetanse utenom lappen på lastebil - viktig jobb det også, men jeg skulle tro at opplæringen av våre barn var like viktig? Jeg har bekjente som driver med det over og da snakker vi 90 000 mer enn meg brutto i året uten så veldig mye overtid.

Jeg skjønner at jeg ikke kan kreve mer enn ingeniører i konkurranseutsatte stillinger, men jeg synes at lønnen jeg har idag ikke står i stil til kompetansen jeg har brukt svært mange år på å tilegne meg og når regjeringen kommer med utspill om at de vil ha ingeniører inn i skolen som lærere, ja da lurer jeg på hvilken verden de lever i.

 

[Gjest.]

Jeg skjønner at jeg ikke kan kreve mer enn ingeniører i konkurranseutsatte stillinger, men jeg synes at lønnen jeg har idag ikke står i stil til kompetansen jeg har brukt svært mange år på å tilegne meg og når regjeringen kommer med utspill om at de vil ha ingeniører inn i skolen som lærere, ja da lurer jeg på hvilken verden de lever i.

Tull, jobben din er minst like viktig og like krevende - om ikke mer.

 

[nb]

Tull, jobben din er minst like viktig og like krevende - om ikke mer.

Jeg antar at han sikter til at det lønnsmessig ikke er interessant for ingeniører. Jeg er selv (sivil)ingeniør og har mer realfagskompetanse enn mange som underviser i norsk skole, det vedder jeg mye på.

Lurer også på hvordan stemningen ville blitt i det offentlige om det svært sterke stillingsvernet og de gunstige pensjonsordningene ble fjernet.

 

[BT]

Det er rart skolen er så utarmet, med tanke på hva som blir lovet i forkant av hvert valg...

 

[Cyber]

Tull, jobben din er minst like viktig og like krevende - om ikke mer.

Jeg antar at han sikter til at det lønnsmessig ikke er interessant for ingeniører. Jeg er selv (sivil)ingeniør og har mer realfagskompetanse enn mange som underviser i norsk skole, det vedder jeg mye på.

Lurer også på hvordan stemningen ville blitt i det offentlige om det svært sterke stillingsvernet og de gunstige pensjonsordningene ble fjernet.

Nettopp det poengterte jeg på forrige side, og jeg mener det er verd endel, men ikke så mye som lønnsgapet er nå.

Jeg har selv ganske god tynge på mattesiden og har mange ganger jobbet med saker dyktige ingeniører ikke har kunnet hjelpe meg med i studietiden så akkurat den sammenlikningen skal jeg ta på strak arm, men det er klart at snittet av lærer nok ikke har så mye som meg.

 

[nb]

Nettopp det poengterte jeg på forrige side, og jeg mener det er verd endel, men ikke så mye som lønnsgapet er nå.

Det kan man alltids diskutere (og det er godt mulig du har rett), men jeg har inntrykk av at en hel del vil ha både i pose og sekk.

 

[norman]

Jeg er selv (sivil)ingeniør og har mer realfagskompetanse enn mange som underviser i norsk skole, det vedder jeg mye på.

Hei.

Uten å gå inn i debatten i tråden så ønsker jeg å kommentere denne setningen litt.
Det er meget mulig du innehar mer realfagskompetanse som sådan og jeg tar ikke veddemålet. Men du mangler noe svært vesentlig i forhold til de med lærerutdanning. Det er da selve læreprosessen, pedagogikken. Den skal du strengt tatt ha ingen eller liten fokus på i din utdannelse/arbeid (ser her bort fra om man har tatt videre kursering for å bli college/instruktør for intern opplæring av nyansatte i bedriften).

For lærerne er denne delen av utdannelsen selve grunnsteinen.

Du kan faktisk ikke med din 4 årige utdannelse på høyskole straks og med en gang bli lærer, uansett hvor flink du er i geografi, fysikk, matematikk osv. Du må ha x antall vekttall i pedagogikk.

vh Norman

 

[nb]

Du kan faktisk ikke med din 4 årige utdannelse på høyskole straks og med en gang bli lærer, uansett hvor flink du er i geografi, fysikk, matematikk osv. Du må ha x antall vekttall i pedagogikk.

Det er jeg fullstendig klar over, poenget mitt var bare at det er andre utdannelser som har minst like høy faglig kompetanse - til tider betydelig høyere - enn folk som har utdannet seg til lærere og som nå underviser. Sånn sett kan det være fornuftig at de ønsker andre grupper inn i undervisningsstillinger, det renner ikke akkurat over av realister som ønsker seg til skolen. Om jeg ikke husker helt feil, så motarbeidet utdanningsforbundet eller hvem det nå var at sivilingeniører eller andre med 5-årig utdannelse (f.eks mastergrad) skulle kunne få lektorstillinger om de begynte i skoleverket. Det er en merkelig holdning når det er stor mangel på folk med realfaglig bakgrunn.

Ellers er, som du og alle andre selvsagt er klar over, å ha de tilstrekkelige vekttall i pedagogikk ikke på noen måte noen garanti for at vedkommende faktisk egner seg til å undervise. Det er et formalkrav. Jeg regner med at det er en del praksis i pedagokikkutdannelsen (håper i alle fall det...), men å bestå en pedagogkikkeksamen har jeg vanskelig for å se for er noen veldig stor utfordring. Men mulig jeg tar feil.

 

[norman]

Hei.

Ja, da er vi enige. Og nei, vekttall i pedagogikk er ikke fasit på at man er en god lærer, men sjansen for at man har lært noe og tar det i bruk, er større enn uten.
Slik er det sikkert med ingeniører også; vekttall innenfor matematikk er ingen fasit på at man til syvende og sist klarer å beregne det man er satt til i en fremtidig jobb. Men sjansen er større enn hos en uten vekttall.

vh Norman

 

[BT]

Alle som har gått på skole kan vel skrive under på at lærernes egnethet til å undervise er høyst variabel, men sånn er det jo innenfor alle yrkesgrupper.

 

[nb]

Alle som har gått på skole kan vel skrive under på at lærernes egnethet til å undervise er høyst variabel, men sånn er det jo innenfor alle yrkesgrupper.

Ja, men en viktig forskjell er at det nesten garatert har lite til ingen ting å si for vedkommendes lønn og ansettelsesforhold siden det ganske enkelt ikke eksisterer noen mekanisme for å gi flinke folk høyere lønn eller mer attraktive stillinger innenfor den sektoren. Det er langt fra slik overalt i det private heller, men der er det i det minste mulig om arbeidsgiver ønsker noe slikt.

 

[OMF]

Hei Arve!

Jeg tror det du skriver om fridager er ganske vanlig i skolen. Jeg summer opp:
7 uker sommerferie
1 uke høstferie
1 uke vinterferie
6 fridager i påsken
7 fridager i julen

Totalt blir dette 11,5 uke ferie - som da er 6,5 uke mer enn oss andre. totalt 244 timer - som i praksis tilsier at dere jobber ca 86% av et normert årsverk!

Du sier du har 46 timer gjennomsnittlig arbeidstid. Det synes jeg høres mye ut. Greier du å unngå å jobbe helger betyr det arbeidstid fra 0730 til 1730 hver dag, men kun til 1600 på fredager.

Hvor mange undervsiningstimer har du på en uke....?

mvh
OMF

I barneskolen har man 26 timers undervisningsplikt. En time avsatt til kontaktlærerjobb om man er det (noe de fleste er). Jeg synes selv at det er for mange til å ha tid til å holde høy kvalitet på alle timene, men det går jo.

I ungdomsskolen underviser man 23 timer om jeg ikke husker feil i farten.

VGS er jeg usikker på.

Jeg trives meget godt i jobben og jeg skal ærlig si at jeg ofte er hjemme halv fire-fire og det er veldig greit, men så må jeg da sitte ofte fra 19 - 21 og gjøre det jeg ikke fikk gjort på jobben og overtid vet ikke vi hva er for noe.

Jeg har selv akkurat avsluttet en dag med 6 timers undervisning. I løpet av dagen dukker det hele tiden opp 1001 ting som må gjøres, krysses av, gis beskjed om og huskes på. Trett i hodet og nå som jeg sitter og tar noe vann tårner det seg 4 store rettebunker bak PCen som må gjøres til mandag, samt at 6 timer skal planlegges. "Hehe, bare 6 timer!" tenker du kanskje. Jeg tror de fleste skulle prøvd et par slike dager med en vilter barneskoleklasse med diverse utfordringer, dager som begynner før 8 og du ikke får trukket pusten før 13:45. Mange andre kan ta "5 minutter" og summe seg litt, det er ikke kjangs til det i min hverdag ihvertfall.

Jeg klager ikke og trives godt, men så utarmet som norsk skole er bemanningsmessig i dag så synes jeg selv at jeg fortjener like god lønn som mennesker uten utdanning i relativt enkle jobber. Da tenker jeg på f.eks. folk som kjører rundt i lastebil med grus hele dagen og ikke nesten noen krav til utdanning eller kompetanse utenom lappen på lastebil - viktig jobb det også, men jeg skulle tro at opplæringen av våre barn var like viktig? Jeg har bekjente som driver med det over og da snakker vi 90 000 mer enn meg brutto i året uten så veldig mye overtid.

Jeg skjønner at jeg ikke kan kreve mer enn ingeniører i konkurranseutsatte stillinger, men jeg synes at lønnen jeg har idag ikke står i stil til kompetansen jeg har brukt svært mange år på å tilegne meg og når regjeringen kommer med utspill om at de vil ha ingeniører inn i skolen som lærere, ja da lurer jeg på hvilken verden de lever i.

Vel - dette er jo snakk om skoletimer - så den faktisk undervisningsplikten er altså 19,5 arbeidstime på barneskolen og 17,25 på ungdomskolen.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette skal kunne være greit - hva er det man behøver å forberede til en time på barneskolen man ikke rekker på 1 time forberedelse. I tillegg har de jo mange andre aktiviteter (utflukter, turer, gym og slikt), som ikke krever spesiellt mye forberedelse. Så med 6,5 uke ekstra ferie, og en undervisningsplikt på rundt halvparten av arbeidstiden så synes jeg ikke dette høres ille ut - at det kan være slitsom med alle de barna -det har jeg full forståelse for!

Når man da leggertil stillingsvernet, permisjonsmulighetene og pensjonsrettigheter så høres ikke dette så ille ut....

mvh
OMF

 

[OMF]

Jeg er selv (sivil)ingeniør og har mer realfagskompetanse enn mange som underviser i norsk skole, det vedder jeg mye på.

Hei.

Uten å gå inn i debatten i tråden så ønsker jeg å kommentere denne setningen litt.
Det er meget mulig du innehar mer realfagskompetanse som sådan og jeg tar ikke veddemålet. Men du mangler noe svært vesentlig i forhold til de med lærerutdanning. Det er da selve læreprosessen, pedagogikken. Den skal du strengt tatt ha ingen eller liten fokus på i din utdannelse/arbeid (ser her bort fra om man har tatt videre kursering for å bli college/instruktør for intern opplæring av nyansatte i bedriften).

For lærerne er denne delen av utdannelsen selve grunnsteinen.

Du kan faktisk ikke med din 4 årige utdannelse på høyskole straks og med en gang bli lærer, uansett hvor flink du er i geografi, fysikk, matematikk osv. Du må ha x antall vekttall i pedagogikk.

vh Norman

Jeg har selv tatt utdanning på mange forksjellige nivåer og fagretninger - og et gjennomgående trekk er at de mest inspirende og lærerike forelsesningene kommer gjerne fra gjesteforelesere som har bakgrunn fra det virkelige liv. Jeg tror det er en ubetinget styrke å få folk med praktisk arbeidserfaing inn i skoleverket. Jeg er ikke så bekymret for pedagogikken - den avhenger i mine øyne (OK er sabla subjektiv nå) mest på personlighet....Men tenk hvor mye mer spennende skoledagen hadde vært for barna våre hadde blitt hvis man hadde 1-2 timer hver uke med gjesteforeleser som kunne gi en ny innfallvinkel på problemer som gjerne virket veldig abstrakte og uviktige. det kunne være en helsesøster som snakket om vaksinasjon på helse og sisial, en rølegger som snakket om dimmensjonering eller en aksjemegler som snakket om opsjonsprising!


Mvh
OMF

 

[Anonym]

Ut fra overskriften og første innlegg i denne tråden skjønner jeg ikke helt hvordan diskusjonen om lærerlønn ble relevant....

Forøvrig er andre yrkesgrupper i det offentlige med tilsvarende utdanning som har tyngre jobber og/eller dårligere betalt.

 

[Palace]

Enig i at det ikke er noen grunn til at denne diskusjonen skal handle om lærernes arbeidstid. da den tross alt handler om streiken. Men det mange ofte glemmer er at lærernes arbeidsdag består av mye mer enn bare undervisning. I tillegg er det møter av ymse slag (maaange timer iblant), oppfølging av elever, kontakt med hjemmet, skriving av rapporter for ikke å nevne forberedelse til timer samt rettearbeid. Veldig mange er ikke klar over at lærerne driver ved slikt ved siden av undervisningen.

Og jada, jeg er lærer på en ungdomsskole.

 

[Gjestemedlem]

Jeg har ikke noe problemer med å ha sympati for læreres ønske om mer i lønn.

Men dette kjønnsbaserte likelønnsvåset som de streikende prøver å kamuflere sin streik under får en til å miste all sympati for dem som streiker denne gangen.

Kanskje på tide å se om ikke det er for mange offentlig ansatte, og om ikke en massiv privatisering av offentlige tjenester er veien å gå likevel. Denne streiken er uansvarlig og flau. Man får nesten lyst til å reise hjem i hagen til feminissene og dumpe det uavhentede søppelet der.

Se på resten av Europa hvordan de må kutte i offentlige utgifter der, og så ser man på det grunnlaget disse kjerringene har langt ned arbeidet for her hjemme. De vet ikke hvor godt de har det, og de undergraver det velferdssystemet vi har med slike meningløse konflikter iscenesatt av turbofeministiske kjerringer og deres tøffelpudler.

 

[Cyber]

Du kan faktisk ikke med din 4 årige utdannelse på høyskole straks og med en gang bli lærer, uansett hvor flink du er i geografi, fysikk, matematikk osv. Du må ha x antall vekttall i pedagogikk.

Det er jeg fullstendig klar over, poenget mitt var bare at det er andre utdannelser som har minst like høy faglig kompetanse - til tider betydelig høyere - enn folk som har utdannet seg til lærere og som nå underviser. Sånn sett kan det være fornuftig at de ønsker andre grupper inn i undervisningsstillinger, det renner ikke akkurat over av realister som ønsker seg til skolen. Om jeg ikke husker helt feil, så motarbeidet utdanningsforbundet eller hvem det nå var at sivilingeniører eller andre med 5-årig utdannelse (f.eks mastergrad) skulle kunne få lektorstillinger om de begynte i skoleverket. Det er en merkelig holdning når det er stor mangel på folk med realfaglig bakgrunn.

Ellers er, som du og alle andre selvsagt er klar over, å ha de tilstrekkelige vekttall i pedagogikk ikke på noen måte noen garanti for at vedkommende faktisk egner seg til å undervise. Det er et formalkrav. Jeg regner med at det er en del praksis i pedagokikkutdannelsen (håper i alle fall det...), men å bestå en pedagogkikkeksamen har jeg vanskelig for å se for er noen veldig stor utfordring. Men mulig jeg tar feil.

Ja, du har høy kompetanse på ett felt, mens lærere har på andre felt. Poenget her er jo at lærere med 4-5-6 års utdannelse bør få noen igjen den 12. hver måned også som står i stil med utgifter til å erverve seg kompetanse og belastningen yrket gir. Det nytter ikke å vifte med realfaglig tyngde, andre har sterke felter på andre områder som teller like mye.

Sett fra mitt ståsted er det ikke kompetanse man mangler i skolen, men det er tid, ressurser og muligheter - samt større mulighet til å bruke sunn fornuft.

Jeg skjønner f.eks. ikke hvorfor jeg skal ha obligatoriske kurs i vår bundne tid til å lære meg windows, firefox og oppdage de nye mulighetene som youtube og ikke minst flashbaserte læringsspill, men sånn er livet.

Men det var likelønn vi snakket om, så beklager OT.

 

[Audiophile-Arve]

Tjener lærere dårlig? Jeg trodde de fikk et solid løft for noen år siden. Har de stagnert siden?

Ja!
Løftet du hugsar, var ein delvis kompensasjon for at arbeidsåret vart auka med ei ekstra veke.

 

[nb]

Ja, du har høy kompetanse på ett felt, mens lærere har på andre felt. Poenget her er jo at lærere med 4-5-6 års utdannelse bør få noen igjen den 12. hver måned også som står i stil med utgifter til å erverve seg kompetanse og belastningen yrket gir. Det nytter ikke å vifte med realfaglig tyngde, andre har sterke felter på andre områder som teller like mye.

Helt anekdotisk (basert på min egen tid i norsk grunn- og videregående skole): Jeg har vært borti supre lærere, og jeg har vært borti folk som var så udugelige at jeg ikke en gang gadd å gå i timene siden det var bortkastet tid, så jeg tok heller faget som privatist (fakta faen). I ditt system ville første og andre type sannsynligvis tjene nøyaktig det samme - bare mer enn hva de gjør nå (begge hadde hovedfag).

Inntil skolesystemet er villige til å i det minste se på differensiert lønn basert på ferdigheter i yrkesutøvelsen, kommer fint lite til å skje. Et system som baserer seg på å avlønne med utgangspunkt i ansennitet og formalia som lengde på utdannelse kommer aldri til å bli konkurransedyktig på lønn for noen av utøverene av yrket. Og det finnes såpass mange udugelige utøvere av yrket at ingen noen sinne kommer til å foreslå noe slikt siden det sannsynligvis ville vært organisatorisk selvmord. Det blir sett på i andre deler av det offentlige, det foregår vissnok noe med jurister og ingeniører i statsforvaltningen i følge noen venner av meg som jobber i NVE.

Trist, men leit synest jeg - på vegne av de som legger mye av seg selv i jobben og genuint ønsker å gjøre en god jobb.

 

[MML]

Nå var vel egentlig dette en tråd som forøkte å fokusere på "kvinnelønnskampen", selv om lærerne sikkert har sitt å stri med de også... (Utdanning er jo noe av det viktigste i et samfunn og bedre lærere/utdanning vil jo på sikt komme alle til gode. Løsning for læreryrket: Innfør startlønn på 450 000->flere søkere til utdannelsen->mer kvalifiserte studenter->bedre lærstand om 10-20 år->endring i befolkningen om 30-40 år)

Men til trådens tema: Har noen her opplevd å få bedre betalt i en jobb kun fordi du er mann? Dette har jeg aldri opplevd og pga lønnssystemets oppbygning fra der jeg har erfaring (industri, forsvaret, helsesektoren) - i tillegg til at det aldri har lykkes noen å påvise en slik forskjell - har jeg heller ingen tro på at dette er en reell problemstilling. At det finnes lønnsforskjeller generelt mellom kvinner og menn er derimot en annen sak (som heller ikke bekymrer meg nevneverdig). At organisasjonene allikevel velger å gjøre dette til en kampsak provoserer derfor grenseløst.

 

[Proffen]

Mistenker nok at det forekommer en vrangforestilling om hva kampen for likelønn handler om.
Mange kanskje tror at likelønn= lik lønn for likt arbeid?

Hvis det jeg har blitt opplyst om, stemmer (og jeg har ingen grunn til å tro annet!), er nok bildet litt mer nyansert...
Min info tilsier at kampen for likelønn handler om lik lønn for likeverdig arbeid.
Og med likeverdig arbeid kommer en gjerne inn på graden/lengden på utdanningen...
Når en da vet at likeverdig arbeid i privat sektor "i snitt" lønnes med 100-150k mer pr år enn i offentlig sektor, er kanskje ikke kampen så borti staur og vegger likevel.

Nå skal det ikke, og det kan heller ikke være slik, at offentlig sektor skal være lønnsledende. DET skal privat sektor være. MEN; det er mulig/ønskelig å minske gapet/forskjellene mellom sektorene, i alle fall noe...

mvh
Proffen

 

[Cyber]

Ja, du har høy kompetanse på ett felt, mens lærere har på andre felt. Poenget her er jo at lærere med 4-5-6 års utdannelse bør få noen igjen den 12. hver måned også som står i stil med utgifter til å erverve seg kompetanse og belastningen yrket gir. Det nytter ikke å vifte med realfaglig tyngde, andre har sterke felter på andre områder som teller like mye.

Helt anekdotisk (basert på min egen tid i norsk grunn- og videregående skole): Jeg har vært borti supre lærere, og jeg har vært borti folk som var så udugelige at jeg ikke en gang gadd å gå i timene siden det var bortkastet tid, så jeg tok heller faget som privatist (fakta faen). I ditt system ville første og andre type sannsynligvis tjene nøyaktig det samme - bare mer enn hva de gjør nå (begge hadde hovedfag).

Inntil skolesystemet er villige til å i det minste se på differensiert lønn basert på ferdigheter i yrkesutøvelsen, kommer fint lite til å skje. Et system som baserer seg på å avlønne med utgangspunkt i ansennitet og formalia som lengde på utdannelse kommer aldri til å bli konkurransedyktig på lønn for noen av utøverene av yrket. Og det finnes såpass mange udugelige utøvere av yrket at ingen noen sinne kommer til å foreslå noe slikt siden det sannsynligvis ville vært organisatorisk selvmord. Det blir sett på i andre deler av det offentlige, det foregår vissnok noe med jurister og ingeniører i statsforvaltningen i følge noen venner av meg som jobber i NVE.

Trist, men leit synest jeg - på vegne av de som legger mye av seg selv i jobben og genuint ønsker å gjøre en god jobb.

Jeg er enig, men det gjelder SØREN MEG andre steder også. I industrien f.eks. Jeg har jobbet mye i industri for å spe på utdannelsen og prøve å begrense lån og der var det utrolig mange som hadde jobbet 20 år og ikke hadde det fjerneste anelse hva som egentlig foregikk i maskinene, men kun visste at de skulle vri knotten når lampa lyste for å sette det på spissen. Det finnes gode og udugelige mennesker i alle yrker og det ville være utrolig vanskelig å differensiere mellom lærere. Hva skulle kriteriet vært? Elevenes vurdering? Deres faglige prestasjoner i karakterer? Staten hadde aldri kostet på seg noen til å dra rundt og sjekke opp i lærere og skulle en times obervasjon danne grunnlaget? Snøballen ruller fort isåfall.

De fleste yrkesgrupper får vel lønn etter ansiennitet om jeg ikke tar feil? (Vi for vår del kan jeg jo opplyse har den slakeste ansiennitetskurven i Norden av lærere, svææææært slak)

 

[lomt]

Likelønn er et ekstremt vanskelig tema fordi det er delte meninger om hva som kan betraktes i sammenheng.
Kan vi forvente at en mann som drar på soldatoppdrag i krigssoner skal akseptere samme lønn som en arbeider på et gamlehjem?
Kan vi forvente at noen orker å håndtere søpla vår for samme lønn som en kassa-ansatt på Rimi?
Jeg forstår at de som velger veien som krever minst innsats (gjøre det de ønsker og liker) også ønsker like mye penger som de som velger å trå over grenser for å tjener mer enn gjennomsnittet. Men, ofte er det slik at jo mindre populært et yrke er, jo bedre betalt er det.
Lengde på utdannelse…hvem ville vel være sveiser i nordsjøen for samme lønn som en barnehageassistent?

 

[Cyber]

Etter å ha jobbet etter skoletid i barnehage litt for å spe på i min gryende yrkesstart så hadde ikke litt sveising med sjøutsikt vært så galt... For et mas.