Likelønn?

[Anonym]

Etter å ha jobbet etter skoletid i barnehage litt for å spe på i min gryende yrkesstart så hadde ikke litt sveising med sjøutsikt vært så galt... For et mas.

Stakkars deg....

 

[nb]

Men til trådens tema: Har noen her opplevd å få bedre betalt i en jobb kun fordi du er mann? Dette har jeg aldri opplevd og pga lønnssystemets oppbygning fra der jeg har erfaring (industri, forsvaret, helsesektoren) - i tillegg til at det aldri har lykkes noen å påvise en slik forskjell - har jeg heller ingen tro på at dette er en reell problemstilling. At det finnes lønnsforskjeller generelt mellom kvinner og menn er derimot en annen sak (som heller ikke bekymrer meg nevneverdig). At organisasjonene allikevel velger å gjøre dette til en kampsak provoserer derfor grenseløst.

Det har (selvsagt) vært undersøkt i Norge, og de kom vel frem til at vi for alle praktiske formål har lik lønn for likt arbeide i Norge uavhengig av kjønn. Kampen denne gangen handler således om lik lønn for ulikt arbeide, lik lønn for likeverdig arbeide hørest jo finere ut, men hvem skal bestemme hva som er likeverdig? Å baserere seg på hvor lang tid utdannelsen tar synest jeg er et merkelig prinsipp.

Jeg synest i alle fall det er en rimelig antagelse at den som velger å studere i alle fall delvis gjør det fordi vedkommende har lyst til å være student (noen er jo mest opptatt av det), studere fag vedkommende er interessert i eller utdanne seg til et yrke vedkommende ønsker å jobbe i. Det er ikke like åpenbart at i dette tilfelle det offentlige skal stå klar til også å kompensere vedkommende økonomisk etterpå.

Forresten noen som vet om det er for mange eller for få som tar høyere utdannelse i Norge? Jeg vil i alle fall tippe at fagmiksen ikke er den "korrekte" om samfunnets fremtidige behov skal legges til grunn for en slik vurdering.

 

[Audiophile-Arve]

Men til trådens tema: Har noen her opplevd å få bedre betalt i en jobb kun fordi du er mann? Dette har jeg aldri opplevd og pga lønnssystemets oppbygning fra der jeg har erfaring (industri, forsvaret, helsesektoren) - i tillegg til at det aldri har lykkes noen å påvise en slik forskjell - har jeg heller ingen tro på at dette er en reell problemstilling. At det finnes lønnsforskjeller generelt mellom kvinner og menn er derimot en annen sak (som heller ikke bekymrer meg nevneverdig). At organisasjonene allikevel velger å gjøre dette til en kampsak provoserer derfor grenseløst.

1. Det har (selvsagt) vært undersøkt i Norge, og de kom vel frem til at vi for alle praktiske formål har lik lønn for likt arbeide i Norge uavhengig av kjønn. Kampen denne gangen handler således om lik lønn for ulikt arbeide, lik lønn for likeverdig arbeide hørest jo finere ut, men hvem skal bestemme hva som er likeverdig? Å baserere seg på hvor lang tid utdannelsen tar synest jeg er et merkelig prinsipp.

2. Jeg synest i alle fall det er en rimelig antagelse at den som velger å studere i alle fall delvis gjør det fordi vedkommende har lyst til å være student (noen er jo mest opptatt av det), studere fag vedkommende er interessert i eller utdanne seg til et yrke vedkommende ønsker å jobbe i. Det er ikke like åpenbart at i dette tilfelle det offentlige skal stå klar til også å kompensere vedkommende økonomisk etterpå.

Forresten noen som vet om det er for mange eller for få som tar høyere utdannelse i Norge? Jeg vil i alle fall tippe at fagmiksen ikke er den "korrekte" om samfunnets fremtidige behov skal legges til grunn for en slik vurdering.

1. Har vel sett nokre døme på at det har vore ganske stor ulikskap i løn for tilsvarande arbeid. Og eg ser ikkje bort frå at gutta boys har samsnakka litt om løna utan at desse utidige kvinnfolka fekk vere med.
Når det gjeld utdanningstid, tykkjer eg ein må ha økonomisk kompensasjon for dette, iallfall så lenge utdanning ikkje er gratis. Ein klassekamerat av meg frå ungdomsskulen gjekk rett inn i arbeid på vår lokale fabrikk då eg starta på gymnaset. Dei tre åra dette tok, måtte eg (og foreldra mine) betale mat, hybel, skulebøker og heimreiser, og einaste støtta eg fekk til det var eit bortebuarstipend.
Kameraten min hadde i mellomtida tre årsløner. Ikkje toppløn, men han kjøpte iallfall bil som 18-åring. Eg hadde sommarjobb, og tente ikkje heile det dåverande skattefrie beløpet.
Neste år hamna eg i militæret, medan kameraten slapp. Okei, slik er det. Men han fekk ei ekstra årsløn.
Så gjekk eg fire år på lærarskule. Kompisen min prøvde nokre nye jobbar, men var snart attende på fabrikken.
Så fekk eg løn som nyutdanna lærar. Kameraten min hadde 5-6 års ansiennitet frå fabrikken, hadde skaffa seg nokre kurs langsmed som arbeidsgjevar betalte, og fekk høgre løn enn meg. Men etter 4 (eller var det8?) år gjekk eg forbi han. Og der har eg vore sidan.

2. Eg veit døme på folk som vert sett på skulebenken med tvang, fordi dei treng kompetanse som dei strengt tatt ikkje ynskjer. Då er læringa dårleg. (eit døme kan vere folk som vert tvungne til 40-timarskurs i HMS-arbeid. Viktig at verneombod veit kva dei held på med, veit kva ansvar dei har, og korleis dei skal utføre jobben.)

Men når det gjeld folk som skal ta meir krevjande utdanning, er det nok nødvendig å ha ein viss motivasjon. Og samfunnet må legge til rette, og ikkje la personleg vilje, overskot og økonomisk evne til å skaffe den auka kompetansen vi treng framover.

Eg har best greie på situasjonar frå skuleverket, og det er det mange av. Vi har eit desperat behov for å oppdatere oss, både fagretta (mange fag er i stor endring) pedagogisk, og organisatorisk (i pakt med alle dei nye oppgåvene skulen skal ta seg av).

Heimesituasjonen min er slik: Kona er i ferd med å sanke seg 90 studiepoeng i matematikk. Arbeidsgjevar betaler bøkene, reiseutgifter og vikar på 8 samlingar i året. Det er ikkje automatikk i at ho får høgare løn, men eg reknar med at ho kan tene 6 -10 kkr meir i året frå neste sesong når ho er ferdig. Desse 90 studieopenga har ho tatt i laupet av 3 år, og har vore i full jobb. Eg er dødsimponert!
Sjølv har eg også tatt utdanning etter at eg starta i arbeid. Her er det automatikk i at alle lærarar som gjer dette (men ikkje fritt val mellom alle fagretningar, du må ha ein viss logisk samansetning av "fagpakken" din for å få godkjenning) automatisk får auka løn etter sentralt fastsette avtaler. Vi går automatisk opp nokre steg på lønsstigen for utdanning inntil 5 års høgskule. Ut over dette vert det forhandlingar.
No har eg "full pakke" = 5 år (og full ansiennitet - lærarar har tradisjonelt hatt ein ekstremt lang ansiennitetsstige det var vel toppløn på 24 år for nokre år sidan, men no er det korta ned til 16. Dette gjer at lærarar ikkje sluttar fullt så ofte som dei kanskje burde?), men tek eit lite 15 studiepoengopplegg på med arbeidsgjevar si oppfordring. Trur ikkje det vert myke løn av det.
Så kan eg tenkje meg eit større studium i pedagogikk (no har eg helde på så lenge at eg er klar over alt det eg ikkje veit om korleis læring går føre seg).
Skuleverket treng desperat meir kompetente folk på feltet - men kan eg klare eit såpass krevjande opplegg ved sida av jobben (som vert endå meir krevjande til hausten, ser det ut som)? Og kan eg halde fram med å mase om hifi, gå på fjellet, fiske og alt det andre viktige saman med familien? Eg ser lite TV i utgangspunktet, men dette kan lett verte til at eg må droppe middagskvilda og mosjonsøktene - og då går det gale, er eg redd...
Nordpå var det for nokre år sidan ei ordning der du fekk rett til eit friår som du kunne bruke til utdanning etter å ha jobba full jobb ei tid - og så måtte du forplikte deg til å vere hos same arbeidsgjevar ei tid etterpå. Dette høyrdest lurt ut. Det var svært mange ufaglærte lærarar nordpå ei tid.

Personleg tykkjer eg at sakens kjerne ikkje er at eg ikkje greier meg økonomisk, men at det er store skilnadar i løn rundtomkring, og det når faktorar som arbeidsvilkår, utdanningstid og ansvar absolutt kan samanliknast. Og når slike ting opplevast som urettferdig, er det grunn til å handle - prating fører som regel ingen stadar.

 

[Cyber]

Etter å ha jobbet etter skoletid i barnehage litt for å spe på i min gryende yrkesstart så hadde ikke litt sveising med sjøutsikt vært så galt... For et mas.

Stakkars deg....

Det var ment som en spøk da

 

[Audiophile-Arve]

1. At lenge på utdannelsen skulle være styrende for lønnen ville vært et merkelig prinsipp - det er ikke så nøye hva du studerer, bare du tar noe som tar lang nok tid. Ulik lønn for ulikt arbeid (det er faktisk det dette handler om, likelønn har ikke noe med saken å gjøre) er en av mekanismene som er med på å allokere ressursene i samfunnet. Valget blir da å passe på å studere passe lenge, få seg en trygg og god jobb i offentlig sektor og så kan man gjøre en ekstra innsats om man skulle føle for det, om man ikke føler for det, så er det ikke så nøye siden lønnen jo bestemmes av antall år tilbrakt på skolebenken.

Har det slått deg at det tek lenger tid å verte lege enn å verte snikkar?
Dersom du skal motivere folk til å ta lange utdanningar, nyttar det ikkje å underbetale dei. Det ser vi soleklart i skuleverket. Ein må gå til omorganiseringar for å hindre at ufaglærte må gjere jobben...
Hadde eg for 20 år sidan visst det eg veit i dag om arbeidstilhøva til lærarane ut over 90-talet, hadde eg ganske sikkert jobba i oljen.

 

[Cyber]

1. At lenge på utdannelsen skulle være styrende for lønnen ville vært et merkelig prinsipp - det er ikke så nøye hva du studerer, bare du tar noe som tar lang nok tid. Ulik lønn for ulikt arbeid (det er faktisk det dette handler om, likelønn har ikke noe med saken å gjøre) er en av mekanismene som er med på å allokere ressursene i samfunnet. Valget blir da å passe på å studere passe lenge, få seg en trygg og god jobb i offentlig sektor og så kan man gjøre en ekstra innsats om man skulle føle for det, om man ikke føler for det, så er det ikke så nøye siden lønnen jo bestemmes av antall år tilbrakt på skolebenken.

Har det slått deg at det tek lenger tid å verte lege enn å verte snikkar?
Dersom du skal motivere folk til å ta lange utdanningar, nyttar det ikkje å underbetale dei. Det ser vi soleklart i skuleverket. Ein må gå til omorganiseringar for å hindre at ufaglærte må gjere jobben...
Hadde eg for 20 år sidan visst det eg veit i dag om arbeidstilhøva til lærarane ut over 90-talet, hadde eg ganske sikkert jobba i oljen.

Eksempel for utdype. Jeg har ei vennine som studerer medisin. Kravet til karakterer er skyhøyt, 7,4 tror jeg da hun kom inn. For å oppnå det måtte hun først etter 3 år på VGS på på bioingeniør i 3 år og ta den utdannelsen for å få poeng til å komme inn på medisin hvor hun skal ta 6(?) år nå. Da kan jeg godt skjønne at lønna må være høy for å komme greit ut av det. Du har jo 12 år skole med tapt inntekt som mange ikke har måtte gå.

Arve: Å skifte beite vet jeg om mange unge lærere som vurderer, gode lærer, og jeg tror dette er KS sin mulighet til å vise om de ønsker folk med kompetanse i skolen.

Jeg har mange gode venner, noen ingeniører og stat og privat, håndverkere, personer som jobber i vegvesen osv.. og en kjapp skattesjekk viser at jeg tjener desidert lavest enn ALLE, selv om jeg har lengst utdanning, kun matchet av en person.

 

[nb]

Eksempel for utdype. Jeg har ei vennine som studerer medisin. Kravet til karakterer er skyhøyt, 7,4 tror jeg da hun kom inn. For å oppnå det måtte hun først etter 3 år på VGS på på bioingeniør i 3 år og ta den utdannelsen for å få poeng til å komme inn på medisin hvor hun skal ta 6(?) år nå. Da kan jeg godt skjønne at lønna må være høy for å komme greit ut av det. Du har jo 12 år skole med tapt inntekt som mange ikke har måtte gå.

Hdde hun gjort det bra nok på VGS hadde hun kunnet komme rett inn på medisin. Det er ikke nødvendig å gå 3 år på bioingeniør eller noe annet for å komme inn på medisin. Ellers har legeforeningen vært flinke, jeg tror ikke det hadde vært tomme studfieplasser om lønnen hadde vært mye lavere (for øvrig er ikke grunnlønnen til leger så veldig høy, men det er svært store muligheter for ymse ekstravakter som er svært høyt betalt).

 

[Audiophile-Arve]

Hei Arve!

Jeg tror det du skriver om fridager er ganske vanlig i skolen. Jeg summer opp:
7 uker sommerferie
1 uke høstferie
1 uke vinterferie
6 fridager i påsken
7 fridager i julen

Totalt blir dette 11,5 uke ferie - som da er 6,5 uke mer enn oss andre. totalt 244 timer - som i praksis tilsier at dere jobber ca 86% av et normert årsverk!

Du sier du har 46 timer gjennomsnittlig arbeidstid. Det synes jeg høres mye ut. Greier du å unngå å jobbe helger betyr det arbeidstid fra 0730 til 1730 hver dag, men kun til 1600 på fredager.

Hvor mange undervsiningstimer har du på en uke....?

mvh
OMF

Eg "klokka" arbeidstida mi eit år for ei tid sidan, og fann ca 46 timar.
Eg startar jobben kl 0820 og går heim sånn rundt 16.30, litt før onsdagar og fredagar. Dette gjer eg 38 veker i året. Ei veke tek eg fagleg oppdatering, obligatorisk for alle lærarar - den 39.skuleveka, som er 40 timar. Men eg gjer meir.

Problemet for synleggjering av læraren si arbeidstid er delinga mellom bunden (timefastsett) og ubunden arbeidstid. Den ubundne på godt 300 timar er "usynleg". Desse timane får eg løn for, men ingen sjekkar meg. Det er altså teknisk mogleg å "jukse" seg unna dette arbeidet. For nokre år sidan tok nokre i kolleiget ein sjekk, og logga den faktiske arbeidstida.
Vi brukte opp tida, ja. Nokre veker var vi nede i 36 timar, men somme av oss hadde toppar på over 50. Vi er også typisk sesongarbeidarar - tentamen, julestri, foreldrmøtesesong....

Lærarar har tradisjon og legning til å vere "flink gut/jente". Vi er ekstremt pliktoppfyllande. Difor har vi det med å bruke opp denne ubundne arbeidtida til gagns. Sjølv veit eg at det tek om lag 40 minutt å rette ein norsktentamen, når jobben skal gjerast fullstendig. Når arbeidsgjevar seier at eg skal bruke 20 minutt, må eg anten "lyde", eller ta litt av den ubundne tida. Eg gjer det siste. Og det er tentamen, elles i norskfaget når eg rettar, er det også dilemma. For når eg ser at eg ikkje får gjeve vurdering av innhald og ortografisk retting av elevtekstane, må eg anten:

a) rette litt av feila og gje ei kjapp vurdering
b) ta ei skikkeleg vurdering og tibakemelding av innhaldet
c) ta ortografien - men likevel vurdere kor mykje tilbakemelding eleven er i stand til takle
d) slurve
e) bruke endå meir ubunden tid.

Eg gjer sjølvsagt alt dette - frå tid til anna.
Undervisningstida er grei nok. Eg har 23 timar. Så er eg kontaktlærar, som skal ha særskilt ansvar for ei gruppe elevar og heimane deira. Dette arbeidet vert kompensert med ein time nedsatt undervisningstid. Eg har plikt til å vere på jobb mellom kl 08.20 og 15.50 dei fleste arbeidsvekene (unntak onsdag og fredag, då kan eg gå kl 14.30 om eg ynskjer det). I tillegg kjem obligatoriske møte frå tid til anna (t.d. foreldremøte og ymse oppfylgjingsmøte, elevkveldar...)

Det vert stadig gjort forsøk på å fragmentere læraren sine oppgåver, fastsette tida som skal brukast, og betale løn pr eining. KS ynskjer dette, dei vil ha fullstendig oversyn og kontroll. Dessutan vil dei ha vekk lærarane sin lange ferie. Dei har berre greidd ei veke så langt...
Men skal læraren gå heim når KS seier det? Kjem det då ein pedagogisk vaktmeister og rettar det som ikkje er ferdig? Eller skal vi samle opp for- og etterarbeidet og gjere det i den ferien vi no har juni og august? Det naturlege er å innføre 46-timarsveke, men gjer vi det, må KS i all anstendigheit betale overtidstillegg på 9 timar kvar einaste veke...og det har vi vel ikkje råd til?

 

[Cyber]

Eksempel for utdype. Jeg har ei vennine som studerer medisin. Kravet til karakterer er skyhøyt, 7,4 tror jeg da hun kom inn. For å oppnå det måtte hun først etter 3 år på VGS på på bioingeniør i 3 år og ta den utdannelsen for å få poeng til å komme inn på medisin hvor hun skal ta 6(?) år nå. Da kan jeg godt skjønne at lønna må være høy for å komme greit ut av det. Du har jo 12 år skole med tapt inntekt som mange ikke har måtte gå.

Hdde hun gjort det bra nok på VGS hadde hun kunnet komme rett inn på medisin. Det er ikke nødvendig å gå 3 år på bioingeniør eller noe annet for å komme inn på medisin. Ellers har legeforeningen vært flinke, jeg tror ikke det hadde vært tomme studfieplasser om lønnen hadde vært mye lavere (for øvrig er ikke grunnlønnen til leger så veldig høy, men det er svært store muligheter for ymse ekstravakter som er svært høyt betalt).

Du tuller nå? Hun gikk ut med strake seksere og en femmer kun i gym og det var med fordypning i alle realfag max poengsanking. Jeg er klar over at man ikke trenger en utdannelsen mellom, men kravene i Norge gjør at man nesten er nødt til det.

 

[Audiophile-Arve]

Eksempel for utdype. Jeg har ei vennine som studerer medisin. Kravet til karakterer er skyhøyt, 7,4 tror jeg da hun kom inn. For å oppnå det måtte hun først etter 3 år på VGS på på bioingeniør i 3 år og ta den utdannelsen for å få poeng til å komme inn på medisin hvor hun skal ta 6(?) år nå. Da kan jeg godt skjønne at lønna må være høy for å komme greit ut av det. Du har jo 12 år skole med tapt inntekt som mange ikke har måtte gå.

1. Hdde hun gjort det bra nok på VGS hadde hun kunnet komme rett inn på medisin. Det er ikke nødvendig å gå 3 år på bioingeniør eller noe annet for å komme inn på medisin.
2. Ellers har legeforeningen vært flinke, jeg tror ikke det hadde vært tomme studfieplasser om lønnen hadde vært mye lavere (for øvrig er ikke grunnlønnen til leger så veldig høy, men det er svært store muligheter for ymse ekstravakter som er svært høyt betalt).

1. Dersom du ser kor mange som har 7.4 rett ut frå vidaregåande, kan det hende vi hadde hatt problem med å få medisinstudentar. Hugs også på at ein del av desse studentane hamnar på NTNU og andre stadar med høge opptakskrav.
2. Tru er ein god ting. Elles: Har vi legemangel i norske kommuner?

 

[Audiophile-Arve]

Eksempel for utdype. Jeg har ei vennine som studerer medisin. Kravet til karakterer er skyhøyt, 7,4 tror jeg da hun kom inn. For å oppnå det måtte hun først etter 3 år på VGS på på bioingeniør i 3 år og ta den utdannelsen for å få poeng til å komme inn på medisin hvor hun skal ta 6(?) år nå. Da kan jeg godt skjønne at lønna må være høy for å komme greit ut av det. Du har jo 12 år skole med tapt inntekt som mange ikke har måtte gå.

Hdde hun gjort det bra nok på VGS hadde hun kunnet komme rett inn på medisin. Det er ikke nødvendig å gå 3 år på bioingeniør eller noe annet for å komme inn på medisin. Ellers har legeforeningen vært flinke, jeg tror ikke det hadde vært tomme studfieplasser om lønnen hadde vært mye lavere (for øvrig er ikke grunnlønnen til leger så veldig høy, men det er svært store muligheter for ymse ekstravakter som er svært høyt betalt).

Du tuller nå? Hun gikk ut med strake seksere og en femmer kun i gym og det var med fordypning i alle realfag max poengsanking. Jeg er klar over at man ikke trenger en utdannelsen mellom, men kravene i Norge gjør at man nesten er nødt til det.

Du skal ikkje sjå bort frå at du har fått deg eit bra kvinnfolk.....

 

[nb]

Du tuller nå? Hun gikk ut med strake seksere og en femmer kun i gym og det var med fordypning i alle realfag max poengsanking. Jeg er klar over at man ikke trenger en utdannelsen mellom, men kravene i Norge gjør at man nesten er nødt til det.

Da er opptaksreglene endret i alle fall, de jeg kjenner som har studert medisin (og det er en del) har enten
- tatt opp fag som privatist / tatt ekstrafag fordi VGS-karakterene ikke var gode nok
- kommet rett inn fra VGS

Disse gruppene konkurrerte ikke med hverandre sist jeg sjekket, men det er godt mulig reglene er endret nå (det er noen år siden jeg søkte Samordna Opptak...)

Samordna opptak sier at grensene i 2009 var
Opptakssentralen Medisin 2009
ORD ORDF
--------------------------- ----- -----
194740 NTNU Medisin 66.3 59.6
184740 UIB Medisin 65.7 57.7
185740 UIO Medisin, høst68.0 59.2
185745 UIO Medisin, vår 66.9 57.8
186740 UIT Medisin 65.5 57.7

ORDF betyr ordinær førstegangsvitemålskvote og det gis vel 4 tilleggspoeng for realfag, dvs et snitt på rundt 5.4 holder.

med forbehold om at jeg misforstått noe vesentlig her.

Ellers er det mulig å studere i utlandet om man ikke kommer inn i Norge (søsteren min gjorde det, kom inn i Tyskland med rundt 5 i snitt fra VGS i Norge), men det kan selvsagt være gode og mindre gode grunner til at ikke folk ønsker dette eller har muligheten til dette. Jeg hadde i alle fall heller gjort det enn å bruke 3 år på noe jeg egentlig ikke ønsket å drive med i Norge....

 

[Audiophile-Arve]

Du kan faktisk ikke med din 4 årige utdannelse på høyskole straks og med en gang bli lærer, uansett hvor flink du er i geografi, fysikk, matematikk osv. Du må ha x antall vekttall i pedagogikk.

Det er jeg fullstendig klar over, poenget mitt var bare at det er andre utdannelser som har minst like høy faglig kompetanse - til tider betydelig høyere - enn folk som har utdannet seg til lærere og som nå underviser. Sånn sett kan det være fornuftig at de ønsker andre grupper inn i undervisningsstillinger, det renner ikke akkurat over av realister som ønsker seg til skolen. Om jeg ikke husker helt feil, så motarbeidet utdanningsforbundet eller hvem det nå var at sivilingeniører eller andre med 5-årig utdannelse (f.eks mastergrad) skulle kunne få lektorstillinger om de begynte i skoleverket. Det er en merkelig holdning når det er stor mangel på folk med realfaglig bakgrunn.

Ellers er, som du og alle andre selvsagt er klar over, å ha de tilstrekkelige vekttall i pedagogikk ikke på noen måte noen garanti for at vedkommende faktisk egner seg til å undervise. Det er et formalkrav. Jeg regner med at det er en del praksis i pedagokikkutdannelsen (håper i alle fall det...), men å bestå en pedagogkikkeksamen har jeg vanskelig for å se for er noen veldig stor utfordring. Men mulig jeg tar feil.

Jobbar saman med ei tøff dame som er kjemiingeniør, har tatt sin obligatoriske pedagogikk, og som er ein støvar å undervise matte. Ho kjem fyrst på jobben, og snakkar høglytt om at lærarar har det godt. Ho kuttar ein del pedagogiske svingar, og bryr seg lite med nokre detaljar som ikkje er så viktige. Ho har god peiling på datasystemet vårt, og får ting til å verke når dei skal. Henne høyrer eg på. (Og eg høyrer spesielt godt etter ingeniørar og andre høgskuleutdanna som arbeider på eitt eller anna nivå i skuleverket. Slike folk skal få den taletida som trengs når det gjeld skule.)
Veldig sunt å ha henne her.
(Vi må ha litt om lønsaspektet også: Kommunen ville fyrst lønne henne som fagarbeidar (ca 320 000 toppløn). Då tok ho ein høg ein. Men ho får vesentleg mindre enn meg, og har truleg gått alvorleg ned i realløn sidan ho forlot det private. Til gjengjeld har ho flytta heim)

 

[MML]

Jeg trodde tråden handlet om likelønn for mann/kvinne. Ser at noen dreier dette til lik lønn for tilsvarende utdannelse eller lignende.

Et eksempel: Jeg hadde en formiddag i forrige uke besøk av to hyggelige rørleggere - dvs den ene var fortsatt lærling. Siste jeg sjekket var rørleggerutdannelsen 2 år vgs + 2 år lærling. Vel den gode timen de var innom kom arbeidet på kr 11 500. Om jeg skal sammenligne med egen utdanning (3 år vgs + 6 år relevant universitetsstudium (9,5 om man skal vektlegge alle årene brukt på universitet...) + 1,5 år i opplæring) kan man for samme sum få hjemmebesøk av meg på legevakt i 10-12 ganger - og det gjelder midt på natten i helgene.

Hva skal rett betaling være basert på utdannelseslengde? Utdannelseslenge som kriterium for lønn er selvfølgelig helt meningsløst. Det eneste som styrer lønnsnivået er tilbud og etterspørsel - og sånn bør det jo selvfølgelig være. Slike teoretiske sammenligninger mellom yrkesgruppene om "hva rett lønn bør være" er i mine øyne kun av akademisk interesse, selv om det speiler hva samfunnet synes arbeidet er verdt. Så lenge man har folk til å gjøre jobben for den lønnen som tilbys, er lønnen rett. Om man personlig føler at man er underbetalt er jo en helt annen problemstilling. Det er vel neppe noen overraskelse at høy utdanning ikke nødvendigvis gjør deg til en lønnsvinner.

Men altså trådens tema: Tjener kvinner i samme stilling dårliger enn menn? Min påstand basert på egne erfaringer og undersøkelser gjort av Specter og tenketanken Civita, tyder på at vi faktisk har likelønn i Norge. At feministene bruker dette argumentet igjen og igjen finner jeg derfor svært provoserende.

 

[Gjestemedlem]

Jeg trodde tråden handlet om likelønn for mann/kvinne. Ser at noen dreier dette til lik lønn for tilsvarende utdannelse eller lignende.

Slik sett er tråden helt on-topic i forhold til streiken. For den handler heller ikke om kjønnsbaserte forskjeller, og de streikende seiler under falskt flagg denne gangen.

Men hvor mye sympati får de streikende etterhvert som folk oppdager at de blir holdt for narr av en gjeng med kraftfeminister og medløperer som har kastet seg på for å suge noen ekstra kroner til sin egen sak (som sikkert isolert sett kan være forståelig) under dekke av "likelønn"?

 

[leifen]

Jeg trodde tråden handlet om likelønn for mann/kvinne. Ser at noen dreier dette til lik lønn for tilsvarende utdannelse eller lignende.

Et eksempel: Jeg hadde en formiddag i forrige uke besøk av to hyggelige rørleggere - dvs den ene var fortsatt lærling. Siste jeg sjekket var rørleggerutdannelsen 2 år vgs + 2 år lærling. Vel den gode timen de var innom kom arbeidet på kr 11 500. Om jeg skal sammenligne med egen utdanning (3 år vgs + 6 år relevant universitetsstudium (9,5 om man skal vektlegge alle årene brukt på universitet...) + 1,5 år i opplæring) kan man for samme sum få hjemmebesøk av meg på legevakt i 10-12 ganger - og det gjelder midt på natten i helgene.

Hva skal rett betaling være basert på utdannelseslengde? Utdannelseslenge som kriterium for lønn er selvfølgelig helt meningsløst. Det eneste som styrer lønnsnivået er tilbud og etterspørsel - og sånn bør det jo selvfølgelig være. Slike teoretiske sammenligninger mellom yrkesgruppene om "hva rett lønn bør være" er i mine øyne kun av akademisk interesse, selv om det speiler hva samfunnet synes arbeidet er verdt. Så lenge man har folk til å gjøre jobben for den lønnen som tilbys, er lønnen rett. Om man personlig føler at man er underbetalt er jo en helt annen problemstilling. Det er vel neppe noen overraskelse at høy utdanning ikke nødvendigvis gjør deg til en lønnsvinner.

Men altså trådens tema: Tjener kvinner i samme stilling dårliger enn menn? Min påstand basert på egne erfaringer og undersøkelser gjort av Specter og tenketanken Civita, tyder på at vi faktisk har likelønn i Norge. At feministene bruker dette argumentet igjen og igjen finner jeg derfor svært provoserende.

Til rørleggerens forsvar. Det er nok ikke de som møter opp hos deg som stikker av med potten i dette tilfellet.

 

[Anonym]

Men til trådens tema: Har noen her opplevd å få bedre betalt i en jobb kun fordi du er mann? Dette har jeg aldri opplevd og pga lønnssystemets oppbygning fra der jeg har erfaring (industri, forsvaret, helsesektoren) - i tillegg til at det aldri har lykkes noen å påvise en slik forskjell - har jeg heller ingen tro på at dette er en reell problemstilling. At det finnes lønnsforskjeller generelt mellom kvinner og menn er derimot en annen sak (som heller ikke bekymrer meg nevneverdig). At organisasjonene allikevel velger å gjøre dette til en kampsak provoserer derfor grenseløst.

1. Det har (selvsagt) vært undersøkt i Norge, og de kom vel frem til at vi for alle praktiske formål har lik lønn for likt arbeide i Norge uavhengig av kjønn. Kampen denne gangen handler således om lik lønn for ulikt arbeide, lik lønn for likeverdig arbeide hørest jo finere ut, men hvem skal bestemme hva som er likeverdig? Å baserere seg på hvor lang tid utdannelsen tar synest jeg er et merkelig prinsipp.

2. Jeg synest i alle fall det er en rimelig antagelse at den som velger å studere i alle fall delvis gjør det fordi vedkommende har lyst til å være student (noen er jo mest opptatt av det), studere fag vedkommende er interessert i eller utdanne seg til et yrke vedkommende ønsker å jobbe i. Det er ikke like åpenbart at i dette tilfelle det offentlige skal stå klar til også å kompensere vedkommende økonomisk etterpå.

Forresten noen som vet om det er for mange eller for få som tar høyere utdannelse i Norge? Jeg vil i alle fall tippe at fagmiksen ikke er den "korrekte" om samfunnets fremtidige behov skal legges til grunn for en slik vurdering.

Eg har best greie på situasjonar frå skuleverket, og det er det mange av. Vi har eit desperat behov for å oppdatere oss, både fagretta (mange fag er i stor endring) pedagogisk, og organisatorisk (i pakt med alle dei nye oppgåvene skulen skal ta seg av).

Her er det skoleverket svikter. Sannsynligvis har en elektriker hentet fra gata bedre kompetanse om gjeldende praksis innenfor elektrikerfaget enn en ingeniør som har jobbet som elektrolærer på yrkesskolen de siste 10 årene.

Etter å ha fått jobben som lærer stilles det vel ikke mange krav til kompetanse?

 

[Cyber]

Her er det skoleverket svikter. Sannsynligvis har en elektriker hentet fra gata bedre kompetanse om gjeldende praksis innenfor elektrikerfaget enn en ingeniør som har jobbet som elektrolærer på yrkesskolen de siste 10 årene.

Etter å ha fått jobben som lærer stilles det vel ikke mange krav til kompetanse?

Det er vel ikke så mange yrker der det stilles krav etter ansettelse slik? Og stilles kravene så får man dekket kurs o.l. noe man ikke kan si skjer i vårt yrke. Det stilles krav til IT-kompetanse, men det må stort sett skaffes ved egen innsats.

 

[OMF]

Hei Arve!

Jeg tror det du skriver om fridager er ganske vanlig i skolen. Jeg summer opp:
7 uker sommerferie
1 uke høstferie
1 uke vinterferie
6 fridager i påsken
7 fridager i julen

Totalt blir dette 11,5 uke ferie - som da er 6,5 uke mer enn oss andre. totalt 244 timer - som i praksis tilsier at dere jobber ca 86% av et normert årsverk!

Du sier du har 46 timer gjennomsnittlig arbeidstid. Det synes jeg høres mye ut. Greier du å unngå å jobbe helger betyr det arbeidstid fra 0730 til 1730 hver dag, men kun til 1600 på fredager.

Hvor mange undervsiningstimer har du på en uke....?

mvh
OMF

Eg "klokka" arbeidstida mi eit år for ei tid sidan, og fann ca 46 timar.
Eg startar jobben kl 0820 og går heim sånn rundt 16.30, litt før onsdagar og fredagar. Dette gjer eg 38 veker i året. Ei veke tek eg fagleg oppdatering, obligatorisk for alle lærarar - den 39.skuleveka, som er 40 timar. Men eg gjer meir.

Problemet for synleggjering av læraren si arbeidstid er delinga mellom bunden (timefastsett) og ubunden arbeidstid. Den ubundne på godt 300 timar er "usynleg". Desse timane får eg løn for, men ingen sjekkar meg. Det er altså teknisk mogleg å "jukse" seg unna dette arbeidet. For nokre år sidan tok nokre i kolleiget ein sjekk, og logga den faktiske arbeidstida.
Vi brukte opp tida, ja. Nokre veker var vi nede i 36 timar, men somme av oss hadde toppar på over 50. Vi er også typisk sesongarbeidarar - tentamen, julestri, foreldrmøtesesong....

Lærarar har tradisjon og legning til å vere "flink gut/jente". Vi er ekstremt pliktoppfyllande. Difor har vi det med å bruke opp denne ubundne arbeidtida til gagns. Sjølv veit eg at det tek om lag 40 minutt å rette ein norsktentamen, når jobben skal gjerast fullstendig. Når arbeidsgjevar seier at eg skal bruke 20 minutt, må eg anten "lyde", eller ta litt av den ubundne tida. Eg gjer det siste. Og det er tentamen, elles i norskfaget når eg rettar, er det også dilemma. For når eg ser at eg ikkje får gjeve vurdering av innhald og ortografisk retting av elevtekstane, må eg anten:

a) rette litt av feila og gje ei kjapp vurdering
b) ta ei skikkeleg vurdering og tibakemelding av innhaldet
c) ta ortografien - men likevel vurdere kor mykje tilbakemelding eleven er i stand til takle
d) slurve
e) bruke endå meir ubunden tid.

Eg gjer sjølvsagt alt dette - frå tid til anna.
Undervisningstida er grei nok. Eg har 23 timar. Så er eg kontaktlærar, som skal ha særskilt ansvar for ei gruppe elevar og heimane deira. Dette arbeidet vert kompensert med ein time nedsatt undervisningstid. Eg har plikt til å vere på jobb mellom kl 08.20 og 15.50 dei fleste arbeidsvekene (unntak onsdag og fredag, då kan eg gå kl 14.30 om eg ynskjer det). I tillegg kjem obligatoriske møte frå tid til anna (t.d. foreldremøte og ymse oppfylgjingsmøte, elevkveldar...)

Det vert stadig gjort forsøk på å fragmentere læraren sine oppgåver, fastsette tida som skal brukast, og betale løn pr eining. KS ynskjer dette, dei vil ha fullstendig oversyn og kontroll. Dessutan vil dei ha vekk lærarane sin lange ferie. Dei har berre greidd ei veke så langt...
Men skal læraren gå heim når KS seier det? Kjem det då ein pedagogisk vaktmeister og rettar det som ikkje er ferdig? Eller skal vi samle opp for- og etterarbeidet og gjere det i den ferien vi no har juni og august? Det naturlege er å innføre 46-timarsveke, men gjer vi det, må KS i all anstendigheit betale overtidstillegg på 9 timar kvar einaste veke...og det har vi vel ikkje råd til?

Hei!

Skal ikke krangle så mye på dette, men tror vel ikke at du er vedlig typisk.
En gjennomsnittlig arbeidstid på 46 timer i uken er et solkalrt og meget alvrolig brudd på arbeidsmiljøloven.

0820 til 1630, og litt før på onsdager og fredager gir i sum mindre enn de obligatoriske 37,5 t i uken.
Så skal du opp i 46 – så må du jobben 9 timer i helgen eller på kveldene.

Hva er det den ubundne tiden er avsatt til...?

Jeg skjønner heller ikke helt det store problemet med tentamener og retting. Npår jeg gikk på skolen så stoppe undervisningen opp i eksame/tentamens perioden – som typisk betyr at lærerene hverken underviser eller forbedreder seg. Hvis du nå har 4 fag med klasser på 30 elever som skal rettes –så blir det 4 x 30 x 40 minutter = 80 timer retting – eller drøyt to uker. Så hvis man da regner med litt oppfølging av eksamen og møtevirksomhet – så skulle all retting kunne gjøres i de to eksamensukene + den påfølgende uken. Eller hvis man jobber 46 timer i snitt – i løpet av de to eksamensukene.
Jeg skjønner godt at stressnivvået, bråket, manglende ressurser osv gjør det krevende å være lærer. Jeg skjønner også veldig godt at de første 3-4 årene kan være tøffe når man ikke har en undervsiningsopplegg man er kjent med fra før. Men har man jobbet 5 år + som lærer i de samme fagene –så kan jeg faktisk ikke skjønne at det skal være nødvendig å jobbe 46 timer i uken i snitt.
Jeg synes også at lærerne skal ha høyere lønn – først og fremst for å heve statusen og også rekruttere de flinkeste! Men jeg går ikke med på at lærere flest jobber mer enn et årsverk...jeg vil tro de jobber betydelig mindre!

Mvh
OMF

 

[Cyber]

Jeg sier som til de fleste, OMF, prøv et år før du slenger ut påstander. Eksempelvis skrives dette innlegget som en liten pause mellom 2 av 4 svære bunker med matteretting. Og skal retting ha noen hensikt må man jo korrigere og gi tips fremover og det tar tid når det skal gjøres med omtanke og til mange individer.

 

[OMF]

Jeg sier som til de fleste, OMF, prøv et år før du slenger ut påstander. Eksempelvis skrives dette innlegget som en liten pause mellom 2 av 4 svære bunker med matteretting. Og skal retting ha noen hensikt må man jo korrigere og gi tips fremover og det tar tid når det skal gjøres med omtanke og til mange individer.

Kan man da regne med at du har erfaring med de jobbene du sammenligner læreryrket med?

Hvis KS beregner 20 minutter pr svar, Arve 40 minutter - hvor langt tid bruker du?
Hvilken andre arbeidsoppgaver har du frem til 15 august når skolen starter igjen - minus 3 uker ferie som vi andre har...?

Mvh
OMF

 

[Gjestemedlem]

Dere lærere som er i streik, eller er med i forbund som er det, støtter dere denne "likelønnsvinklingen" på denne konflikten, eller er dere bare motvillig med på leken siden man ikke kan gjøre så mye med situasjonen?

Mye snakk her om lærers arbeidsforhold og hvordan det burde være i en ideell verden, men jeg kan ikke spore så mye entusiasme for denne streiken. Er det noen som i det hele tatt aktivt og helhjertet støtter det denne konflikten handler om, eller gir seg ut for?

 

[Audiophile-Arve]

Her er det skoleverket svikter. Sannsynligvis har en elektriker hentet fra gata bedre kompetanse om gjeldende praksis innenfor elektrikerfaget enn en ingeniør som har jobbet som elektrolærer på yrkesskolen de siste 10 årene.

Etter å ha fått jobben som lærer stilles det vel ikke mange krav til kompetanse?

Det er vel ikke så mange yrker der det stilles krav etter ansettelse slik? Og stilles kravene så får man dekket kurs o.l. noe man ikke kan si skjer i vårt yrke. Det stilles krav til IT-kompetanse, men det må stort sett skaffes ved egen innsats.

På vidaregåande er behovet for å oppdatere seg fagleg (heldigvis ikkje på alle fagfelt) heilt uråd å oppfylle, dersom det skal undervisast ved sida av. Behovet i barne- og ungdomsskulen er noko mindre - basiskunnskapane vil det alltid vere bruk for å formidle - og stettast ein god del ved å bruke den 39.skuleveka til fagleg oppdatering.

 

[Audiophile-Arve]

Dere lærere som er i streik, eller er med i forbund som er det, støtter dere denne "likelønnsvinklingen" på denne konflikten, eller er dere bare motvillig med på leken siden man ikke kan gjøre så mye med situasjonen?

Mye snakk her om lærers arbeidsforhold og hvordan det burde være i en ideell verden, men jeg kan ikke spore så mye entusiasme for denne streiken. Er det noen som i det hele tatt aktivt og helhjertet støtter det denne konflikten handler om, eller gir seg ut for?

Min, og mange andre lærarar sin motivasjon for streiken, skuldast at vi var lova eit løft for to års sidan, då det vart konflikt. Dette løftet må vi no vise ansvar og moderere vekk, meiner KS, og regjeringa som var svært fornøgde med at siste konflikt vart avblåst.
Løn i vårt neste liv.....
At det flaggast andre ting, er heilt greitt, ut frå prinsipp. Alternativt kan vi gå for ei gresk løysing, der alle som tener for mykje, går ned.....det er berre å melde seg.

 

[Gjestemedlem]

Rammene for oppgjøret er jo gitt, den blir ikke utvidet utover det de andre offentlig ansatte har godtatt, så denne "likelønnskampen" vil jo i så fall bare føre til at det er andre arbeidstakergrupper enn lærerne som stikker av med potten denne gangen også... Men likelønn er jo et slagkraftig fyndord, helt til man begynner å se på hva det egentlig handler om.

 

[Audiophile-Arve]

1. Skal ikke krangle så mye på dette, men tror vel ikke at du er vedlig typisk.
2. En gjennomsnittlig arbeidstid på 46 timer i uken er et solkalrt og meget alvrolig brudd på arbeidsmiljøloven.

3. 0820 til 1630, og litt før på onsdager og fredager gir i sum mindre enn de obligatoriske 37,5 t i uken.
4. Så skal du opp i 46 – så må du jobben 9 timer i helgen eller på kveldene.

Hva er det den ubundne tiden er avsatt til...?

Jeg skjønner heller ikke helt det store problemet med tentamener og retting. Npår jeg gikk på skolen så stoppe undervisningen opp i eksame/tentamens perioden – som typisk betyr at lærerene hverken underviser eller forbedreder seg. Hvis du nå har 4 fag med klasser på 30 elever som skal rettes –så blir det 4 x 30 x 40 minutter = 80 timer retting – eller drøyt to uker. Så hvis man da regner med litt oppfølging av eksamen og møtevirksomhet – så skulle all retting kunne gjøres i de to eksamensukene + den påfølgende uken. Eller hvis man jobber 46 timer i snitt – i løpet av de to eksamensukene.
Jeg skjønner godt at stressnivvået, bråket, manglende ressurser osv gjør det krevende å være lærer. Jeg skjønner også veldig godt at de første 3-4 årene kan være tøffe når man ikke har en undervsiningsopplegg man er kjent med fra før. Men har man jobbet 5 år + som lærer i de samme fagene –så kan jeg faktisk ikke skjønne at det skal være nødvendig å jobbe 46 timer i uken i snitt.
Jeg synes også at lærerne skal ha høyere lønn – først og fremst for å heve statusen og også rekruttere de flinkeste! Men jeg går ikke med på at lærere flest jobber mer enn et årsverk...jeg vil tro de jobber betydelig mindre!

Mvh
OMF

1. Iallfall var vi 3 lærarar i om lag same situasjon då vi logga dette...
2. Ja.
3. 36 timar og 40 minutt kvar veke.
4. 9 timar og 10 minutt:
som kan vere (meir eller mindre typisk):
- vekeplanarbeid og førebuing av undervisning - rundt 3 timar +/-
- Rettingsarbeid og anna etterarbeid - rundt 4 - 5 timar, alt ettersom
- ymse former for foreldrekontakt på kveldstid - går gjerne mindre enn ein time, men det
er også sesongar med foreldresamtaler (minimum 2 gonger a 30 min kvart år pr elev, som
regel meir) og foreldremøte (minimum to møter i året).
5. Det er også ymse prosjekt som skulen er med på. Vi køyrer eitt akkurat no. Har det ikkje i hovudet, men eg trur det var snakk om 4 møter på kveldstid.
6. Ikkje-føresette "krisemøter" av ulik slag

Håpar eg ikkje skremmer nokon frå å verte lærar no, for jobben er faktisk svært gjevande. Du held deg åndsfrisk, og er dessutan i fysisk aktivitet i langt større grad enn ymse funksjonærjobbar eg også har prøvd. Eg klagar - men ikkje berre. Jobben er utruleg bra, om rammevilkåra kunne ha vore betre.

 

[Audiophile-Arve]

Rammene for oppgjøret er jo gitt, den blir ikke utvidet utover det de andre offentlig ansatte har godtatt, så denne "likelønnskampen" vil jo i så fall bare føre til at det er andre arbeidstakergrupper enn lærerne som stikker av med potten denne gangen også... Men likelønn er jo et slagkraftig fyndord, helt til man begynner å se på hva det egentlig handler om.

...og til surare vert vi ved neste korsveg.
Skal det vere slik resten av yrkeskarrieren min, skal eg iallfall forsvinne frå skuleverket med AFP så fort det let seg gjere, om det så er midt i ein norsktime.....

 

[Cyber]

Jeg sier som til de fleste, OMF, prøv et år før du slenger ut påstander. Eksempelvis skrives dette innlegget som en liten pause mellom 2 av 4 svære bunker med matteretting. Og skal retting ha noen hensikt må man jo korrigere og gi tips fremover og det tar tid når det skal gjøres med omtanke og til mange individer.

Kan man da regne med at du har erfaring med de jobbene du sammenligner læreryrket med?

Hvis KS beregner 20 minutter pr svar, Arve 40 minutter - hvor langt tid bruker du?
Hvilken andre arbeidsoppgaver har du frem til 15 august når skolen starter igjen - minus 3 uker ferie som vi andre har...?

Mvh
OMF

Jeg har en hel del erfaring fra industri og litt fra håndverk.

Det kommer veldig an på oppgaven. De mer sløve knivene som går kl 10 og leverer med navn og 3 linjer tekst på papiret er jo kjappe å rette, men vanlige oppgaver går det kjapt 40 minutter til om en skal gjøre en ordentlig jobb og gi tilbakemelding som tjener til formålet å la eleven forbedre seg på områdene han/hun sliter med og dyrke frem det gode i arbeidet.

Jeg satte meg akkurat og regnet på en typisk arbeidsuke for min del og jeg lander på ca 45 timer i effektivt arbeid. Endel uker langt mer. Det ene året jeg begynte på høsten satt jeg og regnet på timebruken første fem ukene og fant ut at jeg i de 3 første hadde jobbet inn høstferien i timer hvis man skal regne slik.
Ikke alle lærere jobber så mye, helt klart, men hvordan skal det går med andre yrker også hvis de slappeste skal danne grunnlaget for lønnskrav?

 

[Anonym]

Jeg sier som til de fleste, OMF, prøv et år før du slenger ut påstander. Eksempelvis skrives dette innlegget som en liten pause mellom 2 av 4 svære bunker med matteretting. Og skal retting ha noen hensikt må man jo korrigere og gi tips fremover og det tar tid når det skal gjøres med omtanke og til mange individer.

Kan man da regne med at du har erfaring med de jobbene du sammenligner læreryrket med?

Hvis KS beregner 20 minutter pr svar, Arve 40 minutter - hvor langt tid bruker du?
Hvilken andre arbeidsoppgaver har du frem til 15 august når skolen starter igjen - minus 3 uker ferie som vi andre har...?

Mvh
OMF

Jeg har en hel del erfaring fra industri og litt fra håndverk.

Det kommer veldig an på oppgaven. De mer sløve knivene som går kl 10 og leverer med navn og 3 linjer tekst på papiret er jo kjappe å rette, men vanlige oppgaver går det kjapt 40 minutter til om en skal gjøre en ordentlig jobb og gi tilbakemelding som tjener til formålet å la eleven forbedre seg på områdene han/hun sliter med og dyrke frem det gode i arbeidet.

Jeg satte meg akkurat og regnet på en typisk arbeidsuke for min del og jeg lander på ca 45 timer i effektivt arbeid. Endel uker langt mer. Det ene året jeg begynte på høsten satt jeg og regnet på timebruken første fem ukene og fant ut at jeg i de 3 første hadde jobbet inn høstferien i timer hvis man skal regne slik.
Ikke alle lærere jobber så mye, helt klart, men hvordan skal det går med andre yrker også hvis de slappeste skal danne grunnlaget for lønnskrav.

Hvis du bruker 40 minutter på å lese en skolestil for å vurdere om den er bra så lurer jeg på hvor lang tid du bruker på en bok?

Er sikker på at tempo kommer med erfaring og at du senere i karrieren din kan gjøre det samme arbeidet like godt på halve tida.

 

[Anonym]

Her er det skoleverket svikter. Sannsynligvis har en elektriker hentet fra gata bedre kompetanse om gjeldende praksis innenfor elektrikerfaget enn en ingeniør som har jobbet som elektrolærer på yrkesskolen de siste 10 årene.

Etter å ha fått jobben som lærer stilles det vel ikke mange krav til kompetanse?

Det er vel ikke så mange yrker der det stilles krav etter ansettelse slik? Og stilles kravene så får man dekket kurs o.l. noe man ikke kan si skjer i vårt yrke. Det stilles krav til IT-kompetanse, men det må stort sett skaffes ved egen innsats.

Mange yrker stiller krav til at en er oppdatert innen jobbrelatert sikkerhet og/eller forskrifter. Elektriker, rørlegger, brannmann, havnearbeidere, lastebilsjåfører, politi osv.

 

[Cyber]

Jeg sier som til de fleste, OMF, prøv et år før du slenger ut påstander. Eksempelvis skrives dette innlegget som en liten pause mellom 2 av 4 svære bunker med matteretting. Og skal retting ha noen hensikt må man jo korrigere og gi tips fremover og det tar tid når det skal gjøres med omtanke og til mange individer.

Kan man da regne med at du har erfaring med de jobbene du sammenligner læreryrket med?

Hvis KS beregner 20 minutter pr svar, Arve 40 minutter - hvor langt tid bruker du?
Hvilken andre arbeidsoppgaver har du frem til 15 august når skolen starter igjen - minus 3 uker ferie som vi andre har...?

Mvh
OMF

Jeg har en hel del erfaring fra industri og litt fra håndverk.

Det kommer veldig an på oppgaven. De mer sløve knivene som går kl 10 og leverer med navn og 3 linjer tekst på papiret er jo kjappe å rette, men vanlige oppgaver går det kjapt 40 minutter til om en skal gjøre en ordentlig jobb og gi tilbakemelding som tjener til formålet å la eleven forbedre seg på områdene han/hun sliter med og dyrke frem det gode i arbeidet.

Jeg satte meg akkurat og regnet på en typisk arbeidsuke for min del og jeg lander på ca 45 timer i effektivt arbeid. Endel uker langt mer. Det ene året jeg begynte på høsten satt jeg og regnet på timebruken første fem ukene og fant ut at jeg i de 3 første hadde jobbet inn høstferien i timer hvis man skal regne slik.
Ikke alle lærere jobber så mye, helt klart, men hvordan skal det går med andre yrker også hvis de slappeste skal danne grunnlaget for lønnskrav.

Hvis du bruker 40 minutter på å lese en skolestil for å vurdere om den er bra så lurer jeg på hvor lang tid du bruker på en bok?

Er sikker på at tempo kommer med erfaring og at du senere i karrieren din kan gjøre det samme arbeidet like godt på halve tida.

Jeg kan ikke fatte at ikke du har kastet deg inn i læreryrket. Det måtte jo være en gullgruve å få deg i arbeid istedet for oss mer sløve og trege.

 

[Cyber]

Her er det skoleverket svikter. Sannsynligvis har en elektriker hentet fra gata bedre kompetanse om gjeldende praksis innenfor elektrikerfaget enn en ingeniør som har jobbet som elektrolærer på yrkesskolen de siste 10 årene.

Etter å ha fått jobben som lærer stilles det vel ikke mange krav til kompetanse?

Det er vel ikke så mange yrker der det stilles krav etter ansettelse slik? Og stilles kravene så får man dekket kurs o.l. noe man ikke kan si skjer i vårt yrke. Det stilles krav til IT-kompetanse, men det må stort sett skaffes ved egen innsats.

Mange yrker stiller krav til at en er oppdatert innen jobbrelatert sikkerhet og/eller forskrifter. Elektriker, rørlegger, brannmann, havnearbeidere, lastebilsjåfører, politi osv.

Det må jo lærere også, det finnes etterhvert skremmende mange regler og forskrifter, men vi har jo så lite å gjøre ellers så det betyr jo ikke noe. ;D

 

[Audiophile-Arve]

Jeg sier som til de fleste, OMF, prøv et år før du slenger ut påstander. Eksempelvis skrives dette innlegget som en liten pause mellom 2 av 4 svære bunker med matteretting. Og skal retting ha noen hensikt må man jo korrigere og gi tips fremover og det tar tid når det skal gjøres med omtanke og til mange individer.

Kan man da regne med at du har erfaring med de jobbene du sammenligner læreryrket med?

Hvis KS beregner 20 minutter pr svar, Arve 40 minutter - hvor langt tid bruker du?
Hvilken andre arbeidsoppgaver har du frem til 15 august når skolen starter igjen - minus 3 uker ferie som vi andre har...?

Mvh
OMF

Jeg har en hel del erfaring fra industri og litt fra håndverk.

Det kommer veldig an på oppgaven. De mer sløve knivene som går kl 10 og leverer med navn og 3 linjer tekst på papiret er jo kjappe å rette, men vanlige oppgaver går det kjapt 40 minutter til om en skal gjøre en ordentlig jobb og gi tilbakemelding som tjener til formålet å la eleven forbedre seg på områdene han/hun sliter med og dyrke frem det gode i arbeidet.

Jeg satte meg akkurat og regnet på en typisk arbeidsuke for min del og jeg lander på ca 45 timer i effektivt arbeid. Endel uker langt mer. Det ene året jeg begynte på høsten satt jeg og regnet på timebruken første fem ukene og fant ut at jeg i de 3 første hadde jobbet inn høstferien i timer hvis man skal regne slik.
Ikke alle lærere jobber så mye, helt klart, men hvordan skal det går med andre yrker også hvis de slappeste skal danne grunnlaget for lønnskrav.

1. Hvis du bruker 40 minutter på å lese en skolestil for å vurdere om den er bra så lurer jeg på hvor lang tid du bruker på en bok?

2. Er sikker på at tempo kommer med erfaring og at du senere i karrieren din kan gjøre det samme arbeidet like godt på halve tida.

1. Tentamen. Bøker varierer litt, t.d:

Guillou "Arven etter Arn" tok meg om lag 4-5 timar (klokka ikkje.. las for moro skuld)

Lauvås/Handal: "Veiledning og praktisk yrkesteori (fagbok, ikkje spesielt krevjande) 13 timar (når eg har boka på pensum i samband med eit studium eg tek). Då har eg i tillegg krota i boka.

2. Eg kjenner meg ikkje sikker på om du har rett. Eg har venta og venta på at visdomen skulle komme til meg med åra, men må berre innrømme at eg ikkje er der så langt. Kanskje eg har vorte smartare, men så avgjort ikkje klokare. Visdom er det vel berre å gløyme i min alder? Sånn erfaringsmessig kan ein auke farten på rettinga. Dette går ut over kvaliteten på tilbakemeldingane. Av og til skjer dette, spesielt om ein opplever at tilbakemeldingane (ut over talkarakteren) ikkje vert lesne. Nokre tentamenar er heldigvis (?) raske å rette. Då får dei karakter 1 eller 6. Det er ikkje så veldig mange av det slaget i ei vilkårleg bunke....
Når det gjeld vurdering, er det no ganske kraftige signal om at ein ynskjer å legge om frå
"vurdering av læring" til "vurdering for læring"
Langsmedvurderinga vert såleis viktigare enn poenga. Poeng er viktige for opptak til neste skulenivå, medan langmedvurderinga er konstruktive tilbakemeldingar på korleis eleven bør arbeide for å verte god til det han/ho ikkje lukkast med, og korleis dei skal verte endå betre på det dei alt er gode til. Dette tek litt tid....
Sjå elles http://www.udir.no/Artikler/_Lov/Forskriftsendring-om-individuell-vurdering-i-kraft/

 

[Audiophile-Arve]

Jeg sier som til de fleste, OMF, prøv et år før du slenger ut påstander. Eksempelvis skrives dette innlegget som en liten pause mellom 2 av 4 svære bunker med matteretting. Og skal retting ha noen hensikt må man jo korrigere og gi tips fremover og det tar tid når det skal gjøres med omtanke og til mange individer.

Kan man da regne med at du har erfaring med de jobbene du sammenligner læreryrket med?

Hvis KS beregner 20 minutter pr svar, Arve 40 minutter - hvor langt tid bruker du?
Hvilken andre arbeidsoppgaver har du frem til 15 august når skolen starter igjen - minus 3 uker ferie som vi andre har...?

Mvh
OMF

Jeg har en hel del erfaring fra industri og litt fra håndverk.

1. Det kommer veldig an på oppgaven. De mer sløve knivene som går kl 10 og leverer med navn og 3 linjer tekst på papiret er jo kjappe å rette, men vanlige oppgaver går det kjapt 40 minutter til om en skal gjøre en ordentlig jobb og gi tilbakemelding som tjener til formålet å la eleven forbedre seg på områdene han/hun sliter med og dyrke frem det gode i arbeidet.

2. Jeg satte meg akkurat og regnet på en typisk arbeidsuke for min del og jeg lander på ca 45 timer i effektivt arbeid. Endel uker langt mer. Det ene året jeg begynte på høsten satt jeg og regnet på timebruken første fem ukene og fant ut at jeg i de 3 første hadde jobbet inn høstferien i timer hvis man skal regne slik.
3.Ikke alle lærere jobber så mye, helt klart, men hvordan skal det går med andre yrker også hvis de slappeste skal danne grunnlaget for lønnskrav.

1.Du seier noko... eg hugsar ei setning som var 8 tettskrivne A4-sider. Karakter 2 (sterk). Då snakka vi ikkje om 40 minutt.
Blanke ark er ei stor velsigning, sett ut frå rettekapasitetssynsstad.

2. Du har eit godt poeng "If I had a dollar for every song I'd sung..."

3. (CCR) Eg trur vi treng ei krise av dimensjonar for å auke effektiviteten. Og det får vi nok sikkert også snart..... Og når det er sagt; mitt pedagogiske førebilde er Ole Vig (1824-1857) og Henrik Anton Heltberg (http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Anton_Heltberg)

 

[Trondmeg]

Lærere har i dag 4 års høyskoleutdannelse og så mye gratis overtidsarbeid de greier og gode muligheter for årevis med midlertidig ansettelser. De har min fulle støtte og jeg synes angrep på læreryrket vitner om litt lite kjennskap til hva yrket egentlig innebærer. Jeg unner også lærere sine lange ferier så det er sagt. Det er kanskje landets enkleste yrkesgruppe å planlegge ferie sammen med .

 

[Cyber]

Dere lærere som er i streik, eller er med i forbund som er det, støtter dere denne "likelønnsvinklingen" på denne konflikten, eller er dere bare motvillig med på leken siden man ikke kan gjøre så mye med situasjonen?

Mye snakk her om lærers arbeidsforhold og hvordan det burde være i en ideell verden, men jeg kan ikke spore så mye entusiasme for denne streiken. Er det noen som i det hele tatt aktivt og helhjertet støtter det denne konflikten handler om, eller gir seg ut for?

For meg er likelønn ikke noe med kjønn, men å verdsettes i kroner og øre like mye som go`orden hagler fra oven. Jeg satt på et møte for noen måneder siden og ble fortalt at jeg var en av Norges "superhelter" (Ja, seriøst) og jobben var helt uvurderlig viktig - fra en leder i skoleverket. Hmm, en skulle tro superhelter kunne lønnes på høyde med andre yrker med lang utdannelse og mye arbeid.

Jeg prøver ikke å si at vi lærere har det så mye tyngre enn alle andre - men lønnen vi får står ikke i stil med jobb/utdannelse og ikke minst ANSVAR.

 

[Anonym]

Jeg sier som til de fleste, OMF, prøv et år før du slenger ut påstander. Eksempelvis skrives dette innlegget som en liten pause mellom 2 av 4 svære bunker med matteretting. Og skal retting ha noen hensikt må man jo korrigere og gi tips fremover og det tar tid når det skal gjøres med omtanke og til mange individer.

Kan man da regne med at du har erfaring med de jobbene du sammenligner læreryrket med?

Hvis KS beregner 20 minutter pr svar, Arve 40 minutter - hvor langt tid bruker du?
Hvilken andre arbeidsoppgaver har du frem til 15 august når skolen starter igjen - minus 3 uker ferie som vi andre har...?

Mvh
OMF

Jeg har en hel del erfaring fra industri og litt fra håndverk.

Det kommer veldig an på oppgaven. De mer sløve knivene som går kl 10 og leverer med navn og 3 linjer tekst på papiret er jo kjappe å rette, men vanlige oppgaver går det kjapt 40 minutter til om en skal gjøre en ordentlig jobb og gi tilbakemelding som tjener til formålet å la eleven forbedre seg på områdene han/hun sliter med og dyrke frem det gode i arbeidet.

Jeg satte meg akkurat og regnet på en typisk arbeidsuke for min del og jeg lander på ca 45 timer i effektivt arbeid. Endel uker langt mer. Det ene året jeg begynte på høsten satt jeg og regnet på timebruken første fem ukene og fant ut at jeg i de 3 første hadde jobbet inn høstferien i timer hvis man skal regne slik.
Ikke alle lærere jobber så mye, helt klart, men hvordan skal det går med andre yrker også hvis de slappeste skal danne grunnlaget for lønnskrav.

Hvis du bruker 40 minutter på å lese en skolestil for å vurdere om den er bra så lurer jeg på hvor lang tid du bruker på en bok?

Er sikker på at tempo kommer med erfaring og at du senere i karrieren din kan gjøre det samme arbeidet like godt på halve tida.

Jeg kan ikke fatte at ikke du har kastet deg inn i læreryrket. Det måtte jo være en gullgruve å få deg i arbeid istedet for oss mer sløve og trege.

Ja du sier noe

Men jeg mangler pedagogisk utdannelse og feltet jeg har jobbet innenfor de siste 3 årene er relativt smalt så jeg tror ikkke jeg hadde vært noen ideell lærer. Dessuten frister ikke læreryrket så veldig heller for min del, sikkert derfor jeg ikke tok den utdanningen.

 

[OMF]

1. Skal ikke krangle så mye på dette, men tror vel ikke at du er vedlig typisk.
2. En gjennomsnittlig arbeidstid på 46 timer i uken er et solkalrt og meget alvrolig brudd på arbeidsmiljøloven.

3. 0820 til 1630, og litt før på onsdager og fredager gir i sum mindre enn de obligatoriske 37,5 t i uken.
4. Så skal du opp i 46 – så må du jobben 9 timer i helgen eller på kveldene.

Hva er det den ubundne tiden er avsatt til...?

Jeg skjønner heller ikke helt det store problemet med tentamener og retting. Npår jeg gikk på skolen så stoppe undervisningen opp i eksame/tentamens perioden – som typisk betyr at lærerene hverken underviser eller forbedreder seg. Hvis du nå har 4 fag med klasser på 30 elever som skal rettes –så blir det 4 x 30 x 40 minutter = 80 timer retting – eller drøyt to uker. Så hvis man da regner med litt oppfølging av eksamen og møtevirksomhet – så skulle all retting kunne gjøres i de to eksamensukene + den påfølgende uken. Eller hvis man jobber 46 timer i snitt – i løpet av de to eksamensukene.
Jeg skjønner godt at stressnivvået, bråket, manglende ressurser osv gjør det krevende å være lærer. Jeg skjønner også veldig godt at de første 3-4 årene kan være tøffe når man ikke har en undervsiningsopplegg man er kjent med fra før. Men har man jobbet 5 år + som lærer i de samme fagene –så kan jeg faktisk ikke skjønne at det skal være nødvendig å jobbe 46 timer i uken i snitt.
Jeg synes også at lærerne skal ha høyere lønn – først og fremst for å heve statusen og også rekruttere de flinkeste! Men jeg går ikke med på at lærere flest jobber mer enn et årsverk...jeg vil tro de jobber betydelig mindre!

Mvh
OMF

1. Iallfall var vi 3 lærarar i om lag same situasjon då vi logga dette...
2. Ja.
3. 36 timar og 40 minutt kvar veke.
4. 9 timar og 10 minutt:
som kan vere (meir eller mindre typisk):
- vekeplanarbeid og førebuing av undervisning - rundt 3 timar +/-
- Rettingsarbeid og anna etterarbeid - rundt 4 - 5 timar, alt ettersom
- ymse former for foreldrekontakt på kveldstid - går gjerne mindre enn ein time, men det
er også sesongar med foreldresamtaler (minimum 2 gonger a 30 min kvart år pr elev, som
regel meir) og foreldremøte (minimum to møter i året).
5. Det er også ymse prosjekt som skulen er med på. Vi køyrer eitt akkurat no. Har det ikkje i hovudet, men eg trur det var snakk om 4 møter på kveldstid.
6. Ikkje-føresette "krisemøter" av ulik slag

Håpar eg ikkje skremmer nokon frå å verte lærar no, for jobben er faktisk svært gjevande. Du held deg åndsfrisk, og er dessutan i fysisk aktivitet i langt større grad enn ymse funksjonærjobbar eg også har prøvd. Eg klagar - men ikkje berre. Jobben er utruleg bra, om rammevilkåra kunne ha vore betre.

Jeg skjønner fremdeles ikke dette jeg altså....
Dere har 19,5 time med undervisning i løpet av uken - altså 18 timer tilgjengelig til retting, planleggin go forberedelser.
Likefullt mnå dere bruke nesten 10 timer av helgen for å komme i mål...?

Men for all del - hvis lærerne i gjennomsnitt jobber 45 timer i uken og ikke har mer ferie enn oss andre - så fortjener dere mere lønn!

Mvh
OMF

 

[OMF]

Lærere har i dag 4 års høyskoleutdannelse og så mye gratis overtidsarbeid de greier og gode muligheter for årevis med midlertidig ansettelser. De har min fulle støtte og jeg synes angrep på læreryrket vitner om litt lite kjennskap til hva yrket egentlig innebærer. Jeg unner også lærere sine lange ferier så det er sagt. Det er kanskje landets enkleste yrkesgruppe å planlegge ferie sammen med .

Man får jo et vistt innblikk i hva lærere/forelesere driver med etter nærmere 20 års skolegang i ulike former på 10-15 forksjellige læresteder!

Mvh
OMF

 

[Cyber]

Jeg skjønner fremdeles ikke dette jeg altså....
Dere har 19,5 time med undervisning i løpet av uken - altså 18 timer tilgjengelig til retting, planleggin go forberedelser.
Likefullt mnå dere bruke nesten 10 timer av helgen for å komme i mål...?

Men for all del - hvis lærerne i gjennomsnitt jobber 45 timer i uken og ikke har mer ferie enn oss andre - så fortjener dere mere lønn!

Mvh
OMF

Hadde verden vært så enkel. Du husker kanskje ikke dette, men mellom hver time er det friminutter og de er ikke fri for min del. Elevene må passes hele tiden, plastres, ringe hjem, minnes på tannlegetimer osv osv... I tillegg har vi en mengde pålagte møter internt, teammøter, oppfølging av mobbeplaner, IT-arbeid, småting som å opprettholde klassens hjemmeside og følge opp det elever har gjort på internettbaserte plattformer som It's learning og Fronter, møte med PPT, BUP, holde elevsamtaler med alle elever 2 ganger i året (kontaktlærer) og jeg kunne fortsatt ei god stund til men gidder ikke.

Men takk for at du unnermeg litt mer lønn ihvertfall!