Jeg har med interesse fulgt denne lærerlønnsdebatten, og en foreløpig konklusjon kan vel oppsummeres slik:
"Jo mindre kunnskap som legges for dagen, jo sterkere mening har debattanten!"
Som oppvokst en en slekt som i generasjoner har vært lærere, kom mine brødre og jeg til den sluttning at dette var en tradisjon som gjerne kunne slutte med foreldregenerasjonen. Når man i dag ser hvordan søskenbarnet som fulgte i "forfedrenes fotefar" har det, er det ingen av oss som angrer. Ikke på noen måte at hun har det ille, men vi har det bare så utrolig mye mer romslig økonomisk og mye større innflytelse over egen arbeidsituasjon.
Lærerne "sliter" litt under det at alle har møtt yrkesgruppen, og alle har sterke meninger om dem. Fastlåste meninger som ble dannet i unge år da man enten trivdes eller mistrvdes på skolen. En dum/vanskelig/overlegen/jævlig- fyll inn med passende utrykk- lærer, ødelegger så utrolig for en hel yrkesgruppe! De negative holdninger disse lærerne skaper i elevene sine vil disse elevene bære med seg hele livet. De flinke elevene, de som har hatt det greit på skolen, de bruker ( ofte ) livet sitt på høyere utdannelse og karriere. Det er gjerne ikke disse som blir politikere. Det er middelhavsfarere som blir politikere, men det er politikere som legger premissene for lærernes hverdag. Og hadde du en trasig skolehverdag er det kanskje forståelig at "nå kan jeg ta igjen!!" Det er ingen tvil om at lærernes anseelse, lønn og arbeidsvilkår har foretatt en glideflukt i spiral nedover de siste 100 år eller så. Mange grunner til dette, og det vil dra tråden helt ut på feil spor å ta den diskusjoene her.
Personlig har jeg for det meste vært velsignet med utrolig motiverte, motiverende, faglig dyktige og inspirerende lærere og vil bare si at en dyktig lærer er verd sin vekt i gull. Den verdi en dyktig lærer skaper i samfunnet med å forme sine elever til flinke kunnskapsrike medborgere har en voldsom verdi for landet! Problemet er å sile ut de som ikke blir gode lærere før de begynner på eller i løpet av utdannelsen. Den som kommer opp med løsningen på dette problemet bør få både "Kongens gull" og St. Olav!!
Når det gjelder trådens opprinnelige tema som er likelønn så har vel diverse undersøkelser vist at vi har det innenfor offentlig sektor. I det private er det kanskje ikke like opplagt, men der "fungerer" systemet med "trynetillegg" og det kan nok slå begge veier hva gjelder kjønnsavhengig lønn. Jeg har en kollega som tidligere jobbet i bank og hun var ganske klar på at hun fikk øket lønnen mer enn mange mannlige kolleger fordi hun gikk i meget korte skjørt, til baksjefens store glede. Lønnsforhandlinger lokalt var på den måten at hun gikk inn på kontoret til sjefen, satte seg på fanget hans og sa at hun måtte ha litt mere lønn fordi "ditt eller datt" kostet SÅ mye, og hun bare måtte.... Når sjefen sa at han måtte "se på det", smilte hun sitt yndigste smil lente seg mot ham slik at puppene trykket mot brystet hans og gav ham et kyss på kinnet, sa tusen takk og visste når hun gikk ut fra kontoret at tillegget var på konto!
Om dette skal rubriseres som kjønnsavhenegig lønnstillegg eller trynetillegg kan nok diskuteres, "riktig" er det vel uansett ikke! Men fagforeningene klager faktisk mest over kjønnsmessige ulikheter i offentlig sektor, så det er kanskje ikke så stort et problem i det private heller?? Og som sagt ER DET kjønnsmessig likelønn i offentlig virksomhet.
Det man kan si til Sykepleieforbundet og andre er vel:
Nice try, close but no cigar! Og i politikk er det jo lov "å prøve seg" så jeg gidder ikke bli irritert på dem heller.
