Ja rus og trafikk hører ikke sammen. Straff for ruskjøring, ja. Straff for rus i sosiale rom, nei søren heller.
Men i andre sammenhenger bør vi ikke kriminalisere rus eller mennesker som bare vil ha en interessant eller fin opplevelse for en stakket stund.
Vær nå litt mer raus og ikke slik en gretten stabukk. Vrangviljen og hatet kan ødelegge liv, bokstavelig talt. ,,, som jeg viste til i et tidligere innlegg, synes du selvmord er en akseptabel straff for å ha røykt en joint eller de brutale sosiale kostnadene du forfekter at det skal ha?
Hvorfor alt dette hatet?
Jeg er ikke noen puskatt og støtter dødsstraff for endel ting. Men nysgjerrighet og rus er ikke en av dem.
Skal forsøke å svare deg seriøst og med respekt, og kanskje det dukker opp et spørsmål eller to. Det er i så fall ikke for å være respektløs, men fordi jeg ikke opplevde at det kom så tydelig frem i ting jeg har lest.
Hele balletten med rus er vanskelig. De aller fleste klarer f eks å ha et balansert og ok forhold til alkohol; andre ikke. Too much har aldri og vil aldri bli en god ting. Videre har nok alkohol vært lovlig så lenge at jeg ikke tror det vil bli aktuelt med noe forbud. Til det vil nok motstanden være for heftig, og statskassen nyter jo dessuten særs godt av inntektene fra alkoholsalget.....
Hva gjelder andre rusmidler, har jeg mine tanker. Ja, det er godt mulig at enkelte vil kunne ha et balansert og ok forhold til slikt og, men ikke alle. Og det er nær sagt umulig å vite hvem som havner i hvilken gruppe før det "praktiseres" - og for de som da ikke mestrer dette, vil det kunne være "nok" (les: too much) Det handler mye om at jeg ikke helt har troen på at alle klarer å velge mellom moren eller datteren, men helst vil kjøre en "Ole Brumm". Det er et av ankepunktene mine i debatten. Jeg unner ikke noen i samfunnet å havne på feil sted, fordi noen mener at alle skal ha tilbudet. I alle fall ikke så lenge det felles målet er at skadevirkningene skal minimeres.
Når det gjelder straff, tenker jeg at man bør se det hele i et videre perspektiv. Vil det ha effekt å straffe noen som har vært tungt "på kjøret" i mange år. Think not. Her er nok hjelp, særlig i regi av helse- og omsorgsetater bedre. Det var jo litt fornøyelig å følge Svein på hans reise sammen med Petter uteligger. Fyren er jo til å spise opp
Men så fort jeg aner at motivet er å prøve av det jeg mener er mer umodne grunner, er det noe som stritter i hele meg. I all hovedsak vil dette gjelde den yngre garde, som ikke alltid klarer å gjøre like fornuftige vurderinger og valg, og som kanskje heller ikke har riktig utstyrt verktøykasse eller "støtteapparat" rundt seg. HVIS straff da kan virke avskrekkende og kanskje få folk - særlig de i den yngre garde - til å tenke seg ekstra godt om, ja, da tror jeg at jeg foretrekker det - men da primært knyttet til bruk og salg. Dessuten må straffen være både fornuftig og stå i stil med lovovergrepet.
Så til ditt eksempel. Det er både trist og litt "kinkig". Jeg skal likefullt forsøke å svare respektfullt, ærlig og seriøst.
Å ta fra noen førerkortet fordi de erkjenner å ha røyket f x hasj, henger jo ikke på greip. Blir de derimot stoppet for å kjøre i ruspåvirket tilstand, bør lappen ryke, uavhengig av om det er alkohol eller andre rusmidler. Her kommer det f eks ikke veldig klart frem i artikkelen du la ut hva som i realiteten skjedde. Var tilfellet det første, har det jo blitt begått tjenestefeil, hvilket gjør det hele bare tragisk. Poden måtte da endelig for min del ha fått beholde lappen. Og så lenge han ikke er tatt for besittelse eller påvist bruk i form av blodprøve, skal han vel heller ikke dømmes til straff, selv om han overfor politiet erkjente å HA BENYTTET illegale rusmidler. Da hadde gjerne ikke utfallet blitt som det ble.
Er det det siste, er det selvsagt også tragisk, fordi utfallet ble som det ble.
MEN; hvis reaksjonen hans var å avslutte livet fordi han mistet lappen pga han ble tatt "på fersken" i å gjøre noe som er ulovlig (ruspåvirket kjøring), blir jeg sittende med noen spørsmål....
Fikk han tilstrekkelig hjelp og støtte fra de som virkelig betyr noe i en vanskelig situasjon?
Ble han "sett" i denne vanskelige situasjonen, eller måtte han håndtere det solo?
Har gutten fått en oppdragelse og opplæring, både hjemme og ute - f eks på skolen - som har gjort ham robust nok til å takle utfordringer som livet har en tendens til å kaste på en?
Jeg spør egentlig mest fordi jeg ser økende tendenser blant barn og unge til at de kan ha noe som kan minne om panikkliknende eller depresjonsaktige reaksjonsmønstre på situasjoner som strengt tatt ikke skal være grunn nok til den typen reaksjoner. Det kan jo forøvrig være en av årsakene til at der i skoleverket i senere tid har blitt mer og mer fokus på det som handler om livsmestring...(noe jeg personlig mener burde høre hjemme i oppdragelsesbiten, dvs primært på hjemmebane!)
Når det er sagt, minner jeg om det jeg tidligere har skrevet; jeg unner virkelig ingen å miste nære og kjære, uansett.
Hva gjelder hat, stiller jeg meg uforstående til det du skriver. Jeg hater ingen og intet! Punktum.
Derimot har jeg meninger og meningers mot, og har både ryggrad til å bære det og bein nok i nesen til å stikke den frem og tørre å uttale meg. Det være seg om jeg er enig, eller om jeg har motforestillinger. Stort sett mener jeg at jeg klarer å gjøre det på en måte som er innafor. Ja, jeg kan av og til benytte det jeg mener er humor - men det betyr ikke at det alltid blir oppfattet eller opplevd slik. Ja, jeg kan av og til være syrlig, og er ikke fremmed for verken ironi eller sarkasme, men forsøker så langt det er mulig å unngå å være direkte ufin! Sak fremfor person, alltid! Tråkker jeg imidlertid over streken, tåler jeg meget godt at noen sparker meg på leggen for å minne meg på at jeg må puste en gang ekstra. Stort sett har jeg dog hvilepuls.
Så hat? Not me!
Raus kan jeg gjerne være, men ikke fordi jeg er Ben Dover for å please andre. Da må det være fordi jeg kommer til den erkjennelsen at jeg skifter standpunkt. Så langt i debatten er det innspill jeg er positiv til, men flere som gjør at jeg er skeptisk eller avvisende. Da må man nesten gjøre seg opp en mening, ta et standpunkt og stå for det, ut fra helhetsvurderingen. Så langt er jeg på nei-siden, totalt sett.
EDIT: Jeg har for øvrig aldri koblet Gjestemedlem og pusekatt. Til det er du alt for engasjert, og totalt uredd for å bruke utestemme - for øvrig et ikkje ukjent fenomen i Bergensområdet
Som regel klarer du å holde deg innafor, men jeg har også registrert skriblerier jeg selv ville ansett for å være over streken. Mange ganger opplever jeg også at du har solid kunnskap om ting du mener og skriver om, men det betyr ikke alltid at vi er på samme lag....
mvh
Proffen
