PS. Takk til deg, Roy. Hadde det ikke vært for deg og din fabelaktige formuleringsevne, så hadde jeg sagt opp bladet - for lengst!
Takker og bukker. Jeg gjør så godt jeg kan
Denne debatten er for øvrig ikke ny - og kommer tilbake med ujevne mellomrom. Hovedtesen er at hifi-journalistene skriver positivt om produkter fordi de er i lomma på bransjen - og at de derfor mangler alt som er av integritet.
Uten at jeg har planer om å gå inn i noen diskusjon om dette, så vil jeg i hvert fall klargjøre mitt syn på det, og hvordan jeg jobber. Så får dere tro meg på det, eller la være. Det er et fritt land
1. Når det gjelder inntektene til bladet, det vil si annonser og abonnement/løssalg, er det noe jeg som frilanser i Watt ikke har noe med å gjøre. Jeg skaffer verken annonsører, annonser, eller lesere. (Et lite unntak er nå jeg er på messa i Horten og vi har messetilbud på abonnement).
2. Det utstyret som jeg tester har jeg i 99 prosent av tilfellene hentet inn selv i kontakt med importører og forhandlere. Den siste prosenten er utstyr jeg har plukket med meg fra redaksjonen i Watt når jeg har vært innom og redaksjonsledelsen har spurt om jeg kunne teste noe av det de har fått inn.
3. Jeg har aldri fått beskjed av redaksjonsledelsen at det er noen importører eller forhandlere jeg helst bør teste utstyr fra. Det er altså ingen styring på at jeg må teste utstyr fra importører og/eller forhandlere som er gode annonsører i Watt. (Akkurat slik var det når jeg skrev for Fidelity også).
4. Når jeg henter inn utstyr, prøver jeg å få tak i utstyr som jeg selv synes virker spennende, som er nyheter fra produsenter som har levert gode produkter tidligere, som har fått gode tester i utlandet, eller som importørene selv mener er gode produkter. Det betyr at allerede i innhentingsfasen gjør man en siling som reduserer muligheten for å få dårlige produkter til test.
5. Så er det selvsagt likevel mulig å få produkter inn som man ikke nødvendigvis liker like godt som andre. Hva gjør man da? Gir man fremdeles en strålende anmeldelse og ljuger så det renner av en, eller prøver man å finne ut hvorfor man ikke får bånntenning av det aktuelle produktet. For min egen del velger jeg alltid det siste. Da prøver jeg å nullstille mine egne lydpreferanser for å forstå hva det er produsenten har ønsket med det aktuelle produktet. Selv liker jeg fullfrekvente høyttalere, og det tar faktisk en tid å "avvenne" seg en slik bias når man skal teste små stativhøyttalere. Da mener jeg det er viktigere å skrive om hva produktet er ment å fungere til og i hvilke rom. Jeg har nettopp testet Merlin stativhøyttalere som jeg likte veldig godt, men om jeg skulle bedømt dem for allround-egenskapene sine ville det blitt en kritisk test, for de høyttalerne fikser ikke alt. Derimot fikser de det de prøver på utrolig bra. Skal man da konkludere med at dette er en middels høyttaler totalt sett, eller at det er en glimrende høyttaler så lenge man er i høyttalerens målgruppe? Jeg valgte det siste, men la inn klare føringer på hvorfor. Det kan sikkert argumenteres med at førstnevnte er det riktige, men da risikerer man faktisk at de som bare leser karakterene før de leser hele testen, ville hoppet over å lese hele testen og gått glipp av en omtale av et produkt som kanskje kunne vært midt i blinken for dem. Det er uansett en vanskelig prioritering.
6. Så har det selvsagt skjedd at jeg har fått inn et produkt som låt så ille at det var vanskelig å se noe positivt med produktet i det hele tatt. Det var et produkt jeg brukte lang tid på, men det låt aldeles forferdelig, så jeg begynte å lure på om det var noe galt med produktet. Dessverre lot det seg ikke gjøre å få et nytt produkt av samme modell, så jeg tok det med inn i redaksjonen. Der var konklusjonen den samme. Det måtte være noe galt med det. Skulle vi da teste det og slakte det, eller returnere det med beskjed om at noe måtte være galt? Vi valgte det siste. Ikke fordi det var et produkt fra en stor annonsør. Det var det nemlig ikke. Jeg er faktisk usikker på om den importøren annonserte noe særlig hos oss i det hele tatt (jeg kikker sjelden på annonsene, om jeg skal være ærlig), så sånn sett kunne vi slaktet uten at det kunne fått konsekvenser.
7. Jeg har også fått inn produkter som har vært veldig gode på noe, men heller kjedelige på andre områder. En cd- og sacd-spiller fra en svært anerkjent high-end-produsent var veldig bra på sacd, men imponerte ikke på cd-gjengivelsen. Det skrev jeg selvsagt, og har vel ikke fått veldig mange henvendelser fra den importøren i ettertid. Bekymrer det meg? Overhodet ikke. Like lite som jeg kan tvinge importører til å sende meg utstyr til test, kan de tvinge meg til å skrive positivt om produktene deres. Skriver jeg positivt om produktene, er det fordi jeg mener de er bra, og da prøver jeg å være såpass beskrivende i omtalen at leserne skal kunne få et så objektivt inntrykk av produktenes prestasjoner som mulig.
8. Så ser jeg at en av dere har skrevet noe om at skalaen ikke brukes godt nok. Det synes jeg er et veldig bra innspill. Strengt tatt finnes det jo ikke veldig dårlige produkter. I hvert fall tror jeg det er svært få av dem. I forhold til terningkast burde vi nok oppjustere både 3-eren og 4-ereren til å være gode og veldig gode produkter, mens 5 og 6 er eksepsjonelt gode og referanseklasse. Men igjen, hva skal man gi den karakteren for??? Det er jammen ikke lett.
9. Det hadde også vært interessant å høre hvilke produkter vi journalister har testet og gitt gode karakterer som dere som kritiserer oss for å være for positive, mener vi har bomma så veldig på? Da gjerne også med hva det er i omtalen dere mener vi har beskrevet eller vurdert feil. Målet må jo være at vi blir bedre, håper jeg.
10. Dette ble altfor langt...
Roy
