Kompresjon - fy flate

[KindOfBlue]

@ Canutus

Fint innlegg, men det viser også hvorfor den filosofien som 2L har lagt seg på er så interessant for oss som vil ha færrest mulige kompromisser og et minimum av bearbeiding av signalet.

Som forklart meg av Morten Lindberg så arbeider de lenger enn det som er vanlig i opptak med utvelgelse av opptakssted og tilpasning av mikrofonplassering og orkester i rom, for så å kunne gjøre minst mulig i etterarbeid.

På "Divertimenti" så er det gjort en liten bearbeiding av CD-versjonen pga det formatets begrensninger, men ellers så er det snakk om rent signal fra mikrofon til filen som ligger på harddisken min.

Mange av disse "løsningene" som er utviklet i lydstudioer er kommet til enten for å forsøke å fikse problemer, eller fordi man arbeider lagvis, og ofte uten alle musikere på plass samtidig.
Når man så i tillegg har fått sluttreferanse i mp3-earbuds og små bordradio-høyttalere, så sier det seg selv at man ikke utnytter det som er optimalt, og heller skjærer mest mulig over én kam.

 

[Lars.N]

Jeg for min del har fått nok av komprimert CD-dynamikk og har derfor konvertert tilbake til vinyl.
Maiden har jeg desverre ikke på vinyl, så jeg skal ikke uttale meg om hvor mye bedre det er.

Mye dårlig på vinyl også stort sett orginal pressing som er noe å ha men det finnes nok av mikser som er gått tapt i master der også ,re utgivelser er ikke ofte noe å ha da dem ble en gang i tiden trykket opp på gamle utslitte matriser å re utgitt på nice price.
Et lite tips etter egenerfaring må være å prøve få tak i LP,er trykket opp i statene da det ofte er litt mere flesk i vinylen å kanskje mastret for det amerikanske folk med litt mere av alt oppleves slik her iallefall.
Er iallefall ikke i tvil om hvilken label jeg ville ha valgt.

Mvh

Laban

Hmm, har de begge platene på vinyl selv jeg, Laban..
Men har ikke tenkt på forskjell mellom Vertigo og Warner, dette må jaggu testes 8)
Har Communiquè på CD også, original og re-masteret..
Tror jeg skal finne frem alle 4 og ta en liten test/sjekk i løpet av kvelden
Kjell

Håper du slenger ut en liten feedback på den testen ,kan jo hende det er bare jeg som hører troll på høylys dag. ;D

Mvh

Laban

 

[Asbjørn]

Jo, Canutus, det er riktig. Jeg har selv liggende et par kompressorpedaler og vet godt hvordan man skrur på dem for å få en akustisk gitar med magnetisk single coil pickup til å høres "sweet" ut eller for å få en elektisk gitar til å ha mer sustain.

MEN: Her hadde musikerne og den opprinnelige produsenten tenkt seg at musikken skulle låte på en måte, ganske tett og sikkert med en haug kompressorer i signalkjeden, men likevel med en viss dynamisk kontrast for å få til noen slags klimaks i musikken. For eksempel er det en viss kontrast mellom vers og refreng i "Run to the hills". Så remastrer plateselskapet dette med et helt annet og mye hardere komprimert lydbilde, for å tilpasse musikken til lyttere som tror at digital klipping og brickwall limiting er fasiten for hvordan ting skal høres ut, og hiver dermed den opprinnelige musikalske ideen ut med badevannet. Måtte Eddie selv komme etter dem.

Dessuten, radiostasjoner gjør sin egen nivåmatching og kompresjon tilpasset båndbredden i FM-signalet, og kjøkkenradioer greier ikke å gjengi dynamikk uansett, så der komprimerer det helt av seg selv. Det er helt meningsløst å komprimere ekstra hardt for å høres bedre på radio, det blir bare flatere.

Det er ikke engang billigere å komprimere så hardt. Det er bare et misforstått ønske om at det skal høres "høyt" ut, fordi plateselskapene ikke tror at konsumenten er i stand til å finne volumkontrollen på stereoanlegget. Etter hvert som dette gjorde mer og mer skade på signalet ble den forvrengningen etterhvert en "sound" i seg selv. Hvis signalet skal være på fullt nivå hele tiden må noe annet ned i nivå hver gang bassen eller trommene slår til, og opp igjen umiddelbart etterpå, slik at rytmeinstrumentene slår "huller" i vokal og melodispor. Tilsett litt forvrengning og trekk fra diskant og stereoinformasjon som bivirkninger, så har du "suksessformelen".

Et håp kan være at platebransjen etterhvert innser at de ikke kan levere en hit-singel på denne måten. En "hook" trenger en viss dynamisk kontrast for å kunne høres og legges merke til. I beste fall vil vi se tilbake om noen år og huske dette som "sounden" av 00-tallet, på samme måte som "digitalitis" var "sounden" av 1980-tallet. En kortvarig motebølge skapt av teknikken, som etterhvert ble erstattet av litt mer fornuftig bruk av samme teknikk. Nå virker det som CD-innspillingene nådde en kvalitetstopp rundt 1995, mens avspillingsutstyret kanskje er på topp nå.

Men et godt råd: Hvis det står "remastered" på en CD, sjekk produksjonsdatoen. Remasters fra midten av 1990-tallet kurerte digitalitisen fra den første generasjonen av CD-transfers og kan låte riktig godt. Hvis den derimot er remastret senere enn ca 2002, styr unna. Da hadde dette gått så langt at kvaliteten begynte å gå tapt.

 

[Valentino]

På "Divertimenti" så er det gjort en liten bearbeiding av CD-versjonen pga det formatets begrensninger [...]

Radiovennlig -3dB i tuttipassasjer, slik som på "Mozart"?

 

[Canutus]

Hei, moro med god respons rundt et intresant tema.
Men er cd er mere komprimert dynamisk en vinyl? Den må i så fall være at de gjør noe eget i masteringen mot cd? (Nå snakker jeg ikke om brendte MP3 filer etc.)
I utgangspunktet er vel masteren (ferdig mikset produkt til produksjon) den samme? det vet vel andre bedre?
Mener å hørt at på vinyl før pressing, så gir de litt ekstra "krydder" i vise frekvensområder for at noe går tapt i pressingen. Og cd går vel mer eller mindre direkte med litt datamessig komprimering

Jeg trodde at CD var suveren i dynamiken, i forhold til vinyl. Men at vinyl lager den herlige "analoge" klangen
som digitalmediet til tider sliter med.
Men at datamessig sterkt komprimert lyd som feks. MP3 format etc. tok lurven på det som måte i hel tatt være igjen??

 

[Asbjørn]

Dette skjer hovedsakelig i mastringen, eller helt på slutten av miksingen. I utgangspunktet har CD større dynamisk spenn enn vinyl, hele 90-96 dB (litt avhengig av hvordan man regner), mens god vinyl kanskje har 60-70 dB. En skjellakk-plate fra forrige århundreskifte kunne vel få med seg 25-30 dB.

Så velger idiotene som bestemmer hvordan ting skal mastres for CD at hver enkelt CD "må" låte litt høyere enn konkurrentene. Siden det ikke er mer å gå på øverst enn digitalt 1111111111111111, betyr det at gjennomsnittsnivået må nærmere dette. Da må alt som stikker opp fra gjennomsnittet komprimeres ned mot gjennomsnittet for å få plass, og for sikkerhets skyld kjører man det gjennom en brickwall limiter sånn at mest mulig av signalet blir liggende oppe ved full utstyring, 0 dBFS. Nettet er fullt av websider hvor mastering engineers ber tynt om nåde, men det er kunden som bestemmer. Deres kunde er plateselskapene, ikke oss som skal høre på resultatene. Selv hører de godt hvor j...g det låter, men kan gjøre fint lite med det, og nå er vi nede på en crest factor på 2-3 dB på sånne plater som den Iron Maiden-CDen som fikk meg til å koke over.

Har ingen ting med valg av medium (CD/LP/MP3) å gjøre, men med kjøtthuer som tror at de kan klemme inn "høyere lyd" på en et digitalt medie enn hva som er fysisk mulig.

Se, f eks:
http://georgegraham.com/compress.html
http://www.digido.com/bob-katz/compression.html
http://www.rollingstone.com/news/story/17777619/the_death_of_high_fidelity/print

 

[BT]

Det demrer kanskje for kjøtthuene når cd-salget nærmer seg 0000000000000000, mens vinylsalget fyker til værs igjen...

 

[Baard]

Det som asbjbo tar opp er også beskrevet i siste hi-fi+ under Music Matters av Alan Sircom.

Det er en oppgitthet og resignasjon over hva skjer og hva vi som forbrukere kan gjøre. Gamle storheter som Bob Dylan og Neil Young ble nevt som eksmpler på artister som var bevviste på dette med "real-world dynamic range" og fikk produsert platene som de ønsket.

 

[KJ]

...
Har ingen ting med valg av medium (CD/LP/MP3) å gjøre, men med kjøtthuer som tror at de kan klemme inn "høyere lyd" på en et digitalt medie enn hva som er fysisk mulig.
...

O.t.
Kjøtthuer som har glemt at de kan bruke volumkontrollen når de vil spille høyere ...

mvh
KJ

 

[KindOfBlue]

Jeg syns ikke man skal være så oppgitt -- internettdistribusjon har åpnet helt nye muligheter for kvalitetsbevisste produsenter og musikere, både for vinyl, disc og filer.

Samtidig er folk i ferd med å bli klar over hva de gikk glipp av med mp3 og med den musikkutviklingen vi har sett i populærmusikk.

Til tross for ulike kommentarer i denne tråden, er det et faktum at populærmusikken har "utviklet" seg for å kunne høres over betydelige støygulv, men samtidig har vi fått et mylder av nye artister, i ulike genrer, som når ut vha nettet og som finner et marked slik for alternativt produsert musikk.

Så får virkelig musikkinteresserte hjelpe til med å gi et varsel når noe nytt og bra dukker opp.

Denne er ikke ny, men den er bra,og jeg setter den her som et eksempel på musikk som unngikk ødeleggelse:

http://www.cduniverse.com/images.as...estre+National+De+Jazz+-+Charmediterraneen+CD

Tenk hva som skjer når slike musikere begynner å stille musikken til rådighet i høyoppløsning!

 

[Asbjørn]

KindOfBlue peker på noe viktig; at andre distribusjonsformer enn CD kan tenkes å unngå det verste av denne sykdommen. Et av problemene med CD som distribusjonsmedie er at produksjon og distribusjon av det fysiske mediet koster uforholdsmessig mye penger. Dermed blir det lite attraktivt å ha flere versjoner av samme innspilling i butikken samtidig, i forhold til hva det vil koste å gjøre det.

Med direkte distribusjon av lydfil via nett vil det nesten ikke koste noe ekstra å gjøre flere versjoner tilgjengelig. Det tar kanskje en halv arbeidsdag å gjøre mastering på et album, mye av det i oppsett og planlegging, så det er mulig å gjøre optimerte "Free sampler", "Portable", "CD" og "Audiophile" versjoner på en dag i studio. Lagringskapasitet til å tilby flere versjoner fra nettbutikken koster peanøtter i sammenligning.

Den store fordelen er at man kan få kundene til å segmentere seg selv etter betalingsvilje - fra ingen ting (eller nesten ingen ting) og videre oppover til oss skrullingene. Så mye som vi (OK, noen av oss) er villige til å betale for en pent terminert coax-kabel med svart nylonstrømpe utenpå, så må vi vel være villige til å betale mer for musikk som beviselig har mye mer av alle de hifi-attributtene vi ofte tillegger tweaks? Kanskje en god del mer enn hva en CD koster i butikken i dag? Det må da vel være en attraktiv forretningsmodell for noen?

Men det var de tre apekattene, da. Det er ingen ting som hindrer dem i å gjøre eksakt det samme nummeret med nedlastbar musikk, hvis de innbiller seg at "louder sells more". For at dette skal funke, må noen holde dem i ørene. Det blir enklere om portable avspillere inneholder variable kompressorer, sånn som tonekontroller var før i verden. Eller en "party-knapp" sånn som loudness-knappen, om noen husker den. Kan da ikke være så vanskelig å få til?

Edit: Jeg kom til å tenke på at apekattene er paranoide også, jfr mangelen på digitalutgang på en SACD-spiller. Det er nok mest den noia som holder en slik løsning tilbake fra de store plateselskapene.

 

[lark]

Det demrer kanskje for kjøtthuene når cd-salget nærmer seg 0000000000000000, mens vinylsalget fyker til værs igjen...

Er ikke vinyl som gis ut idag laget ut fra samme master som CD'en?

 

[Baard]

Jeg syns ikke man skal være så oppgitt -- internettdistribusjon har åpnet helt nye muligheter for kvalitetsbevisste produsenter og musikere, både for vinyl, disc og filer.

Du har sikkert rett. For egendel handler det om læring og tilpassning.

Læring: i hvor finner man finner underlag og hi-rez filer samt overføring av CD til PC. Fant en god guide for "dummies" mht. EAC og Flac. Slik redder du musikksamlingen:

http://www.kulturo.no/features/annet/slik_redder_du_musikksamlingen/51439/1

Tilpassning: mht nytt bruker grensesnitt når man går over til nettverksbasert avspilling både for meg og fam.

For egen del har jeg tenkt en forsiktig tilpassning ved hjelp av guiden ovenfor og innkjøp av SB3 eller Duet nå over ferien. Dig. out tilknyttes MF CD-Pre, så får jeg opparbeide noen erfaringer før man går til neste skritt som kan være Transporter eller Benchmark Pre slik at man får gjenbruk av SB3 eller Duet.

Tross alt, det er spennende tider på avspillingssiden...

 

[KJ]

...
Er ikke vinyl som gis ut idag laget ut fra samme master som CD'en?

Ikke alltid; med mindre vi med master forstår den ferdige studiomiksen, som i gamle dager var noe annet enn en master. Dersom ei LP-plate evt. skulle være basert på en «CD-master» så måtte den uansett «re-masteres» for å tilpasses LP-platenes begrensninger (spsielt EQ og dynamikk). På LP er det bl.a. vanskeligere å opprettholde et høyt «bredbåndet» «RMS» signalnivå, uten at dette gjør seg betydelige utslag i begrenset spilletid, forvregning, overhøring, sporingsproblmer og annen morro. Dessuten så gjøres det ofte endringer mht. rekkefølgen på spor, slik at spor med bl.a. høyt dynamikkinnhold, høyt nivå (spesielt ved høye frekvenser) ikke blir liggende som innerste spor på ei plateside.

mvh
KJ

 

[Jan-Helge]

Leser man bibelen (Lyd & Bilde) så står det der i evangeliet (årskavalkaden) at det ikke er måte på hvor stor utviklingen har vært det siste året, det er den samme skamrosen hvert eneste år om de utrolige teknologiske fremskritt fra det ene året til det andre som vitner om produkter i rivende utvikling... Tenk dere hvor dårlige produkter dem laget før da, jaggu bra dem da lagde bedre plater... Kanskje dem nå lager plater som ikke lyder så bra nettopp fordi dem ikke trenger å lage plater som er vellydende, rett og slett fordi stereoproduktene i dag er så mye bedre at dem ikke trenger bedre innspillinger (og spesielt CD-spillerene har blitt utrolig mye bedre år for år)...

Men slapp av folkens, bibelen sier at alt er blitt mye bedre i år enn i fjor... Og som i forfjor og året før der og de før der igjen, CD-spillerene er blitt fantasifult mye bedre år for år så her er ingen grunn til å klage for nytt er nødvendigvis fantastisk mens det eldre er dårlig...

Til sist må jeg si at god musikk med dårlig lydkvalitet er bedre enn dårlig musikk med god lydkvalitet...

 

[Rune.U]

;D Ja-en sidelengs utvikling kan jo også gå med rivende fart!!
Spørs om ikke dette med komprimering er en villet utvikling.Spørsmålet er vel fortsatt bare; hvorfor!?!
Mvh Rune

 

[lydbjørn]

;D Ja-en sidelengs utvikling kan jo også gå med rivende fart!!
Spørs om ikke dette med komprimering er en villet utvikling.Spørsmålet er vel fortsatt bare; hvorfor!?!
Mvh Rune

Rimligere utgivelser!

Mere plass i et annet kompr. utstyr f.eks. MP3, IPOD eller annet.

Når det gjelder Best Of og GR. Hits CD,er så er vel utgiveren på et direkte lavmål. Her er kompr. spøkelset veldig fremtredende!

 

[Valentino]

Trådtittelen er vanvittig god, asbjbo.

 

[Asbjørn]

Rimligere utgivelser!

Mere plass i et annet kompr. utstyr f.eks. MP3, IPOD eller annet.

Nei, det kan det ikke være. Det koster like mye å produsere uansett, og tar like mye dataplass på skiva. Det hele går ut på å få til høyest mulig gjennomsnittsnivå ut av en CD, i den tro at dette selger bedre, fordi konsumenten ikke forstår hvordan han/hun skal skru volumet litt opp eller ned. Jfr behovet for matchet lydtrykk, helst innenfor 0,1 dB, for å kunne blindteste utstyr.

Det ga sikkert mening, en stund. I løpet av LP'ens tid steg gjennomsnittlig signalnivå med ca 4 dB. Fra CD'en ble innført til nå har nivået økt med ytterligere 16-17 dB. Det betyr at plassen for dynamikk har blitt redusert fra 20 dB til 3-4 dB, eller som på denne samle-CD'en, bare 2 dB. Prisen er at all audiofil informasjon på albumet går rett på søppelhaugen. Og hvis man har MP3 som fasit for hvordan ting skal høres ut, vel, så er det slik det skal høres ut, da. I det minste taper man ikke så veldig mye lydkvalitet på å rippe CD'en til lavoppløsnings MP3 og dele den med alle andre fildelingspirater, men jeg synes fortsatt plateselskapene skulle tatt mer hensyn til oss som betaler for musikken og mindre til de som uansett stjeler den.

Ta fram en gammel Dire Straits-CD og hør etter, først på hjemmeanlegget og så i bilen. Det er 20 dB rom for dynamikk. Jeg har kjørt tusenvis av kilometer i bråkete biler med mediokre stereoanlegg og hørt på Dire Straits. Nemas problemas. Det høres helt fint, rytmen og refrengene puncher seg vei gjennom bakgrunnsstøyen og huskes, men noen av detaljene innimellom drukner. Kanskje litt kompresjon hadde hjulpet (implementert i spilleren, ikke ved å ødelegge CDen!!!), men definitivt ikke så mye som 17 dB. Det er plateselskapenes trang til å være "louder than the rest" på bekostning av innholdskvaliteten, som har drevet denne greia, ikke noe med kostnad eller lagringsplass.

Trådtittelen er vanvittig god, asbjbo.

Takker.

 

[ronnytt]

Trådtittelen er vanvittig god, asbjbo.

Jepp, den er helt rå. Jeg tok meg i å lure på om det var tilfeldig eller bevisst at den fikk dobbel betydning, men landet på det samme som deg og applauderer stående ;D

 

[lydbjørn]

Rimligere utgivelser!

Mere plass i et annet kompr. utstyr f.eks. MP3, IPOD eller annet.

Nei, det kan det ikke være. Det koster like mye å produsere uansett, og tar like mye dataplass på skiva. Det hele går ut på å få til høyest mulig gjennomsnittsnivå ut av en CD, i den tro at dette selger bedre, fordi konsumenten ikke forstår hvordan han/hun skal skru volumet litt opp eller ned. Jfr behovet for matchet lydtrykk, helst innenfor 0,1 dB, for å kunne blindteste utstyr.

Det ga sikkert mening, en stund. I løpet av LP'ens tid steg gjennomsnittlig signalnivå med ca 4 dB. Fra CD'en ble innført til nå har nivået økt med ytterligere 16-17 dB. Det betyr at plassen for dynamikk har blitt redusert fra 20 dB til 3-4 dB, eller som på denne samle-CD'en, bare 2 dB. Prisen er at all audiofil informasjon på albumet går rett på søppelhaugen. Og hvis man har MP3 som fasit for hvordan ting skal høres ut, vel, så er det slik det skal høres ut, da. I det minste taper man ikke så veldig mye lydkvalitet på å rippe CD'en til lavoppløsnings MP3 og dele den med alle andre fildelingspirater, men jeg synes fortsatt plateselskapene skulle tatt mer hensyn til oss som betaler for musikken og mindre til de som uansett stjeler den.

Ta fram en gammel Dire Straits-CD og hør etter, først på hjemmeanlegget og så i bilen. Det er 20 dB rom for dynamikk. Jeg har kjørt tusenvis av kilometer i bråkete biler med mediokre stereoanlegg og hørt på Dire Straits. Nemas problemas. Det høres helt fint, rytmen og refrengene puncher seg vei gjennom bakgrunnsstøyen og huskes, men noen av detaljene innimellom drukner. Kanskje litt kompresjon hadde hjulpet (implementert i spilleren, ikke ved å ødelegge CDen!!!), men definitivt ikke så mye som 17 dB. Det er plateselskapenes trang til å være "louder than the rest" på bekostning av innholdskvaliteten, som har drevet denne greia, ikke noe med kostnad eller lagringsplass.

Trådtittelen er vanvittig god, asbjbo.

Takker.

Det er dette bransjen mener selv også, dvs. selge flere CD,er :'(.

 

[Tor]

For de med dvdspiller

http://www.soundstage.com/editrl/ss_update_072308.htm

"But where Burnett adds a big twist is that he records uncompressed. In today's world of lossy, processed digitization, downsampling, and overly compressed music, this recalls the way music was recorded for decades, and why so many older recordings are revered by audiophiles."

 

[Veggen]

Ser ut som det er 24 bit 96 kHz opptak uten bruk av kompresjon, det liker vi.
Mer info her: http://www.mellencamp.com/index.php?module=news&news_item_id=139
Dette går i riktig retning, men nedlastingstjeneste ser ut til å mangle forløpig.

Hele albumet kan høres her: http://music.download.com/johnmellencamplifedeathloveandfreedom/3600-8735_32-101150020.html
Mørk americana med lett gjenkjennelig T-bone Burnett sound.

 

[Liotheles]

Interessant hva T-Bone gjør her, men synd for alle oss som har en dedikert CD spiller som musikkilde og ikke en DVD.
Som artikkelen slår fast er det natt&dag forskjell på DVD skiva ift CD skiva (som også følger med i boksen).
Bra tanke, -men få nå plassert godlyden på en vanlig CD sier nå jeg :'(

 

[LydMekk]

Jo men det er jo akkurat det som er problemet. 96Khz filer tar så mye plass at albumet går ikke på en CD.

Capisce?

 

[Valentino]

Ikke veeeldig vanskelig å lage redbook av 96/24, Lydmekk. Ikke lett å høre forskjell heller synes jeg og mange med meg.

 

[Liotheles]

Ikke veeeldig vanskelig å lage redbook av 96/24, Lydmekk. Ikke lett å høre forskjell heller synes jeg og mange med meg.

Nettopp

 

[LydMekk]

Hvis du "lager" Redbook som du sier av 96Khz materiale, så ER det ikke lengre 96Khz materiale, Val. Da er vi tilbake til vanlig CD-lyd. Det var jo nettopp dette som var poenget.

Hvis du ikke hører forskjell kan du jo klare deg med vanlig CD...

Lett å høre forskjell her ihvertfall på samme materiale på 44.1 og 96Khz når masteren var 88.2 eller 96Khz på de filene jeg har fått tak i og prøvd.

 

[Valentino]

Greit nok, men i tilfellet Burnettskiva har det skjedd mer enn datareduksjon på vei til ferdig CD-plate. Det er poenget.

 

[LydMekk]

VET vi det?

 

[Jan-Helge]

Personlig er jeg langt fra fornøyd med alle utgivelser, snakker ikke da om musikken men nettopp lydkvaliteten. Hva dette skyldes vet jeg derimot ikke, men det kan sikkert ha varierende grunner... Irriterende er det uansett grunn, når man ikke føler at lydteknikerene har gjort jobben sin slik dem skulle av en eller annen grunn.

Heldigvis finnes det plater med hva jeg betegner som god lydkvalitet også, er like spennende hver eneste gang man setter en ny plate i skuffen. Men meg bekjent så er ikke dette ett nytt fenomen, mulig jeg ser det slik fordi jeg kjøper musikk etter egen smak og andre utgivelser har sunket mer i kvalitet? Men det ligger ingen automatikk i at nyere utgivelser er dårligere enn gamle for min del, tross jeg med egenerfaring har hørt at ny-utgivelser som er remastret ikke har vært like god som orginalene. En kamerat har mange plater fra 70- og 80-årene (vinyl) og jeg har de samme platene remastret på CD og forskjellen er stor... Men om det skyldes komprimering eller at jeg foretrekker vinyl det vet jeg ikke, vet bare at forskjellene er der av en eller annen grunn og at det irriterer.

Det som derimot irriterer enda mer er at mange lager nyversjoner av gamle klassikere, dem er grunnlaget i en tecno-låt etc... Synes de gamle klassikerene burde få leve som dem i utgangspunktet er jeg, er sjelden noen klarer å komme opp med nyversjoner jeg liker bedre enn orginalene (selv om det også har skjedd).

Når det er sakt så skiller jeg mellom den musikken som jeg lytter på anlegget og den jeg hører ellers, musikk jeg hører i bil, på MP3-spilleren, på TV eller dataen bryr jeg meg ikke all verden over lydkvaliteten til. Er først når jeg setter på anlegget at jeg blir kritisk og slik irriterer meg...

 

[ePi]

Ut fra det jeg har fått med meg er lydteknikerne omtrent like oppgitte som oss audiofile. Bare ta en kjapp titt på forumet til Musikkweb. Lydteknikerne gjør som de får beskjed om og betalt for. Syndebukkene er (som vanlig?) de som sitter på pengesekken. Flisespikkeri muligens, men jeg synes det er greit å plassere skyld der den hører hjemme

 

[Asbjørn]

Jo men det er jo akkurat det som er problemet. 96Khz filer tar så mye plass at albumet går ikke på en CD.

Dette er to helt forskjellige ting. Jeg snakker om dynamikk-kompresjon, ikke datareduksjon.

Joda, 24/96 må nedsamples til 16/44.1 for å få plass på en plate. Da reduseres også tilgjengelig dynamikk fra 120 til 96 dB. Likevel, øret anses for å ha et dynamisk spenn på 120 dB fra hørbarhetsterskel til smerteterskel, de øverste 15 bryr jeg meg ikke så veldig om å få presentert i stua, og de nederste 25 forsvinner dessverre i støygulvet fra annen elektronikk og bakgrunnsstøyen i rommet. Da skulle 80 dB dynamisk spenn være tilstrekkelig, og det er litt mer enn hva en god LP kan gjengi. Dessuten kan man vise matematisk (stikkord: [url0http://en.wikipedia.org/wiki/Nyquist%E2%80%93Shannon_sampling_theorem]Nyquist[/url]) at 44.1 kHz samplingsfrekvens er nok til å gjengi korrekt alle frekvenser opp til 22.05 kHz. Dvs, alle frekvenser du kan høre blir også gjengitt. I den grad det er hørbare forskjeller mellom 24/96 og 16/44.1, kommer det antagelig mest av de bratte filtrene som må brukes mellom 20 og 22 kHz for å fjerne all ultrasonisk støy. Dette skaper igjen forstyrrelser (rippel) i pass-båndet, altså under 20 kHz. Dette er løst på mer eller mindre vellykkede måter i forskjellige DAC'er. Riktig implementert 16/44.1 er riktig, riktig bra for de fleste praktiske formål, hvis det blir utnyttet fullt ut.

Men den dynamikk-kompresjonen jeg snakker om er at bare 3-4 av de tilgjengelige 96 dBfaktisk brukes til musikalsk interessant signal. Det har (nesten) ingen ting med datarate eller ordlengde å gjøre. Det er et valg plateselskapet har tatt om ikke å bruke den kapasiteten en vanlig "Red Book" CD har, men nøye seg med en brøkdel av hva man fikk inn på en Edison Phonograph-rull for hundre år siden, i et håp om å få lurt naive kunder til å kjøpe flere CDer hvis de høres "høyere" ut.

Det er faktisk ganske viktig å fatte den forskjellen, slik at vi ikke lar oss lure til å kjøpe "24/96" materiale som er fusket til på samme måte. For det er fullt mulig å gjøre: Hør, våre 24/96-innspillinger låter litt høyere (= "bedre") enn konkurrentenes 24/96-innspillinger! Og så har vi det gående, igjen, inntil signalnivået når 111111111111111111111111 i stedet for 1111111111111111. Flere bits, og kanskje høyere datarate, men fortsatt komprimert livskiten utav.

(Neste gang noen roter sammen datareduksjon og dynamikk-kompresjon i denne tråden kommer jeg til å bruke foie gras-metoden, som noen etterlyste et antall sider tilbake, dersom tilstrekkelig små teskjer ikke skulle være å oppdrive.)

 

[KindOfBlue]

Har nettopp sittet og lyttet til 2. sats av Kreutzer-sonaten, med Repin og Argerich. Der leker de seg med dynamikken, nettopp fordi dette er to kunstnere som kan forlange at den blir ivaretatt.
Skulle dette vært spilt over en mp3-spiller, eller et sted med et merkbart støygulv, så ville store deler av satsen vært uhørbar.