Håvardhede, du kan ta det helt med ro. Len deg tilbake og trekk pusten dypt..Du må gjerne kalle alt du ikke liker for kommunisme, kommunistisk tenking osv. osv. Du kommer likevel ikke bort fra at vi alle er kontrollerte, fra vogge til grav, heile gjengen. Vi er i et system, og vil du ut av det, må du gjøre som Doppler i Erling Loe's roman, ta teltet og dra på skauen. Det betyr bl.a. at du må ofre hifi-en, for å nevne en ting. Du må avstå fra alle sosiale goder, du må glemme at samfunnet skal ta vare på deg når du etterhvert ( forhåpentligvis ) blir eldre, osv. osv. Individets frihet og sånne fraser, er bare tøvsnakk. Jeg kan trøste deg med at etter ørten år som ansatt i det private næringslivet, og etter å ha gjennomgått temmelig mange omstillingsrunder, har jeg innsett at jeg er bare en handelsvare sjøl, nemlig arbeidskraft. Og den skal være billigst mulig. Har ikke arbeidsgiver bruk for deg lenger, er du overflødig og fri for jobb før du får åpna kjeften for å protestere. Det vil sikkert du også finne ut av en dag. Sånn er virkelighetas verden for mange. Du skal være bra i nærheta av Rimi-Hagen reint økonomisk for å kunne føle deg passe trygg. Og sjøl ikke allverdens penger kan garantere deg et sorgfritt liv og god helse. Hva skal du med kontoen full av pæææng dersom helsa svikter? Jeg tror både du og jeg tross alt, skal være glade for at vi lever i "kommuniststaten" Norge. Nordahl Grieg skreiv engang ei god bok som heter "Ung må verden enda være"....men han var vel gjerne kommunist? Iallefall frihetskjemper - og dermed i manges øyne; terrorist...