Litt usikker på hva du spør om her - men om du spør hva jeg tror er løsningen, så er det teknologi, globale løsninger og finne en kost/nytte balanse.
Sist redigert:
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Kanskje begynne å lese hva som skrives og ikke være så opptatt av selvforherligelse.
Men du vil jo ikke diskutere, får du et kritisk spørsmål - så forsvinner du som dugg for solen.
Samme i energitråden hvor du hiver ut en haug med påstander om kjernekraft, når jeg svarer at dine påstander er feil (med linker til referanser - til og med de samme referansene du påstår er brukt) - så forsvinner du.
Politikk, religion og samfunn - Fremtidens energi | Side 5 | Hifisentralen
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.695
- Antall liker
- 13.975
Forsvinner ikke bevisst, det er mest av alt et tidsspørsmål, og dessuten er jeg ikke så himla uenig med deg angående atomkraft, heller.
Og det å hevde at jeg av alle ikke er interessert i å diskutere, oppleves nokså merkelig...
Alt dette sagt; jeg opplever deg som en særdeles vanskelig debattant, da du ofte insisterer på å føre debatten på premisser jeg mener er feilaktige. Dermed blir det ofte like mye en meta-debatt, som en debatt om selve temaet.
Og om du opplever at jeg forsvinner i dag igjen, så er det ikke fordi jeg ikke vil debattere, men fordi det ikke er nok timer i døgnet.
Interessant å reflektere over temperatur/ver sist sommar (og haust, fram til no).
Vi hadde over ei veke med temperaturar over/nær 30 Celsius. På badestranda vi har her i sentrum, registerte vi 34,5 grader i sjøen, noko vi aldri har erfart tidlegare (har budd her i 67 år, og hugsar ikkje liknande tilstandar.
No må vi ha 30 års registering før vi kan snakke om ein klimaobservasjon, så dei neste 29 åra vert viktige om vi skal få amerikanarane med, og sjølv då vert det problem.
Det verste som kan skje, er kanskje om isen i Himmalaya smeltar, slik at dei store elvene derifrå fører til flaum i svært folketette område. Og så, når all isen er smelta, lyt folket i Asia legge ut på vandring for å finne ein stad med vatn. Det kan fort bli fullt av folk på Vestlandskysten...
Et skremmende perspektiv som krever tiltak. Hvor mye av Norges statsbudsjett (ca 2.000 milliarder kroner) synes du skal brukes på å hindre issmeltingen i Himmalaya?
~40% av bre-volumet i Himalaya har allerede forsvunnet og man regner med at ~80% er borte innen slutten av århundret. Tilgangen til ferskvann har allerede vært kritisk i årevis i noen områder, så folkevandringen vil begynne for fullt lenge før breene er borte.
As Himalayan Glaciers Melt, a Water Crisis Looms in South Asia
Warmer air is thinning most of the vast mountain range’s glaciers, known as the Third Pole because they contain so much ice. The melting could have far-reaching consequences for flood risk and for water security for a billion people who rely on meltwater for their survival.
e360.yale.edu
En veldig interessant graf dette. Overraskende at EU-utslippene begynte å flate ut/avta/ så tidlig som på 70-tallet. Det var jo den gang man hadde fokus på ozonlaget, men ikke CO2-utslippene, og før Kinas økonomi skjøt fart. (Kanskje kjernkraft-produksjonen som slår inn?)
Apropos Kina, så husker jeg Hardingfela «unnskyldte» Kinas høye tall med at Europa hadde outsourced sin industri, men når man ser på de absolutte tallene i grafene, så kan det ikke utgjøre mer enn (maks) 1 billion (milliard) tonn. Så veier muligens også USA inn her. Men fortsatt mange billioner tonn utstlipp på Kinas egen kappe.
Den gode nyheten her, er at en milliard kinesere er løftet ut av fattigdom. Det er hyggelig lesning. U-hjelp er en hjertesak i Norge, og vi er det land i verden som forholdsvis gir mest penger til U-hjelp. Men så ser man at å løfte store folkegrupper ut av fattigdom, reisen fra U-land og landbruk til I-land og industrialisering, gir enorme økninger i CO2 utslippene. Jo mer U-hjelp, jo mer global oppvarming. For ikke å snakke om U-landenes befolkningsvekst.
Mulig at moralpolitiet griper til batongen nå, hehe, men denne klimakrisen har sine paradokser og utfordringer, på flere plan.Key messages
Between 1990 and 2020, global CO2 emissions increased by 63%, while emissions
in the EU decreased by 29%. Yet this reduction doesn’t capture the environmental
footprint of the EU, which extends beyond its borders due to the import of
emissions-intensive goods and services to satisfy EU demand.
Since 2015, the EU has been a net importer of CO2 emissions: the emissions
associated with goods and services imported for EU consumption exceed
emissions associated with its exports, signalling a growing adverse impact of EU
consumption on other countries.
More than 30% of the EU’s imported emissions originate outside the EU, with the
remainder traded within EU’s borders. China was the largest exporter of emissions
to the EU accounting for 8.5% of EU consumption-based emissions, followed by
Russia (4.8 %), the United States and India (both 1.6 %).
Projections point to a rise in environmental impacts of EU consumption up to 2030,
highlighting the need for additional measures to align with global climate goals.
To lower consumption-based emissions, we recommend:
– setting binding targets at the EU-level
– standardizing methods for CBEs accounting
– setting mandatory reporting requirements on member states
– strengthening existing EU legislation to better address CBEs
– enhancing transparency in trade and value chains
– fostering partnerships with trading partners committed to sustainable
production practices, and
– providing capacity-building support to developing countries to enhance their
sustainable trade practices can help lower EU’s consumption-based emissions.
Noen kommenterer i et kommentarfelt....
for 37 minutter siden
Råd 1:
Ikke steng ned verden neste gang det lekker virus fra et laboratorium.
Råd 2:
Øk leteaktiviteten etter olje og gass.
Råd 3:
Skrot alle klimatiltak, CO2-kutt og det grønne selvbedraget/omstillingen.
for 27 minutter siden
Har du også en sau som hund?
Det er jo selvsagt en grunn til at fela ikke tar med de faktiske tallene:
Du finner de på side11 i det linkende dokumentet:
For konsumbaserte utslipp er trenden med fallende utslipp i EU er den samme (ca 15% de siste 10 årene).
Forskjellen til tallene jeg gav med utslipsbaserte tall er liten (ca 15-20% høyere) - så Kina sine per capita utslipp er høyere også når konsum tas med.
Også er det noen som er opptatt av at vi (Norge) alltid er verst. Her er et kart over hvem som importerer mest CO2 gjennom konsum og Norge kommer riktig godt ut. Jeg vil anta at det skyldes at vi i våre utslipsbaserte tall inkluderer mye utslipp ifm med olje/gass produksjon som eksporteres, og at dette oppveier mye av Temu-importen.
Så - det er slik jeg ser det - fortsatt ikke Norge og Europa som er utfordringen her. Snarere tvert i mot, er vi vel de eneste som har en retning som er bærekraftig. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…