Ja. Det ser ikke lyst ut.
Selv skriver jeg i dag på en faglig tekst om migrasjon fra Afrika. Jeg får faktisk frysninger når jeg tenker på fremtiden. Store deler av befolkningen i de fattigste landene i Afrika sør for Sahara er avhengige av selvbergingsjordbruk. Hva skjer når klimaet endrer seg så raskt at det jordbruket kollapser? Vi har allerede sett hva som kan skje: Storskala migrasjon inn til slumområdene i byene, økende konfliktnivå (begynner å komme forskning nå som dokumenterer en tydelig sammenheng mellom klimaendringer og konflikt), og at man ikke får bukt med befolkningseksplosjonen på grunn av usikkerheten folk opplever i livene sine (mange barn er jo en økonomisk forsikringsordning for foreldre).
God intro til temaet her:
https://www.ecfr.eu/article/commentary_climate_driven_migration_in_africa
I Afrika sør for Sahara er det allerede i dag svært høye andeler av befolkningen som hadde ønsket å migrere til USA eller Europa, hvis de hadde muligheten. Det er dramatisk: De ser rett og slett ingen fremtid der de bord. Og verre vil det bli. I et best-case scenario for klimaendringer klarer Norge seg ok. Likevel vil vi i så fall møte milliarder av mennesker som vil inn, fordi de rett og slett ikke kan overleve der de bor. Men vi har heller ikke noen garanti for at Norge blir levelig.
Faen så deprimerende dette er.
Man kan velge å gjøre som enkelte og simpelthen ignorere problemene, blåse av utfordringene, påstå at andre får klare seg selv og satse på å bygge murer.
Jeg er ikke deprimert, Olav E. Selv om jeg har barn og har kone med barn og kjenner ansvar for oppvoksende slekt. Vi har vært privilegerte.
1. og 2. Store Slagsmål, med Depresjonen som fyllkalk, gjorde at det ble en verdensomspennende ånd for å bygge fred og åpnere relasjoner. Da det gikk opp for supermaktene at atomvåpen vil utslette alle inngikk disse også traktater.
Men denne perioden har vært kunstig rolig (i vår verdensdel) og vi har ingen garanti for at det skal vedvare. Uro, uår, krig, pest og elendighet var status quo inntil kort tid tilbake, også hos oss. Det gir min datter håp når jeg sier at dette er en ny prøvelse som er på vei, vi skal betale prisen for et materielt fråtseri. (Riktignok er det hun som skal betale prisen, mer enn meg).
Og hun sier at det er hun og hennes venner inneforståtte med. De forbereder seg på stor kommende uro. Etterhvert vil flere våkne og innse behovet for det samme.
Gjestemedlem er en støyende møteplager som simpelthen ikke vil innse realitetene og som tviholder på en verden som er blitt borte. Men det er viktig å ikke la seg avlede av den støyen og simpelthen innse hvor vi er på vei.
Har nevnt det før, men jeg satt på toget på vei tilbake fra MDG-landsmøte i Stavanger. (Noen år tilbake. Har meldt meg ut nå). Vi satt og diskuterte rundt et bord og emnet vekstreduksjon kom opp.
"Det må vi satse på."
"Har dere tenkt gjennom hva det betyr?" spurte jeg. Og så forklarte jeg at da var det slutt på lønnsvekst, pensjoner, avkastning på bankinnskudd og investeringer, verdistigning på bolig og alle mulige avsetninger og forhåpninger vi nå gjorde oss om fremtidige økonomiske muligheter.
Jeg måtte bruke en del tid på å forklare hvorfor.
Det jeg merker er at et større og større antall yngre mennesker er villige til å ta støyten. De skjønner at fordelene som ble skapt av fråtsegenerasjonen(e) vil bli skåret ned eller bli borte. Joda, fortsatt en liten bevegelse, men det gir energi og skaper optimisme å se at de er i ferd med å takle utfordringene.
Og de har en politisk røst.
I går satt jeg sammen med en advokat som er spesialist i naturlov og som gjør den typen innsats i Frankrike som disse gjør fra UK:
www.clientearth.org. Hun er 26 år gammel.
Min svigerdatter er aktiv i ledelsen av Operasjon Dagsverk og radikal i Natur og Ungdom. Min egen datter spesialiserer seg på hva som reelt kan gjøres for å bistå i landene som først vil bli rammet og studerer ved SUM. Og inn i butikken er det valfart av unge og bevisste aktivister som vil gjøre noe og som er i gang.
Det er bare oss som er faste i fortiden som sliter med å innse at fremtiden alt er her.