Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[Hardingfele]

Nothing to see here, move right along!

What does the report say?
In its analysis, the Australia Institute think tank compared official Bureau of Meteorology data from 1999 to 2018 with mid-20th century benchmarks.

It found that summer temperatures had lasted 31 days longer than in the 1950s and 1960s, while winter was about 23 days shorter.

It noted that some areas, such as the town of Port Macquarie in New South Wales, were experiencing even more drastic changes to the length of seasons, with seven more weeks of traditional summer temperatures than in the 1950s and 1960s.

"Summers have grown longer even in recent years, with the last five years facing summers twice as long as their winters," Mr Merzian said.

"Temperatures which were considered a regular three-month summer in the 1950s, now span from early to mid-November all the way to mid-March."

Mr Merzian said global warming had made Australian summers "a more dangerous ordeal" than they used to be.

www.bbc.com/news/world-australia-51697803?

 

[Slubbert]

En ny twist: https://www.vice.com/en_us/article/...psychedelics-wed-do-more-about-climate-change

 

[weld77]

Da fikk vi 2019/20 den varmeste vinteren i Norge på 120 år (det er så langt de har målinger). 4.5 grader over normalen.

 

[Gjestemedlem]

Ja det har vært flott å slippe for mye snø, frost og is og slikt som gjør vinteren utrivelig.

 

[Slubbert]

Enig. Topp vinter.

 

[Hardingfele]

Her er det bare å følge med.

 

[Terje-A]

Velger å se det positive i det meste: Kjempefint å slippe snø og is. Ulempene er der. Men dette får vi gjort fint lite med. Vil du være med så heng på.

 

[Slubbert]

Håper vi får en ny varm sommer.

 

[Hardingfele]

Velger å se det positive i det meste: Kjempefint å slippe snø og is. Ulempene er der. Men dette får vi gjort fint lite med. Vil du være med så heng på.

Ja, om noen få år blir det liten motstand mot kraftoverføringskabler til kontinentet, samt utbygging av vindmøller i Norge!

 

[Terje-A]

Velger å se det positive i det meste: Kjempefint å slippe snø og is. Ulempene er der. Men dette får vi gjort fint lite med. Vil du være med så heng på.

Ja, om noen få år blir det liten motstand mot kraftoverføringskabler til kontinentet, samt utbygging av vindmøller i Norge!

Skulle bare mangle, selge olje, gass, fisk og annet det skal vi, men strøm, nei det vil vi ikke. Tullinger.
Sett opp vindmøller, gjerne her nede i Østfold, til havs, moderniser vannkraftverkene og legg kabler, eksporter som bare pokker. Det er inntekter for fremtiden.

 

[kasol]

Noen ser fremover selv på oilprice.com. Blir spennende å se hvor vi er om 10 år
https://oilprice.com/Energy/Energy-General/The-4-Trillion-Carbon-Capture-Opportunity.html
The consequences of climate change are becoming increasingly visible. Rising sea levels, wild-fires, heatwaves, and extreme weather events are already wreaking havoc everywhere and could cost the global economy a staggering $1 trillion dollars over the next five years in crumbling infrastructure, reduced crop yields, health problems, and lost labor as per the Carbon Disclosure Project (CDP).

A big part of climate change is being wrought by global warming, thanks to rising carbon levels in the atmosphere. Industrial activity has spewed out some 2,200 gigatons of CO2 since the 19th-century industrial revolution and continues to emit another 40 GT every year. At this rate, we could exceed the 2,620 GT limit in just over a decade, leading to irreversible damage to entire ecosystems, economies and communities.

Yet, despite this very real existential threat, there are few incentives to limit carbon emissions and a dearth of policies that could either encourage or regulate the industry.

And now one expert says that any hope for averting catastrophic climate change lies in carbon capture, storage, and utilization (CCSU) technologies. Wal van Lierop of Chrysalix Venture Capital and an investor in Canada-based carbon capture startup Svante has proposed creating policies that will make carbon markets not only feasible but profitable.

$4 Trillion Carbon Marketplace

What is the cost of carbon emissions? It depends on whom you ask.

The Trump administration estimates that a ton of CO2 causes $1 to $7 worth of domestic social damage.

That seems like a very conservative figure considering that Morgan Stanely estimates that climate change has already cost the world more than $650 billion over the past three years while Moody’s Analytics predicts that 2° C of warming could cost the global economy $69 trillion by 2100.

The true cost of climate change could be closer to at least $50 per ton, while the global social cost is more like $417 per ton.
Related: This Supermajor Is Diving Into The Green Hydrogen Game

Lierop argues that carbon pricing, CCSU technology, and policies need to be such that capturing, repurposing or permanently storing carbon dioxide becomes more profitable than emitting it into the atmosphere. If policymakers were to price CO2 at $100 per ton, the 40 GT of CO2 that the world emits annually represents a $4 trillion opportunity for carbon capture firms. If that figure seems monstrous, consider that it represents just 5% of the global economy and is certainly lower than the nearly $70 trillion in damages that the economy would otherwise suffer in the face of a full-blown climate disaster.

It’s not such a far-fetched idea, either.

Here in the United States, Section 45Q(a)(1) allows a credit of $20 per metric ton of qualified carbon oxide captured by the taxpayer using carbon capture equipment which is originally placed in service at a qualified facility before the date of the enactment of the Bipartisan Budget Act (DOE). It’s essentially a tax code that provides a performance-based tax credit for carbon capture projects that can be claimed when an eligible project has:

- securely stored the captured carbon dioxide (CO2) in geologic formations, such as oil fields and saline formations; or

- beneficially used captured CO2 or its precursor carbon monoxide (CO) as a feedstock to produce fuels, chemicals, and products such as concrete in a way that results in emissions reductions as defined by federal requirements.

Today, 45Q pays $35/ton for using captured CO2 in Enhanced Oil Recovery (EOR) or synthetic fuels and $50/ton for sequestering CO2 in geological storage. A bill under consideration might amend 45Q to pay an even higher credit for direct air capture: $43.75/ton for EOR or fuels and $65.50/ton for geological storage.

Still, that might be too low to encourage carbon capture firms whose breakeven point is higher than $50/ton. Coupling 45Q with a Fee and Dividend system could be a more effective solution. This system is currently under consideration in the U.S. House of Representatives H.R.763. The fees collected under H.R.763 would be distributed as dividends to all U.S. citizens to offset higher gas prices and elevated costs for hydrocarbon-based goods.

Paying for carbon capture

In case you are wondering whether the idea will have any takers, there is already an encouraging precedent.

Last year, online payment firm Stripe announced that it will pay $1 million every year for companies to take tons of carbon off the atmosphere. Stripe claims that it already fully offsets its greenhouse gas emissions and plans to invest in green projects that reduce emissions elsewhere.
Related: Shale Decline Inevitable As Oil Prices Crash

Microsoft has also set a goal to become carbon negative by 2030, meaning that it plans to remove more carbon dioxide from the atmosphere than it emits. The company's ultimate goal is to remove from the environment by 2050 all of the carbon the company has emitted since it was founded in 1975.

Meanwhile, ride-hailing firm Lyft has committed to full carbon neutrality by offsetting the carbon impact of every one of its rides. In the 12 months to May 2019, the company bought 2,062,500 metric tons of carbon offsets, a costly investment to underpin its green credentials. Further, the company is purchasing renewable energy for each office space, driver hub, and electric vehicle mile on its platform.

Media giant Sky has been carbon neutral since 2006; multinational conglomerate Siemens has pledged to become carbon neutral by 2030 while furniture maker IKEA has targeted ‘carbon positive’ status by 2030.

Sadly, energy companies - some of the biggest offenders as far as carbon emissions go - are conspicuous by their absence in this list of more than 100 companies that have committed to lowering their carbon footprint using carbon capture and other technologies.

 

[Audiophile-Arve]

Velger å se det positive i det meste: Kjempefint å slippe snø og is. Ulempene er der. Men dette får vi gjort fint lite med. Vil du være med så heng på.

Ja, om noen få år blir det liten motstand mot kraftoverføringskabler til kontinentet, samt utbygging av vindmøller i Norge!

Skulle bare mangle, selge olje, gass, fisk og annet det skal vi, men strøm, nei det vil vi ikke. Tullinger.
Sett opp vindmøller, gjerne her nede i Østfold, til havs, moderniser vannkraftverkene og legg kabler, eksporter som bare pokker. Det er inntekter for fremtiden.

Blir vel mindre fisk med auka temperatur, då. Men vi kan alltids selgje straum. Dersom vi ikkje brukar denne sjølv.

 

[Odd J]

Det er økende bevissthet om at vi begynner å få dårlig tid vis a vis klimakampen. Særlig i en del andre vesteuropeiske land har politikere og næringsliv fått det travelt med å gjøre noe. Norske ‘statsbærende’ politikere har jo god tid, svært god tid. Den norske selvsikre innstillingen om at vi ligger i bresjen kan fort få seg en overraskelse.

 

[Utgatt24668]

Dagens realitetsorientering:

https://www.aftenposten.no/meninger...kke-seg-fra-parisavtalen-kjell-erik-eilertsen

Hvis målet er å halvere verdens CO2-utslipp innen 2030, er Parisavtalen ubrukelig.

Skal man gjøre rent, har det lite for seg å legge hovedrengjøringen til det reneste rommet. På samme vis er det meningsløst at Norge går foran med de mest ambisiøse utslippskuttene.

Norge har verdens nest reneste energiforbruk, etter Island, og norsk gass gjør Europa renere.

I 2018 var 68 prosent av det norske energiforbruket utslippsfritt. Kun tre andre land i verden kan vise til mer enn 50 prosent utslippsfri energimiks, Island (80 prosent), Sverige (67 prosent) og Sveits (53 prosent).

Verdens energiforbruk derimot er 85 prosent fossilbasert. Tyskland, med sitt «Energiewende», som avvikler kjernekraften, er en sinke i EU-sammenheng. 79 prosent av det tyske energiforbruket i 2018 var fossilbasert, mot EUs snitt på 75 prosent.

Det klages stadig på at Norge ikke har redusert sine utslipp prosentvis like mye som EU. Men en slik sammenligning blir en karikatur, gitt EUs kullbaserte utgangspunkt.


I 2018 var CO2-utslippsintensiteten i EUs energiforbruk 38 prosent lavere enn i 1965. Reduksjonen korrelerer med reduksjonen av kull- og oljeandelen i energiforbruket. Den viktigste bidragsyteren til redusert kullforbruk er gass. Norsk gasseksport er derfor vesentlig for EUs reduserte CO2-utslipp

De folkerike asiatiske landene Kina, India, Indonesia, Pakistan, Bangladesh og Japan har et energiforbruk som er 85 prosent til 99 prosent fossilbasert.

Totalt ligger Asia på 88 prosent, mens Afrika og Midtøsten ligger på 99 prosent.

Norges energiforbruk er kun 32 prosent fossilbasert. Likevel har regjeringen nylig forpliktet Norge til enda strengere utslippsmål, halvering innen 2030.

Skal dette gjøres gjennom energimiksen, må strømforbruket økes med nesten 25 prosent. Det tilsvarer cirka 35 Twh (milliarder kilowattimer). Til sammenligning vil Norges største vindkraftprosjekt, Fosen Vind med sine 277 vindturbiner, generere anslagsvis 3,6 Twh.

Ergo kreves nesten ti slike anlegg, til en samlet pris på 110 milliarder kroner, hvis Fosen Vinds budsjett fra 2016 fortsatt er til å stole på. I tillegg kommer massive investeringer til distribusjon og ikke minst de 50 milliarder kronene for å elektrifisere norsk sokkel, der staten vil ende opp med 80 prosent av regningen.

Hva betyr det at Norge halverer sine utslipp? Omtrent ingenting, cirka en halv promille av verdens utslipp. Om ti år enda mindre.

 

[AndersR]

Koronaviruset vil kunne ta hånd om dette.

 

[erato]

Hva betyr det at Norge halverer sine utslipp? : Det betyr vel at vi kommer på nivå med Sverige:

På tide med litt fakta:
Gjennomsnittlig utslipp pr innbygger i verden i 2018: 4,8 TONN CO2
Gjennomsnittlig utslipp i Sverige: 4,1 TONN CO2 PR. INNBYGGER
Gjennomsnittlig utslipp i Norge: 8,3 TONN CO2 PR. INNBYGGER

-Kilde: https://energiogklima.no/klimavakten/utslipp-per-innbygger/

Vi ligger altså LANGT over gjennomsnittlig utslipp, og vi slipper ut over dobbelt så mye, som Svenskene gjør.

Nb! At vi ligger såpass høyt kan jo selvsagt mye forklares med oljen, men utslippene er like fullt hva de er. (Eller var i 2018. 2019 ser sikkert litt annerledes ut.)


Noen gode observasjoner her (det ovenstående er sakset herfra):

https://www.facebook.com/groups/613221319248881/?fref=nf

Og så understreker det selvsagt også at dette må løses på internasjonalt forpliktende nivå, hvor alle gjør sitt. Vi må selvsagt inn i EU som er en av de sterkeste drivkreftene for nettopp dette.

 

[OMF]

Hva betyr det at Norge halverer sine utslipp? : Det betyr vel at vi kommer på nivå med Sverige:

På tide med litt fakta:
Gjennomsnittlig utslipp pr innbygger i verden i 2018: 4,8 TONN CO2
Gjennomsnittlig utslipp i Sverige: 4,1 TONN CO2 PR. INNBYGGER
Gjennomsnittlig utslipp i Norge: 8,3 TONN CO2 PR. INNBYGGER

-Kilde: https://energiogklima.no/klimavakten/utslipp-per-innbygger/

Vi ligger altså LANGT over gjennomsnittlig utslipp, og vi slipper ut over dobbelt så mye, som Svenskene gjør.

Nb! At vi ligger såpass høyt kan jo selvsagt mye forklares med oljen, men utslippene er like fullt hva de er. (Eller var i 2018. 2019 ser sikkert litt annerledes ut.)


Noen gode observasjoner her (det ovenstående er sakset herfra):

https://www.facebook.com/groups/613221319248881/?fref=nf

Og så understreker det selvsagt også at dette må løses på internasjonalt forpliktende nivå, hvor alle gjør sitt. Vi må selvsagt inn i EU som er en av de sterkeste drivkreftene for nettopp dette.

Sverige har jo kjernekraft som gjør at de også har lite fossilt i energimiksen.
Resten av forskjellen skyldes olje/gass sektoren i Norge og at vi har en god del høyerere levestandard enn Svenskene.

Det er interessant å trekke disse kurvene fremover i tid.

Jeg vil tro at Norge greier å kutte en del fremover og da er det ikke helt usannsynlig at v i Norge havner under verdensssnittet.

 

[weld77]

Jeg synest det er mildt fascinerende at når det skal beregnes utslipp fra Norge så har vi en fossilfri produksjon av elektrisk energi, men skal det regnes utslippseffekt av elbiler, elferger eller noe annet så har vi plutselig, om vi skal tro enkelte kommentatorer, EU-miks i energiforsyningen med masse kull og annen faenskap.

 

[Utgatt24668]

Jeg synest det er mildt fascinerende at når det skal beregnes utslipp fra Norge så har vi en fossilfri produksjon av elektrisk energi, men skal det regnes utslippseffekt av elbiler, elferger eller noe annet så har vi plutselig, om vi skal tro enkelte kommentatorer, EU-miks i energiforsyningen med masse kull og annen faenskap.

El biler betyr en økt belastning på strømnettet - og da må man se på hvor det er ledig kapasitet av strømproduksjon - som i praksis er gasskraftverk på kontinentet. Det er ikke slik at vi har ledig kapasitet fritt tilgjengelig.

Kull kraftverkene går allerede på full guffe for å dekke dagens behov.

 

[Slubbert]

Sverige har jo kjernekraft som gjør at de også har lite fossilt i energimiksen.
Resten av forskjellen skyldes olje/gass sektoren i Norge og at vi har en god del høyerere levestandard enn Svenskene.

Opplever ikke levestandarden som særlig forskjellig, men Norge har et langt mer spredt befolkningsmønster. I Sverige har sentraliseringen kommet mye lengre, som gir mindre transportbehov og mer effektiv kommunikasjon. Lik det eller ei, men distriktspolitikk og spredt befolkningsmønster gir høyere utslipp.

 

[Hardingfele]

Jeg synest det er mildt fascinerende at når det skal beregnes utslipp fra Norge så har vi en fossilfri produksjon av elektrisk energi, men skal det regnes utslippseffekt av elbiler, elferger eller noe annet så har vi plutselig, om vi skal tro enkelte kommentatorer, EU-miks i energiforsyningen med masse kull og annen faenskap.

Den misforståelsen (bevisst eller ei) blir ikke borte, trur eg.

I 2019 var vi faktisk nettoimportør av kraft, men det var ikke mye det var snakk om, som man kan se her. (Vi brukte altså bittelitt mer enn vi produserte og det kom fra utlandet). Utvekslingen av kraft i et normalår er større enn denne differansen, vi sender kraft ut og får kraft tilbake. Men overføringskapasiteten er lav og norsk kraftimport over et helt år er aldri større enn 10% av forbruket og som regel nede på 4-5%. Dermed er det helt umulig at norske elbiler og elferger går på kull- og atomkraft. De går på ren vannkraft. (Men det selges grønne kraftsertifikater til utlandet og skrivebordsregnskapet er et annet enn det reelle elektronregnskapet, og det har skapt mye forvirring).

 

[Utgatt24668]

Jeg synest det er mildt fascinerende at når det skal beregnes utslipp fra Norge så har vi en fossilfri produksjon av elektrisk energi, men skal det regnes utslippseffekt av elbiler, elferger eller noe annet så har vi plutselig, om vi skal tro enkelte kommentatorer, EU-miks i energiforsyningen med masse kull og annen faenskap.

Den misforståelsen (bevisst eller ei) blir ikke borte, trur eg.

I 2019 var vi faktisk nettoimportør av kraft, men det var ikke mye det var snakk om, som man kan se her. (Vi brukte altså bittelitt mer enn vi produserte og det kom fra utlandet). Utvekslingen av kraft i et normalår er større enn denne differansen, vi sender kraft ut og får kraft tilbake. Men overføringskapasiteten er lav og norsk kraftimport over et helt år er aldri større enn 10% av forbruket og som regel nede på 4-5%. Dermed er det helt umulig at norske elbiler og elferger går på kull- og atomkraft. De går på ren vannkraft. (Men det selges grønne kraftsertifikater til utlandet og skrivebordsregnskapet er et annet enn det reelle elektronregnskapet, og det har skapt mye forvirring).

Vis vedlegget 573398

Dette er et godt eksempel på grønn suboptimal tankerekke. Sikkert velmenende men dog likevel en feilslutning.

Desto mer vi bruker av strøm i Norge desto mindre kan vi eksportere til kontinentet. Dette vil igjen føre til økt strømproduksjon med kull. Atmosfæren har ikke landegrenser.

 

[weld77]

Desto mer vi bruker av strøm i Norge desto mindre kan vi eksportere til kontinentet. Dette vil igjen føre til økt strømproduksjon med kull. Atmosfæren har ikke landegrenser.

Strømflyt til og fra kontinentet styres av pris i de relative markedene, ikke mengde av grønnhet.

 

[cruiser]

Jaja, da er det bare å bytte ut elbilen med en fossilbil og inn med oljefyr

 

[weld77]

Jaja, da er det bare å bytte ut elbilen med en fossilbil og inn med oljefyr

Ja, som jeg har påpekt tidligere er det den logiske endestasjonen med en slik tankegang som RRR har. Brukt til boligoppvarming har en moderne oljefyr en virkningsgrad på ca 95% - det er veldig mye bedre enn hva en forbrenningsmotor i en bil har. Så den ekstra elektriske energien som nå går til å varme opp boligen og varme tappevann burde heller blitt solgt til kontinentet. Ditto med hva jeg putter på batteriet på bilen.

Hele Norge burde sporenstreks erstatte elektrisk oppvarming med oljefyr for så å eksportere strømmen sørover i størst mulig grad.

 

[kasol]

Detta kan blir bra

https://e24.no/energi/i/BR1jav/denne-broennproeven-er-en-joker-for-et-gigantisk-norsk-co-lager

Denne brønnprøven er en joker for et gigantisk norsk CO₂-lager
Her holder Equinor-sjef Eldar Sætre opp en milepæl i selskapets klimainnsats: En prøve fra selskapets nye «CO₂-brønn». Den blir avgjørende for om regjeringen gir grønt lys til høsten, forklarer oljeministeren.


Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor viser frem prøven fra Eos-brønnen til olje- og energiminister Tina Bru (H).

– Jeg tror det er første gang jeg kan gratulere med at man ikke har gjort et oljefunn, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Hun sitter ved siden av Equinors konsernsjef Eldar Sætre og begge smiler når de ser på hva Sætre har tatt med seg:

En fersk prøve fra den første brønnen i Northern Lights-prosjektet – som forsøker å få til en storstilt CO₂-lagring på norsk sokkel.

De markerer nå at den første brønnen for mulig fremtidig CO₂-lagring på norsk sokkel er boret. Allerede i dag deponeres CO₂ på Sleipner- og Snøhvit-feltene, men dette er snakk om CO₂ fra produksjonen.

LES OGSÅ
Bakgrunn: For første gang håpes det på tørr brønn i Nordsjøen
Equinor har slått seg sammen med oljegigantene Total og Shell for å finne et sted å lagre Co₂ på norsk sokkel – for de tror karbonfangst er en sentral del av klimafremtiden.

– Det er mange sektorer i samfunnet som ikke har andre alternativer enn dette for å avkarbonisere seg, sier Sætre og legger til at CO₂-lagring også kan brukes for å produsere ren hydrogen fra naturgass.

Skal man lykkes med prosjektet er man imidlertid avhengig av at man finner formasjoner og reservoarer som kan holde på Co₂-gassen, slik at den ikke siver ut igjen. Eldar Sætre er fornøyd med resultatene:

– Man trenger sandstein av god kvalitet – det har vi fått bekreftet at vi har, så trenger man en kappe som gjør at gassen ikke stiger opp igjen – det har vi også fått bekreftet gjennom et tykt skiferlag, sier Sætre mens han klemmer og presser på den lille prøven.

– Så dette fungerer som et CO₂-lager?

– Ja, absolutt. Det gjenstår noen analyser, men det er ingen tvil om at dette fungerer, sier Sætre.

– Boreresultatene viser jo at det vi hadde håpet og trodd på, nemlig at Nordsjøen har velegnede reservoarer for CO₂-lagring, stemmer, supplerer Tina Bru.

I april i fjor ble det klart at staten skulle stille opp med opp til 345 millioner i bidrag til boringen og fremdriften på boringen har vært svært viktig for fremdriften i hele det norske karbonfangst og -lagringsprosjektet.

Kan være klart i 2024
Boringen er en viktig brikke i det større norske CCS-initiativet (karbonfangst og -lagring), der man ønsker å fange CO₂ fra betongproduksjonen hos Norcem i Brevik og fra forbrenningen på avfallsanlegget til Fortum på Klemetsrud i Oslo, frakte det til Nordsjøen og lagre det der.

Tina Bru sier at boringen er «avgjørende» i prosessen som har et mål om å ende med en statlig investeringsbeslutning i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.

Håpet er at man også kan importere CO₂ fra Europa og lagre det på norsk sokkel. Med en stadig strammere klimapolitikk og dyrere klimakvoter kan det bli god butikk for Norge å lagre klimagasser en dag.

– Når kan man være i gang med CO₂-lagringen?

– Vi har indikert 2024 hvis dette går som planlagt, sier Sætre.

E24 møter Sætre og Bru på Colosseum kino i Oslo, rett før de skal inn til bransjeforeningen Norsk Olje og gass’ årskonferanse. Her samles toppene i den norske oljenæringen og leverandørindustrien sammen med statsministeren, olje- og energiministeren og andre sentrale politikere.

Årets konferanse har fått navnet «Energisk» og kan friste med et foredrag av tidligere president Barack Obamas energirådgiver, Jason Bordoff.

– Staten og Northern Lights-partnere skal jo forhandle om vilkårene og dere må jo bli enige hvis dette skal bli noe av. Hvordan går det?

– Vi må bli enige om det kommersielle rammeverket og der er diskusjonene gode, sier Sætre.

– Vi har hatt god fremdrift og jeg tror vi kommer i mål som planlagt, sier Bru.

– Vi har jobbet med dette prosjektet i over seks år nå og jeg vil si at stemningen for dette i Europa er langt bedre nå. Det er en helt annen driv. Samtidig vil jeg si at det er en viktig forutsetning for regjeringen at kostnaden for dette ikke er avskrekkende og at det er relevant teknologisk, fortsetter oljeministeren.

Håper å kunne bli storimportør av klimagass
Det var i 2017 det ble klart at Equinor (den gang Statoil) skulle lede an arbeidet med å få transportert CO₂-gass ut på norsk sokkel og lagre det, i samarbeid med oljegigantene Shell og Total.

Opprinnelig var også Yaras anlegg i Porsgrunn med som en av bidragsyterne, men de trakk seg etter hvert ut og Norcem og Fortum sto igjen.

Brønnen som er boret 2.500 meter ned under havbunnen har fått navnet EOS (31/5–7) og ligger sør for Troll-feltet i Nordsjøen. Etter at analysearbeidet er ferdig håper Equinor, Total og Shell å kunne gjøre en endelig investeringsbeslutning til våren.

Equinor påpeker at hvis Northern Lights-prosjektet lykkes, så vil man få på plass det første CO₂-lageret med plass til å lagre utslipp fra industri både i Norge og Europa i denne formasjonen i Nordsjøen.

I tillegg til å løse de teknologiske utfordringene har Norge også jobbet iherdig for å få fjernet de regulatoriske hindringene. En konvensjon fra 1972 har nemlig stått i veien for at Norge kan ta imot Co₂ fra andre land, men i fjor høst kom man et langt steg videre mot å fjerne dette eksportforbudet.

– Et viktig element her er jo kostnadene, hva koster dette per tonn?

– Vi har indikert (en prosjektkostnad, journ.anm.) på seks til syv milliarder, men dette er tall vi jobber med, også opp mot leverandørene våre. Det endelige kostnadsanslaget vil bli en del av PUDen (utbyggingsplanen, journ.anm.) vi skal sende over til myndighetene, sier Sætre.

– Er dette konkurransedyktig i en verden der CO₂- og kvotepriser er ventet å stige?

– Vi opplever en stor interesse rundt dette og man trenger jo kunder. Vi tror det er betalingsvilje for dette og kvoteprisene vil jo påvirke bildet, sier Sætre og legger til at det særlig i Tyskland er interesse, men også utenfor Europa.

– Og kostnadene må jo ned over tid, men dette er jo som høna og egget, man må sette i gang det første prosjektet for å få det til – altså få ned kostnadene, sier Sætre videre.

– Har dere kunder da?

– Vi har jo de to norske og vi har også signert syv intensjonsavtaler. I tillegg er det langt flere som har vist interesse, sier Sætre.

 

[kasol]

Gode nyheter ifra USA
https://oilprice.com/Alternative-Energy/Wind-Power/Warren-Buffetts-Secret-For-Super-Cheap-Energy.html
Warren Buffett’s Secret For Super Cheap Energy - Wind power
In this year’s edition of his letter to Berkshire Hathaway shareholders, Warren Buffett had one more success story to share: the story of Berkshire Hathaway Energy, which this year celebrates 20 years under Berkshire ownership. The clients of the utility also have reason to celebrate: they are paying a lot less for electricity than, say, people in California, and they have been promised frozen rates until 2028. The secret behind the rate freeze and the low prices? Wind power.

“The extraordinary differential between our rates and theirs is largely the result of our huge accomplishments in converting wind into electricity,” Buffett wrote. “In 2021, we expect BHE’s operation to generate about 25.2 million megawatt-hours of electricity (MWh) in Iowa from wind turbines that it both owns and operates. That output will totally cover the annual needs of its Iowa customers, which run to about 24.6 million MWh. In other words, our utility will have attained wind self-sufficiency in the state of Iowa.”

Self-sufficiency in renewables is a dream for many states, but sadly still unattainable. In Iowa, however, it is working. And BH Energy has not even covered all available land with energy storage installations. Acknowledging that wind is an intermittent source of electricity, Buffett further wrote in the letter that BH Energy has backup from outer energy sources—read fossil fuels—but when its wind farms are producing excessive amounts of energy, the utility is selling this to other utilities in other states, reducing their demand for fossil fuels, however temporarily.
Related: Here’s Why Oil Prices Should Go Higher

The average electricity rate for the United States was 10.58 cents per kWh last year. When Berkshire Hathaway acquired BH Energy, its customers paid 8.8 cents per kWh and since then, this has been rising by less than 1 percent annually. This means BH Energy customers are paying a little less than the average for the States. It’s not as little as what people are paying for electricity in Texas, Oklahoma or Louisiana, but it is a lot less than what people are paying for electricity in California, Vermont, and New York. And it’s all because of wind power.

Iowa could be a poster state for wind power. It is the biggest primary energy source by nameplate capacity, per 2018 data from the Iowa Utilities Board. At 8.387 GW in capacity, wind accounted for 41.76 percent of the state’s electricity production, or 21.334 million MWh. That’s quite a feat for a renewable energy source. But it wasn’t the biggest source of energy in terms of output.

Coal, although lower in nameplate capacity, produced more electricity than wind in Iowa, at 28.553 million MWh, accounting for 45.05 percent of the total, versus 33.66 percent for wind. This means that despite the good news, wind—and solar, for that matter—have yet to reach parity with fossil fuel power plants in most parts of the United States. And yet, it has already overtaken hydropower.

The Energy Information Administration reported earlier this year that wind energy output in 2019 for the first time exceeded the output of hydropower plants. This was thanks to an extension of the production tax credit, which motivated a number of new wind installation investment decisions.

In 2019, the U.S. wind power industry recorded its third record-breaking installation year in a row, with new wind capacity hitting 9.14 GW. To date, there are another 44 GW under construction or in advanced development. Total installed wind capacity exceeds 100 GW. Yet if Washington stops extending the production tax credit, this impressive growth in installations will likely slow down substantially, once again highlighting the importance of government support for renewable energy.

Berkshire Hathaway Energy is one of the winners of this support but also of its own strategy. The company owns and operates, besides the wind farms in Iowa and elsewhere, more than 33,000 miles of transmission lines. This means it controls more than just the generation part of the utility business, which makes it more efficient than some of its competitors. Scale and integration are the magic words, it seems, that could help renewable power undermine fossil fuels further.

 

[Utgatt24668]

Desto mer vi bruker av strøm i Norge desto mindre kan vi eksportere til kontinentet. Dette vil igjen føre til økt strømproduksjon med kull. Atmosfæren har ikke landegrenser.

Strømflyt til og fra kontinentet styres av pris i de relative markedene, ikke mengde av grønnhet.

Aris styres av etterspørsel og ved økt etterspørsel så går prisen opp.

B:Eventuelt holdes prisen ned å ved å øke tilgjengeligheten/kapasiteten.

C:Økt tilgjengelighet/kapasitet må produseres av nye energikilder.

Den tilgjengelige kapasiteten i det europeiske kraftmarkedet består for det meste av gasskraft.

Optimalisering av energimiksen i et europeisk marked er ikke en enkel løsning.
.

 

[Utgatt24668]

Jaja, da er det bare å bytte ut elbilen med en fossilbil og inn med oljefyr

Ja, som jeg har påpekt tidligere er det den logiske endestasjonen med en slik tankegang som RRR har. Brukt til boligoppvarming har en moderne oljefyr en virkningsgrad på ca 95% - det er veldig mye bedre enn hva en forbrenningsmotor i en bil har. Så den ekstra elektriske energien som nå går til å varme opp boligen og varme tappevann burde heller blitt solgt til kontinentet. Ditto med hva jeg putter på batteriet på bilen.

Hele Norge burde sporenstreks erstatte elektrisk oppvarming med oljefyr for så å eksportere strømmen sørover i størst mulig grad.

I en virkelig der hvor makroøkonomi er en logisk endestasjon og der hvor Senterpartiets hue-i-ræva politikk er bærekraftig så hadde vi nok kunne enes.

 

[Hardingfele]

Lincoln var tidlig ute når det gjaldt potensialet i vindkraft:

Of all the forces of nature, I should think the wind contains the largest amount of motive power—that is, power to move things. Take any given space of the earth’s surface— for instance, Illinois; and all the power exerted by all the men, and beasts, and running-water, and steam, over and upon it, shall not equal the one hundredth part of what is exerted by the blowing of the wind over and upon the same space.

And yet it has not, so far in the world’s history, become proportionably valuable as a motive power. It is applied extensively, and advantageously, to sail-vessels in navigation. Add to this a few windmills, and pumps, and you have about all. … As yet, the wind is an untamed, and unharnessed force; and quite possibly one of the greatest discoveries hereafter to be made, will be the taming, and harnessing of it.

— Abraham Lincoln
Lecture 'Discoveries and Inventions', (1860) in Discoveries and Inventions (1915)

 

[Terje-A]

Vind, vann og sol er fantastiske energikilder, tilnærmet gratis når investeringene er gjort. Det gjelder bare å finne en smart måte å lagre energien når det ikke blåser og når det er mørkt. Batterier, hydrogenproduksjon og vannkraft leverer uavhengig av om det blåser eller er mørkt. Jeg er overbevist om at de landene som hiver seg på får en fordel i konkurransen med de land som tviholder på fossilt. Omstillingen til et fornybart samfunn er ikke bare miljøvennlig men også økonomisk fornuftig. Problemet vil være kravet om evig vekst. Det er der utfordringen ligger. Ingenting vokser inn i himmelen.

 

[Hardingfele]

Vind, vann og sol er fantastiske energikilder, tilnærmet gratis når investeringene er gjort. Det gjelder bare å finne en smart måte å lagre energien når det ikke blåser og når det er mørkt. Batterier, hydrogenproduksjon og vannkraft leverer uavhengig av om det blåser eller er mørkt. Jeg er overbevist om at de landene som hiver seg på får en fordel i konkurransen med de land som tviholder på fossilt. Omstillingen til et fornybart samfunn er ikke bare miljøvennlig men også økonomisk fornuftig. Problemet vil være kravet om evig vekst. Det er der utfordringen ligger. Ingenting vokser inn i himmelen.

Vi har flere gode lagringsløsninger allerede. Motstandere av fornybart messer på om "behov for batterier", men forstår ikke hva et batteri er. Et vannreservoar er et batteri, for eksempel. Sveits er langt fremme når det gjelder selvberging og skjønte dette for mange år siden. Deres Pumped Storage Hydropower anlegg er på grid og utnytter overskuddsstrøm så det griner etter.

Men norske kraftverk er også begynt å bruke billig overskuddsstrøm for å pumpe vann opp i reservoarene, for bruk når strømmen er dyrere. Britene har anlegg i gang og andre på vei.

Her er Alpiq's anlegg i Sveits. Nå på plass etter at jeg nevnte det her inne for første gang, en del år tilbake:

https://www.alpiq.com/power-generation/reference-fmhl/

 

[Trondmeg]

Aner ikke når pumpekraft oppsto, men det var gammelt nytt for 35 år siden da jeg studerte

 

[Terje-A]

Klimafornekterne er veldig skeptiske til endringer, vår lokale støysender viser jo dette i annehver post. Men jeg er overbevist om at de som låser seg til gårsdagens energimiks blir de store taperne om noen år. Å mate et kullkraftverk med 60 jernbanevogner med kull i døgnet har en kostnad, både økonomisk og miljømessig. Jeg får en sånn flat jord versus rund jord følelse når dette diskuteres.

 

[OMF]

[

Vi har flere gode lagringsløsninger allerede. Motstandere av fornybart messer på om "behov for batterier", men forstår ikke hva et batteri er. Et vannreservoar er et batteri, for eksempel. Sveits er langt fremme når det gjelder selvberging og skjønte dette for mange år siden. Deres Pumped Storage Hydropower anlegg er på grid og utnytter overskuddsstrøm så det griner etter.

Men norske kraftverk er også begynt å bruke billig overskuddsstrøm for å pumpe vann opp i reservoarene, for bruk når strømmen er dyrere. Britene har anlegg i gang og andre på vei.

Her er Alpiq's anlegg i Sveits. Nå på plass etter at jeg nevnte det her inne for første gang, en del år tilbake:

https://www.alpiq.com/power-generation/reference-fmhl/

Jeg tror nok de fleste skjønner at dette kan være batteri, men det finnes jo en del land som er flatere og har flere mennesker enn Norge og Sveits.


Også koster jo et slikt anlegg noen kroner, og et rent "pumpekraftverk/batteri" gir jo ikke noe ekstra energi - det bare lagrer det. Og med en virkningsgrad på kanskje 85% i pumpedrift og 92% i kraftdrift - så taper man også i overkant av 20% av energi for hver lagringssyklus.

Helt enig i at dette er fremtiden - men det koster altså en god del mer penger enn dagens gasskraft.

Hvis en husstand skal få trekke 6kw - så holder det til 70 000 hjem - så kostet dette litt over 3 RMD norske kroner.

 

[alipax]

Lagring av co2 i undersjøiske hull er ikke risikofritt, det holder med ETT jordskjelv på feil sted så er gassen ute og har potensialet til å forverre klimakrisen med en eksponent som ingen tør regne på.

 

[Gjestemedlem]

Slik skal Norge bli verdensledende på elfly
Avinor og Luftfartstilsynet mener Norge kan bli verdensledende på elektrifisering av luftfart. Skal de lykkes, må det store avgiftskutt til.

https://www.nrk.no/trondelag/avinor...nde-pa-elektrifisering-av-luftfart-1.14930117

 

[Gjestemedlem]

Klimafornekterne er veldig skeptiske til endringer, vår lokale støysender viser jo dette i annehver post. Men jeg er overbevist om at de som låser seg til gårsdagens energimiks blir de store taperne om noen år. Å mate et kullkraftverk med 60 jernbanevogner med kull i døgnet har en kostnad, både økonomisk og miljømessig. Jeg får en sånn flat jord versus rund jord følelse når dette diskuteres.

Atomkraftfornekterne er det største problemet for å løse energifloken.. de snubler i sin egen dydsposering.

 

[Hardingfele]

Aner ikke når pumpekraft oppsto, men det var gammelt nytt for 35 år siden da jeg studerte

Jepp. Selve prinsippet går nok mange tusen år tilbake.

Men man leser jevnlig om at solkraft og vindkraft kan tapes pga overproduksjon og manglende lagringsmuligheter. «Vi kan ikke lage så mange batteriet!»
Kraftindustrien ligger godt i forkant og ser på helt realistiske lagringsløsninger. I land uten nødvendig fallhøyde ser man på trykkluftløsninget i berg. Bra utvikling.

 

[weld77]

I dag var det i det minste vinter i året uten vinter. Supre skiforhold i marka i dag. Faktisk først gang denne sesongen jeg har gått på ski i Oslo (jada, jeg vet det har vært mulig før også, men jeg har ikke benyttet meg av den). Fascinerende stor forskjell i snømengde kun på et par hundre høydemeters forskjell. Gikk fra Nittedal og innover.