Nei. Dessverre. Den kan muligens redusere noen punktutslipp littegranne, men det er ikke nok til å monne på noen måte. Vi har sluppet ut enorme mengder CO2 fordi det er enkel tilgang til energi å brenne hydrokarboner til CO2 + O2. Det fordømte er at det vil kreve omtrent like mye energi å fange og tilbakedanne CO2'en til fast form som den frigjorde ved brenning. Og da blir regnestykket at vi først må fremskaffe fornybar energi tilsvarende en cubic mile of oil pr år for å erstatte dagens energiforbruk, og så tilsvarende en gang til for å reversere ett år av fortidens utslipp. Ain't gonna happen. Vi skal være godt fornøyd om vi får korket fremtidige utslipp, men det er innenfor rekkevidde: https://www.dn.no/nyheter/2017/04/19/0851/Energi/-det-er-en-helt-ny-verden
Poenget er nok at Australias byggstandard ikke tar høyde for temperaturutviklingen i landet, uavhengig av kapasitet til strømleveranse.
I 2013 la man nye farger til temperaturkartet som meteorologene bruker, fordi økningen ikke lenger kunne anses som et blaff. Høye temperaturer om sommeren var nå standard: Bureau Of Meteorology Weather Chart | Deep Purple
I flere år har det vært byggebonanza i Australia, men landet har ikke god regulering når det gjelder standarder og det er nærmest fritt opp til entreprenørene hvordan de bygger. Resultatet har blitt dårlig plassering/orientering av bygg; feil bruk av vinduer; for små rom; dårlig passiv ventilasjon, etc.
"We'll just put in bigger air-cons," har vært løsningen. Inntil man får strømstans, noe som kan skyldes typisk manipulasjon av kapasitet ved produsenter, overbelastning eller "freak storms", som de også sliter med. Da hadde det vært greit å unngå at folk "kokes" i sine hjem. Frankrike tok konsekvensen av hetebølgen i 2003, der nesten 15.000 mistet livet (over 30.000 i Europa), ved å innføre krav om maksimum antall timer over 28 grader, innendørs, med strategier for å oppnå dette også i eldre bygg.
I Australia er store deler av det politiske apparatet opptatt med å fornekte klimaendringer og følgelig ikke interessert i å tilrettelegge for konsekvensene av at de skjer.
Dette er en interessant diskusjon som inneholder mange ulike elementer. Som du sier så la Bureau of Meteorology nye farger til temperaturkartet relativt nylig. Dette er noe BOM har myndighet til å gjøre i egenskap av sin rolle og skjer uavhengig av australske myndigheter forøvrig. Den sittende regjering er klima skeptikere og dersom de ikke erkjenner klimaendringene, kan vi heller ikke forvente at de igangsetter tiltak som tilsvar til disse endringene. Når det er sagt, så vil de utfordringene vi møter kreve mer enn det å optimalisere boliger; vi må også se på den tilhørende infrastrukturen. Med økende antall og mer aggressive stormer må hus så vel som infrastruktur bedre tåle sterk vind, hagl, orkaner og flash flooding.
Når det gjelder strømstans har regjeringen uttalt at energi sikkerhet, dvs sikre tilgang til energi (strøm såvel som gass), er deres viktigste prioritet. Jeg tviler derfor på at det vil gjøres særlig mye mht byggestandard.
Her er for øvrig et bilde jeg tok for noen år siden som viser hvor høy temperaturen tidvis kan være i Australia.
Nå er jeg ikke så veldig bekymret heller, men jeg registerere at du er det.
Jeg er fortsatt teknologioptimist - så jeg tror nok menneskeheten fortsetter omtrent som før. Jeg ser selvsagt en del utfordringer, men varmere klima er ikke på min liste.
Det mest spennende og kanskje også skremmende er farten i teknologiutvikling om dagen - og det er en utfordring i en global verden hvor de fleste menneskene er enkle sjeler med mye følelser.
Putin mente jo også at varmere klima ikke var stort å bekymre seg over for Russland, siden man da kanskje ville kunne ta i bruk landområdene i nord. Det var inntil permafrosten ga seg og byene i Sibir begynte å synke.
Men la oss skille mellom global oppvarming og varmere klima (eller kaldere) og klimaendringer.
Å ikke ha global oppvarming med påfølgende klimaendringer på listen over utfordringer menneskeheten står overfor virker meget underlig, som en slags besvergelse eller fornektelse. Av den enkle grunn at konsekvensene allerede er alvorlige og at de vil bli katastrofale, for menneskeheten. Dette kan man naturligvis fortsette å fornekte, men fysikkens lover bryr seg ikke stort om slik fortrengning.
Selv ville jeg trodd at en endring i livsbetingelser med så altomfattende virkning burde fortjent listeplass, selv på en kort liste. At vi som Homo economicus har paralysert oss fra å gjøre noe effektivt med dette, på grunn av vår avhengighet av fossil energi, kan forklare fortrengningen vi ser overalt, men det er ingen unnskyldning.
Om vi på 1970-tallet hadde tatt president Carter på alvor og latt markedskreftene lete etter gode alternativer innen fornybar energi, ville vi vært godt på vei nå. Men i tiårene etter har vi i stedet satt verdensøkonomien på turtall 18.000 ved hjelp av fossil energi og sørget for varmgang som det oser etter.
Folk liker å bruke Titanic-analogier, her er min: dagens satsing på fornybar er som om mannskapet på Titanic begynte å sy livvester og snekre livbåter etter at skipet ble revet opp av isfjellet. Den globale oppvarmingen har et momentum vi ikke kan gjøre noe med og oppvarming over 2C er garantert, samme hva vi gjør nå. Og siden drivhusgasser i atmosfæren blir værende i lang tid, gjenstår det bare å registrere at havet stiger og stiger, som en av mange uavvendelige og destruktive konsekvenser.
I dette tilfellet er det landområder som synker, på en klode vi kan betrakte som et skip.
I motsetning til deg, OMF, så har Trumps forsvarssjef Mattis global oppvarming høyt prioritert på sin liste over utfordringer. Noe han har gjort meget tydelig i høringer overfor Kongressen, der politikere som også nekter å akseptere fakta forsøker å fortrenge konsekvensene til de ikke lenger har ansvar for dem:
Secretary of Defense James Mattis has asserted that climate change is real, and a threat to American interests abroad and the Pentagon’s assets everywhere, a position that appears at odds with the views of the president who appointed him and many in the administration in which he serves.
In unpublished written testimony provided to the Senate Armed Services Committee after his confirmation hearing in January, Mattis said it was incumbent on the U.S. military to consider how changes like open-water routes in the thawing Arctic and drought in global trouble spots can pose challenges for troops and defense planners. He also stressed this is a real-time issue, not some distant what-if.
Jeg var i Benalla 1986/87 i forbindelse med seilflymesterskapet som ble arrangert der. Det ble røslig varmt i innlandet, det var også årsaken til at mesterskapet ble lagt dit. Kom over 40C, men ikke så høyt.
Her er en grei oversikt over den globale temperaturendringen. Man har plottet månedene etter hvorvidt de er varmere/kaldere/like global basis fra 1881-1910 (første pålitelige 30-årsbasis for målinger).
Dersom du er født etter desember 1964, har du ikke opplevd en måned som er kaldere enn basismåned. Som man vil se av oversikten er intensiteten i varmere måneder økende, på en måte som nok burde få de fleste til å sette "varmere klima" på sin liste over utfordringer.
Using the baseline of 1881-1910, a new, more dire picture of global warming emerges. This March was 2.4°F (1.3°C) above the pre-industrial average by that measure. More notably, this March marks a whopping 627 months in a row of warmer than normal temperatures. If you were born after December 1964, you’ve never experienced a month cooler than average on this planet.
Vel - jeg er som kjent teknologioptimist - og jeg regner med at du er kjent med det som står i linken som Asbjørn la ut. Og hvis vi skal se på CO2 utslipp i 2020 eller 2030 - hva tror du har mest impact. Teknologiutvikling som gjør at solenergi, offshore vind, batterier, HV/DC/AC overføring osv osv blir billig og bra, og som gjør at grønn energiproduksjon utkonkurrerer fossilt - eller tror du det er nye klimakonferanser og MDG sine ulike tiltak som kommer til å utgjøre mest?
For meg så gjør du deg selv uaktuell med disse dommedagsprofetiene, en mindre fanatisk tilnærming hadde gjort deg mer troverdig i mine øyne. - 2 graders målet som det til tider snakkes om, er jo fra 1800 tallet, og vi har jo allerede tatt 1 av 2 gradene, og menneskene på jorden har det bedre enn noen gang. Ja, jeg vet at du mener vi kommer til å "skyrocket forbi" 2 grader. Men når markedskreftene kicker inn for fullt, pga teknologiutviklignen nevt over - så kanskje vi kommer på tur igjen.
Har ikke tenkt nok på dette til at dette er en fullstendig liste men ting som befolkningsvekst, forurensning av kloden (plast, tungmetaller, antibiotika, nanopartikler, ++), religion, migrasjon, krig (Både Øst kina havet, midtøsten/balkan), terror (vanskelig å se en utvikling hvor dette ikke blir mer og mer vanlig i tiden fremover) står ihvertfall over klimaendring på min liste.
Dette er selvsagt mine prioriterer som bosatt i Norge - hadde jeg bodd på en flat Stillehavsøy - så hadde jeg kanskej tenkt anerledes.
Vel - jeg er som kjent teknologioptimist - og jeg regner med at du er kjent med det som står i linken som Asbjørn la ut. Og hvis vi skal se på CO2 utslipp i 2020 eller 2030 - hva tror du har mest impact. Teknologiutvikling som gjør at solenergi, offshore vind, batterier, HV/DC/AC overføring osv osv blir billig og bra, og som gjør at grønn energiproduksjon utkonkurrerer fossilt - eller tror du det er nye klimakonferanser og MDG sine ulike tiltak som kommer til å utgjøre mest?
For meg så gjør du deg selv uaktuell med disse dommedagsprofetiene, en mindre fanatisk tilnærming hadde gjort deg mer troverdig i mine øyne. - 2 graders målet som det til tider snakkes om, er jo fra 1800 tallet, og vi har jo allerede tatt 1 av 2 gradene, og menneskene på jorden har det bedre enn noen gang. Ja, jeg vet at du mener vi kommer til å "skyrocket forbi" 2 grader. Men når markedskreftene kicker inn for fullt, pga teknologiutviklignen nevt over - så kanskje vi kommer på tur igjen.
Har ikke tenkt nok på dette til at dette er en fullstendig liste men ting som befolkningsvekst, forurensning av kloden (plast, tungmetaller, antibiotika, nanopartikler, ++), religion, migrasjon, krig (Både Øst kina havet, midtøsten/balkan), terror (vanskelig å se en utvikling hvor dette ikke blir mer og mer vanlig i tiden fremover) står ihvertfall over klimaendring på min liste.
Dette er selvsagt mine prioriterer som bosatt i Norge - hadde jeg bodd på en flat Stillehavsøy - så hadde jeg kanskej tenkt anerledes.
Man kan jo være så teknologioptimist man vil. Å omsette optimismen til løsninger forutsetter at man har gode betingelser i forhold til oppgavene man skal løse. Du ramser selv opp en del utfordringer som legger hindre i veien for en systematisk og global implementering av løsninger. (Se ellers tidligere i tråden når det gjelder hva som skal til for å kanskje klare kun 2,5C i forhold til førindustrielt globalt snitt. Søk på William Nordhaus).
Det du skriver om at 2-gradersmålet stammer fra 1800-tallet gir ingen mening. Det ble satt av Stockholm Environment Institute på 1990-tallet, da man skjønte at man kom til å blåse forbi 1-grads oppvarming, som SEI advarte mot konsekvensene av. At vi i ettertid har innbilt oss at togradersmålet er en airbag for det moderne samfunnet, som vi kan dundre inn i, er noe annet.
Klimakonferanser er jeg den første til å kritisere og jeg kritiserer også miljøorganisasjoner og -partier som ikke er ærlige om utfordringen (inkl. MDG). Siden jeg er teknologientusiast gikk jeg til emnet i håp om å se mulige utveier vha teknologi. Men nå er problemet vokst så stort at man i fullt alvor ser på klimafikling (global engineering) med solreflektorer i verdensrommet, spredning av svovelsyre i atmosfæren, og det å fylle verdenshavene med jernspon (for å stimulere phytoplanktonvekst) som "løsninger".
Jeg er mer enn godt nok kjent med utviklingen innen fornybar, og at denne ligger foran IEAs projeksjoner når det gjelder kostnadsbildet. Men verdensøkonomien kjører på fossilt. Forholdet mellom fossil energi og nye fornybare kilder er som om et barn står på en oljetanker med en liten solcelledrevet leke i hånden, som skal representere fornybar energi, mens det som er i skipets tanker er det som driver verden.
Dette bør vi åpne øynene for.
William Catton kalte det "cargoism": "the belief that technology will always save us from overshoot."
Han tok seg god tid til å vise hvor uansvarlig det er. Du må gjerne kalle ham "dommedagsprofet", men han argumenterer altså fullkomment rasjonelt, utfra kjente forutsetninger, til en konklusjon vi ikke burde lukke øynene for.
Dersom vår energiminister (Lien) hadde sagt annet enn at "den er ikke født som slukker lyset på norsk sokkel" kunne det være jeg var litt mer optimistisk.
Jeg skriver at det er 2 grader økning fra før industrielt nivå, og at vi i dag allerede er halveis. Så endring fra i dag er 1 grad.
Ja verdensøkonomien er fortsatt fossil, men nå begynner fornybart å få marekdsmekanismenen på sin side, og da går ting raskere - mye raskere. Nåværende investeringstakter i sol og offshore vind var vel ikke en gang i de våte drømmene til MDG for 5 år siden.
Solreflektor i verdensrommet høres fornuftig ut, og er trolig billigere, langt mer effektivt og ikke minst virker umiddelbart - til forskjell fra CO2 fangst og reduksjon.
Går nok bra skal du se....hadde faktisk vært fint med litt varmere vær her i Bergen nå.....
Norske CICERO har en anerkjent stab med forskere, som er gode til å holde fingeren på pulsen til status på området. Peters, Andrew og Korsbakken tar en kikk på prognosene.
Tre ting bør interessere:
1. Bakenforliggende årsaker til at VEKSTEN i CO2 utslipp har flatet ut. Viktig å ha i tankene at CO2-utslippene fortsatt er rekordhøye, men at veksten i disse har falt.
2. Potensialet for innfasing av fornybart og hva som kreves.
3. Potensialet for karbonfangst- og lagring, som er satt som absolutt forutsetning for å klare å redusere andelen CO2 i atmosfæren.
Konkrete faktorer med klare konsekvenser.
Kortversjonen:
1. Selv om veksten i CO2-utslipp har flatet ut, er disse fortsatt rekordhøye og langt høyere enn vi kan akseptere, om vi skal holde global oppvarming under sivilisasjonstruende nivåer.
2. Innfasingen av fornybar energi må skje med eksponentiell takt og det må skje samtidig med at man reduserer CO2-bidraget i atmosfæren.
3. Vi ligger langt bak i forhold til målene som er satt for karbonfangst og -lagring. (Asbjørns greie gjennomgang litt tidligere sier det som bør sies. Jeg kan legge til at dette er avlatspåfunn, for å kunne fortsette å forbruke fossil energi).
Og disse faktorene utgjør "spillbrikkene" vi får å legge.
Klarer vi å få ned fossilbruken tilstrekkelig? Ikke så lenge oljeproduserende (og -avhengige) land insisterer på at deres olje er den reneste i verden.
Klarer vi å få opp fornybarandelen tilstrekkelig? Det vil kreve en globalt koordinert innsats som sikter på eksponentiell innfasing.
Klarer vi å fange og lagre CO2? Det ser dårlig ut hittil.
Parisavtalen er dessverre ønsketenkning, der instrumentene som skal sikre at man unngår katastrofal global oppvarming nå er "utsatt" til andre halvdel av dette århundret.
"Går nok bra skal du se," er nok ikke hva som trengs.
Månelandingsfartøyet har ikke tatt av:
Og fornybartilveksten vil kreve mobilisering på 2. verdenskrigsnivå, om den skal lykkes.
The deployment of wind and solar power generation has received a lot of media attention in recent years, and these are key technologies moving forward.
Models have been critiqued for not sufficiently incorporating the cost declines of solar and wind technologies, particularly the International Energy Agency.
However, the scenarios assessed by the IPCC tend to be consistent with the historical evolution of wind and solar generation, assuming globally uniform climate policies starting in 2010, 2020 or 2030.
To continue the rapid rates of deployment of wind and solar over the next decades requires an acceleration of efforts as the annual increase in generation needs to become larger and larger each year to continue near exponential growth.
At det er 5 grader kaldere enn normalt i Nordeuropa nå er en konsekvens av at det er 12-15 grader varmere enn normalt i Arktis og at en del kalde luftstrømmer finner nye veier. Men ja, det begynner å bli ganske mange vårer på rad nå med ufyselig vær.
Så, ja, steng ned kullkraftverkene. Men hva gjør amerikanerne? Sjekk ut hva EPA, Trump og Energidepartementet er i gang med. Det er lov å være optimist, men også lov å være realist.
Det er kullarbeidere som står rundt Trump her, idet han undertegner en Executive Order som skal annullere Obamas klimatiltak, der det å redusere avhengighet av kull var førsteprioritet.
(Men Trump skifter mening så kjapt og ofte at hvem vet, kanskje man kan være optimist?)
Billedtekst: President Donald Trump holds up signed Executive Order to undo U.S. climate action, March 28, 2017 at EPA's DC headquarters.
Jeg har ett bittelite håp om at amerikanerne kan gjøre en alvorlig innsats mot klimaendringene, som vil ha betydelig signaleffekt verden over, og som kun kan skje under en republikansk president - til og med Trump.
Det bygger på en erkjennelse av at det kun var Nixon som kunne reise til Kina.
Om Carter hadde forsøkt noe tilsvarende ville han blitt skutt før han kom seg ombord i Airforce One for turen til Beijing. (Overdriver litt, men kanskje ikke så mye). Det at det var Nixon/Kissinger som innledet relasjoner med kommunistene i Kina gjorde at amerikanske republikanere lot være å protestere.
Det Obama ikke klarte, å få amerikanerne til å ta global oppvarming alvorlig, er Trump faktisk i stand til å kunne gjøre, dersom han tilskyndet av en hendelse går ut og sier "I was wrong about global warming. It is serious, it is happening now, and we must do something terrific to slow it down."
Det kaller jeg optimisme, og oddsene for at det skal skje er dårlige, men hvem vet? Kineserne tar global oppvarming meget alvorlig og er i ferd med å få et teknologisk forsprang når det gjelder overgangen til fornybar energi og ikke-fossil transport. Og Trump-administrasjonen har nylig kansellert et møte der man skulle kunngjøre at man ville trekke seg ut av Paris-avtalen.
Så hvem vet? En eller annen katastrofe kan få mannen på andre tanker?
De folka der kan i ettertiden bli stående som vårt århundres variant av orkesteret på Titianic som spilte "Nearer my God, to Thee" mens skuta gikk under.
TU med en meget god artikkel omkring gjenværende karbonbudsjett, påviste og antatte reserver av olje og gass og sannsynligheten for å kunne nå satte utslippsmål. Utslippsbanene er allerede under press.
Innspill fra Statoils skiferoljeavdeling i USA, Rystad Energy og Cicero.
En av utslippsbanene som IPCC og IEA nå følger gir verden 50% sjanse for å klare å holde global oppvarming under 2C. Det forutsetter ekstrem reduksjon av utslipp, samt "negative utslipp"
i andre halvdel av dette århundret. Negative utslipp forutsetter karbonfangst og lagring som overgår utslippene.
(Business-as-Usual sporet vi nå er på vil ta oss til 4-5C oppvarming).
Skal vi klare dette, må vi overholde et stramt karbonbudsjett. Som man vil se har vi allerede i årene fra 2011-2015 klart å ta grundig for oss av dette.
Det er to ting som trekkes frem: Det ene er at man kan bestride at karbonbudsjettet er så absolutt. Hvis man tar i bruk storskala CCS, så kan du bruke mer fossil energi.
– Dette er åpenbart riktig, selv om du ikke kommer helt unna utslipp. Dessuten legges det ofte til grunn negative utslipp i fremtidig energimiks. Det går på at du produserer energi fra klimanøytrale eller fornybare ressurser som bioenergi, alger og lignende.
– Ved bruk av karbonfangst og lagring på dette vil du ikke slippe ut CO2, samt at du trekker CO2 ut fra kretsløpet. Da blir det negative utslipp, sier Lahn. Men han peker på at det er noen grunnleggende utfordringer med denne måten å skue fremtiden på.
– Problemet med dette er at det rett og slett er en risky strategi. Du satser på at teknologier som ikke er utviklet ennå kommer til å være en suksess i fremtiden, og at det kommer til å bli så billig at det blir tatt i bruk.
– Derfor tillater vi oss å slippe ut mer enn det vi burde, så betaler vi tilbake den gjelda senere ved negative utslipp. Det er ikke mange politikere som tar til orde for denne strategien, men den sniker seg inn bakveien ved at den legges inn i modeller og fremskrivinger, sier han.
Nei. Dessverre. Den kan muligens redusere noen punktutslipp littegranne, men det er ikke nok til å monne på noen måte. Vi har sluppet ut enorme mengder CO2 fordi det er enkel tilgang til energi å brenne hydrokarboner til CO2 + O2. Det fordømte er at det vil kreve omtrent like mye energi å fange og tilbakedanne CO2'en til fast form som den frigjorde ved brenning. Og da blir regnestykket at vi først må fremskaffe fornybar energi tilsvarende en cubic mile of oil pr år for å erstatte dagens energiforbruk, og så tilsvarende en gang til for å reversere ett år av fortidens utslipp. Ain't gonna happen. Vi skal være godt fornøyd om vi får korket fremtidige utslipp, men det er innenfor rekkevidde: https://www.dn.no/nyheter/2017/04/19/0851/Energi/-det-er-en-helt-ny-verden
De folkevalgte burde tvangsutdannes på nødvendig kjemi/fysikk så de forsto det der med tannkremen tilbake på tuben. Pluss grunnleggende biologi slik at de begynner å ane omfanget av det som står på spill. Sleng på oljeingeniørene, økonomene og andre teknokrater. For Schjøtt'ern er det vel tvilsomt om en større softvareoppdatering hjelper.
Da man begynte å måle CO2-andelen i atmosfæren ved Mauna Loa, i 1958, var denne på 280ppm, parts per million.
I 2013 passerte man 400ppm for første gang og her om dagen registrerte man 410,28ppm. Første gang forbi 410. Andelen varierer med årstidene, vegetasjon tar opp CO2. Vi skal en del millioner år tilbake i tid for å finne like høy CO2-andel i atmosfæren.
Tja, leser man kommentarfeltene under artikler om klima i norske nettaviser er alt sammen bare oppspinn fra klimaforskere som får enorme summer for å rope ulv, ulv. En og annen som til nød kan erkjenne at klimaet er under forandring. Men menneskeskapt? Aldeles ikke. Naturlige svingninger alt sammen.
Klimaendringene går alt for raskt til at vi reelt rekker å gjøre noe med dem. Paradoksalt nok fordi de går akkurat så sakte at vi mennesker normaliserer endringene mentalt etter hvert, slik at vi unnlater å reagere.
Som Hardingfele påpeker: Vi trenger noe som gjør at alarmen går. Den virkelig store alarmen.
Tja, leser man kommentarfeltene under artikler om klima i norske nettaviser er alt sammen bare oppspinn fra klimaforskere som får enorme summer for å rope ulv, ulv. En og annen som til nød kan erkjenne at klimaet er under forandring. Men menneskeskapt? Aldeles ikke. Naturlige svingninger alt sammen.
Klimaendringene går alt for raskt til at vi reelt rekker å gjøre noe med dem. Paradoksalt nok fordi de går akkurat så sakte at vi mennesker normaliserer endringene mentalt etter hvert, slik at vi unnlater å reagere.
Som Hardingfele påpeker: Vi trenger noe som gjør at alarmen går. Den virkelig store alarmen.
Og det kommer aldri til å skje.
Korallrev som dør, plast i havet, oversvømmelser, tørke, klimaflyktninger, kraftig prisøkning på mat. Få bryr seg så lenge de får sine shoppingturer til London for en femhundrelapp og en sydentur en gang eller to i året.
Tja, leser man kommentarfeltene under artikler om klima i norske nettaviser er alt sammen bare oppspinn fra klimaforskere som får enorme summer for å rope ulv, ulv. En og annen som til nød kan erkjenne at klimaet er under forandring. Men menneskeskapt? Aldeles ikke. Naturlige svingninger alt sammen.
Klimaendringene går alt for raskt til at vi reelt rekker å gjøre noe med dem. Paradoksalt nok fordi de går akkurat så sakte at vi mennesker normaliserer endringene mentalt etter hvert, slik at vi unnlater å reagere.
Som Hardingfele påpeker: Vi trenger noe som gjør at alarmen går. Den virkelig store alarmen.
Og det kommer aldri til å skje.
Korallrev som dør, plast i havet, oversvømmelser, tørke, klimaflyktninger, kraftig prisøkning på mat. Få bryr seg så lenge de får sine shoppingturer til London for en femhundrelapp og en sydentur en gang eller to i året.
Men forstår folk - hva får men egentlig av premiering om man er miljøvennlig ? Verden renner over av avgifter på alt vi gjør som ikke er miljøvennlig men det er få positive belønninger. Og om ting snus trill rundt i dag vil det gå 50 år før det begynner å virke - 2 geneasjoner !
Vel, man får ikke gjort noe med klimaendringene dersom næringslivet ikke støtter opp om en overgang til andre energikilder enn de fossile, så slik sett har Solheim selvsagt rett. Det eneste som vil omvende næringslivet, i en aksjonærstyrt økonomi, er om fortsatt satsing på fossilt medfører stor risiko, alternativt om en overgang til andre energikilder innebærer større profitt. Om disse forutsetningene ikke oppfylles, vil aksjonærene gjøre opprør i de ulike virksomhetene som prøver å hoppe av fossilt.
Fornybart har tatt av og i en verden som i større og større utstrekning er elektrisk, er det etterhvert idiotisk å fortsette å forbrenne fossilt, når vi hver dag har en gigantisk fusjonsreaktor kjørende over hodene våre, som banker energi ned mot planeten. Den energien er grunnlag for vannkraft, solenergi, vindenergi og energi fra bølgekraftverk. Om vi klarer å gjøre omstillingen kjapt nok er hva det står på.
Ministermøtet i Arktisk råd får følgende presentert den 11. mai. Ingen tvil om at det haster: Ny stor rapport: – Arktisk klima på vei mot en ny tilstand - Yr
Den arktiske vinteren blir hele 13 grader varmere om bare 80 år, dersom verden fortsetter sine klimagassutslipp som i dag. Det er ett av funnene i den store SWIPA-rapporten som legges frem i USA tirsdag morgen.
– Vi går inn i en ukjent verden hvis vi fortsetter som i dag. Temperaturøkningen er så kraftig, og den skjer så raskt, at den sannsynligvis vil sette i gang prosesser vi ikke vet enden av, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt, en av over nitti forskere bak rapporten.
Endringene i nord blir store også dersom verden følger Parisavtalen og kutter klimagassutslippene snarest, ifølge rapporten.
"«Ja, men togradersmålet er dessverre umulig. Leste du ikke Cicero (klimaforskningsinstituttet, red. anm) sin gjennomgang i påska? De hadde tatt for seg hvor stor rolle karbonfangst og -lagring er i beregningene til FNs klimapanel. I dag har verden kapasitet til å fange og lagre 7,5 millioner tonn CO2 i året, mens klimapanelet har regnet inn at vi må fange og lagre 15 milliarder tonn CO2 i året innen 2060 ... verden må åpne et nytt anlegg for CO2-fangst hver dag fram til 2060 for å nå målet.»"
Ordentlig feit lønnskonto og 5 meters skrivebord i pianolakk har en særegen tendens til å glatte over eventuelle bekymringer man måtte ha for framtida. Christian Ringnes er en glad gutt som ser lyst på det hele og velger å være klimaskeptiker. Sånne er det jo mange av i de øvre lag.
Artig hvordan en gammel SV'er har fått klokketro på markedskreftene når det gjelder å fikse klimaet.
I bunn og grunn bare å lene seg tilbake, betrakte det hele med stoisk ro.
En god gjennomgang som ser på hvordan CO2 andelen i atmosfæren stegvis øker, med større bidrag år for år.
Legg merke til den røde streken nederst.
Den representerer det årlige bidraget som reduserte maksimum av forrige istid, for 17.000 år siden. Dengang var det ca. to kilometer is over det som nå er Oslo. Og så lite CO2-tilskudd pr år skulle til for å bli kvitt den isen. Dengang tok det noen tusen år å smelte isbreene. Vi gjør det kjappere unna med det som er igjen av is nå.
Om kort tid kommer fornekterne til å anklage klimaforskerne for å "ikke ha vært flinke nok til å advare oss. Om forskerne hadde gjort en bedre jobb ville vi selvsagt skjønt alvoret."
Kullmuseet i Benham sørøst i delstaten sliter som alle slike institusjoner med stram økonomi. Da man regnet på det og fant ut at strømregningen kunne kuttes med mellom åtte og ti tusen dollar i året hvis det ble installert solceller og ledningene til kullstrømmen ble kuttet, var saken enkel. Sol skal erstatte kull som varme- og strømkilde i museet. Hele solcelleanlegget er nedbetalt i løpet av fem til syv år.
Må jo beundre fanatismen til Trump-administrasjonen når det gjelder global oppvarming og klimaendringer. Denne helgen var det stormønstring med protesttog mot administrasjonens klimapolitikk. Da benyttet man anledningen til å fjerne klimarelevante opplysninger og databaser fra Environmental Protection Agencys nettsted.
The US Environmental Protection Agency’s main climate change website is “undergoing changes” to better reflect “the agency’s new direction” under Donald Trump.
The announcement, made late Friday evening, left empty what was previously the “official government site” providing “comprehensive information on the issue of climate change and global warming”. The change came a day before thousands gathered in Washington DC and other US cities to protest inaction on climate change, and hours before the symbolic 100-day mark of the Trump administration.
A warming Arctic could have malevolent effects. The world’s winds are driven in large part by the temperature difference between the poles and the tropics. If the Arctic heats faster than the tropics, this difference will decrease and wind speeds will slow—as they have done, in the northern hemisphere, by between 5 and 15% in the past 30 years. Less wind might sound desirable. It is not. One consequence is erratic behaviour of the northern jet stream, a circumpolar current, the oscillations of which sometimes bring cold air south and warm air north. More exaggerated oscillations would spell blizzards and heatwaves in unexpected places at unexpected times.
Helt ned mot Lazio, Languedoc og i det indre av Spania har det vært sporadisk nattefrost med katastrofale følger for vinstokker som var kommet unormalt langt pga en unormalt tidlig og varm vår. -9 er målt i enkelte vinmarker i Bordeaux i forrige uke.
Scientific American viser hvor mye karbon vi mennesker sender ut i atmosfæren, på tankevekkende vis. Dersom en fremmed sivilisasjon observerte vår planet, slik vi nå kartlegger planeter rundt stjerner i verdensrommet, og registrerte økningen i CO2-nivåer i atmosfæren, ville denne sivilisasjon konkludert med at en katastrofe foregår på denne planeten.
Caleb A. Scharf ber oss se for oss karbonutslipp fra en skogbrann fra et område stort som Afrika, en skogbrann gjennom et helt år. Likevel vil denne enorme skogbrannen bare gi 3/4 av den mengden karbon vi mennesker nå tilfører atmosfæren hvert år.
En gang til:
1. En skogbrann på et areale like stort som Afrika.
2. Som brenner gjennom hele året.
3. Tilfører atmosfæren 3/4 av karbonet fra CO2 som vi bidrar med, ved å forbruke fossil energi.
Estimates of today's CO2 production go as high as about 40 billion tons per year. That'd take something like ten billion acres of forest burning each year, which is about 42 million square kilometers. The entire continent of Africa is a mere 30 million square kilometers. So this, plus another third, on fire, each year.
Kjenner du noen som skal kjøpe "hytte" i Florida? VG hadde syv sider om kjøpsstrategier og muligheter en tid tilbake og det er blitt populært for nordmenn å "investere" i eiendom der.
Her er et solid blikk bak kulissene i delstatens eiendomsmarked. De rike bor langs sjøen, de fattige i høydene. Til nå.
Eiendomsspesialisten Keenan sier at alle han kjenner er i gang med å kvitte seg med eiendommer truet av havstigning. De flytter til tryggere steder.
Jesse Keenan, a lawyer who teaches climate change adaptation at Harvard University's Graduate School of Design, thinks people are making that exact calculation. Keenan, whose family roots date to Miami's time as the Army outpost Fort Dallas, says he started seeing evidence a few years ago of investors leaving Miami Beach in search of higher ground.
Keenan, who lives in Massachusetts now, still owns a house and has an office and a parking spot in Miami Beach. He expects to publish research in the coming year that will zero in on the speculative behavior leading to gentrification in some neighborhoods. He's doing it by analyzing property transaction records, Postal Service mail-forwarding information and census track data.
He's also begun to see evidence in survey data that middle-income people are leaving Miami Beach and other places with nuisance flooding that makes it difficult to get around at high tides or insure a car. Those people will crowd out existing affordable housing, especially rentals, he said.
No one can turn a blind eye to the projections everyone uses in South Florida: 2 feet of sea-level rise by 2060.
"Everybody I know that is a small owner of real estate that isn't within the billionaire class — average middle-class, upper-middle-class Miamians who have real estate on the beach — is in the process of selling their properties and moving to the mainland," Keenan said. "Basically where the coral ridge is, just north of downtown and south of downtown, that's where anecdotally the most amount of speculative investment has been going in because historically that's been the highest ground."
Keenan's not certain, but he thinks he may have coined the term "climate gentrification." In Miami, it's the reverse of the process in many other parts of the United States, or even in the developing world, where the poorest people most vulnerable to flooding and sea-level rise often live on low ground most vulnerable to flooding.
"To be on the beach and to be on the water costs a lot more money, and the cheaper parts of town were furthest from the beach — but it just turns out that the cheapest parts of town farthest from the beach are the highest elevation, and now they're worth a lot more than they used to be," Keenan said. "That's it, it's that simple."
En ting er å kjøpe i høyden i Florida, en annen ting er å komme seg dit straks også flytrafikken må betale de reelle karbonkostnadene. Og økende havstigning er en av de prosessene som fører til at man før eller siden også vil komme dit.
En ting er å kjøpe i høyden i Florida, en annen ting er å komme seg dit straks også flytrafikken må betale de reelle karbonkostnadene. Og økende havstigning er en av de prosessene som fører til at man før eller siden også vil komme dit.
Ja, det er ganske opplagt. Likevel er norske medier fylt med oppslag om hvordan man kan kjøpe seg bolig i Florida. VG hadde, som nevnt, nylig et flersiders oppslag med råd og vink og ellers har både DN og Din Side kjørt tilsvarende.
Som Keenan sier i artikkelen, kjenner han ingen i middelklassen eller øvre middelklasse som ikke er i ferd med å kvitte seg med lavtliggende eiendommer. Disse er sikkert fornøyde med at de kan selge til nordmenn.
Oljeselskapet Santos innrømmer at deres planlegging forutsetter en global oppvarming på 4C over før-industrielt snitt.
The oil and gas company Santos has admitted its business plans are based on a climate change scenario of a 4C rise n global temperatures, at odds with internationally agreed efforts.
Its chairman, Peter Coates, made the comments at an AGM in Adelaide on Thursday, telling shareholders it was “sensible” and “consistent with good value”.
Dette kan sikkert virke opprørende på enkelte, men er også helt innlysende. Et selskaps ledelse plikter å holde aksjonærene orienterte, i motsatt fall kan den bli stilt til ansvar, dersom aksjonærene kan påstå at selskapet har bedrevet feilinformasjon.
There has been a shareholder push for a resolution that Santos disclose its climate risk assessments and scenario analyses. Asked whether the analyses were conducted on a 2C pathway, Coates replied that the company had adopted a 4C pathway. “It’s in comparison to the [International Energy Agency] business-as-usual forecast on carbon emissions,” Coates said. “There’s been no nationally determined commitment to the 2C scenario, and even the 4C scenario is not funded. So I think what we’re doing is very sensible, and consistent with good value.”
Styreformann Coates sier kun det som er fullkomment tydelig for enhver som ser nøkternt på kjensgjerningene. Verden gjør ikke noe for å klare 2C. Selv et 4C-scenario er et lavt estimat for sporet som kalles "Business-as-Usual".
Oljeselskapet Santos innrømmer at deres planlegging forutsetter en global oppvarming på 4C over før-industrielt snitt.
The oil and gas company Santos has admitted its business plans are based on a climate change scenario of a 4C rise n global temperatures, at odds with internationally agreed efforts.
Its chairman, Peter Coates, made the comments at an AGM in Adelaide on Thursday, telling shareholders it was “sensible” and “consistent with good value”.
Dette kan sikkert virke opprørende på enkelte, men er også helt innlysende. Et selskaps ledelse plikter å holde aksjonærene orienterte, i motsatt fall kan den bli stilt til ansvar, dersom aksjonærene kan påstå at selskapet har bedrevet feilinformasjon.
There has been a shareholder push for a resolution that Santos disclose its climate risk assessments and scenario analyses. Asked whether the analyses were conducted on a 2C pathway, Coates replied that the company had adopted a 4C pathway. “It’s in comparison to the [International Energy Agency] business-as-usual forecast on carbon emissions,” Coates said. “There’s been no nationally determined commitment to the 2C scenario, and even the 4C scenario is not funded. So I think what we’re doing is very sensible, and consistent with good value.”
Styreformann Coates sier kun det som er fullkomment tydelig for enhver som ser nøkternt på kjensgjerningene. Verden gjør ikke noe for å klare 2C. Selv et 4C-scenario er et lavt estimat for sporet som kalles "Business-as-Usual".
^ Nettopp. Det er vel også hva jeg uttrykker når jeg skriver: "Styreformann Coates sier kun det som er fullkomment tydelig for enhver som ser nøkternt på kjensgjerningene. Verden gjør ikke noe for å klare 2C. Selv et 4C-scenario er et lavt estimat for sporet som kalles "Business-as-Usual"."
I tråden mener enkelte at jeg ser for dystert på hvor vi er på vei, men jeg liker også å se nøkternt på kjensgjerninger i stedet for å innbille meg at markedskrefter eller flaks skal løse utfordringen. Har lenge, i mange sammenhenger, sagt presis det samme som styreformann Coates. (Også upopulært å si slikt i MDG, for den som undrer).
Bjørn Kjos får kjeft. Han ser ikke realistisk på utfordringen og er opptatt av å forsvare noe som ikke kan forsvares.
:
