Klassisk musikk - hvilke egenskaper fordrer det av anleggene våre?

[Bergfinn]

Som Sluket skriver, nøytralitet, dynamikk og headroom er nøkkelord i gjengivelse av klassisk musikk (og annen "plutselig" musikk)
Det trenger ikke koste skjorta, jeg føler at jeg er på halvveien allerede med mitt oppsett som jeg brukt 30k på til nå. Jeg mangler kun å få på plass de nederste oktavene. Det blir nok en utfordring med 20 m2 og betong rund baut, men jeg skal få det til på et vis. Tålmodighet og hjelp på HFS gjør nok at jeg kommer i mål til slutt.

Mvh. Bergfinn

 

[niha]

Ser du bruker T+A 1230r. Jeg kjenner ikke denne, men jeg hadde en kort periode T+A pa 1530 r integrated.
Disse opplevde jeg som litt slanke i lyden hos meg. Jeg brukte den til MA Pl100 og ble byttet ut til fordel for Lavardin IS. Mulig andre har andre erfaringer etter lenger tids bruk, men hos meg passet ikke T+A til min smak.

 

[Odd J]

Ser du bruker T+A 1230r. Jeg kjenner ikke denne, men jeg hadde en kort periode T+A pa 1530 r integrated.
Disse opplevde jeg som litt slanke i lyden hos meg. Jeg brukte den til MA Pl100 og ble byttet ut til fordel for Lavardin IS. Mulig andre har andre erfaringer etter lenger tids bruk, men hos meg passet ikke T+A til min smak.

1230'en er vel ikke spesielt svulstig hvertfall, heller mot det slanke/nøytrale ja. Den har jo tonekontroller så det er mulig å dra på litt ekstra bass der, men det har effekt bare i et begrenset område og gjør ikke musikken kroppslig i den forstand nei. Hvordan opplever du dine franske høyttalere på klassisk musikk? Og hvordan vil du si at LM216 fungerer med disse?

 

[niha]

Høyttalerne overrasker meg på mange måter. De har en fyldig klang til å være stativhøyttalere men samtidig med godt med detaljer og god bredde i musikken. Dybden begrenses noe på grunn av mitt lille lytterom og en avstand på ca. 60 cm fra bakvegg. De er på 8 Ohm og dupper ikke under 6 Ohm så det virker ikke som LM 216iA har noen problemer med å drive disse selv med Triode innstilling. Jeg har byttet til Nos Kt88 driverrør og Nos 12bh7 og nyproduserte Golden Dragon ECC83T og tror selv etter kun 40 timer at dette vil bli bra. Når det gjelder høyttalerne så skal, som jeg har nevnt tidligere i tråden, disse være utviklet til små rom og med basis i klassisk musikk. Med passiv bass i stedet for bassport bak er de heller ikke så avhengig av plassering i forhold til bakvegg. Nå skal det sies at jeg sjelden spiller de helt store klassiske verkene men mest litt lettere klassisk og så langt synes jeg dette høres akseptabelt ut.

 

[Brummund]

Dette er en interessant tråd! Finnes det et referanse-spor vi kan bruke her? Jeg har en del klassisk, men får det liksom ikke helt til, og er usikker på om det er innspillingene, anlegget eller mine forventninger som er feil. Kan noen nevne noen virkelig engasjerende orkester-innspilling (et spor eller to) og som er tilgjengelig online? Og gjerne noe om hvilke lydnivåer man lytter på det enkelte sporet på et gitt tidspunkt?

 

[Ulf-B]

Dette er en interessant tråd! Finnes det et referanse-spor vi kan bruke her? Jeg har en del klassisk, men får det liksom ikke helt til, og er usikker på om det er innspillingene, anlegget eller mine forventninger som er feil. Kan noen nevne noen virkelig engasjerende orkester-innspilling (et spor eller to) og som er tilgjengelig online? Og gjerne noe om hvilke lydnivåer man lytter på det enkelte sporet på et gitt tidspunkt?

Åpningen av Carl Orff's "Carmina Burana" er ganske mektig. Her har du mulighet til å sjekke ut både hvordan orkester og kor låter:

Spilles opp i mot grensen for at naboen ringer på.

 

[Odd J]

Jeg blir borte et par dager på kurs, men vi lar tråden gå for fullt, håper på mange gode innlegg videre Og hvem har erfaring med elektrostater/paneler og klassisk her? Pros & cons...

 

[Heimdall]

Jeg spiller klassisk på elektrostathybrider. Jeg har aldri tenkt at det kan låte bedre på noe annet.

 

[RojohII]

Jeg leste åpninginnlegget en gang til, og la merke til at trådstarter syntes klassisk låt mer engasjerende i bilen. Videre dro Valentino inn baffelstepkorreksjon (eller mangel på tilstrekkelig). Til slutt er det flere som har nevnt Reidar Perssons Responshøyttalere. Det er nærliggende å dra dette frem igjen for videre diskusjon.

Først og fremst: En bilhøyttaler trenger ikke baffelstepkorreskjon på samme måte som høyttalerne i stua da den er montert flush med vegg (eller dør i bilens tilfelle). Ergo er det sannsynlig at mange bilhøyttalere har nødvendig nivå i øvre bass/nedre mellomtone, og låter kroppslig og rikt.

I vanlige frittstående høyttalere må man kompensere for baffelstep i delefilteret. Baffelstep er kort fortalt en stigning i nivå fra 2-400Hz og oppover mot mellomtonen grunnet refleksjon fra høyttalerens baffel. Skal man ha full baffelstepkorreksjon og dertil "flat" respons i øvre bass/nedre mellomtone, må altså bass-mellomtone driver(ne) dempes mye ned i nivå. Det gir selvsagt lav følsomhet per watt/volt tilført. Så man har en god indikator for hvor godt høyttaleren er dempet ved å se på følsomhetstallet. Full baffelstep på en 5" gir neppe mer en 80-82 dB/1w/1m @ 8 ohm. En 6,5" klarer kanskje 84dB. Høyttalere med doble basser klarer +6dB.

Respons-høyttalerne har ganske lav følsomhet, noe som tyder på at de har nokså riktig nivå i bass/mellomtone. Jeg har riktignok sett enkelte argumentere for mindre baffelstepkorreksjon med begrunnelse i at høyttalere er ment å fungere bedre ved plassering tett på vegg/hjørner. Altså et bevisst valg vurdert ut fra hvordan man forventer at majoriteten av kundene plasserer høyttalerne.

Det finnes fortsatt produsenter som tar BSC på alvor og som ikke har kastet seg på skrytefølsomhet. Man må rett og slett være litt bevisst på hva man skal se etter i valg av høyttalere.

 

[Flageborg]

Så hvorfor er klassisk på stereoen så blodfattig og kjedelig?

Hvis du har et fullfrekvent system - og prioriterer gode innspillinger - så kan du oppleve klassisk på en helt annen måte...?!

Legger ved et par eksempler på forskjellige innspillinger av "Also Sprach Zarathustra"

 

[Flageborg]

Åpningen av Carl Orff's "Carmina Burana" er ganske mektig. Her har du mulighet til å sjekke ut både hvordan orkester og kor låter:

Det finnes kanskje et mer omfattende frekvensspekter på en annen innspilling av dette mesterverket?

 

[ottone]

Det er ikke alltid omfattende spektrum er avgjørende.
Når Gundula Janowitz synger In Truitina med Jochum i Carmina B er det mellomtone som teller.
Eller Harbeth, som det heter her.

 

[otare]

Var på konsert i Vitus-katedralen i Praha i går, og tilfeldigvis hadde jeg med meg en enkel dB og frekvensmåler. Frekvensene med hørbart nivå der jeg satt var i området 60 Hz til 5000 Hz. Peak på dB-måleren var på 106 dB.

Så det er viktig med dynamikk og god gjengivelse av frekvensområdet fra 60Hz-5000Hz.

 

[Sluket]

Oppskriften er enkel hva realistisk gjengivelse av klassisk musikk angår;

- Stort nok rom til å skape relevant 3D og avstand til ht/innbyrdes - 40m2++ min.
- Kapasitet til under 20 Hz /110 dB i bassen kombinert med nok memranareal og kvalitetselementer med overtonestrukturen i orden
- Dynamiske egenskaper til å gjengi alt fra støygulv (som bør ligge ned mot 30 dB) opptil 110 dB med headroom på dette
- Rimelig god CD/SACD rigg for min. støy og maks dynamikk
- Forsterkeri som er tilpasset ht mht. effekt og egenstøy

Da er det bare å sette seg tilbake og nyte alt fra Bach's lutt-verker via full-blown Stravinsky til de råeste orgelinnspillinger!

Otare;

Var på konsert i Vitus-katedralen i Praha i går, og tilfeldigvis hadde jeg med meg en enkel dB og frekvensmåler. Frekvensene med hørbart nivå der jeg satt var i området 60 Hz til 5000 Hz. Peak på dB-måleren var på 106 dB.

I rest my case.

 

[kortvarig]

Nej nej 110 db er slet ikke nok i følge denne side er der peak på 120 - 137dB og skal der være lidt ekstra så bliver det 140 db. I følge denne regner skal der bruges en højtaler med 106 db for 1 W og 10000W til opnår dette, her er lige lidt link som sikkert også bliver nødvendigt på et tidspunkt Musicians and music lovers | American Tinnitus Association og lidt her fra Norge Kreativ Tinnitus Informasjon.

Må nok indrømme at jeg synes ikke det er noget problem at side lidt tilbage i salen hvor lydtrykket er mere humant, det vigtigste er jo ikke at det er højt ad helvede til , det er at der gengives korrekt med den rette fornemmelse af dynamik, perspektiv, proprationer og at instrument-klangen er troværdig.
Og iøvrigt er den komplette dynamik meget sjældent lagt på CD'en, ja nok aldrig. Og er den så vil man opdage at det faktisk lyder mere roligt , behersket og afslappet og nøjagtigt. end en produceret plade gør.
Undtagen hos dem som har horn , der for man konstant kastet farvet lyd lige i smasken/hovedet , med "såkaldt dynamik" he he hygge hygge .

En plade der er gang i
Jón Leifs Saga symphony Op.26 BIS:CD730BIS mener det er på skæring 4 der er nogle pauker som vil noget, det er svært at lade være med at blinke med øjnene

 

[habir]

Hemligheten;???,ligger i forholdet mellom bevegelig masse og magnetstyrke (evt.elektrostatisk feltstyrke).Magnestatene har liten mms,men altfor liten magnetfeltstyrke pr.flateenhet.Ergo lite dynamikk,men "snill lyd".Elektrostater det samme,feltstyrke pr.flateenhet for liten .Vanlige dynamiske høytalerenheter har for mye mms og i tilegg sløve magneter=modulasjon.Mao,dårlig oppløsning fra 300hz og nedover.Måten å bli kvitt modulasjonen på er horn evt sammenstilling av flere basselementer med lav mms og kraftige magneter (qts^mellom 0,2-0,3).Klassisk musikk er avhengig av oppløsning og dynamikk i området under 300hz,og har du basselementer med synlige
membranvandringer på centimeteren eller mer kan du glemme opplevelsen av kontrabassene i orkesteret,strengelyden er vekk.
mvh habir

 

[erato]

Det viktigste med gjengivelse av klassisk musikk, er helhet og integrasjon av lydbildet. Mulig det har med spredningsmønster å gjøre ja. Men også med å unngå overanalytisk elektronikk, og ikke minst noe som litt for mange klassiskinnspillinger preges av, superklinisk og detaljert opptaksteknikk.

Jeg var på Devialet/Sonus demoen hos Renaissance Audio i Bergen og det slo meg hvor mye av det som ble spilt som ikke hørtes ut som musikk, men som musikere som sto i hvert sitt eget rom og hver sin egen akustikk og sang/spilte. Enormt imponerende, og totalt umusikalsk og forferdelig slitsomt å høre på. Mulig at utstyret overanalyserte det aspektet av innspillingene, har i hvert fall hørt vesentlig billigere anlegg spille noe som lignet langt mer på musikk, og var vesentlig hyggeligere å leve med.

Gitt at det er slik mye klassisk musikk spilles inn (men det kan jo tenkes det var utstyret som overfokuserte på dette - det lyder ikke slik hjemme hos meg på godt og ondt), ville jeg klart meg med et langt billigere anlegg som ikke viste det så tydelig. Og heller brukt pengene jeg sparte på musikk. Jeg hadde med meg en plate som jeg liker veldig godt, 6 mannstemmer opptatt i et kirkelokale i mer eller mindre en "take", uten noe fiksfakserier, og plutselig lød det meget musikalsk og romslig, langt mere lik slik det høres ut hjemme hos meg. Så mulig man kun hadde valgt musikk ut fra imponatoreffekt.

Jeg tror anlegget overanalyserte innspillingene og brakte deres svakheter tydelig frem i lyset. Hvis dette er HiFi, og resultatet er at flesteparten av innspillingene må kastes i søpla på grunn av svakheter, er jeg i hvert fall ikke interessert i å være medlem av den klubben, for å si det slik.

Jeg har hørt toveis høyttalere som spilte klassisk musikk på en meget troverdig måte (dog med forbehold om dynamikk og romstørrelse) så jeg tviler veldig sterkt på at det er bare bass det dreier seg om (men klassisk er jo så mye). Konsertsalgjengivelse av Mahler kan man bare glemme, uansett høyttalere. Men en troverdig approksimasjon dreier seg om så mye mer enn 12 tommere i bassen.

 

[ottone]

Et enkelt kriterium jeg må innrømme at jeg merker meg for høyttalere er om konstruktøren/produsenten faktisk er oppatt av og lytter til klassisk musikk.

Sonus Faber har sin historie, det er kjent, Respons fra Reidar Persson har vært nevnt. Vienna Acoustics er en tredje.
Harbeth, som jeg har erfaring med, er helt klart testet og avstemt med mye lytting til klassisk musikk og naturlige stemmer. Alan Shaw hadde et åpent hjertesukk om en hifi-messe han hadde deltatt på, der han oppgitt konstaterte at ingen andre stands kjørte demo med klassisk.

Quad, i sin tidlige histore, hadde stor vekt på klassisk, kjørte demoer i store saler med masser av elektrostatpaneler på scenen.
Det er ikke bare image-bygging som gjør at disse produsentene foretrekkes av folk som liker klassisk og går mye på konsert. Gjelder utøvere også.

 

[erato]

Og ingen av de du nevner der er utpreget bassfokuserte - så vidt jeg vet.

 

[Ulf-B]

Og ingen av de du nevner der er utpreget bassfokuserte - så vidt jeg vet.

Det er da ganske stor forskjell på å ha bassfokus og å ha noe i nærheten av korrekt bass. I to av anleggene mine har jeg faktisk muligheten til å slå¨av suben hvis jeg vil - og det vil jeg aldri - for da merker man fort at små-ProAc'ene mine ikke har det som skal til når klassiske orkesterverker drar på litt. Og ikke har jeg noe overdreven bass. I det ene anlegget har jeg faktisk målt, og der ligger jeg en del dB under flat kurve fra en 50 Hz og nedover - bare for å være sikker på at det ikke tipper over og blir for mye. Men selv med et slikt nedtonet bidrag fra suben, er det tydelig forskjell på musikkopplevelsen i negativ retning når jeg slår av suben.

 

[emotikon]

I dag hadde jeg gleden av å høre en meget dyktig cellist demonstrere diverse fra cello-reperoaret, på 2m avstand.
Det bergtok meg så sterkt, at jeg var for sen med å lete frem db-måleren på mob.tlf. Det låt faktisk så sterkt på det sterkeste, st jeg slet med det. På det svakeste, var det som engler svevet gjennom rommet.

Med tanke på mitt ht oppsett, vet jeg at konstruktøren var inne i en rimelig heftig tidligmusikkperiode, da han laget disse.og det passer meg utmerket. Sitter forøvrig og hører på musikk fra denne genren nå. Tidligere i ettermiddag var det The Stranglers som regjerte i rommet.

Uansett innspilling på klassisk musikk - for meg er det som oftest tolkning som teller. Dette med at det skal låte "perfekt" er noe jeg sluttet å høre på for noen år siden. At det låter rimelig" naturtro" på en innspilling, tar jeg som en ren bonus.

 

[niha]

Sitter nå og hører på Anton Bruckner symphony nr. 9 med Lucerne Festival Orchestra/Claudio Abbado på et volum jeg ikke har vært i nærheten av tidligere, for å teste anlegget mitt på litt tyngre klassisk musikk. Og for å si det med en gang, både forsterker og høyttalere imponerer meg voldsomt. Jeg visste at høyttalerne var gode på klassisk musikk, men at en liten rørforsterker på 22Watt i Triode skulle klare et slikt lydtrykk virker overbevisende. Savner hverken fylde, mellomtone, detaljer og ikke minst dynamikk, som denne platen har nok av.
Dette sier for meg at gode stativhøyttalere med riktig forsterker i et lite lytterom som mitt kan formidle det meste av klassisk musikk på et tilfredsstillende lydnivå og med god lydkvalitet og dynamikk. Alt kan selvsagt bli bedre, men dette er godt nok for meg.

 

[Odd J]

I stedet for å trykke 'liker' på alle innleggene så får jeg bare si at det er flott med så mange synspunkter. Det var flere som påpekte at det er forskjell innen klassisk og det er jo virkelig sant. Gjengivelse av et fullt symfoniorkester i tilnærmet realistisk skal mhp lydbilde, frekvensomfang og dynamikk er jo knapt mulig i annet enn i virkelig store lytterom og med utstyr som klarer å levere det som trengs. Det er vel kanskje her lettdrevne hornsystemer kommer til sin rett. Solomusikk, og kammerspill med små ensembler setter vel først og fremst krav til klang (hva nå en egentlig skal legge i det begrepet). Har hatt høyttalere der særlig fioliner har fått en litt syntetisk klang som minnet mer om metallstrenger enn tarmer og harpiks. Særlig fioliner, enten solo eller i samklang med andre i små settinger kan skille veldig fra høyttaler til høyttaler. Har relativt dårlig erfaring med Seas sine magnesiumelementer og Monitor Audio sine i aluminium (GS20) som et eksempel. Det er godt mulig at problemet ikke lå i elementene som sådan, heller det at de avslørte feil oppstrøms, men uansett var resultatet ikke helt bra.

Jeg trodde i mange år at bare elementene var påkostet nok så kunne det ikke bli bedre. Nå er det selvfølgelig ikke så lett og gode konstruktører klarer å lage gull av relativt enkle og billige komponenter så bildet er mer sammensatt.

 

[Minutten]

Vurderer å låne en Devialet etter at "alle" hyller denne, så dette er en av veldig få negative kommentarer jeg har lest om den (blir skeptisk når alle er enige). Musikken som ble spilt, var det musikk andre hadde tatt med eller var det musikk Renaissance Audio hadde valg for demo?

Det viktigste med gjengivelse av klassisk musikk, er helhet og integrasjon av lydbildet. Mulig det har med spredningsmønster å gjøre ja. Men også med å unngå overanalytisk elektronikk, og ikke minst noe som litt for mange klassiskinnspillinger preges av, superklinisk og detaljert opptaksteknikk.

Jeg var på Devialet/Sonus demoen hos Renaissance Audio i Bergen og det slo meg hvor mye av det som ble spilt som ikke hørtes ut som musikk, men som musikere som sto i hvert sitt eget rom og hver sin egen akustikk og sang/spilte. Enormt imponerende, og totalt umusikalsk og forferdelig slitsomt å høre på. Mulig at utstyret overanalyserte det aspektet av innspillingene, har i hvert fall hørt vesentlig billigere anlegg spille noe som lignet langt mer på musikk, og var vesentlig hyggeligere å leve med.

Gitt at det er slik mye klassisk musikk spilles inn (men det kan jo tenkes det var utstyret som overfokuserte på dette - det lyder ikke slik hjemme hos meg på godt og ondt), ville jeg klart meg med et langt billigere anlegg som ikke viste det så tydelig. Og heller brukt pengene jeg sparte på musikk. Jeg hadde med meg en plate som jeg liker veldig godt, 6 mannstemmer opptatt i et kirkelokale i mer eller mindre en "take", uten noe fiksfakserier, og plutselig lød det meget musikalsk og romslig, langt mere lik slik det høres ut hjemme hos meg. Så mulig man kun hadde valgt musikk ut fra imponatoreffekt.

Jeg tror anlegget overanalyserte innspillingene og brakte deres svakheter tydelig frem i lyset. Hvis dette er HiFi, og resultatet er at flesteparten av innspillingene må kastes i søpla på grunn av svakheter, er jeg i hvert fall ikke interessert i å være medlem av den klubben, for å si det slik.

Jeg har hørt toveis høyttalere som spilte klassisk musikk på en meget troverdig måte (dog med forbehold om dynamikk og romstørrelse) så jeg tviler veldig sterkt på at det er bare bass det dreier seg om (men klassisk er jo så mye). Konsertsalgjengivelse av Mahler kan man bare glemme, uansett høyttalere. Men en troverdig approksimasjon dreier seg om så mye mer enn 12 tommere i bassen.

 

[medlem215396]

Har ikke lest hele tråden, men gjentar gjerne meg selv. Mine Neat Iota og den lille Naim Unitiqute fyller hele stuen med klassisk musikk. Hos meg er stikkordet troverdig størrelse eller scale (som jeg tror det heter på Engelsk) for hvordan disse boksene klarer å fomidle klassisk musikk. Da kan det ha lite med bass eller høyttalerens størrelse å gjøre selv om slike ofte kan gjøre det enda bedre eller på en annen måte.

Interessant spørsmålsstilling.

Byttet høyttalere i hovedoppsettet før sommeren og jeg begynte å lytte til klassisk musikk igjen. De nye høyttalerne har mer bass for å si det enkelt, men det er noe mer der som virkelig engasjerer ift klassisk musikk.

Byttet nylig høyttalere i stueanlegget. Dette er høyttalere på størrelse med en Tivoli radio, forsynt fra en 30W transistorforsterker, men spiller klassisk musikk med bravur.

Har ikke tenkt så mye over hva det skyldes, er mest fornøyd med Hvordan det fungerer
Tenker allikevel, dimensjonalitet, klangrikdom fra hvert enkelt instrument....... og ja, dynamikk.

 

[medlem215396]

Jeg har lest mange blandede kommentarer om Devialet, de er ikke ensidig positive ift alle viktige egenskaper. Når det er sagt, prøv sjøl Minutten.

Vurderer å låne en Devialet etter at "alle" hyller denne, så dette er en av veldig få negative kommentarer jeg har lest om den (blir skeptisk når alle er enige). Musikken som ble spilt, var det musikk andre hadde tatt med eller var det musikk Renaissance Audio hadde valg for demo?

Det viktigste med gjengivelse av klassisk musikk, er helhet og integrasjon av lydbildet. Mulig det har med spredningsmønster å gjøre ja. Men også med å unngå overanalytisk elektronikk, og ikke minst noe som litt for mange klassiskinnspillinger preges av, superklinisk og detaljert opptaksteknikk.

Jeg var på Devialet/Sonus demoen hos Renaissance Audio i Bergen og det slo meg hvor mye av det som ble spilt som ikke hørtes ut som musikk, men som musikere som sto i hvert sitt eget rom og hver sin egen akustikk og sang/spilte. Enormt imponerende, og totalt umusikalsk og forferdelig slitsomt å høre på. Mulig at utstyret overanalyserte det aspektet av innspillingene, har i hvert fall hørt vesentlig billigere anlegg spille noe som lignet langt mer på musikk, og var vesentlig hyggeligere å leve med.

Gitt at det er slik mye klassisk musikk spilles inn (men det kan jo tenkes det var utstyret som overfokuserte på dette - det lyder ikke slik hjemme hos meg på godt og ondt), ville jeg klart meg med et langt billigere anlegg som ikke viste det så tydelig. Og heller brukt pengene jeg sparte på musikk. Jeg hadde med meg en plate som jeg liker veldig godt, 6 mannstemmer opptatt i et kirkelokale i mer eller mindre en "take", uten noe fiksfakserier, og plutselig lød det meget musikalsk og romslig, langt mere lik slik det høres ut hjemme hos meg. Så mulig man kun hadde valgt musikk ut fra imponatoreffekt.

Jeg tror anlegget overanalyserte innspillingene og brakte deres svakheter tydelig frem i lyset. Hvis dette er HiFi, og resultatet er at flesteparten av innspillingene må kastes i søpla på grunn av svakheter, er jeg i hvert fall ikke interessert i å være medlem av den klubben, for å si det slik.

Jeg har hørt toveis høyttalere som spilte klassisk musikk på en meget troverdig måte (dog med forbehold om dynamikk og romstørrelse) så jeg tviler veldig sterkt på at det er bare bass det dreier seg om (men klassisk er jo så mye). Konsertsalgjengivelse av Mahler kan man bare glemme, uansett høyttalere. Men en troverdig approksimasjon dreier seg om så mye mer enn 12 tommere i bassen.

 

[erato]

Vurderer å låne en Devialet etter at "alle" hyller denne, så dette er en av veldig få negative kommentarer jeg har lest om den (blir skeptisk når alle er enige). Musikken som ble spilt, var det musikk andre hadde tatt med eller var det musikk Renaissance Audio hadde valg for demo?

Det viktigste med gjengivelse av klassisk musikk, er helhet og integrasjon av lydbildet. Mulig det har med spredningsmønster å gjøre ja. Men også med å unngå overanalytisk elektronikk, og ikke minst noe som litt for mange klassiskinnspillinger preges av, superklinisk og detaljert opptaksteknikk.

Jeg var på Devialet/Sonus demoen hos Renaissance Audio i Bergen og det slo meg hvor mye av det som ble spilt som ikke hørtes ut som musikk, men som musikere som sto i hvert sitt eget rom og hver sin egen akustikk og sang/spilte. Enormt imponerende, og totalt umusikalsk og forferdelig slitsomt å høre på. Mulig at utstyret overanalyserte det aspektet av innspillingene, har i hvert fall hørt vesentlig billigere anlegg spille noe som lignet langt mer på musikk, og var vesentlig hyggeligere å leve med.

Gitt at det er slik mye klassisk musikk spilles inn (men det kan jo tenkes det var utstyret som overfokuserte på dette - det lyder ikke slik hjemme hos meg på godt og ondt), ville jeg klart meg med et langt billigere anlegg som ikke viste det så tydelig. Og heller brukt pengene jeg sparte på musikk. Jeg hadde med meg en plate som jeg liker veldig godt, 6 mannstemmer opptatt i et kirkelokale i mer eller mindre en "take", uten noe fiksfakserier, og plutselig lød det meget musikalsk og romslig, langt mere lik slik det høres ut hjemme hos meg. Så mulig man kun hadde valgt musikk ut fra imponatoreffekt.

Jeg tror anlegget overanalyserte innspillingene og brakte deres svakheter tydelig frem i lyset. Hvis dette er HiFi, og resultatet er at flesteparten av innspillingene må kastes i søpla på grunn av svakheter, er jeg i hvert fall ikke interessert i å være medlem av den klubben, for å si det slik.

Jeg har hørt toveis høyttalere som spilte klassisk musikk på en meget troverdig måte (dog med forbehold om dynamikk og romstørrelse) så jeg tviler veldig sterkt på at det er bare bass det dreier seg om (men klassisk er jo så mye). Konsertsalgjengivelse av Mahler kan man bare glemme, uansett høyttalere. Men en troverdig approksimasjon dreier seg om så mye mer enn 12 tommere i bassen.

Demo musikk. Den ene plata jeg hadde med, lød veldig bra, men det slår meg at et anlegg som dette er veldig avslørende for innspillinger, og vil vi egentlig det? Jeg foretrekker å høre på musikk, og ikke på studioteknikk.

 

[ptb]

Høyttalere er HF275 Helios, ferdigeksemplar av en DIY høyttaler også fra tidlig nittitall. Gode ingredienser, særlig diskanten fra Dynaudio er bra, synes jeg. Men legendarisk tungdrevne med en bærepose delefilterkomponenter i hver og kontroversiell diskantoppheng i O-ringer.

Her ligger nok noen av utfordringene- og "problemene" dine. Jeg kjenner meg litt igjen i dine beskrivelser, da jeg selv hadde denne ht. (i siste oppgraderings-versjon - det var 5 totalt) i flere år. På mange måter en glimrende høyttaler med noen meget gode egenskaper, men også noen ankepunkter.

Som du selv har nevnt, så var det ikke spart på noe mht kvalitet i elementbestykning og filter. Det ble valgt fra "øverste" hylle, uten at det nødvendigvis er en optimal løsning.

HF275 Helios var/er en 2 1/2 veis konstruksjon (ikke 3-veis) som deler temmelig bratt. I siste oppgraderingsversjon var/er det et Scan-Speak 18W8545 7" (ikke 6,5") som ivaretar den laveste frekvenser - omtrent som en sub-bass, mens et SEAS G17REX element håndterer området både mid-bass og mellomtone. Det hele toppes av Dynaudio D260 Esotec diskantelement.

Relativt tungdreven (87,5 db om jeg ikke husker helt feil) men imperdansekurven er snill (+/- 6 ohm gjennom hele frekvensområdet) uten noen dipper, eller topper.

Mens både dypbassen (og de går dypt) og diskantkarakteristikken var meget bra (diskanten av de absolutt bedre) var det mer utfordringer med mellomtonen og mid-bassen - uavhengig av type forsterker og forsterkerkraft.

 

[Leikis Lyd]

Odd J, du er jo nesten nabo. Du må gjerne ta deg en tur hit for å høre hva gammle Infinity gjør med musikk opplevelsen.
Jeg hører ikke særlig mye klassisk, men noe fra Hans Zimmer osv liker jeg, og på slik nytter det over hode ikke med et par 6,5 tommere !
For de som tror det er nokk, har nokk ikke hørt noen oppegående annlegg

 

[Odd J]

Odd J, du er jo nesten nabo. Du må gjerne ta deg en tur hit for å høre hva gammle Infinity gjør med musikk opplevelsen.
Jeg hører ikke særlig mye klassisk, men noe fra Hans Zimmer osv liker jeg, og på slik nytter det over hode ikke med et par 6,5 tommere !
For de som tror det er nokk, har nokk ikke hørt noen oppegående annlegg

Takk for invitasjonen! Du bor vel i Hemne? Det er ikke langt unna og det er absolutt mulig å ta en tur dit. Hans Zimmer på store Infinity er nok en mektig opplevelse. Skal se på hvordan ting ligger an arbeidsmessig framover så får vi se, kontakter deg

 

[Odd J]

Høyttalere er HF275 Helios, ferdigeksemplar av en DIY høyttaler også fra tidlig nittitall. Gode ingredienser, særlig diskanten fra Dynaudio er bra, synes jeg. Men legendarisk tungdrevne med en bærepose delefilterkomponenter i hver og kontroversiell diskantoppheng i O-ringer.

Her ligger nok noen av utfordringene- og "problemene" dine. Jeg kjenner meg litt igjen i dine beskrivelser, da jeg selv hadde denne ht. (i siste oppgraderings-versjon - det var 5 totalt) i flere år. På mange måter en glimrende høyttaler med noen meget gode egenskaper, men også noen ankepunkter.

Som du selv har nevnt, så var det ikke spart på noe mht kvalitet i elementbestykning og filter. Det ble valgt fra "øverste" hylle, uten at det nødvendigvis er en optimal løsning.

HF275 Helios var/er en 2 1/2 veis konstruksjon (ikke 3-veis) som deler temmelig bratt. I siste oppgraderingsversjon var/er det et Scan-Speak 18W8545 7" (ikke 6,5") som ivaretar den laveste frekvenser - omtrent som en sub-bass, mens et SEAS G17REX element håndterer området både mid-bass og mellomtone. Det hele toppes av Dynaudio D260 Esotec diskantelement.

Relativt tungdreven (87,5 db om jeg ikke husker helt feil) men imperdansekurven er snill (+/- 6 ohm gjennom hele frekvensområdet) uten noen dipper, eller topper.

Mens både dypbassen (og de går dypt) og diskantkarakteristikken var meget bra (diskanten av de absolutt bedre) var det mer utfordringer med mellomtonen og mid-bassen - uavhengig av type forsterker og forsterkerkraft.

Ja på visse ting er HFene fullt ut brukbare men de blir litt tynne på klassisk (og mye rock for den del) etter min smak. Jeg vurderer å legge ut en del av anlegget på Torget etter hvert så får vi se hva det blir til.

 

[Bjørn ("Orso")]

Oppskriften er enkel hva realistisk gjengivelse av klassisk musikk angår;

- Stort nok rom til å skape relevant 3D og avstand til ht/innbyrdes - 40m2++ min.
- Kapasitet til under 20 Hz /110 dB i bassen kombinert med nok memranareal og kvalitetselementer med overtonestrukturen i orden
- Dynamiske egenskaper til å gjengi alt fra støygulv (som bør ligge ned mot 30 dB) opptil 110 dB med headroom på dette
- Rimelig god CD/SACD rigg for min. støy og maks dynamikk
- Forsterkeri som er tilpasset ht mht. effekt og egenstøy

Da er det bare å sette seg tilbake og nyte alt fra Bach's lutt-verker via full-blown Stravinsky til de råeste orgelinnspillinger!

Otare;

Var på konsert i Vitus-katedralen i Praha i går, og tilfeldigvis hadde jeg med meg en enkel dB og frekvensmåler. Frekvensene med hørbart nivå der jeg satt var i området 60 Hz til 5000 Hz. Peak på dB-måleren var på 106 dB.

I rest my case.

Du glemte det uthevete og med understrekning. ;D

 

[Leikis Lyd]

Odd J, du er jo nesten nabo. Du må gjerne ta deg en tur hit for å høre hva gammle Infinity gjør med musikk opplevelsen.
Jeg hører ikke særlig mye klassisk, men noe fra Hans Zimmer osv liker jeg, og på slik nytter det over hode ikke med et par 6,5 tommere !
For de som tror det er nokk, har nokk ikke hørt noen oppegående annlegg

Takk for invitasjonen! Du bor vel i Hemne? Det er ikke langt unna og det er absolutt mulig å ta en tur dit. Hans Zimmer på store Infinity er nok en mektig opplevelse. Skal se på hvordan ting ligger an arbeidsmessig framover så får vi se, kontakter deg

Bor på Kyrksæterøra ja ! Bare å ta kontakt når du ser en åpning i kalenderen

 

[LMC]

hvorfor antas det alltid at horn er "in your face"

headroom , lavt støygulv, dynamikk.....evenen til å gjengi harmonics
mvh
Leif

 

[Leikis Lyd]

hvorfor antas det alltid at horn er "in your face"

headroom , lavt støygulv, dynamikk.....evenen til å gjengi harmonics
mvh
Leif

Sist jeg hørte horn var det "in your body"