vredensgnag skrev:
Nå lytter jeg til Shlomo Mintz, ...
...En innspilling som på strålende vis demonstrerer hvordan en violin projiserer lyd i ulike retninger alt etter hvilken frekvens den produserer.
Han fyller fra venstre høyttaler til høyre, så man tror det er flere musikere i gang samtidig.
Veldig fint poeng i den observasjonen, vredensgnag!
Ulik projisering fra instrumentene er viktig i klassisk musikk, og skaper dimensjoner som drepes med bruk av elektrisk forsterkning. Det samme kan man forresten hevde om en del lydproduksjoner og hifi-begreper som pinpointing. Det dummeste ordet jeg vet om i hifi. Pintointing my ass, if I may say so.
En fiolin projiserer og sprer lyd oppover, kontrabassen er mer rundtråle, tromboner og trompeter er framover-laser i forhold, tuba rett i taket og waldhornet slår i veggen skrått bak seg. Og det skal være sånn, uten disse forskjellene høres orkseteret ut som en synthesizer!
Hvis man sitter i en god konsertsal og lytter til orkester, lukker øynene og prøver å plassere instrumentene vil mange av dem ikke pekes ut og plasseres riktig. Waldhorn er ekstra morsomt, de kommer ofte fra veggen bak til venstre, tubaen sitter i taket, og fioliner ligger utover som et merkelig slør som fyller et stort aeal. Det er her mye av magien ligger i lyden av et symfoniorkester.
Materiale for flere tråder dette her, men perler for svin hvis svinet ikke går på konsert.