Politikk, religion og samfunn Kina, en trussel?

[Mar-a-Lago Club]

"One thing that stayed with me was their response when I asked about their plans for the future. Nearly all happily declared an intent to go to college and major in physics, chemistry, or engineering."

Sosialantropologi med spesiale innen hierarkiske relasjoner mellom studenter som "tar" kunsthistorie er ikke tingen i Kina.

 

[tjua]

En kusine av meg var på BI utveksling på et universitet i Shanghai eller Singapore tidlig 2000 tallet. Doble mastere var normen og jobbytte skjedde ofte på gata med sign on fee

En dansk forretningsforbindelse hadde vært fabrikksjef i Kina og forklarte veksten av roboter (og påfølgende KI) med at nyttårsfeiringen var deres største risiko. Man visste aldri hvem som kom tilbake på jobb etter nyttår.
Roboter (og KI) setter selvfølgelig større krav til utdanning, både for de som utvikler disse, de som opererer og de som driftet og vedlikeholder.

med målsettingen om verdensherredømme er det jobb nok for alle i de genrene

 

[Tweedjakke]

China Against China

Xi Jinping confronts the downsides of success.

www.foreignaffairs.com

Dagens giveaway frå Foreign Affairs. Grei gjennomgang av dei sentraliserande grepa Xi har gjort, og kvifor. Det interessante er kanskje samanlikninga med USA på slutten:

The Trump administration, similar to Xi, argues that executive power has become too diffuse and has undertaken aggressive efforts to centralize and personalize executive authority in the president. The increasingly unchecked and unbalanced executive power in the United States resembles that of other troubled and polarized republics led by populists that ruled Latin America for much of the twentieth century. But whereas Trump’s project deviates from how the U.S. system is designed to function, Xi’s power consolidation is consistent with the CCP’s operational DNA, which tends to empower rather than constrain the top leader. The result is that Trump is generating policy volatility and political turmoil that undermines U.S. capacity, whereas Xi’s centralization has buttressed Chinese resilience.

Since the end of the Cold War, the United States has badly mishandled just about every national crisis it has faced. Each of these has diminished public confidence in the United States, both at home and abroad. In response to the 9/11 attacks, the United States launched, on false pretenses, a destructive and costly war in Iraq that sapped the country of the appetite or ability to deal with more formidable future challengers such as China. In its response to the 2008 financial crisis, Washington rescued the financial sector but not its victims, worsening inequality and generating public disillusionment. And in the face of the COVID-19 pandemic, despite having some of the most esteemed public health institutions in the world, the U.S. government bungled its response, further feeding suspicion and undermining public trust.

And whereas U.S. thinkers such as Hal Brands have argued in their analyses of China that a power that has peaked is likely to lash out in violent ways, Chinese observers independently conclude that it is Washington that is anxious about preserving its position—and is increasingly willing to employ any means necessary to sustain its preeminence.

Indeed, a growing number of officials in Washington employ Cold War–style rhetoric when discussing China yet demonstrate little appetite to take on the difficult and expensive tasks, such as refurbishing the defense industrial base and shoring up key supply chains, that would help the United States outcompete China. If this dynamic continues, the United States will be left pursuing what might be called a “Reverse Roosevelt” strategy: speaking loudly about American power while wielding an ever-smaller stick. While Xi has been disciplined and methodical in his efforts to bolster China’s strategic position, the United States has been distracted and incoherent. Misreading Xi Jinping is, ultimately, part of the failure to address the problems facing the United States itself.

 

[tjua]

China Against China

Xi Jinping confronts the downsides of success.

www.foreignaffairs.com

Dagens giveaway frå Foreign Affairs. Grei gjennomgang av dei sentraliserande grepa Xi har gjort, og kvifor. Det interessante er kanskje samanlikninga med USA på slutten:

Sånn enkel forklaring kan vel være østens mystikk vs vestens 4 års sykler på ledelse av landet
For andre er det langsiktighet som gjelder; om det ikke skjer i min tid så kanskje i neste..

 

[otare]

Jeg har hørt en del på Warburgs analyser og synes han er flink til å argumentere. Dette innlegget kunne vært om Russland, men handler også mye om Kina, så jeg legger det her.

 

[Mar-a-Lago Club]

Kina dundrer på, med en oppsiktsvekkende transformasjon av landet, som gjør at de fleste ligger tyve år bak når de skal vurdere hva som foregår i Kina.

Aftenposten om forskningskompetansen i Midtens Rike.

Kina knuser USA innen viktig forskning

I løpet av 20 år har det skjedd et dramatisk skifte innen forskning. Bør studenter dra til Kina for den beste utdanningen?

www.aftenposten.no

I 2003 var Kina best i verden på fire teknologiske forskningsområder. USA ledet an i over 50 av dem.
I løpet av to tiår er dette bildet snudd på hodet.

Nå er ni av de ti beste universitetene innen banebrytende forskning, kinesiske, ifølge en ny rapport fra Australian Strategic Policy Institute (ASPI).

Best på viktig forskning
Instituttet har analysert millioner av forskningsartikler fra verdens universiteter. Med data fra disse artiklene er universitetene blitt rangert innen 64 viktige teknologier for fremtiden.

Forskningen som kommer fra Kina, ligger på førsteplass i 57 av teknologiene. USA ligger øverst i de resterende sju.

– Vi er på vei mot en situasjon der kinesiske universiteter står for den ledende forskningen. På mange områder er vi allerede der, sier Bethany Allen, som har ledet prosjektet til Aftenposten.
Universitetet som kommer best ut på rangeringen, er Tsinghua-universitetet i Beijing.

Tsinghua ligger blant topp ti i 29 av de fremtidsrettede fagområdene. På teamene motstandsdyktig kunstig intelligens og autonome systemer scorer de best av alle.

Massachusetts Institute of Technology (MIT) rangerer best av de amerikanske universitetene.
Rapporten til ASPI handler kun om forskning, ikke om faktisk innovasjon eller teknologiutvikling i den virkelige verden.

– Men land som rangerer høyt innen forskning, dominerer som regel industrielt i løpet av få år, sier Bethany Allen.

Trump ønsker å bremse inntaket av utenlandske studenter
I flere år har de prestisjefylte Ivy League-skolene i USA tiltrukket seg de beste studentene fra hele verden. I 2024 studerte rundt en million utenlandske studenter i USA. India og Kina er de landene som sender flest.

Rapporten til ASPI kommer etter en sommer der Trump-regjeringen har forsøkt å begrense internasjonale studenter.
I august skrev det tidligere kongressmedlemmet og republikaneren Mike Gallagher en kommentar i avisen Wall Street Journal. Der argumenterte han for at kinesiske studenter burde reise hjem fra USA.

Han skriver at det er «absurd å samarbeide akademisk med en geopolitisk rival».

Hvordan beskytte egen forskning?
– For første gang på lenge ser vi at amerikanske politikere betrakter tilgang til amerikansk universitetsforskning som et maktverktøy. De ser på det som en ressurs for nasjonal innflytelse som kan slås av og på, sier Bethany Allen.

Allen mener det er helt legitimt å stille spørsmål ved hvordan man kan beskytte resultater av egen forskning.

Men å stenge universiteter for utenlandske studenter er ikke veien å gå, mener hun.

– Hvis man hindrer kinesiske studenter i å reise til amerikanske universiteter, vil resultatet være at de får like god, eller bedre, opplæring i Kina. De smarteste hodene forblir der, sier hun.

De fleste kinesere som studerer i USA, kommer fra velstående familier og bruker store summer.

– Kinesiske studenter betaler premium-priser for en utdanning amerikanere selv betaler mindre for, sier Allen.

USA er fortsatt best på utdanning
Til tross for at republikanere tar til orde for å bremse inntoget av internasjonale studenter, er USA fortsatt det beste stedet å reise for utdanning, ifølge Allen.

For selv om kinesiske universiteter nå ligger foran på forskning, har ikke Kina noen god tradisjon for å hente utenlandske studenter.

– Mye av den imponerende forskningen som foregår ved kinesiske universiteter, vil være utilgjengelig enten på grunn av språkbarrierer eller fordi de er sikkerhetsklassifiserte, sier hun.
En annen grunn er at kinesiske universiteter ligger bak innen samfunnsvitenskap. Det finnes også forskningstemaer som er politisk sensitive – felt man ikke kan undervise i, forske på eller skrive fritt om.

– De tilbyr ikke den brede, frie utdanningen som du får ved universiteter som Harvard eller Yale, sier hun.

Spår mindre samarbeid med USA
USA er Norges viktigste samarbeidspartner innen forskning. Samarbeidet står fortsatt sterkt på områder som medisin, helsevitenskap og samfunnsvitenskap.

Når det gjelder teknologiforskning, er det imidlertid Kina som leder an for Norge.

– Det er ikke snakk om at Norge skal begynne å se til Kina etter hvert. Det gjør vi allerede, sier Fredrik Niclas Piro, forskningsleder ved NIFU.

– Særlig på de tingene som trekkes frem i rapporten: kunstig intelligens, IKT, kvanteforsknin og den type ting, sier han.
Kina fortsetter å øke støtten til forskning. Trump-administrasjonen har foreslått massive kutt.

– USA ser ut til å bli mer isolasjonistisk som forskningsnasjon. Jeg tror samarbeidet med dem blir mindre de neste årene dersom det ikke skjer politiske endringer, sier Piro.

 

[tjua]

det er nok bare å forberede seg, kanskje Kinesisk som 2. utlandsspråk på skolene.
Krugman ha uttalt at toget for usa å lede an høyere utdanning og forskning har gått, og selv dersom Dems skulle vinne valget i 2028 er ødeleggelsene for store til at isa kan ha håp om å ta igjen kineserne

Vårt håp er vel at Kina velger å bruke dette til egen lykke og vekst som IKKE går på bekostning av andre