- Ble medlem
- 28.11.2002
- Innlegg
- 4.128
- Antall liker
- 309
Dette var et ambisiøst projekt som det faktisk ser ut som om det er lagt mye omtanke bak. Lykke til med bygginga, håper det blir godlyd ut av dette
Kan vi ikke lage en el-gitar, pappa?
- Trådstarter Asbjørn
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 07.11.2008
- Innlegg
- 3.009
- Antall liker
- 1.127
Helt klart!
Flott med bilder fra prosessen, det forteller jo mangt og meget om hvilke utfordringer som ligger i et slikt prosjekt.
Ser frem til den dagen vi presenteres for et skikkelig riff fra gitaren!
Av mange DIY-prosjekter jeg kunne vurdert å gå i gang med, så er dette definitivt ikke en av de
Følger imponert med i tråden > passivt, da jeg har 0 å bidra med i et slikt prosjekt. Mine gitarer har jeg begrenset meg til å bytte pick-up´s på, og det er jo ikke stort å skilte med i denne sammenhengen
Det blir nok noen riff etterhvert, ja. Junior har lovet et YouTube-klipp med bandet på scenen når gitaren engang blir ferdig.
Jeg mener ingenting vondt med dette, jeg gleder meg veldig til å se det endelige resultatet!
Men jeg kom over dette idag...
CAL-K1 Self-build Guitar Kit - Elektronikklageret
Dette blir nok for enkelt igjen
- Ble medlem
- 28.11.2002
- Innlegg
- 4.128
- Antall liker
- 309
Er det noen her som har bygget noen av disse ferdige gitarkitene? Er de brukbare eller bare dritt?Jeg mener ingenting vondt med dette, jeg gleder meg veldig til å se det endelige resultatet!
Men jeg kom over dette idag...
CAL-K1 Self-build Guitar Kit - Elektronikklageret
Dette blir nok for enkelt igjen
Jo, men det så egentlig ut som et ganske bra sett. Det fins også andre som gjør et slikt prosjekt enklere, f eks her:Jeg mener ingenting vondt med dette, jeg gleder meg veldig til å se det endelige resultatet!
Men jeg kom over dette idag...
CAL-K1 Self-build Guitar Kit - Elektronikklageret
Dette blir nok for enkelt igjen
Warmoth Custom Guitar Parts - Begin Body Builder
Warmoth Custom Guitar Parts - Custom Neck Wizard
Det er bare å krysse av for fasong og materiale, få Warmoth til å maskinere det på CNC-fresen sin, og så få ferdig kropp og hals i posten. Men "enkelt" var ikke egentlig konseptet her.
Takk! Jeg har ikke særlig valg heller, for hele bandet og medlemmer av diverse rivaliserende garasjeband kikker innom nærmest daglig for å se etter eventuelle fremskritt i prosjektet. Opprinnelig hadde vi et håp om å få ferdig gitaren til en konsert 1/11, men det skjemaet sprakk ganske ettertrykkelig. Så jeg måtte reparere Stratocasteren enda en gang. Konserten gikk bra, den.
Neste steg i dette prosjektet er å få bort den delen av limtredrageren som stikker opp over kroppen foran og bak. Med overfresen er det enkelt, men brutalt:
Noen tak med slipeklossen, og så ble det slik:
En tur innom nærmeste byggvarehandel for å kjøpe en 6 mm kryssfinérplate i russisk bjørk, en sving med stikksagen og litt finjustering med rasp, så begynner dette å ligne på noe:
Den raspen er også fra WWW Verktøy, en japansk sagrasp som nærmest består av et antall baufilblader som er naglet sammen. Effektiv sak. Den lille Stanley-høvelen har et blad som kan justeres sidelengs, sånn at hjørnet på bladet om nødvendig stikker ut på siden av høvelen. Det er hendig for å renske opp inni hjørner, som langs forlengelsen av gitarhalsen for å få lokket helt nedtil kroppen.Sist redigert:
- Ble medlem
- 07.11.2008
- Innlegg
- 3.009
- Antall liker
- 1.127
Ahh.
Delikatessen begynner jo for alvor å ta form!Nnb
Gjest
Veldig kult prosjekt. Gi gjerne lyd om du mangler slipemaskiner, pluggfes for eventuelle skjøter eller noe annet innen maskineri du trenger/skulle hatt. Låner gjerne ut for å støtte et slikt prosjekt
mvh ganske dårlig amtørgitarist
I dagens episode: Something completely different. Metallsløyd.
Tingen må ha "pickguard" som tåler en støyt. Jeg har en del 2 mm aluminiumplate liggende, egentlig ment til høyttalerprosjektet. Det ble noen aluminiumsrester etter at jeg lagde basskassene, for eksempel 12" sirkelrunde platebiter. En liten sjekk med papirsjablongene fra fullskalamodellen, og joda, de er store nok. En runde med blikksaks og litt flatbanking med hammer, så er vi her:
Stolen er en Schaller hardtail, valgt fordi den kan justeres ganske mye hvis intonasjonen viser seg å ikke treffe perfekt fra start. Monteringsskruene skal stå 25,061" (±0.030") fra nullpunktet på gripebrettet.
Videre finpussing med Dremel og fil, boring og forsenking av hull, og så prøvemontering. Lokket over justeringsskruen for halsen er også 2 mm aluminiumplate.
Den pickup'en er ganske stillferdig av seg.Sist redigert:
Yup. To vridere og noen vippebrytere. Med én humbucker pickup trenger man en tre-veis pickup-velger, ikke sant?
Hjemmesløyd på høyt nivå dette her. Tør ikke vise dette til min 18 årige datter som spiller litt gitar - jeg har for mange tommeltotter til å våge meg på noe sånt
Gleder meg til å se skjønnheten ferdig !
Muffins er ordet. Vi kommer til elektronikken etterhvert, men dette blir ikke helt som i fars gamle Höfner, nei.
Höfner er forresten fortsatt i business og lager noen riktig kule gitarer. Her er en ny Verythin Custom:
Selv gikk jeg rundt og ønsket meg en Höfner Jazzica en tid, men kom aldri så langt som til å kjøpe en.Sist redigert:
Guttungen bruker den gamle Höfneren fortsatt. Han var kanskje 7-8 år da han erklærte at den gitaren får jeg aldri lov til å selge. Höfneren får riktignok ikke lov til å gå ut av huset annet enn ved helt spesielle anledninger. Den ene pickup'en skurrer litt og gitaren låter en del skarpere enn den ser ut til, men noen Beatles-riff på den gjennom en Vox-forsterker blir veldig, veldig riktig. Det er også nok akustisk lyd i den til at det går an å øve "unplugged". Akkurat nå spiller han på en annen gitar, hører jeg, men jeg finner nok igjen Höfneren i en gigbag under en haug med sokker og diverse annet på rommet hans hvis jeg leter litt. Kanskje neste prosjekt blir å restaurere elektronikken på den?
Höfner er et undervurdert merke, forresten. Europas største produsent av strykeinstrumenter. Historikken er i orden, både Beatles og Rolling Stones spilte på Höfnere tidlig på 60-tallet, Paul McCartney spiller fortsatt på en Höfner bass. De fleste instrumentene er håndlagd i Tyskland av instrumentmakere som også bygger alt fra fioliner til kontrabasser. I tillegg har Höfner en fabrikk i Beijing for lavprisversjoner av de enkleste instrumentene, som el-gitarer. Modellbetegnelser som slutter på "CT" betyr Kinaprodusert, resten er like bayerske som Lederhosen.Sist redigert:
Den gitartingen ble usannsynlig tung med massiv bøk og eik overalt. Planen var hele tiden å gjøre den hul, både for vekten og for lydens del. Det er også forholdsvis enkelt med overfres, spesielt hvis man tar flere tak med økende dybde etterhvert. Jeg freste ned ca 18 mm. Da står det igjen 10 mm mot ryggen. Det ble slik:
Dette er en blanding mellom en ekte hollow-body med f-hull og det amerikanerne kaller "chambered". Da freses det ut materiale i smale spor, sånn at kroppen ikke mister noe særlig stivhet. Det reduserer vekt uten å endre resonansfrekvensene så veldig mye. Jeg brukte det prinsippet i kjernen på gitaren. Her har jeg også lagd noen litt større kammere i litt forskjellige størrelser for å få noen fler ulike resonansfrekvenser å leke med. Det bananformede kammeret er til elektronikken. Under stolen er det fortsatt massivt treverk for styrkens og lydoverføringens del.
www.warmoth.com/Guitar/Bodies/Options/ChamberedHollow.aspx
Rent akustisk oppfører det største kammeret med f-hull seg omtrent som en bassreflekshøyttaler. Det får to resonansfrekvenser; en i luftmassen inne i kammeret og en i "luftpluggen" som beveger seg ut og inn av hullet. Finérlokket tar rollen som høyttalerelement og driver de resonansene. De andre kamrene får bare en enkelt resonansfrekvens, gitt av stivheten i lokket og dimensjonene i kammeret. Som en trykkammerhøyttaler, altså. Forhåpentligvis gir dette litt ekstra "kropp" i lyden, omtrent som en Telecaster Thinline vs en vanlig Telecaster.Sist redigert:Lekkert.Er det ikke en kar uti Aurskog-Høland som lager pickuper med 60 tals sound?Har vist både Jeff Beck og Gibben(zz-top) på kundelista.Mener jeg leste noe om det i lokalavisa(romerikes blad) for noen år sia.Super tråd.Moro å se dyktige folk i arbe
Takk! Jeg hadde mest lyst til å lage pickup'en selv også. Men da ville vel ikke dette blitt ferdig på en god stund ennå, så det fikk bli kjøpemikk denne gangen. Nok utfordring allerede for denne runden. Men jeg kom så langt at jeg kjøpte inn litt småting for å lage pickup. Neste gitarbygg får både hjemmerullet pickup og aktiv elektronikk. Og sju strenger, minst. Tror jeg.Sist redigert:
Mnei, nå skal du ikke stole 100% på det jeg skriver, men jeg mener at en konvensjonell humbucker ikke kan kobles på den måten, til det trenger du en såkalt split-coil mic.
Denne kobles mot en tre-veis bryter og gir bakre single-coil i 1.posisjon, bakre+fremre single-coil paralellkoblet i 2.posisjon (dvs humbucker), og fremre single-coil i 3. posisjon.
Som sagt; jeg kan ta feil, (jeg er jo bare en simpel bassist) det er godt mulig at denne koblingen kan gjøres med en konvensjonell humbucker, dette finner du uansett fort ut av på et hvilket som helst gitarforum.
Kul tråd forresten, lookin' good!Regner med, om ikke fantasien løper løpsk med meg, at det er snakk om fase samt en aktiv krets? Mange knapper på Zappas 'Baby Snakes SG' som ble referert til på forrige side (om jeg ikke er blitt helt rusten, da):
Sist redigert:
Jepp, det er omtrent hva vi har tenkt å gjøre. Pickup'en blir en Seymour Duncan split coil med fire ledere + jord. Den første vippebryteren kobler mellom begge coils i serie, bakre coil alene, og begge coils i parallell. Derfra går det bare en pluss- og minus-leder videre til tonekontrollen.
Stillingen av den bryteren påvirker selvsagt signalnivået (seriekobling sterkest), men det er kanskje enda viktigere at den påvirker induktansen i kretsen. Hvis induktansen av en coil er L, vil den bryteren gi valgene 2L - L - L/2. Resonansfrekvensen i kretsen vil ha noe med 1/kvadratrot(L C) å gjøre, hvor C er kapasitansen. Altså vil den vippebryteren endre resonansfrekvensen i kretsen med opptil en oktav. Kanskje forskjellen mellom lyden av en Stratocaster (inntil tre singlecoils i parallell) og en Les Paul (seriekoblet humbucker) har noe med det der å gjøre? Det er litt parasittisk kapasitans i pickupen og kablingen også, men tonekontrollen står for mesteparten av kapasitansen. Den C'en kommer vi også til etterhvert, for det blir ikke en helt alminnelig tonekontroll heller.
Det er litt irriterende at den eneste parameteren som vanligvis oppgis for en gitarpickup er seriemotstanden R. Den er egentlig ikke så veldig interessant, det er L og C vi trenger å vite noe om for å være litt mer kreative enn bare å kopiere kretsløsningen fra en Fender eller Gibson. Det har blitt gjort før.Sist redigert:
Ikke helt. Denne blir ikke aktiv, men det blir noen litt sære brytere, ja. Fasevender var en del av planen fra starten, men nå ser den ut til å ramle ut til fordel for en momentan "kill switch" for stakkato-effekter. Vi kom til at å fasevende en humbucker i forhold til seg selv ville kansellere for mye lyd. De to coilene får jo omtrent samme signal fra strengene. To humbuckere ute av fase med hverandre fungerer nok bedre, ettersom de står mye lengre fra hverandre og "ser" ulike svingningsmønstre i strengene. Det blir også en passiv vreng-krets, mest fordi jeg kom over noen Schottky-dioder med uvanlig lav foroverspenning som jeg har lyst til å prøve.Sist redigert:
Prøvemontering før lokket ble limt på. Det var nødvendig å utvide et par steder med Dremelen før alt passet, men her er alt på plass:
Langs innersiden av f-hullet er det limt en plastlist. Å lime ABS plast til treverk er kanskje ikke det enkleste, men vanlig Casco Universallim gjorde jobben helt fint. Det har aceton som løsemiddel, og aceton løser ABS-plast, så listen ble nærmest sveist på plass. For å fylle sprekker i skjøtene fungerte det også bra å lage litt pussestøv fra en bit plastlist og røre det ut i limet, sånn at det ble en passe seig fyllmasse.
Pickupen er altså en Seymour Duncan SH-6B Distortion. Forhåpentligvis har den tilstrekkelig høyt signalnivå til at den også funker bra som single coil og som parallellkoblet, og at det også er nok nivå til å drive den passive forvrengningskretsen med pickupen seriekoblet. Det lille som er oppgitt fra produsent er at den har en seriemotstand på 16,6 kiloohm og en egenresonans ved 5,5 kHz. Men det finnes ingen standard for å måle eller oppgi signalnivå på en gitarpickup, så dette er et skudd litt ut i natten. Vi får nok høre etterhvert. Skruehodene på hver side av pickup'en er høydejustering. Pickup'en henger ned under plekterbrettet heller enn å være skrudd fast i treverket, og så er det et par små skruefjærer tredd rundt justeringsskruene som holder den på plass. Det var en interessant øvelse å montere dem. Sproinnng, og så måtte jeg på Biltema for å kjøpe en liten boks med assorterte fjærer. Etterpå fant jeg igjen fjæra som hadde flydd veggimellom.
En sånn pickup består av litt stanset metall, et par magneter, noen biter tynn stålstang og en kilometer eller så med hårtynn kobbertråd. Materialprisen er kanskje et sted rundt 15-20 kroner og utviklingsarbeidet var stort sett ferdig i 1958. Utsalgsprisen i Norge på ferdig pickup er 1000 - 1200 kr. I USA koster den $72, ca 400 kroner, så jeg kjøpte den der når jeg likevel var over en tur i høst.
Vriderne er volum og tone, og så er det pickup-velger, fasevender og vrengkrets. Vippebryterne er vendt slik at ett drag nedover med labben setter alle i en "normal-stilling". Senere ble altså den fasevenderen bestemt byttet ut med en momentan killswitch, som nevnt.
Den lille platen rundt jack-kontakten er også en bit 2 mm aluminium, som etterhvert er felt ned i gitarkroppen med litt Dremel-fresing.Sist redigert:
Jeg blir stadig mer imponert!
Jeg også!Klipper et par setninger helt ut av sin sammenheng her pga et par kommentarer/spørsmål...
1 Jeg trodde intuitivt at om induktansen i de to halvdelene er like, ville ytterposisjonene begge være L og senterposisjonen de to i parallell?
2 Stratocastere flest har vel sjelden mer enn to singlecoil i parallell. Med 5-veis velger er det som regel B - B/M - M - M/N - N (Bridge, Mid og Neck på godt norsk).Selv har jeg bl.a. en gammel Ibanez (1987) med to singlecoiler og en splittbar humbucker.
Egen on/off bryter til hver pickup i stedet for 3- eller 5-veis bryter, og humbuckeren splittes med et trykk på volumkontrollen.Vedlegg
For å få serie-singel-parallell på en vippebryter, må man bruke en DPDT ON-ON-ON vippebryter av en spesiell type. Ytterstillingene er som man skulle forvente, men i midtstillingen går den til motsatt ytterstilling på hver side. Koblingsdiagrammet finner du på Guitar Wiring Site og selve bryteren fås kjøpt på Elfa.
Med Seymour Duncan fargekoder: I den ene ytterstillingen kobler den hvit til rød, altså vanlig seriekobling og summerte induktanser. I den andre ytterstillingen kobler den hvit til grønn og rød til svart, altså parallellkobling og halvert induktans. Og i midtstillingen kobler den hvit til grønn og rød til ingenting, og da er det bare den ene coilen med den ene induktansverdien som blir med videre.
Du har rett med hensyn til Stratocastere og den fem-veis velgeren de vanligvis har. Men det er tre single coils der, og i prinsippet kan man koble inn alle tre om man vil. (Derfor "inntil".) Enkleste måte å gjøre det på er en on-off vippebryter pr pickup i stedet for fem-veis-velgeren.Sist redigert:Bra forklart, men det var nok bare jeg som ikke hadde lest funksjonsbeskrivelsen din godt nok i første avsnittet i innlegget jeg klippet fra...
Jeg tenkte bare valgene A, B eller AB - ikke serie og parallellvariantene.
Da er jeg med!
Takk! Men man vet jo ikke hva man får til før man har prøvd, og denne tingen er ikke helt ferdig ennå, så resultatene kommer vi nok tilbake til når vi har noen.
Vi fortsetter litt på fast forward her inntil tråden har tatt igjen prosjektet. Det går nok litt langsommere etter det, vil jeg tro. Det er en ting til som må ordnes før vi kan klaske på lokket for godt: Skjerming og jording. Gitarforsterkere er ulineære skapninger, så all radiostøy som plukkes opp av gitaren kan bli demodulert til hørbar lyd. Man har ikke lyst til å høre ukrainsk mellombølgeradio gjennom Vox-forsterkeren. Eller summingen fra lysrørene i taket, for den del.
Den skjermingen gjorde vi ganske enkelt ved å klistre aluminiumsfolie fra kjøkkenskuffen på de innvendige flatene i elektronikk-delen av gitaren. Undersiden av pickup-rommet også, ettersom vi bare er interessert i signalet fra strengene, ikke alt mulig annet. Casco universallim fungerte glimrende her også. Det blir Faraday-bur godt som noe, og metallplatene som skal være lokk leder godt fra før, så de jordes på kantene av folien. Kobberfolie hadde sikkert vært enda bedre, men dette burde holde.
Det som ga litt hodebry var hvordan vi skulle jorde strengene. De kan også plukke opp elektromagnetisk støy, eksempelvis 50 Hz fra strømnettet. Den vanligste løsningen er å lodde eller skru fast en jordleder til stolen, men jeg hadde en mistanke om at det ikke ville bli spesielt pent. Så vi lager en usynlig jording i stedet ved å dra en jordleder ned i hullene som skal holde hylsene for stolen, før lokket legges på og de hylsene drives på plass. Sånn:
Hvis man ser godt etter, ser man også at jeg syntes at det hadde blitt litt tynt treverk mot kanten av gitaren. Der er det en liten fas på baksiden for å gi plass til gitaristvomma. Jeg syntes det var best å forsterke litt med formtre akkurat der, i tilfelle gitaren engang skulle støte borti noe hardt akkurat på det tynneste punktet. Det hadde selvsagt vært bedre å tenke den tanken før jeg freste ut kammeret, men bedre sent enn aldri.
Ikke enkelt å tenke alt ut i sin ytterste konsekvens under et slikt prosjekt, og dette er jo en minimal "blunder".
Nei, det skal være sikkert. Så vi smeller på lokket, og da syns det ikke:
Enda mer 24-timers epoxy og alt jeg eier av klemmer. Brukte en annen bit benkeplate, litt tykkere, for å få lagt press på midten av gitaren.
Meget bra Asbjørn! Imponert! -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…