Jeg gir en liten bump til denne tråden, hvis det er greit. Selv hadde jeg nylig en aha-opplevelse ang. dette med forsterkerkraft, og hva som egentlig skal til for å drive en høyttaler optimalt. Mine forrige høyttalere var et par passive kvasi-rundstrålende høyttalere fra Heed Audio (Enigma 5). Så gikk jeg over til aktive, med innebygde forsterkere. Men jeg kom meg aldri så langt som til å selge enigma'ene. Da jeg hadde dem, syntes jeg de spilte fint, men litt tynt, litt puslete... Punchen var liksom ikke der. De engasjerte ikke.
Jeg drev dem med en enkel forsterker fra NAD, D7050. Denne forsterkeren fikk gode anmeldelser, og ut fra flere rapporter på nettet skal den ikke ha hatt noe problem med å drive tungdrevne høyttalere også. Kraft-spesifikasjonene (2x50) var nok heller på den konservative siden. Jeg lurte på om den hadde nok kraft – enigmaene har en sensitivitet på 86 – men konkluderte med at det ikke var der det lå. En gang fikk jeg også lånt en enda litt dyrere forsterker med enda litt mer kraft, rotel RA-12 (2x60). Opplevde ingen forskjell i lydbilde.
Men nå nylig bestemte jeg meg for å ta dem opp fra kjelleren. Enten for å selge dem, eller for å installere dem i stua til broren og svigerinnen min (hifi-analfabeter begge to). Men i mellomtiden hadde jeg solgt Nad-forsterkeren. What to do? Jeg tenkte jeg kunne bestille den rimeligste forsterkeren jeg kunne finne, bare for å få drevet dem litt, siden det var en stund siden jeg hadde hatt de oppe. En rimelig forsterker kan jo alltids få bruk for i et eller annet ekstra oppsett tenkte jeg, eller så kunne jo bror og svigerinne få den. Jeg landet på en budsjettforsterker for pro-markedet fra Behringer, A500. Den er vifteløs sånn at den også kan funke i heimen. 1800 kroner bestilt og levert på døra. Og: 2x125 watt i 8 ohm.
Da jeg satte oppsettet i gang, hørte jeg det etter 10 sek: WOW! Var DETTE de høyttalerne jeg hadde hatt i hus som jeg ikke hadde vært helt fornøyd med? Plutselig var bassen mye tydeligere og mer fremtredende. Lydbildet var klarere. Bedre. Åpnere. Jeg måtte bare måpe. Faktisk syntes jeg de spilte så bra sammen med den rimelige behringer-forsterkeren, at jeg begynte å vurdere om jeg skulle beholde dem selv – hvis lydbildet deres kan optimaliseres gjennom aktiv deling og/eller romkorrigering gjennom Dirac (de aktive høyttalerne mine fra AVI er fortsatt bedre når det gjelder klarhet og detaljer).
Dette var jo ikke en AB-test, så jeg skal ikke si alt for skråsikkert hvor store forskjellene er, og hva det kommer av. Det eneste jeg har å sammenlikne med er mitt eget minne av hvordan høyttalerne lød med de to andre forsterkerne jeg prøvde på dem. Jeg synes imidlertid forskjellene er så store at jeg ikke tror jeg lurer meg selv. Særlig fylden i bassen er noe det er relativt lett å høre, ut fra min erfaring – enten er den der eller så er den der ikke. Mangel på bass er noe jeg fort blir oppmerksom på. Og da jeg drev enigmaene med de forrige forsterkerne, var og ble bassen litt tynn. Så denne opplevelsen har åpnet opp øynene mine for betydningen av kraftreserver.
Etter å ha lest litt mer om dette, blant annet i denne tråden og den evig-lange
tråden om forsterkere og kraft på Harbeth-forumet, har jeg begynt å lure på om de tidligere forsterkerne klippet mye oftere enn jeg trodde. Jeg trodde klipping førte til veldig stygg forvrengning, og det har jeg jo ikke opplevd. Så derfor regnet jeg med at det ikke var noe problem. Men jeg har skjønt at "soft clipping" også kan føre til at det dynamiske spennet blir mindre, og at lyden bare generelt blir hardere.
Jeg har også blitt oppmerksom på hva som skjer i kjøkkenanlegget mitt, der jeg har koblet de minste og billigste høyttalerne jeg kunne finne på hifiklubben til en sonos-forsterker. Disse høyttalerne har en sensitivitet som er så lav som 84. Sonos-forsterkeren gir 2x55 watt. Har også koblet til min gamle svs-sub som avlaster under 80 hz. På "myk" musikk synes jeg faktisk det spiller veldig fint. Men på musikk med mer kraft og dynamikk, så er det som om det blir noe hardt over lyden. Tidligere trodde jeg det var fordi det var så billige høyttalere (og det var også hele poenget, jeg ville få opp noe enkelt og billig som kunne lage lyd). Men nå lurer jeg faktisk på om det kan være at forsterkeren er for svak for dem.
Jeg klarer ikke dy meg for å tenke... Ville enda mer kraft føre til en ytterligere forbedring på enigmaene? Behringer-boksen kan settes i bridge-modus og gjøres om til en slags monoblokk, og skal da i følge spesifikasjonene levere tre ganger så mye, 375 i ohm. Kjøpe en til og drive dem med 2x375...? Men enigmaene har en nominell power-rating på 120 w. Så jeg er redd for at jeg da kan bli fristet til å gi dem mer kraft enn de klarer. Og gitt at jeg bor i leilighet og ikke kan spille så høyt uansett, og at rommet mitt ikke er enormt, tror jeg kanskje ikke det er nødvendig heller. Behringer-forsterkeren har en indikator som viser både hvor mye kraft den gir, og om den klipper. Hittil har den ikke vært i nærheten av den røde klipping-indikatoren en gang.
Uansett: Jeg har for alvor innsett hva kraftreserver har å si!
(og sorry at dette innlegget ble litt langt, nå som det er sommer og alt)
