Klasebomber/våpen ("clusters"), er et samlebegrep på en type "multiple munitions" som kan ha litt ulik virkemåte, men i teknisk oppbygning deler de en ting til felles: våpentypen(e) enten det er bomber, granater, eller raketter (bomber slippes, granater skytes med rør (herunder er det interessant at bombekaster kalles dette, siden man benevner "bombene" korrekt: som granater), raketter har egen "motor" -så har vi det som gjerne kalles krysserraketter som er mer som flygende bomber og ble introdusert allerede under 2. VK under navnet V1...).
Uansett, så fungerer våpenet som en beholder som i en gitt avstand over bakken åpner seg (ikke eksploderer, slik som f.eks. granater ofte gjør ved tempering: tidsinnstilt i forhold til avstand) og sprer sprengladningene (ofte kalt "bomblets")over et bestemt område (effektiv virkningsgrad).
Det er vanlig å vise demonstrasjonfilmer der klasebomber detonerer over stridsvogner og fly på bakken for å vise hvor effektive de er. Det finnes flere typer og kombinasjoner av klasevåpen, deriblant fosforgranater/eller en blanding av fosfor og splinter og høyeksplosiver. JDAM (GPS styrte bomber på noen hundre kg) er populære og nøyaktige våpen der både clustere og mer konvensjonelle ladninger leveres med, itillegg til laserstyrte bomber, granater og raketter, der sprenglegemet styres inn ved hjelp av laserpeking på målet.
Noen av disse "småbombene" evner å slå igjennom ca.15-30cm homogent panser. I tilleg er det ikke et problem å lage clusters med stålspiker/splinter som uten problem går gjennom mur/betong og stein. Jeg har sett flere bilder av splintclustere avfyrt med 155mm artilleri i Sør-Libanon der splintene (som er mer som stålspiker) står spikret flere centimeter i stein etter detonasjon.
Utover høyeksplosiver, fosfor og splintclustere, finnes det andre typer som representerer et "problem" som kan være tilsiktet. Det finnes muligheter for å lage clustere som detonerer i luften, ved anslag i bakken, og tidsinnstilt. Eller bare som miner. Eller, slik som noen av de amerikanske Tomahawk-krysserrakettene designet i utgangspunktet for å angripe f.eks. Warschawa-pakt flysplasser mm. der du har en kombinasjon av disse: noen detonerer i lufta, ved anslag, noen detonerer ved ujevne mellomrom etter at de blir liggende på bakken, mens noen rett og slett fungerer som miner for å gjøre arbeidet med å rydde dem ytterligere vanskelig.
I tillegg kommer det "sivile" problemet inn i bildet ETTER at konflikten er over, og det er den høye graden av blindgjengere. Påstanden fra fabriakantenes side ligger normalt på 1-5%, mens den i virkeligheten sannsynligvis er mye høyere, kanskje rundt 40-45%. Dette er påstander jeg har hørt fremsatt av mineryddere i Norsk Folkehjelp, som bl.a. har jobbet i Kuwait og Irak.
Mvh.