Som et apropos til sharia; jeg ser det slik at dødsstraff heller ikke har noe i en demokratisk rettsstat å gjøre. Men det er folk her som argumenterer heftig mot sharia (noe jeg selvsagt er enig i), mens de er for dødsstraff. Jeg klarer ikke se den logikken, men det er meg, da.
Den er for meg åpenbart. Dødsstraff er en straffeutmåling, man kan være enig eller uenig i denne. MEN, premissene for rettssystemet, rettsstaten og rettssikkerheten er uavhengige av hvorvidt denne straffeutmålingen benyttes. Under sharia har man ingen rettssikkerhet, ingen mulighet til å utnevne et forsvar, ingen mulighet til å anke, det er nok at mullahen sier "du har vanæret islam" og du er ferdig. Videre er sharia et lovverk basert på religiøs doktrine som, hvilket det står i wikipedia-artikkelen,
"is gravely threatening the inter-cultural consensus, introducing intolerable discrimination against both non-Muslims and women, the restrictive character in regard to fundamental rights and freedoms and attacking the integrity, and dignity of the human being." En fri stat må ha trosfrihet og ytringsfrihet, der man praktiserer sharia er det bl.a. dødsstraff for frafall såvel som blasfemi. Jøder, og tildels kristne, tolereres ikke, de utsettes for grov juridisk forskjellsbehandling, har sterkt undergravde rettigheter. I Mekka får for eksempel ikke-muslimer ikke adgang til byen, i flere islamske land nektes jøder innpass i riket. Hvis du har israelsk stempel i passet er du en "jødevenn", det alene er nok til å nektes innreise i Syria og Iran. Islamske land respekterer heller ikke fundamentale menneskerettigheter, de har nektet å undertegne UDHR og avviser bastant enhver sekularisering at staten, styret eller rettsvesenet. Muhammed krevde inn straffeskatt for ikke-muslimer, tilkjente dem få eller ingen rettigheter, dette står i koranen og derfor tror islamister at det er den evige og endelige sannhet.
Nå innkasserer altså Hizbollah , Syria og Iran en "seier" over Israel. Dette er om lag så galt som det kunne bli. Det har gått med et ubehagelig stort antall sivile på begge sider, folk er uten hjem og jobb på begge sider, Hizbollah har fortsatt evnen til å terrorisere Israel, støtten til Hizbollah har klart økt i befolkningen på "feil" side i konflikten, i Israel har frykt og skepsis mot sine naboer økt.
Var dette riktig handlingsmønster?
Kunne det vært metoder som ville vært en bedre idé, selv om det hadde tatt lengre tid?
Det er alltid en god del dillemmaer i slike saker. Jeg er litt uenig med Løkkens premissløse sammmenligning med nazi-tyskland; hver ny konflikt har sin egen dynamikk og kan ikke sammenlignes uten videre analyser.
Det er iallefall sendt ut et kraftig signal til fiendtlige stater om at det å støtte Hizbollah vil medføre konsekvenser. Syria har blitt advart, trolig Iran også, vil de sitt eget beste er de nok mer tilbakeholdne med å forsyne Hizbollah fremover. Uten noen reaksjon hadde oppfatningen vært at man bare kunne fortsette å væpne militsen, fordi de svake og ubesluttsomme jødene og amerikanerne ikke tør å reagere uansett. Nå har de blitt vist at Israel VIL slå tilbake, at amerikanerne VIL støtte dem, det er nok en kraftig avskrekker for de som forsyner militsen.
At du ikke ser parallellen mellom nazisme og islamisme er pussig. Nei, de er selvsagt ikke identiske, men det ideologiske tankegodset har mange likheter. Denne ideologien stod sterkt i Europa på starten av forrige århundre, da Europa også var koloniherrer i midt-østen. Det er ikke usannsynlig at denne har blitt "eksportert" dit. Tyskland og Japan fikk til gagns føle konsekvensene av denne ideologien, midt-østen har til nå sluppet unna.