Jeg tok utgangspunkt i begrepet «ekte lyd» fra åpningsinnlegget ditt. Dette begrepet er spennende fordi det brukes på et diskusjonsforum med «hifi» i navnet. Videre bruker du ordet «potensial», som jeg oppfatter som at du forsøker å strekke deg mot noe - i dette tilfellet «nærhet og skjønnhet».
Innlegget kan leses som et essay, hvor du forteller om egne perspektiver uten ønske om diskusjon. Men HFS er et diskusjonsforum og jeg tok derfor utfordringen med å ta tak i løse tråder fra innlegget ditt. Invitasjonen var ikke gitt fra deg, så man kan si at jeg inviterte meg selv til en diskusjon.
La meg ta tak i setningene du festet deg ved, én for én:
(1) «På HFS er hedonisme målet. Men det finnes altså miljøer hvor hedonisme ikke er førende.»
Jeg leser innlegget ditt som et kort essay om nytelse, rekreasjon - eller hedonisme som er et fint ord for det samme. Når jeg bruker ordet hedonisme er det fordi det har et eget kapittel i boken og filosofi. Så føyer jeg til en setning om at det finnes en dimensjon hvor hedonisme ikke er målet («førende»). Jeg tar meg dermed friheten til å åpne opp en dør til et annet perspektiv.
(2) «Nja, det finnes normer for en smalere sti.» «Du har rett i at det å følge den smale sti («nøytralitet») ikke automatisk gir den lyden som faller i din smak».
Når jeg titter inn bak den døren som det ikke står hedonisme på, ser jeg en verden som er strengere definert i den forstand at den følger vitenskapens prinsipper, logikk og retorikk. Jeg bringer inn ordet nøytralitet når jeg bruket uttrykket den smale sti. Samtidig påpeker jeg at det kan være et gap mellom nøytralitet og smak.
(3) «Når det gjelder egne valg, har jeg referansehøyttalere, men gitt beng i å gjøre noe med rommet fordi jeg ikke har preferanser for store inngrep i rommet.»
Her påpeker jeg det åpenbare, nemlig at egne valg og nøytralitet ikke trenger å følge hverandre. Nøytralitet er et ideal. Jeg kalte det apoteose for å gjøre det tydelig at dette er et begrep som krever at man ikke må forveksle det med noe som er umiddelbart realiserbart. I vitenskapen er man vant til å håndtere tanken om et ideal man aldri helt kan nå. Sann nøytralitet er en ide, et ideal, i likhet med det absolutte nullpunkt i termodynamikken; det kan kanskje aldri oppnås fullt ut på alle områder.
OPPSUMMERING: Jeg så på det korte essayet ditt i innledningen som en dør det sto velkommen på. Så gikk jeg inn denne døren og påpekte at det også finnes en annen dør. Bak denne døren kan man diskutere temaer fra essayet ditt fra andre vinkler. Og da ser man fort at vi havner i en situasjon hvor vi har vært før:
==> Det subjektive konfronteres med det objektive
==> Personlige erfaringer møter objektive målinger
==> Myfi settes opp mot hifi
==> Filosofi konfronteres med empirisk vitenskap
==> Metafysikk konfronteres med empirisk vitenskap
Mine innspill har vært på høyresiden av beskrivelsene ovenfor. Ikke fordi jeg mener at venstresiden er uviktig eller feil, men fordi høyresiden representerer en annen dør enn døren til venstre.
Du skriver videre følgende:
«Hvordan er alt dette forenelig? Du definerer vårt mål, men hva er egentlig ditt eget? Og hva tror du bransjens mål er, askese?»
Jeg mener det må være forenlig å ha to tanker i hodet samtidig; en som fokuserer på personlig nytelse, rekreasjon - og en annen som ser at lyd kan tilnærmes på en mer objektiv måte etter en oppskrift som er nedfelt i litteratur, standarder osv.
Mitt eget mål med lyd har i stor grad vært forståelse. Gjennom erfaringer med lytting i ultranærfelt (UNF) med referansehøyttalere, har jeg som en av få erfart hva det vil si å oppleve referanselyd. Denne referansen har vært verdifull når jeg har vurdert hvor langt jeg skal gå i praksis i eget rom. Valgene i eget rom er derfor erfaringsbasert; ulempene med å tilnærme seg tilsvarende lyd som ved UNF oppveier ikke fordelene med å ta ut dette potensialet. Det vil si at jeg vet godt hva idealet er, hva potensialet er, og hva kompromisset jeg har tatt betyr i praksis.
Jeg tror på ingen måte at bransjen (jeg antar du mener produksjonssiden som leverer fra seg et materiale for konsum) har askese som mål. Askese er et merkelig ordvalg fordi det ofte brukes i religiøse sammenheng, mens vitenskap og det objektive har lite med religion å gjøre. Man kan derimot se på idealet om nøytralitet og bransjestandardene som et forsøk på å etablere et felles utgangspunkt, en standardreferanse for profesjonelle lydfolk. Denne referansen har nøytralitet som ideal - et ideal man kan strekke mer enn 100 år tilbake i tid.
Ja, det ga meg noe mer innsikt, men fortsatt uklart hva målet ditt er.
Du har jo valgt å lene deg på visse fagstandarder i denne debatten, men som du selv er inne på, er det få, nærmest ingen, som kan dokumentere etterlevelse på bransjesiden, som regel går det i "best practise", noe også Deep Search bekrefter.
Fulgte opp et par firmaer, EP Acoustics og WSDG som hadde bygget to private studioer i Berlin og hhv Zürich, men for det meste er det skole- og forskningsinstitusjoner som dukker opp.
Jeg lurer bare på vilken motivasjon vi som forbrukere skal ha til å tilpasse oss rigide standarder når materialet vi lytter til ikke følger dem? Og bare for å presisere, i din argumentasjon har du ikke gitt
noe rom for avvik, verken til etterlevelse eller dokumentasjon.
Du skriver at det må være lov til å ha to tanker i hodet samtidig, nytelse og objektivitet. Men du bruker begreper som hedonisme når det kommer til andres nytelse og kritiserer oss for å være en kult av anti-intellektuelle i vårt forsøk på å nærme oss en mer troverdig og uforstyrret gjengivelse, helt i tråd med metoder brukt av fagmiljøet.
Så hvilke to tanker har du egentlig? Hedonisme og preferanse for kraftig rombidrag? Hvor ble det av den objektive?
Jeg finner det forøvrig svært interessant at du påberoper deg en stor forståelse av idealet etter én fellesomvisng i et studio, et defekt oppsett hjemme og et forsøk på hobbystudiolytting, all den tid det ikke forleligger noen relle målinger av dine oppsett, kun matematiske modeller og simuleringer av antatt respons.
Hvor har du den vitenskapelige dokumentasjonen av alle dine private forsøk?
Bare en fotnote for å adressere din kritikk av mine ordvalg. Du har selv valgt å krydre språket med begrep som har opphav i religion. Synes ikke bruk av askese er merkelig som svar på din "smale sti". Matteus 7:13
