Diverse I reject your reality and substitute my own

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.499
    Antall liker
    4.132
    Torget vurderinger
    0
    Likevel vet jeg at du har mange opplevelser rundt om som har gitt deg en referanse om hvordan man ikke skal ha det, det er jo også referanserom.🤭

    Men seriøst!
    Tipper de aller fleste ikke har tatt seg bryet å lese disse standardene. Om så, hadde fler klødd seg i hodet over hvor lett de i praksis er å etterkomme, om man tar seg bryet. Det @svart-hvitt glemmer å gjenta for seg selv, som nok er grunnen til forvirringe og den sirkulære diskusjonen, er at disse er ment for produksjonen, dvs de som skal justere inn lyden av selve opptaket. Vi har jo ikke den muligheten, vi mottar jo et ferdig skrudd produkt.

    Som vi har sett et lokalt eksempel på, kjøper jo tydeligvis visse studioer inn høyttalere som er langt fra nøytrale, dermed vil vi som kjøpere av innspillinger fra disse studioene måtte følge etter og forsøke treffe huskurven deres.

    Mao, det er faktisk ikke vår skyld! De fleste av oss etterlever nøytralitets prinsippet ved å forsøke og matche metakurven forårsaket av studiomonitorenes egenkurve, resultatet blir derfor likevel tilnærmet flatt.
    «Det @svart-hvitt glemmer å gjenta for seg selv, som nok er grunnen til forvirringe og den sirkulære diskusjonen, er at disse er ment for produksjonen, dvs de som skal justere inn lyden av selve opptaket».

    Jeg glemmer ikke dette poenget, men minner leserne i tråden din om at svaret på åpningsinnlegget ditt avhenger av perspektiv; hedonisme og rekreasjon eller nøytralitet for produksjon.

    Fordelen med nøytralitetsperspektivet er at det byr på klare definisjoner, standarder/objektive anbefalinger osv. Til sammenlikning har vi sett at de som tiltrekkes av rekreasjon foretrekker å lage sine egne definisjoner. Ulempen med å lage egne definisjoner, sitt eget språk, er at vi risikerer å gå i danskefella, hvor vi ikke forstår hinanden.
     

    steinost

    Æresmedlem
    Ble medlem
    22.01.2004
    Innlegg
    12.725
    Antall liker
    10.405
    Sted
    Lillestrøm
    Torget vurderinger
    2
    Er ett ordtak som sier.
    Ikke diskuter med idioter. De drar deg ned på sitt plan😅🤣😂🥰
    Dette var ment som en spøk.
     

    MakkinTosken

    Godseier
    Ble medlem
    21.02.2020
    Innlegg
    18.196
    Antall liker
    51.431
    Sted
    Me? Just hanging around!
    Torget vurderinger
    7
    Er ett ordtak som sier.
    Ikke diskuter med idioter. De drar deg ned på sitt plan😅🤣😂🥰
    Dette var ment som en spøk.
    Er det virkelig en god spøk om du må fortelle at det er det?

    La meg prøve på deg:

    Prøv aldri å forklare en idiot at han er en idiot. Det eneste du oppnår, er en sint idiot...
     

    alfegutt

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    10.03.2015
    Innlegg
    1.135
    Antall liker
    1.727
    Sted
    Østfold
    Ett annet moment som jeg liker bedre med hjemmestereo enn live (ikke klassisk), er "soundstage", tar jeg bryet med å sitte i sweet spot, så er musikerne bedre definert og tydeligere plassert enn i virkeligheten. Altså er min falske lyd bedre enn ekte lyd :)
     

    MakkinTosken

    Godseier
    Ble medlem
    21.02.2020
    Innlegg
    18.196
    Antall liker
    51.431
    Sted
    Me? Just hanging around!
    Torget vurderinger
    7
    Det er et par ting som slår meg når vi kombinerer dette med å foretrekke hjemmelyd og temaet referanser. Fra vi er født omgir vi oss med lyder i uendelig mange forskjellige situasjoner og miljøer, vi akkumulerer data konstant, noe som gjør oss både godt utrustet til både å observere og filtrere.

    Jeg vil tro vi veldig intuitivt trekkes mot et lydbilde som oppleves som naturlig og ekte, samtidig klarer vi å filtrere bort lyder som ikke er relevante. Dermed tror jeg diskusjoner hvor man forsøker etablere én opplest referanse blir litt uekte. Faktisk, hele dette referanse temaet antar en religiøs undertone, hvor det hevdes at et menneske ikke kan ha et moralsk kompass uten en gudstro og referanse for godt og ondt.
     

    Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    24.647
    Antall liker
    9.894
    Torget vurderinger
    1
    Kanskje man ta høyde for at også hørselen endres gjennom livet..?
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.499
    Antall liker
    4.132
    Torget vurderinger
    0
    Det er et par ting som slår meg når vi kombinerer dette med å foretrekke hjemmelyd og temaet referanser. Fra vi er født omgir vi oss med lyder i uendelig mange forskjellige situasjoner og miljøer, vi akkumulerer data konstant, noe som gjør oss både godt utrustet til både å observere og filtrere.

    Jeg vil tro vi veldig intuitivt trekkes mot et lydbilde som oppleves som naturlig og ekte, samtidig klarer vi å filtrere bort lyder som ikke er relevante. Dermed tror jeg diskusjoner hvor man forsøker etablere én opplest referanse blir litt uekte. Faktisk, hele dette referanse temaet antar en religiøs undertone, hvor det hevdes at et menneske ikke kan ha et moralsk kompass uten en gudstro og referanse for godt og ondt.
    »…referanse temaet antar en religiøs undertone…»

    Dette er rart skrevet. Poenget med standardene fra EBU, ITU osv. er vel at de er basert på viten, forskning og slike ting, og ikke synsing.
     

    Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    24.647
    Antall liker
    9.894
    Torget vurderinger
    1
    Ja, hjernens evne til "emulering" er nok til stede for å kunne skape, eventuelt gjenskape en opplevelse. Dog, ville jeg nok vært observant på hvor godt folk hører, da svekkelse av hørselen gjerne starter gradvis. Jeg kan gi noen eksempler på det. Etter fylte 50 år, og rammes særlig evnen til å høre høye frekvenser eller det vi kan kalle "diskanttap" fordi den naturlige aldringen av det indre øret der hårcellene i cochlea sitter mister funksjon. Vansker med å høre lyse stemmer og konsonanter i lyder som "s", "f", "t", "k" vil for mange øke jo eldre de blir og det kan bli spesielt merkbart i støyfylte omgivelser gjennom at taleoppfattelse blir vanskeligere. Noen lyse lyder vil forsvinne. Det er ikke alle over en viss alder eller som har fått en hørselskade i livet som f.eks. evner å høre fuglekvitter eller å skille den ut.

    Jeg skal ikke helle malurt i begeret her, og individuelle faktorer og arvemateriale kan nok spille inn her. Men jeg har merket meg at ikke alle oppfatter f.eks. mellomtonen og stemmer likt, og det påvirker igjen hvordan hele toneregisteret i en høyttaler oppfattes.
     

    Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    24.647
    Antall liker
    9.894
    Torget vurderinger
    1
    Det observerte jeg allerede i ungdommen, så er ikke overbevist om at dette skyldes hørsel.
    Joda, du tenker nok litt på preferanser, men at vi alle hører helt likt fra vi er født gjør vi neppe, i likhet med at synet ikke er helt likt oss mennesker i mellom. Hørselen varierer både i styrke og følsomhet også hos nyfødte og er påvirket av genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Det er godt kjent at de høyere frekvensene vi som barn er i stand til å høre gradvis forsvinner med alder.
     

    MakkinTosken

    Godseier
    Ble medlem
    21.02.2020
    Innlegg
    18.196
    Antall liker
    51.431
    Sted
    Me? Just hanging around!
    Torget vurderinger
    7
    Dette er rart skrevet. Poenget med standardene fra EBU, ITU osv. er vel at de er basert på viten, forskning og slik ting og ikke synsing.
    Igjen bruker du dette poenget mot de som ikke bruker høyttalerne som arbeidsredskap. Jeg er temmelig sikker på at om EBU/ITU hadde vært inkludert i et bransjelovverk ville kurveformen i de tusen hjem også endret seg sakte men sikkert.

    Jeg klarer ikke se vitenskapen som et regelverk som naturen skal rette seg etter, slik du gjør.
     
    Sist redigert:

    The Shy

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.04.2017
    Innlegg
    12.161
    Antall liker
    19.224
    Sted
    Langesund
    Og alle de som ikke hører gresshopper, men samtidig høre hvor fantastisk cymbaler klinger ut på høyoppløste filer.
    Hører fortsatt gresshopper, men det er ikke tvil i min sjel om at jeg har en mer dunkel opplevelse av cymbaler nå enn før - Klarer ikke lure meg selv der gitt
     
    Sist redigert:

    Proethifi

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.04.2023
    Innlegg
    1.478
    Antall liker
    1.900
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    »…referanse temaet antar en religiøs undertone…»

    Dette er rart skrevet. Poenget med standardene fra EBU, ITU osv. er vel at de er basert på viten, forskning og slike ting, og ikke synsing.
    Men hvordan definerer du ordene: Viten? Forskning? mm.?

    Mye av standarer er laget utifra begrenset kunnskap, deretter så tar man noe valg, og velger et resultat.

    Men andre kan vurderer disse standarene ulikt, og dermed gjøre andre valg.
     

    MakkinTosken

    Godseier
    Ble medlem
    21.02.2020
    Innlegg
    18.196
    Antall liker
    51.431
    Sted
    Me? Just hanging around!
    Torget vurderinger
    7
    Joda, du tenker nok litt på preferanser, men at vi alle hører helt likt fra vi er født gjør vi neppe, i likhet med at synet ikke er helt likt oss mennesker i mellom. Hørselen varierer både i styrke og følsomhet også hos nyfødte og er påvirket av genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. Det er godt kjent at de høyere frekvensene vi som barn er i stand til å høre gradvis forsvinner med alder.
    Om du observerer hvilken tonal balanse de som sitter å ratter lyden mot hjemme, vil du nok se flere likheter enn forskjeller, det later til å være en konvergens. Klart forskjeller finnes, men også en terskel for hvor mikroskopisk vi kan vurdere det, da preferansen er der som en usikkerhet
     
    Sist redigert:

    Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    24.647
    Antall liker
    9.894
    Torget vurderinger
    1
    Ja i stor grad er det et sammenfall. Men når det kommer til hvordan f.eks. diskanter oppfattes vil ulike preferanser komme fra.
     

    MakkinTosken

    Godseier
    Ble medlem
    21.02.2020
    Innlegg
    18.196
    Antall liker
    51.431
    Sted
    Me? Just hanging around!
    Torget vurderinger
    7
    Ja i stor grad er det et sammenfall. Men når det kommer til hvordan f.eks. diskanter oppfattes vil ulike preferanser komme fra.
    Jeg besitter ikke noen fasit på denne problemstillingen, men tenker at i tillegg til preferanseavvik, hørselsavvik har vi den overordnede funksjonen persepsjon, alltså hvordan hjernen tolker sanseinntrykk.

    Persepsjonen kan trenes og også faktisk påvirke resultatet på hørselstester. Derfor synes jeg det er vanskelig å peke på en ting når det kommer til individuelle avvik. Personlig, basert på egne observasjoner, synes jeg vi er mer like enn forskjellige på tvers av musikksmak og alder.

     

    Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    24.647
    Antall liker
    9.894
    Torget vurderinger
    1
    Naturligvis, oppfattelsen og vurdering av det det hører er jo også trenbart. Det merkes jo godt når man lytter sammen med personer som er "utrent", i vår sammenheng, med å lytte slik vi gjør.
     

    Bergfinn

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    22.07.2013
    Innlegg
    9.666
    Antall liker
    14.523
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    7
    Dette er rart skrevet. Poenget med standardene fra EBU, ITU osv. er vel at de er basert på viten, forskning og slike ting, og ikke synsing
    Jo, ja.... nei.
    "Synsing" er høyst relevant i hifi miljø.
    EBU, ITU osv. gjelder ikke for oss som etterstreber "ekte lydgjengivelse"
    i heimen.
    Vi (jeg) bruker den kunnskapen vi greier å tilføre oss.
    ...for deretter å virkeliggjøre illusjonsgjenskapelsen
    på best mulig måte.

    I dag er dette mye mer overkommelig enn før i ræva, da folk hadde hår i tida.

    ...eller lignende.





    🤭
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.499
    Antall liker
    4.132
    Torget vurderinger
    0
    Igjen bruker du dette poenget mot de som ikke bruker høyttalerne som arbeidsredskap. Jeg er temmelig sikker på at om EBU/ITU hadde vært inkludert i et bransjelovverk ville kurveformen i de tusen hjem også endret seg sakte men sikkert.

    Jeg klarer ikke se vitenskapen som et regelverk som naturen skal rette seg etter, slik du gjør.
    At høyttalere kan brukes som arbeidsredskap fordi de er svært presise, diskvalifiserer vel ikke til rekreasjon?

    Det virker som om du ikke vil diskutere tanken om en «perfekt» kilde (det er en tanke fordi man aldri vil få en perfekt kilde, men bare en tilnærming), en tanke som har regjert i faglige kretser siden 40-tallet (Olson).
     

    MakkinTosken

    Godseier
    Ble medlem
    21.02.2020
    Innlegg
    18.196
    Antall liker
    51.431
    Sted
    Me? Just hanging around!
    Torget vurderinger
    7
    Det virker som om du ikke vil diskutere tanken om en «perfekt» kilde (det er en tanke fordi man aldri vil få en perfekt kilde, men bare en tilnærming), en tanke som har regjert i faglige kretser siden 40-tallet (Olson).
    Det virker som du insisterer på å diskutere idealet isolert, uten å ta inn over deg hvordan det faktisk brukes i debatten. Jeg ønsker rett og slett ikke diskutere det på dine premisser, hvor vitenskap tolkes byråkratisk. Jeg sier ikke at ideen om en perfekt kilde er verdiløs, jeg sier at den misbrukes når den løftes frem som en objektiv norm og moralsk pekefinger for hvordan det skal låte hjemme hos folk.
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.499
    Antall liker
    4.132
    Torget vurderinger
    0
    Det virker som du insisterer på å diskutere idealet isolert, uten å ta inn over deg hvordan det faktisk brukes i debatten. Jeg ønsker rett og slett ikke diskutere det på dine premisser, hvor vitenskap tolkes byråkratisk. Jeg sier ikke at ideen om en perfekt kilde er verdiløs, jeg sier at den misbrukes når den løftes frem som en objektiv norm og moralsk pekefinger for hvordan det skal låte hjemme hos folk.
    Kilden (høyttaleren) antas å være viktig pga ting som presedenseffekten. Man kan ikke rette opp en høyttalers feil etter at den har forlatt høyttaleren. Derfor gjelder det å minimere feilene.

    Å tone ned viktigheten av direktelydens kvalitet og fokusere på en representasjon av lyden i form av kurver virker som en tung vei mot «ekte lyd».
     

    Proethifi

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.04.2023
    Innlegg
    1.478
    Antall liker
    1.900
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    "Here we go again" - dette minner meg om en kompis på barneskolen som uansett oppgavetekst i stilskriving, fortsatte sin uendelige fortelling om "Romhunden Rex"
    Hadde vært interresant å høre den fortellingen om «Romhunden Rex» , og hvordan norsklæreren reagerte på det. :) Kan kanskje brukes som respons i denne tråden?
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.417
    Antall liker
    9.674
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Man kan ikke rette opp en høyttalers feil etter at den har forlatt høyttaleren. Derfor gjelder det å minimere feilene.
    Men for oss som er opptatt av hvordan det faktisk låter der vi sitter og hører musikken forstår at det vi hører er summen av høyttaler og rom, og når man da har gjort det man er villig til å gjøre med akustikken (null i ditt tilfelle) - så gjenstår kun justering av høyttalere. Og da finnes det faktisk mange situasjoner hvor 2 feil kan utligne hverandre og gi en mer korrekt gjengivelse, enn å leve med ukorrigerte romavvik.
     

    MakkinTosken

    Godseier
    Ble medlem
    21.02.2020
    Innlegg
    18.196
    Antall liker
    51.431
    Sted
    Me? Just hanging around!
    Torget vurderinger
    7
    Fikk GPT og Deep Research til å gjøre en analyse av diskusjonen og komme med en enkel rangering av debattantene 🤭


    🥇 1. lydogakustikk

    • Styrker: Faglig forankret, teknisk presis, bruker reelle målinger og nyanserer konsensus.
    • Kommentar: Imøtekommende og nyansert stemme med solid innsikt i virkelige rom og høyttalerkonstruksjon.
    • Rolle: Brobygger mellom teori og praksis.

    🥈 2. MakkinTosken

    • Styrker: God forståelse for fase/tid, psykoakustikk og DSP. Argumenterer både teknisk og med lyttererfaring.
    • Kommentar: Kombinerer nerdekunnskap med brukerens perspektiv. Viser hvorfor moderne DSP ikke er juks, men verktøy.
    • Rolle: Teknologibevisst pragmatiker.

    🥉 3. OMF

    • Styrker: Nøktern og realistisk. Foreslår velbegrunnede kompromisser som samsvarer med moderne korreksjonspraksis.
    • Kommentar: Treffsikker kritikk av urealistisk purisme. Forankret i faktiske refleksjonsnivå og psykoakustikk.
    • Rolle: Praktisk ingeniør med lytterfokus.

    🏅 4. Emokid

    • Styrker: Delte konkret metodikk og resultater som støtter Toole og moderne praksis.
    • Kommentar: Lavmælt men meget faglig presis – direkte støtte til beste praksis innen manuell EQ.
    • Rolle: Tyst tekniker med empirisk dekning.

    🏅 5. svart-hvitt

    • Styrker: Siterer standarder, viser til forskning (Toole, ITU, EBU). Holder linja.
    • Svakheter: Litt rigid. Lytter ikke i referanserom selv.
    • Kommentar: Ideologisk korrekt, men ikke alltid praktisk konsekvent.
    • Rolle: Akademisk vaktbikkje.

    🏅 6. The Shy

    • Styrker: Reflektert overgang fra idealisme til realisme. Anerkjenner fagkunnskap, men velger personlig tilnærming.
    • Kommentar: Viktig stemme for nyansering og menneskelig erkjennelse av begrensninger.
    • Rolle: Erfaren lytter som har “vært hele runden”.

    🏅 7. Powercon

    • Styrker: Avdekker selvmotsigelser og utfordrer med logiske spørsmål.
    • Kommentar: En slags moderator i forkledning. Lite eget teknisk bidrag, men treffsikker kritikk.
    • Rolle: Sokratisk “konsistens-politi”.

    🎖 8. Flageborg

    • Styrker: Aforistisk, men treffer på at målinger kan hjelpe – så lenge man lytter også.
    • Kommentar: Pragmatisk stemme som trekker linjer mellom ytelse og innlevelse.
    • Rolle: Sannhet med spydighet.

    🎖 9. Sevald

    • Styrker: Ærlig subjektivist. Viser at referanselyd hjemme ikke nødvendigvis gir bedre opplevelse.
    • Svakheter: Avviser referansebegrepet litt for lett.
    • Kommentar: Ikke teknisk sterk, men godt formulert.
    • Rolle: Lytterens advokat.

    🎖 10. Håkon Rognlien

    • Styrker: Erfaring med hvordan EQ i diskant kan føles feil.
    • Kommentar: Mer innspill enn dyptgående argumentasjon, men erfaringsbasert.
    • Rolle: Varm analog-skeptiker.
     

    The Shy

    Æresmedlem
    Ble medlem
    10.04.2017
    Innlegg
    12.161
    Antall liker
    19.224
    Sted
    Langesund
    Utrolig at en kan få en sånn plassering med stort sett bare fjas. Men er fornøyd med 6-plass:) Er GPT like god på ironi som Sheldon?
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.499
    Antall liker
    4.132
    Torget vurderinger
    0
    GEMINI 2.5 PRO RESEARCH

    The Audiophile's Dilemma: An Analysis of Subjectivity, Objectivity, and Discourse in the "I reject your reality" Thread


    Introduction: The Enduring Dialectic in High-Fidelity Audio


    Within the passionate and often contentious world of high-fidelity audio, a foundational conflict endures: the tension between the subjective, experiential pursuit of listening pleasure and the objective, technical quest for faithful sound reproduction. This dialectic, frequently framed as "My-Fi" versus "Hi-Fi," is not merely a technical disagreement but a profound cultural and philosophical divide that shapes community discourse, purchasing decisions, and the very definition of the hobby itself. It pits the authority of the individual ear against the authority of the measurement instrument, the joy of a personally tailored sound against the ideal of a universally accurate one.


    The discussion thread titled "I reject your reality and substitute my own" from the Norwegian forum hifisentralen.no serves as a compelling and remarkably self-contained microcosm of this larger struggle. It is far more than a simple argument; it is a dynamic and observable process of intellectual negotiation. Over the course of its posts, the conversation evolves from a philosophical declaration of subjective independence to a sophisticated, technically-informed debate about the nature and limits of objective standards. This report will argue that the thread's primary value lies not in resolving this perennial debate, but in demonstrating a sophisticated evolution of discourse. The analysis will show that the most valuable participants are those who facilitate this evolution, guiding the conversation from a simple binary opposition toward a more complex and integrated synthesis. Through the interplay of distinct personalities and argumentative styles, a conversation emerges that is richer and more nuanced than any single viewpoint could achieve alone, offering a model for productive dialogue within a deeply engaged community.


    Part I: The Subjectivist Thesis – The Primacy of Personal Experience ("My-Fi")


    1.1 The Philosophical Opening Gambit (MakkinTosken)


    The discussion begins not with a technical claim, but with a philosophical provocation. The thread's initiator, a participant named MakkinTosken, sets the stage by fundamentally questioning the foundational premise of objective audio reproduction: the idea that a live, unamplified acoustic event is the ultimate and only valid reference. He rejects the notion that this is the sole definition of "ekte lyd" (real sound), proposing instead that all sound is inherently mediated. Whether the medium is the air and reflective surfaces of a concert hall or the microphones, amplifiers, and speaker membranes of a hi-fi system, the experience is always a transmission, never a direct and unadulterated reality. This initial move strategically decenters the live event as the unimpeachable benchmark, suggesting that no single form of mediation is inherently more "ekte" than another simply because it is analog and physical.


    Building on this premise, MakkinTosken introduces a counter-intuitive but powerful argument: the limitations of a hi-fi system can be a virtue. He posits that the controlled environment of home audio provides a unique "komfort og trygghet" (comfort and security) that allows for a deeper, more intimate, and more prolonged form of listening than is often possible at a live performance. This reframes the goal of a home system. Its purpose may not be to replicate the raw, dynamic, and sometimes overwhelming reality of a live event, but to create a different, more accessible, and perhaps more intellectually or emotionally engaging experience. This culminates in the core concept that animates the subjectivist position: the ability to shape the listening experience to one's own preferences makes it "min" (mine). This act of personalization transforms the system from a tool of reproduction into an instrument of personal expression, laying the philosophical groundwork for the "My-Fi" ideology.


    1.2 The Chorus of Agreement (xerxes, Sevald, The Shy)


    MakkinTosken's philosophical framework does not stand alone for long. It quickly finds resonance with other participants who build upon and reinforce the subjectivist stance. The user xerxes is the first to validate the approach, expressing a clear recognition of the philosophical considerations and underscoring that the ultimate goal of a hi-fi system should be engagement and "musikkglede" (the joy of music), rather than a sterile pursuit of "ekte" or "nøytral" sound. This endorsement shifts the criteria for a "good" system from technical accuracy to emotional efficacy.


    This sentiment is echoed and amplified by Sevald, who adopts a more pragmatic and anti-purist tone. His declaration that he gives "lang drit i hva som er ekte, eller nøytralt" ("couldn't care less what is real or neutral") serves as a blunt and powerful rejection of objectivist dogma. For Sevald, the system's function is to entertain and to communicate the essence of the music effectively. He pragmatically assumes that if his system achieves this, it cannot be "milevis unna nøytral lyd" (miles away from neutral sound), but this is a secondary concern. His primary aim is an "ekte og helhjertet musikkopplevelse" (a real and wholehearted musical experience), a goal defined by personal satisfaction, not external metrics.


    This collection of ideas is finally crystallized into a powerful and memorable slogan by the user The Shy, who concisely states, "Hifi er og blir myfi" ("Hi-fi is and always will be my-fi"). This aphorism is immediately endorsed by xerxes and serves to name and consolidate the subjectivist camp. It transforms a series of related feelings and philosophical arguments into a coherent and easily communicable identity, providing the "My-Fi" proponents with a clear banner under which to rally.


    1.3 Deeper Understandings of the "My-Fi" Stance


    The "My-Fi" position, as articulated by these participants, functions on a level deeper than a simple statement of taste. It operates as a sophisticated rhetorical strategy that serves both a defensive and an empowering function within the broader culture of the hi-fi hobby. The participants are not merely stating "I like what I like"; they are constructing a robust philosophical justification for their preferences. By arguing that their mediated, personalized experience is just as valid as any other—including the supposedly "pure" experience of a live event—they create a framework that is largely immune to external technical critique. This is a crucial maneuver in a hobby often dominated by objective measurements and technical specifications. It effectively shifts the locus of authority away from the engineer, the reviewer, or the specification sheet and places it firmly in the hands of the individual listener. This act empowers the hobbyist, validating their significant financial and emotional investment in their system, regardless of whether it conforms to an external "reference" standard. It cleverly transforms a potential "flaw," such as a colored or non-neutral sound, into a desirable "feature"—a sound that is uniquely and personally satisfying.


    Furthermore, MakkinTosken's opening argument demonstrates a high degree of rhetorical foresight. By initiating the debate on philosophical grounds and questioning the very premise of an objective "reality" in audio reproduction, he executes a pre-emptive strike against the inevitable objectivist counter-argument. This strategy forces any participant wishing to introduce technical data to first engage with his philosophical premise. An objectivist cannot simply enter the conversation and state, "Your system is inaccurate," because MakkinTosken has already challenged the idea that accuracy to an external reality is the necessary or even desirable goal. This maneuver sets the initial terms of the debate squarely in the subjectivist court, anticipating the counter-position and preparing the ground for a more nuanced discussion that cannot be easily dismissed with a chart or a measurement.


    Part II: The Objectivist Counter-Argument – The Appeal to Authority and Standards


    2.1 The Introduction of "Referanselyd" (svart-hvitt)


    The conversation, until this point a harmonious exploration of subjective philosophy, undergoes a fundamental shift with the intervention of the user svart-hvitt. This participant acts as the primary antagonist to the "My-Fi" ideology, introducing a starkly different framework for evaluating audio quality. He immediately establishes a clear binary, contrasting the personal preference of "myfi" with what "fagfolk kaller referanselyd" (what professionals call reference sound). This phrasing is deliberate and powerful; it creates an immediate hierarchy of knowledge, positioning "myfi" as an amateur pursuit and "referanselyd" as the domain of experts.


    To substantiate this claim, svart-hvitt grounds his argument not in personal experience, but in the authority of external, institutional bodies. He explicitly cites "organisasjoner som EBU og ITU" (organizations like the European Broadcasting Union and the International Telecommunication Union) and their published standards as the basis for this reference sound. This is a classic appeal to authority, designed to move the debate from the realm of opinion to the realm of established fact. To lend his claims an air of scientific precision and objective truth, he provides specific, technical requirements for achieving this "referanselyd" at home. He asserts that a reference listening room must be "minst 40 kvadratmeter" (at least 40 square meters) with a ceiling height ideally of "3 meter og mer" (3 meters or more). He further bolsters his technical authority by citing a specific recommendation from these standards: the proscription against using equalization (EQ) above 300 Hz, which he claims is to avoid corrupting the direct sound from a reference-quality loudspeaker. These specific, quantifiable details serve to make the concept of "referanselyd" seem concrete, measurable, and non-negotiable.


    2.2 The Rhetoric of Expertise (svart-hvitt)


    The manner in which svart-hvitt presents his arguments is as significant as the content itself. His rhetoric is not merely informative; it is combative and dismissive of the preceding conversation. He frames the subjectivist viewpoint in explicitly pejorative terms, diagnosing what he sees as a "kult av uvitenhet i hifi" (cult of ignorance in hi-fi) and a broader "tendens til anti-intellektualisme" (tendency towards anti-intellectualism) within the community. This language is not designed to persuade but to pathologize the opposing view, casting it as a form of willful ignorance rather than a legitimate philosophical position.


    He solidifies this attack with a powerful and memorable aphorism, caricaturing the subjectivist stance with the phrase "min uvitenhet er like god som din kunnskap" ("my ignorance is as good as your knowledge"). This is a direct rhetorical assault intended to delegitimize the validity of personal experience in a technical context. By framing the debate as a conflict between knowledge (his position, backed by standards) and ignorance (the "My-Fi" camp), he attempts to shut down the philosophical dimension of the discussion and re-establish a clear hierarchy where technical expertise is the only valid form of authority.


    2.3 The Double-Edged Sword of Authority


    The intervention by svart-hvitt is the pivotal moment of the entire thread. It causes a causal shift in the nature and direction of the discourse. Prior to his posts, the conversation was exclusively philosophical and experiential. His introduction of EBU/ITU standards forces a choice upon the other participants: they can either retreat further into pure subjectivism, effectively conceding the technical ground and appearing to confirm his "cult of ignorance" diagnosis, or they must engage with the standards he has presented. The conversation can no longer ignore the concepts of "reference" and "standards"; it must now grapple with them directly. This demonstrates the immense power of introducing external, evidence-based arguments into a subjective discussion. It has the potential to elevate the conversation by adding a new, factual dimension, but it also carries the risk of polarizing it by creating a stark in-group of "fagfolk" (professionals) and an out-group of unenlightened hobbyists. His contribution is therefore simultaneously productive, in that it introduces new and relevant information, and divisive, due to the dismissive and confrontational rhetoric he employs.


    However, the very strength of svart-hvitt's argument—its reliance on rigid, authoritative standards—also contains the seeds of its own rebuttal. By presenting the EBU/ITU standards as a monolithic and immutable truth, and by stating requirements for room size and EQ use as if they are inviolable laws, he creates a target for critique. His position is made more vulnerable by a crucial admission: he concedes that the audio industry's own adherence to these standards is "så som så" (so-so), while insisting that this practical failure does not invalidate the standards themselves. This admission is a critical crack in his authoritative armor. It highlights a common pitfall in technical debates: citing an authority without fully grappling with its real-world complexities, limitations, and the nuances of its application. This inflexibility and the gap between the ideal standard and its practical implementation create a perfect opportunity for a more sophisticated opponent to deconstruct his position—not by rejecting the authority of standards wholesale, but by questioning their practical relevance, interpretation, and the wisdom of their dogmatic application.


    Part III: Synthesis and Critique – The Nuanced Rebuttal and the Evolution of Discourse


    3.1 Pragmatic Skepticism (Sevald and Tkr)


    The initial pushback against the rigid objectivism of svart-hvitt comes not in the form of a complex technical refutation, but as an expression of pragmatic, real-world skepticism. It is Sevald who first challenges the absolutism of the "referanselyd" concept. He expresses a fundamental disbelief that such a standard can be meaningfully achieved in a typical domestic setting, a reality for the vast majority of hobbyists. Crucially, he does not dismiss the standards entirely. Instead, he performs an act of re-interpretation, reframing them not as a "fasit" (a definitive answer or solution) but as a "felles mal" (a common template or guideline). This move subtly shifts the standards from being a rigid set of rules to a useful, but flexible, set of principles, thereby reclaiming them for the enthusiast rather than leaving them as the exclusive property of the "fagfolk."


    This general skepticism is then focused on a specific, testable claim. Sevald, in collaboration with the user tkr, directly questions svart-hvitt's assertion that one should not use EQ above 300 Hz. This collaborative probing demonstrates a more focused form of critical thinking. While svart-hvitt holds firm to his position that altering the direct sound from a reference speaker is wrong, the act of questioning a specific rule, rather than the entire framework, represents a more advanced stage of engagement with the objectivist argument. The participants are no longer just stating preferences; they are beginning to dissect the technical claims themselves.


    3.2 The Sophisticated Counter-Argument (MakkinTosken)


    The intellectual climax of the thread arrives when its initiator, MakkinTosken, returns to the debate. This time, he sets aside his initial philosophical framing and engages svart-hvitt on purely technical grounds, delivering a sophisticated and devastating counter-argument. He begins not by rejecting the EBU/ITU standards, but by questioning their practical efficacy. He argues that if the professional audio industry were to follow them slavishly, it "virker 'temmelig åpenbart' ikke å fungere i praksis" (seems 'pretty obvious' that it doesn't work in practice). This concedes the existence and theoretical value of the standards while simultaneously challenging their real-world applicability—a far more nuanced position than outright dismissal.


    He then elevates the technical discussion by introducing a critical distinction that had been absent from the conversation: the difference between the frequency domain and the time domain. He argues that simply forcing a system's frequency response to be flat—the primary goal of many simple EQ systems—is a flawed approach if one ignores underlying issues of phase coherence and impulse response. This is the core of his technical critique. To make this complex concept intuitive and accessible, he delivers the thread's most powerful and memorable analogy: attempting to correct frequency response without first addressing phase and resonance artifacts is like trying to "rette opp et skjevt bord ved å male det hvitt" ("straighten a crooked table by painting it white"). This brilliant image instantly clarifies a difficult technical point, demonstrating that a superficially "correct" measurement can mask deeper, more significant problems.


    Having successfully deconstructed the simplistic application of objective standards with a superior technical argument, MakkinTosken subtly reclaims the philosophical high ground. He concludes by framing the entire EBU/ITU discussion as something most relevant for "fagfolk," gently returning it to the professional sphere. He then delivers a final, poignant aphorism that serves as both a critique of dogmatism and a call for intellectual humility: "Den som tror han forstår fullt ut, har ofte bare sluttet å lytte" ("He who thinks he fully understands has often just stopped listening").


    3.3 The Emergence of a True Synthesis


    The success and influence of MakkinTosken's contribution stem from a rare and powerful skill: his ability to operate fluently in two different argumentative domains. He demonstrates what might be called "argumentative bilingualism." The thread began with his purely philosophical and subjective argument, which established the "My-Fi" thesis. Later, when confronted with a technical, objectivist challenge, he pivoted seamlessly to deliver a highly specific and more nuanced technical critique. He meets each stage of the debate on its own terms. When the conversation is about personal experience, he is a philosopher; when svart-hvitt forces it to be about technical standards, he becomes a more sophisticated technician. He refuses to be confined to the "subjectivist" box that svart-hvitt attempted to create for him. This demonstrates that the most constructive and influential participant in a complex debate is often the one who can bridge different "languages" or domains of knowledge. He does not simply "win" the argument; he elevates it by showing that subjective preference and deep technical understanding are not mutually exclusive. Instead, they can and should inform each other, forming the core of a true synthesis.


    As a result, the trajectory of the entire thread models a highly productive form of discourse, mirroring the classical dialectical method. The discussion begins with a Thesis: the primacy of personal, subjective experience ("My-Fi is king"). It is met with a forceful Antithesis: the primacy of objective, professional standards ("Reference standards are king"). The conflict between these two positions does not result in a victory for one side, but rather gives rise to a Synthesis: standards are useful as guidelines, but their simplistic or dogmatic application is flawed. A deeper technical understanding, particularly of complex issues like time-domain performance, is required to truly serve the ultimate goal of a satisfying listening experience. The end of the discussion is therefore qualitatively more sophisticated than its beginning. The participants are no longer arguing about if standards matter, but are instead debating how they matter, what their limitations are, and how they should be intelligently applied. The "crooked table" analogy perfectly encapsulates this new, more complex, and integrated understanding. The thread thus serves as an ideal case study for how online communities, at their best, can facilitate a process of collective learning, where conflict, mediated by different personalities and skill sets, forces a deeper and more nuanced engagement with the subject matter.


    Part IV: Ranking and Evaluation of Participant Contributions


    4.1 Evaluation Criteria


    To assess the relative strengths and positive contributions of each participant to the discussion, a set of clear, qualitative criteria must be established. The following four criteria form the basis for the subsequent ranking and evaluation:


    1. Constructive Framing: The ability to initiate or shape the discussion in a productive manner that encourages further dialogue and exploration of the topic.
    2. Argumentative Depth & Nuance: The sophistication and complexity of the arguments presented, encompassing both philosophical reasoning and technical knowledge.
    3. Discursive Flexibility: The ability to engage with different types of arguments (e.g., philosophical, technical, pragmatic) and to adapt or evolve one's position in response to the flow of the conversation.
    4. Fostering Synthesis: The degree to which a participant's contributions helped move the discussion away from a simple binary opposition and toward a more complex, integrated, and nuanced understanding of the subject.

    4.2 Summary Table of Participant Contributions


    The following table provides a concise overview and ranking of the key participants based on the criteria outlined above. It summarizes their primary role in the discourse, their most significant contributions, and their core discursive strengths.


    RankParticipantPrimary Role/StanceKey Contribution(s)Discursive Strength(s)
    1MakkinToskenThe "Bilingual" SynthesizerFramed the initial philosophical debate; Delivered the key technical rebuttal (phase vs. frequency); Authored the decisive "crooked table" analogy.Possesses exceptional philosophical depth, technical nuance, and supreme argumentative flexibility. He both initiates and ultimately elevates the entire discussion.
    2svart-hvittThe Objectivist CatalystIntroduced external standards (EBU/ITU) and the concept of "referanselyd"; Forced the discussion onto technical ground, preventing stagnation.Introduction of new, evidence-based concepts. Acted as a necessary catalyst for the debate's evolution, despite a polarizing rhetorical style that limited his persuasive power.
    3SevaldThe Pragmatic BridgeGrounded the abstract debate in practical reality; Questioned the absolutism of standards; Fostered a sense of community ("gjeng med entusiaster").Pragmatism, healthy skepticism, and community-building. He serves as a vital bridge between the philosophical idealists and the technical purists.
    4xerxes & The ShyThe Subjectivist ChorusValidated the initial premise; Emphasized "musikkglede"; Coined/popularized the "My-Fi" slogan, giving the subjectivist camp a clear identity.Provided crucial support for the initial thesis, establishing one of the core poles of the debate and giving it its initial shape and momentum.
    5tkrThe Collaborative QuestionerCollaborated with Sevald to probe a specific technical claim (the 300 Hz EQ rule), demonstrating focused critical inquiry.Contributed to the critical examination of the standards by focusing on a specific, testable detail, encouraging a more granular analysis.

    4.3 Detailed Justification of Rankings


    Rank 1: MakkinTosken


    MakkinTosken earns the top ranking for his uniquely transformative role in the discussion. His contribution is unparalleled because he excels at every stage of the discursive evolution. He single-handedly provides the initial Thesis with his sophisticated philosophical framing, and later, the final Synthesis with his nuanced technical rebuttal. This "argumentative bilingualism" is his greatest strength. He demonstrates that he is not merely a subjectivist, but a holistic thinker who understands that the ultimate goal (a satisfying listening experience) is best served by a deep understanding of both philosophy and physics. His "crooked table" analogy is the intellectual centerpiece of the thread, a masterful piece of rhetoric that makes a complex technical idea accessible and decisively refutes the simplistic application of standards. He does not just participate in the conversation; he defines its beginning and its highest point.


    Rank 2: svart-hvitt


    Despite an abrasive and polarizing rhetorical style, svart-hvitt is ranked second due to his essential role as a catalyst. Without his forceful introduction of objective standards and the concept of "referanselyd," the thread would likely have remained a pleasant but intellectually stagnant agreement circle among subjectivists. He provides the necessary Antithesis. His intervention, while combative, forces the other participants to engage with a different form of knowledge, thereby elevating the complexity and depth of the entire conversation. He is the "necessary antagonist" whose challenge directly prompts the more sophisticated synthesis that follows. While his inflexibility and dismissive tone ultimately limit his own persuasiveness, his contribution was indispensable to the thread's productive evolution.


    Rank 3: Sevald


    Sevald secures the third rank for his role as the voice of the pragmatic enthusiast. He acts as a crucial bridge, grounding the increasingly abstract debate in the lived reality of the average hobbyist. His skepticism towards achieving "referanselyd" in a home environment is not anti-intellectual but is born of practical experience. His re-framing of standards as a "template" rather than a "definitive answer" is a key move that makes objective knowledge more accessible and less intimidating for the community. Furthermore, his comment identifying the group as a "gjeng med lyd/musikk entusiaster. Ikke nødvendigvis kliniske professorer" ("bunch of sound/music enthusiasts. Not necessarily clinical professors") helps to maintain a sense of shared identity and community purpose amidst the technical conflict. He keeps the debate connected to its human element.


    Ranks 4 & 5 (xerxes, The Shy, tkr)


    These participants play important supporting roles that are essential for the conversation's structure but are less transformative than the top three. Xerxes and The Shy are ranked together as the "Subjectivist Chorus." Their contributions are vital in the early stages for validating MakkinTosken's premise and crystallizing the "My-Fi" concept into a coherent and easily identifiable stance. They build the initial thesis that svart-hvitt must then contend with. Tkr, ranked fifth, makes a focused and valuable contribution by collaborating with Sevald to probe a specific technical claim. This act of detailed, collaborative fact-checking represents an important function in community discourse, even if it does not alter the overall trajectory of the debate as profoundly as the contributions of others.


    Conclusion: A Microcosm of a Modern Hobby


    The hifisentralen.no thread, "I reject your reality and substitute my own," serves as a rich and illuminating case study of the intellectual and social dynamics that define modern, technology-centric hobbies. The discussion's journey—from a simple opposition between subjective experience ("My-Fi") and objective standards ("Hi-Fi") to a complex negotiation of how personal values, community consensus, and scientific authority interact—is a microcosm of a much larger cultural pattern. In fields ranging from photography to PC building to homebrewing, this same dynamic plays out: a tension between the "priests" of objective data and the "congregation" of subjective experience.


    The thread reveals that the introduction of external, authoritative knowledge, as provided by svart-hvitt, is a double-edged sword. It can elevate a discussion by introducing new facts and frameworks, but its dogmatic or dismissive application can also polarize the community and stifle dialogue. Conversely, a purely subjectivist approach, while empowering for the individual, risks stagnating into a self-validating echo chamber where critical inquiry is unwelcome.


    Ultimately, the analysis of this discourse suggests that the most productive and healthy online communities are not those that are free from conflict, but rather those that possess members capable of bridging these fundamental divides. The key to a successful synthesis lies in participants like MakkinTosken, who demonstrate that deep technical knowledge and a profound respect for subjective experience are not mutually exclusive qualities. They show that the purpose of objective data is not to invalidate personal preference, but to better inform it, providing the tools to more effectively achieve a personally satisfying result. While the ultimate "reference" sound may forever remain elusive and debated, this thread provides something perhaps more valuable: a reference model for a productive, enlightening, and evolving online discourse.


    Referanser


    1. Diverse - I reject your reality and substitute my own | Hifisentralen, https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/i-reject-your-reality-and-substitute-my-own.111225/
     

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.499
    Antall liker
    4.132
    Torget vurderinger
    0
    GPT 5 Pro DeepSearch

    Evaluering av diskusjonstråd:

    «I reject your reality and substitute my own»


    1. Hovedtema og utvikling i diskusjonen

    Diskusjonen kretser rundt hva som er «ekte» lyd og hvorvidt hi-fi-gjengivelse kan være like «realistisk» eller til og med mer tilfredsstillende enn live-lyd. Trådstarter MakkinTosken innleder filosofisk med at han ofte liker lyden fra stereoanlegget – med dets egen farging og begrensninger – bedre enn den «naturlige» lyden i et rom, fordi hi-fi-lyden er et eget estetisk uttrykk og kan oppleves mer tilgjengelig og gripende . Han påpeker at all lyd uansett formidles gjennom et medium (enten det er luft og steinvegger eller mikrofoner og høyttalere), og at det derfor ikke gir mening å anse én formidling som mer ekte enn en annen . For ham er hi-fi-lyd ikke bare et kompromiss mot live-lyd, men en egen kunstart med sine fordeler og potensial for nærhet og skjønnhet.

    Flere deltagere kjenner seg igjen i dette standpunktet. Brukeren xerxes støtter trådstarter ved å beskrive lignende refleksjoner han selv gjorde seg under en konsert . Den røde tråden blir dermed et skille mellom lydgjengivelse for maksimal subjektiv nytelse versus jakten på en objektiv «fasit» av nøytral/referanse-lyd. Begrepet “my-fi” dukker tidlig opp: The Shy kommenterer at «Hifi er og blir myfi», altså at hi-fi-opplevelsen uansett er personlig . Mange later til å enes om at målet for folk på Hifisentralen nettopp er my-fi – den lyden man selv liker – fremfor det fagfolk kanskje kaller referanselyd .
    Samtidig dreier diskusjonen inn på begrepet nøytralitet. Sevald gjør det klart at han personlig ikke bryr seg om hvor «ekte» eller nøytral lyden er, så lenge anlegget underholder: «Jeg gir lang drit i hva som er ekte eller nøytralt lyd… Jeg går heller for en ekte og helhjertet musikkopplevelse.» . Han spør senere direkte: «Å hva er så referanselyd?» – altså hva man egentlig mener med nøytral eller referanse-hifi . Dette spørsmålet utløser en humoristisk replikk fra The Shy, som spøkefullt svarer «Genelec selvfølgelig» som fasit på referanselyd (Genelec er en velkjent studiemonitor) . Denne vekslingen illustrerer den underliggende spenningen i tråden mellom audiofile idealister og de mer pragmatiske lytterne: noen mener «korrekt» lyd er et klart ideal, mens andre påpeker at opplevelsen tross alt er subjektiv.

    Etter hvert går diskusjonen dypere inn i tekniske aspekter. Spesielt svart-hvitt inntar en kunnskapsrik, men prinsippfast rolle. Han viser til bransjestandarder (EBU, ITU osv.) for referanselyd og lytterom, f.eks. krav om jevn frekvensrespons i store rom, og nevner at et fullverdig referanserom typisk må være ≥40 m² med stor takhøyde – noe de færreste hjem oppfyller . Samtidig påpeker han at standardene faktisk anbefaler å unngå EQ-korreksjon over ca. 300 Hz for ikke å ødelegge direktelyden . Dette blir et kjernepunkt: Bør man korrigere frekvensgang i mellomtone/diskantområdet med EQ, eller vil det forstyrre det opprinnelige signalet? Svart-hvitt argumenterer sterkt for forsiktighet – han sammenligner det med å skulle bruke EQ på en live sanger og et orkester (ref. en vitsetegning i innlegg #3 han stadig henviser til) og mener slike inngrep kan gjøre lyden mindre naturlig .

    Denne tekniske debatten engasjerer flere kunnskapsrike medlemmer. lydogakustikk utfordrer svart-hvitts bastante tolkning av 300 Hz-regelen. Han hevder at rommet ofte påvirker lyden også over 300 Hz og at ulike høyttalere kan ha svært ulik spredningsrespons i toppen . Han deler egne målinger (bl.a. av en Genelec-høyttaler) som viser at frekvensresponsen over 300 Hz i et typisk rom slett ikke er jevn uten EQ . Han argumenterer for at man må skille mellom høyttalerkorreksjon og romkorreksjon: En del passive høyttalere har feil/avvik som med fordel kan korrigeres med EQ (f.eks. pga. begrensninger i passive delefiltre), men at visse fenomener som diffraksjon uansett ikke lar seg fikse med EQ .

    Tråden utvikler seg dermed til en nyansert diskusjon om lydkorreksjon. Flere deler egne erfaringer: Håkon_Rognlien bekrefter at romkorreksjon i diskanten ofte gir en “korrekt” men litt livløs lyd – han foretrekker moderat demping i rommet fremfor for mye EQ i toppen . emokid beskriver sine forsøk med forskjellige korreksjonsmetoder og konkluderer med at hans beste resultat oppnås ved kun å korrigere høyttaleren over 300 Hz (i nærfelt) og kombinere det med rom-EQ under 300 Hz – nettopp fordi enkeltmålinger over 300 Hz varierer voldsomt og ikke bør vektlegges for mye . Dette støtter i stor grad Toole’s teori som svart-hvitt trakk frem, men påpeker også at moderne DSP-verktøy (Dirac, Trinnov m.fl.) nå jobber mer avansert med fase og tidsdomene enn for 10 år siden .

    Det er tydelig at deltagerne ikke konkluderer entydig i favør av enten objektiv nøytralitet eller subjektiv farging – tråden ender opp med å belyse begge sider grundig. Mange later til å være enige i et pragmatisk kompromiss: Man vil ha musikkglede og innrømmer gjerne at litt tilpasning av lyden etter smak er greit, samtidig som man erkjenner verdien av nøytralitet som utgangspunkt. Som xerxes oppsummerer det: «Vi er egentlig ikke ute etter referanselyd, vi vil ha en opplevelse som gir oss musikkglede.» . Mot slutten av side 2 i tråden bringes et sitat fra Duke Ellington inn av bluesbreaker: “If it sounds good and feels good, then it IS good.” Dette mottoet – godt mottatt av flere – setter tonen for konklusjonen: uansett teknikk og teori må det låte bra for lytteren. Diskussionen avsluttes med noen meta-kommentarer (f.eks. Balle Clorin som spør hvorfor tittelen er på engelsk), men hovedtemaet forblir spennet mellom referanselyd vs. “my-fi” og hvordan man balanserer faglige normer mot personlige preferanser.


    2. Vurdering av sentrale deltakere

    Nedenfor vurderes de mest aktive deltakerne med hensyn til kunnskap/argumentasjon, tone og konstruktivt bidrag til diskusjonen:
    • MakkinTosken (trådstarter): Han viser solid kunnskap om lydopplevelse fra et lytterståsted og argumenterer filosofisk for sitt syn heller enn med tekniske data. MakkinTosken skriver godt og nyansert, med refleksjoner om fysisk vs. formidlet lyd som vitner om forståelse for begge sider. Han har en respektfull og åpen tone – han presiserer at innlegget hans ikke er et fasitsvar, men en personlig erkjennelse . Dette inviterer andre inn uten skyttegrav-posisjon. I diskusjonen følger han opp med saklige spørsmål og analogier (f.eks. om mattilsynet og brødskiver for å illustrere standarder vs. personlig smak ). Han fremmer debatten konstruktivt ved å holde fokus på tema (ekte vs. foretrukket lyd) og ved å anerkjenne andres poenger. Han er også selvkritisk nok til å si at hans erfaringsgrunnlag ikke er bredt nok til universelle råd, og henviser til fagfolk der det trengs . MakkinTosken evner å dempe polarisering; f.eks. kommenterer han at jo mindre folk har prøvd selv, desto mer bastante kan de bli – en påminnelse om å være ydmyk i diskusjonen . Samlet sett opptrer han kunnskapsrikt, balansert og bidrar positivt til samtaleklimaet.
    • svart-hvitt: Han utmerker seg med høy faglig kunnskap om akustikk og bransjestandarder. Argumentasjonen hans er detaljert og data-drevet – han trekker inn konkrete standarder (EBU/ITU), tekniske begreper som minimumsfase, diffraksjon, Schroeder-frekvens osv., og bruker til og med et kjent Asimov-sitat om anti-intellektualisme for å gjøre et poeng . Svart-hvitt sin tone er stort sett saklig, men tidvis skarp og krevende. Han kan oppfattes som ganske kategorisk i sin overbevisning; f.eks. fastslår han at “det er en kult av uvitenhet i hifi” når folk avviser faglig kunnskap . Slik ordbruk er spissformulert, men rettet mot holdninger heller enn personangrep. Han stiller hyppig kritiske spørsmål til andre (som gjentatte ganger: “Hvorfor skal man bruke EQ på sangeren og orkesteret i tegningen?”), noe som driver diskusjonen fremover ved å utfordre motparten til å begrunne seg tydelig . Hans stil kan virke litt belærende, men han holder seg til sak og tar seg tid til å forklare sine standpunkter grundig. Konstruktivt sett bidrar svart-hvitt enormt med informasjon: han bringer inn Floyd Toole-sitater og lenker til AES-artikler , og han deler av egne lytteerfaringer i alt fra referanserom til nærfeltsmonitorering. Ved å være «motpolen» som hele tiden etterlyser hva og hvorfor noe skal korrigeres, sikrer han at diskusjonen ikke blir overfladisk. Flere av de tekniske avklaringene i tråden kommer som direkte resultat av svart-hvitts insistering på presisjon. Selv om han tidvis kan virke bastante, er han en motor i debatten med sin kunnskap og engasjement.
    • Sevald: Han representerer i stor grad den praktiske entusiasten i diskusjonen. Sevald argumenterer ikke med tall og teori, men med sunn fornuft og ærlige preferanser. Hans innlegg er korte, poengterte og ofte med en humoristisk snert. For eksempel avfeier han jaget etter “ekte/nøytral lyd” ganske bramfritt: «Jeg gir lang drit i hva som er ekte… Jeg vil at anlegget evner å underholde» . Dette er en tydelig argumentasjon for lytteglede framfor audiofil absoluttisme, og det gir et viktig korrektiv til de mer teoretiske innspillene. Tone: Sevald skriver folkelig og uformelt (slik som uttrykket “gir lang drit i”), men alltid uten å rakke ned på andre. Han kan være spissformulert, men man merker en underliggende vennlighet – f.eks. legger han til en blinkefjes-smiley når han tuller med “uekte lyd” , så alle skjønner at det ikke er ondsinnet. I dialoger holder han hodet kaldt; da svart-hvitt mistolket ham og trodde han mente “klinisk lyd” bokstavelig, svarte Sevald rolig: «Ikke ta det så bokstavelig da… Les hele innlegget.» og unngikk konflikt . Konstruktivt bidrag: Sevald stiller enkle, men viktige spørsmål som bringer klarhet, f.eks. “Å hva er så referanselyd?” og senere “Nevn noen referansehøyttalere.” Disse spørsmålene tvinger de mer tekniske deltakerne til å konkretisere hva de mener, noe som absolutt løfter debatten. Han reagerer positivt på andres poenger (ga f.eks. parafinoksen 2.0 en “like” da misforståelsen mellom dem ble oppklart), og er generelt en humørspreder med sin direkte stil. Sevald rangerer kanskje ikke som «fageksperten» i tråden, men hans jordnære perspektiv og evne til å holde fokus på musikkgleden gir balanse i diskusjonen.
    • The Shy: Han deltar færre ganger, men utgjør en viktig stemme for det ydmyke, erfarte publikummet. The Shy kommer tidlig med one-lineren “Hifi er og blir myfi”, som blir et slags motto i tråden . Dette viser både hans forståelse (han vet at preferanser råder) og hans evne til å formulere det presist. Kunnskap og argumentasjon: The Shy kombinerer sin tekniske kjennskap med personlig erfaring. I et lengre innlegg forteller han at han tidligere jaget nøytralitet på “den smale sti”, men at han har snublet ut i skogen og innsett at alderen (sviktende hørsel) og egne preferanser gjør at perfekt nøytralt ikke lenger er noe absolutt mål for ham . Han argumenterer slik med seg selv som case, noe som virker troverdig og relaterbart. Tone: Svært positiv og generøs. Han roser svart-hvitt i samme innlegg for å ha vært til stor hjelp med å forstå ting, og han innrømmer uten forbehold at han ikke kan kalle seg faglært – en respektfull honnør til ekspertisen . Slik selvinnsikt bidrar til et godt debattklima. The Shy takker for hjelp og viser genuin nysgjerrighet, f.eks. ved at han “tar til seg litt etterhvert fra mye forskjellig” som en strategi. Dette er konstruktivt i den forstand at han fungerer som et forbilde for åpenhet: i stedet for å polarisere, bygger han bro mellom ekspert-råd (fra f.eks. svart-hvitt) og egen praksis. Han bringer også humor, som da han tørt svarer “Genelec, selvfølgelig” om referanselyd . Alt i alt bidrar The Shy med varme og balanse, og selv om han ikke er den mest tekniske i tråden, fremmer han en reflektert lytterperspektiv som minnet alle om hvorfor man har hifi: musikkopplevelsen.
    • TrompeteN: Som bransjeaktør tilfører TrompeteN et profesjonelt perspektiv og mye fagkunnskap, særlig om praksis i studio og live-lyd. Han er tydelig komfortabel med å diskutere både subjektivt og teknisk. I sitt første innlegg legger han vekt på at han elsker levende musikklyd og verdsetter stereoanlegg som kan gi noe av den opplevelsen , men samtidig medgir han at rent lydkvalitetsmessig kan hi-fi låte bedre enn PA på en del områder . Denne nyanserte erkjennelsen – at “akustisk lyd kan jo på en måte ikke bli feil… men det blir en annen verden” – viser hans brede forståelse. Tone: Svært saklig, vennlig og balansert. Han skriver at temaet er fint og unngår å ta noen ytterlig ståsted; heller forsøker han å forene synspunkter. For eksempel sier han rett ut at han aldri har skjønt konseptet absolutt nøytral lyd, og at det å tro at én type lyd kan være fasiten blir feil for ham . Likevel avviser han ikke nøytralitetsidealet; i et senere innlegg påpeker han at i pro-sammenheng gjøres det alltid litt tilpasning av høyttaler/rom i toppregisteret (f.eks. med en high-shelf EQ), og at de fleste innser at det fungerer i praksis . Samtidig sier han at de fleste nok også er enige om at en slik enkel EQ ikke er den mest sofistikerte løsningen i 2025 – dermed anerkjenner han både praksis og utvikling. TrompeteNs argumentasjon er fremragende fordi han flytter fokus fra “om man skal korrigere eller ikke” til “hvor går grensen for fornuftig korrigering og hvordan implementere den” . Han etterlyser en diskusjon om grad og metode framfor svart/hvitt-tenkning. Konstruktivt bidrag: Dette modererende innspillet fikk mange positive reaksjoner og bidro til å dempe en potensielt fastlåst debatt. TrompeteN sin erfaring (nevner f.eks. JBL M2 referansemonitor og dens manual) gir tyngde til hans ord, og han klarer å formulere seg på en ikke-belærende måte. Han er tydelig løsningsorientert – han vil finne optimale kompromiss snarere enn å vinne en diskusjon. Dermed fungerer han litt som en moderator i selve debatten, og hans innlegg hjalp til med å samle trådene og flytte fokus til “hva er mest hensiktsmessig å korrigere i et gitt oppsett”. TrompeteN utmerker seg altså med stor faglig autoritet kombinert med en diplomatisk fremtoning, noe som i høy grad fremmet en konstruktiv atmosfære.
    • lydogakustikk: Som bransjeaktør og akustikkentusiast tilfører han ekspertise på høyttalerkonstruksjon og romakustikk. Lydogakustikk stiller seg kritisk til forenklede regler og bringer inn egne måledata for å underbygge poengene sine. Kunnskap: Han demonstrerer dyp innsikt i hva som lar seg korrigere og ikke. Blant annet forklarer han at han kun korrigerer minimumfase-avvik i frekvensresponsen og lar resten være – for eksempel kan man ikke EQ-e bort fenomener som diffraksjoner fra kabinetter . Han viser til moderne høyttalerstandarder (CTA/CEA-2034 spinorama) og har klare meninger om disse – skeptisk til for mye vekt på én samlet “score”, heller vise råmålinger . Dette vitner om både kunnskap og selvstendig vurderingsevne. Argumentasjon: Lydogakustikk er saklig og poengtert. Han sier rett ut at generelle utsagn som “rommet har bare under 300 Hz påvirkning” ikke alltid stemmer i praksis , og støtter det med eksempel. Hans tone er rolig, om enn litt bastant når det kommer til standarder – han spør retorisk “Skal vi bry oss om standarder hvis de ikke er gode og kan til og med være misvisende?” . Dette kan oppfattes som kontroversielt, men han utdyper hvorfor han mener det (f.eks. at rådata uansett viser alt). Tonen overfor andre er respektfull; han diskuterer først og fremst sak og adresserer få personer direkte annet enn når han svarer på spørsmål (som fra Powercon). Konstruktivt: Lydogakustikk bidrar med reelle data til diskusjonen. Ved å poste en konkret målegraf (som flere trykket “Vis vedlegg” på) av hvordan en Genelec-høyttaler oppfører seg med/uten EQ, tok han debatten ut av det teoretiske og over i empiri . Dette styrket samtalen fordi deltakerne kunne forholde seg til faktiske observasjoner. Han forklarer også metodologi – at mange målepunkter er nødvendig for riktig korreksjon – hvilket gir de mindre erfarne innblikk i hvordan man praktisk går frem. En potensiell negativ side er at lydogakustikk tilsynelatende avfeier noen etablerte bransjenormer, men selv dette blir et konstruktivt moment i tråden: Powercon utfordrer ham på nettopp det, noe som skaper en fruktbar underdiskusjon om målestandarder. Alt i alt er lydogakustikk en verdifull deltaker som leverer faglig tyngde og utfordrer antakelser, mens han stort sett holder en høflig og objektiv tone.
    • Powercon: Han tilnærmer seg diskusjonen med en kombinasjon av nysgjerrighet og skepsis, og fungerer litt som en katalysator ved å stille spørsmål. Kunnskap og argumentasjon: Powercon er tydelig teknisk orientert (kjenner til CTA-2034 spinorama-standarden og Genelecs skytjeneste for autokalibrering, f.eks.). I stedet for lange redegjørelser, bruker han spørsmål som virkemiddel: Han ber lydogakustikk om å dele måledata for en bestemt høyttaler (Vera Coherence 12) som eksempel på høyttalerkorreksjon . Videre utfordrer han utsagnet om å ignorere standarder ved å spørre rett ut om det kanskje er noe som ikke vil se bra ut hvis man viser standardiserte data . Disse spørsmålene er ledende, men de driver debatten ved å be om konkretisering. Tone: Kan til tider virke litt utfordrende, men ikke direkte ufin. F.eks. antyder han at når noen ikke vil presentere data etter standard, “så er det vel ofte en grunn” og impliserer at de kan ha noe å skjule . Dette er spisst formulert og kunne provosert, men det ble tatt saklig imot og førte til gode svar fra lydogakustikk. Generelt holder Powercon seg høflig og nøytral i språket, og han bruker emoji (👍-ikon (y)) for å tone flagg i positiv retning når han liker det han hører . Konstruktivt bidrag: Ved å presse på for åpenhet og standardisering (f.eks. argumenterer han for å både vise rådata og standardiserte data side om side ), så oppmuntrer han til deling av informasjon som kan gagne alle. Hans spørsmål om gode høyttalermålinger kan forutsi adferd i rommet fikk fram et konsist svar fra ufo (“de med fornuftige data gir mer stabilt resultat i ulike rom” ), noe som på en fin måte oppsummerte essensen uten lang debatt. Powercon bidrar altså ved å etterlyse klarhet, noe som løfter kvaliteten på informasjonen i tråden. Han deltar ikke med store personlige meninger om nøytralt vs. farget, men fokuserer på hvordan vi argumenterer (med data og standarder). Dette meta-perspektivet har verdi i en slik diskusjon.

    (Flere andre deltakere bidro også, om enn i mindre omfang. xerxes støttet opp under andres innlegg og kom med oppsummerende spørsmål om hvem fagfolk er og hva referanselyd betyr . Valentino la inn et kort, klokt råd om å sørge for et bra rom og gode høyttalere – og bemerket at “bredbåndet EQ over hele frekvensområdet kan redde mang en plate”, med en ironisk signatur om at han “stadig er sist med det eldste” . Dette ga en enkel påminnelse om at noen ganger kan tonekontroller være nyttige for dårlig miksede opptak. Håkon_Rognlien og Flageborg bidro med hver sin erfaringsbaserte betraktning om korreksjon og lyttevaner, som utdypet temaet ytterligere. bluesbreaker avrundet flott med Ellington-sitatet som mange likte, og Balle Clorin sitt spørsmål om engelsk tittel var et lett avsluttende sidespor. Alle disse bidro til trådens dynamikk, men ovennevnte utvalgte sto for hovedtyngden.)


    3. Rangering av deltakere etter positive bidrag

    1. TrompeteN – Kunnskapsrik og balansert brobygger. Som profesjonell aktør bringer TrompeteN verdifull bransjeinnsikt uten å være skråsikker. Hans innlegg forener teori og praksis, og han er konstruktiv ved å etterlyse nyanser fremfor absolutter. Han opptrer diplomatisk og respektfullt, og bidrar sterkt til en fruktbar, løsningsorientert tone i debatten.

    2. Håkon_Rognlien – Erfaringsautoritet med nyanse. Med sin lange lyttererfaring gir han tyngde til diskusjonen, spesielt rundt virkningen av EQ i høyfrekvensområdet. Han forklarer komplekse fenomener (som oppfattet “livløshet” ved overkorreksjon) på en forståelig måte . Tonen er ydmyk og vennlig, og han bekrefter andres poenger samtidig som han tilfører egne – noe som bygget konsensus og forståelse.

    3. MakkinTosken – Visjonær initiativtaker og modererende tilstedeværelse. Trådstarterens åpningsinnlegg satte en reflektert, inkluderende agenda for diskusjonen. Han viser både lidenskap for musikkopplevelsen og respekt for faglige perspektiver. Underveis er han saklig, stiller gode spørsmål og demper polarisering med innsiktsfulle analogier. MakkinTosken holder debatten på sporet og oppmuntrer til åpen dialog fremfor fasitjakt .

    4. svart-hvitt – Teknisk drivkraft og kunnskapsformidler. Han tilfører diskusjonen et vell av informasjon om akustikk, standarder og målemetoder, og utfordrer alle til å tenke prinsipielt. Hans standhaftige holdning for “direktelydens” ukrenkelighet gjør at viktige nyanser kommer frem. Til tross for en noe skarp stil til tider, diskuterte han sak og stilte kritiske spørsmål som løftet nivået. Svart-hvitts bidrag sikret at påstandene i tråden ble faglig underbygd og gjennomtenkt.

    5. The Shy – Positiv formidler av brukerperspektivet. Han tilfører menneskelig dybde ved å dele sin egen reise fra teori- til erfaringsbasert lytning. The Shy gir ros til ekspertene og trekker lærdom av dem, noe som skaper gjensidig respekt i tråden. Med humor og ydmykhet minner han alle om at lyd handler om følelser – derav utsagnet “Hifi er og blir myfi” som oppsummerer trådens konklusjon på glimrende vis .

    6. lydogakustikk – Faglig sterk utfordrer av forenklinger. Han bidrar med konkrete målinger og teknisk presisjon, og våger å stille kritiske spørsmål ved etablerte “sannheter”. Lydogakustikk holder en nøktern, faglig tone og gir praktiske eksempler som gjorde diskusjonen mer håndfast . Ved å forklare hva som kan og ikke kan korrigeres, oppklarte han misforståelser og ga diskusjonen et vitenskapelig anker. Dette gjorde debatten mer lærerig for alle involverte.

    7. Sevald – Realitetsorientert entusiast og diskusjonens samvittighet. Hans innspill sikrer at fokus aldri fjernes fra musikkgleden. Sevald sier klart ifra at underholdning er målet , noe som hjelper å balansere teknikk-praten. Han stiller enkle, men essensielle spørsmål (f.eks. hva referanselyd egentlig er), som rydder opp i begrepsbruken. Sevald holder en lett og kollegial tone, og hans ærlige, no-nonsense perspektiv bidrar til at diskusjonen forblir relevant for vanlige lyttere.
     
    Sist redigert:

    svart-hvitt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.01.2015
    Innlegg
    6.499
    Antall liker
    4.132
    Torget vurderinger
    0
    GROK 3 DEEPSEARCH

    Nøkkelpunkter
    • Det ser ut til at MakkinTosken og svart-hvitt hadde de sterkeste bidragene, med henholdsvis en filosofisk innledning og teknisk dybde.
    • Sevald og Flageborg støttet godt opp om temaet om subjektiv glede, mens The Shy, xerxes og tkr bidro med personlige og tekniske perspektiver.
    • Rangeringen er basert på innsikt, klarhet og engasjement, men kan variere avhengig av hvordan man veier filosofiske versus tekniske bidrag.

    Evaluering av diskusjonen
    Diskusjonstråden handler om hva som er “sant” eller “realistisk” lyd i hifi-systemer sammenlignet med liveopptredener. Deltagerne diskuterer om hifi-lyd er en gyldig opplevelse i seg selv, med vekt på personlig preferanse fremfor teknisk nøyaktighet. Tråden viser en balanse mellom filosofiske refleksjoner og tekniske innspill, med en tydelig tendens til å verdsette subjektiv glede (“my-fi”) over objektive standarder.


    Rangering av deltagerne
    Basert på deres bidrag, ser rangeringen ut som følger, med begrunnelser for hver plassering:
    1. MakkinTosken: Startet diskusjonen med et reflektert perspektiv, vektla personlig preferanse og satte tonen for debatten.
    2. svart-hvitt: Tilføyde teknisk dybde ved å forklare standarder som EBU og ITU, og balanserte diskusjonen med profesjonell innsikt.
    3. Sevald: Fokuserte på underholdningsverdi og utfordret ideen om nøytral lyd, noe som resonerte med mange.
    4. Flageborg: Understreket mangfoldet i hifi-hobbyen og kritiserte overhengende fokus på målinger, styrket “my-fi”-perspektivet.
    5. The Shy: Delte en personlig reise fra nøytralitet til personlig opplevelse, noe som illustrerte temaet.
    6. xerxes: Støttet hovedargumentet med en konsertopplevelse, men bidraget var mer støttende enn nytt.
    7. tkr: Diskuterte tekniske detaljer som EQ-justeringer, men bidraget var snevrere og mindre sentralt.

    Denne rangeringen tar hensyn til både dybde og bredde i bidragene, men kan variere basert på hvordan man prioriterer filosofiske versus tekniske aspekter.

    Notat: Detaljert analyse av diskusjonstråden og deltagerbidrag
    Denne analysen gir en omfattende gjennomgang av diskusjonstråden “I reject your reality and substitute my own” fra Hifisentralen, med fokus på å evaluere deltagerne og rangere dem basert på styrker og positive bidrag. Tråden, tilgjengelig på https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/i-reject-your-reality-and-substitute-my-own.111225/, handler om konseptet av “sant” eller “realistisk” lyd i hifi-systemer sammenlignet med live akustiske opptredener, og utforsker spenningen mellom teknisk nøyaktighet og subjektiv glede.


    Bakgrunn for analysen
    Analysen er basert på en oppsummering av trådens innhold, som ble hentet fra et vedlegg, samt en detaljert gjennomgang av deltagerbidrag via nettsiden. Tråden starter med MakkinToskens innlegg, der de reflekterer over hva som utgjør “virkelig” lyd, og videreutvikles gjennom bidrag fra flere deltagere. Fokusområdene inkluderer personlig preferanse, tekniske standarder som EBU og ITU, og debatten mellom “hifi” (teknisk nøyaktighet) og “my-fi” (subjektiv glede).


    Deltagernes bidrag: Detaljert oversikt
    Nedenfor er en tabell som oppsummerer hver deltagers nøkkelbidrag, basert på både vedlegget og nettsidegjennomgangen:


    DeltagerNøkkelbidrag
    MakkinToskenInitiert diskusjonen, foretrakk hifi-lyd for sin intimitet og tilgjengelighet, vektla personlig preferanse over objektiv “korrekthet”.
    xerxesEnig i filosofiske synspunkter, delte konsertopplevelse som støtte for hifi som engasjerende lyd.
    SevaldFokuserte på underholdningsverdi, tvilte på relevansen av referanselyd hjemme, prioriterte musikkopplevelse.
    svart-hvittDiskuterte normer vs. personlig lyd (“my-fi”), forklarte referanselyd-standarder (EBU, ITU), kritiserte anti-intellektualisme i hifi.
    The ShyFlyttet fra nøytralitet til personlig opplevelse, verdsetter veiledning, delte personlig reise.
    FlageborgForesprak personlig lydpreferanse (“my-fi”), stilte spørsmål ved målingers relevans, understreket hobbyens mangfold.
    tkrDiskuterte EQ-påvirkning over 300 Hz, støttet korrigeringer ved behov, fokuserte på tekniske detaljer.

    Evaluering av diskusjonen
    Tråden viser en rik blanding av filosofiske og tekniske perspektiver, med en tydelig tendens til å favorisere subjektiv glede (“my-fi”) over teknisk nøyaktighet (“hifi”). MakkinTosken starter med å argumentere for at hifi-lyd, selv om den er mediert gjennom fysiske medium som DACs og høyttalere, er like “virkelig” som liveopptredener, men med sin egen intimitet og tilgjengelighet. Dette perspektivet resonerer med flere deltagere, som xerxes og Sevald, som begge vektlegger engasjerende og hjertevarm musikkopplevelse.

    svart-hvitt bringer inn en kontrast ved å introdusere profesjonelle standarder som EBU og ITU, som brukes i studioer for å oppnå nøytralitet. De påpeker at slike standarder sjelden oppnås i hjemmeoppsett på grunn av rom- og utstyrsbegrensninger, og antyder at Hifisentralen (HFS) handler mer om personlig glede enn profesjonell referanselyd. Dette bidraget legger til en teknisk dimensjon, som balanserer de mer subjektive synspunktene.

    Flageborg og The Shy forsterker “my-fi”-perspektivet ved å understreke mangfoldet i hifi-hobbyen og personlige preferanser, mens tkr og Sevald diskuterer praktiske aspekter som EQ-justeringer, noe som viser engasjement med tekniske detaljer, men på et mer spesifikt nivå.

    Rangering av deltagerne
    Rangeringen er basert på innsikt, klarhet og engasjement med andres poenger, med vekt på hvordan hvert bidrag bidro til å forme og berike diskusjonen. Her er den detaljerte begrunnelsen:
    1. MakkinTosken: Som initiativtaker, satte de agendaen med et reflektert og balansert perspektiv. Deres argument om at hifi-lyd er en distinkt uttrykksform med egne meritter, og vektleggingen av personlig preferanse, var sentral for diskusjonen. Dette bidraget engasjerte flere og la grunnlaget for videre debatt.
    2. svart-hvitt: Deres innføring av tekniske standarder som EBU og ITU tilføyde en profesjonell dimensjon som ga kontekst til debatten. De balanserte diskusjonen ved å adressere både normer og personlig lyd, og deres kritikk av anti-intellektualisme i hifi-hobbyen var tankevekkende.
    3. Sevald: Deres fokus på underholdningsverdi og tvil om relevansen av referanselyd hjemme var et klart og overbevisende standpunkt. Dette resonerte med mange og styrket diskusjonen om subjektiv glede versus teknisk nøyaktighet.
    4. Flageborg: Ved å foreslå personlig lydpreferanse og stille spørsmål ved målingers relevans, bidro de til å utvide diskusjonen om mangfoldet i hifi-hobbyen. Deres bidrag understreket at hifi ikke bare handler om teknisk presisjon, men også om subjektiv tilfredsstillelse.
    5. The Shy: Deres deling av en personlig reise fra nøytralitet til personlig opplevelse illustrerte temaet i tråden på en relatabel måte. Dette bidraget tilføyde en emosjonell dimensjon som kunne resonere med lesere.
    6. xerxes: Deres støtte til MakkinToskens synspunkt med en konsertopplevelse var verdifull, men bidraget var mer støttende og la ikke til nye perspektiver i samme grad som andre.
    7. tkr: Deres diskusjon om EQ-påvirkning over 300 Hz viste engasjement med tekniske detaljer, men bidraget var snevrere og mindre sentralt for den bredere filosofiske debatten.

    Konklusjon
    Diskusjonstråden er en vellykket blanding av filosofiske refleksjoner og tekniske innspill, med en tydelig vekt på personlige preferanser versus objektive standarder. MakkinTosken og svart-hvitt skiller seg ut som de mest innflytelsesrike, med henholdsvis en dyp filosofisk innledning og en profesjonell teknisk kontekst. Andre deltagere som Sevald og Flageborg forsterket temaet om subjektiv glede, mens The Shy, xerxes og tkr tilføyde personlige og tekniske perspektiver. Rangeringen reflekterer bidragenes dybde og bredde, men kan variere basert på hvordan man prioriterer filosofiske versus tekniske aspekter.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn