Her var det virkelig mye å ta tak i ja.
Først og fremst synes jeg det er litt trist at Petter Dale Jr, som etter hva jeg har oppfattet nå skriver fast for Fidelity, så langt ikke har klart å lage seg et mer definert skille mellom hva som er kvalitative parametre og hva som er klangbalanse.
For det første, dersom det mangler dynamikk betyr det ett av tre: Det er enten lavere nivå, det er fjernet noe som i sin tur kan beskrives som harmonisk forvrengning, eller det er simpelt hen for liten forskjell på støygulv og maksimalt nivå.
Harmonisk forvrengning oppstår blant annet i interaksjonen mellom forsterker og høyttaler, og klasse D med høy dempningsfaktor har generelt mikroskopisk lite av dette sammenliknet med klasse AB. Sammenliknet med rør så er forskjellen omtrent uendelig stor.
Nivå kan man kompensere for med volumkontroll.
Jeg tror vi nok ganger har fått både bekreftet og dokumentert at det ikke mangler dynamikk i kompetente klasse D-konstruksjoner med tilpasset strømforsyning.
Temaet klangbalanse har vært oppe mange ganger, men på merkverdig vis velger folk å bruke en halvtime på å skrive om manglende dynamikk enn å bry seg om hvordan den totale klangbalansen i deres eget oppsett faktisk er.
Jeg synes ærlig talt at temaet klangbalanse er så utdebatert nå at folk kan velge å akseptere virkeligheten eller leve i sin egen verden av placebo. Det er selvsagt greit å spørre da det sitter en mengde mennesker på forumet med erfaring innen fenomener som psykoakustikk osv, men å tilskrive disse parametrene til kvalitative faktorer uten å ane noe om den praktiske frekvensgangen til utstyret man har fra før er jo bare tøys. Dette er jo også en av de parametrene det er veldig lett å måle om man gidder.
Videre har vi vel en gang tidligere tatt opp temaet om spoler på utgangen. La oss bare ta de enkle facts:
-DCR i spolen som sitter på utgangen av 1000W ICE-power modul ligger på omkring 0,01 ohm. Dette er lavere enn et hvert statisk arbeidspunkt for en hvilken som helst transistor eller et hvilket som helst rør i en klasse AB-forsterker. Det er også lavere enn de aller fleste helt åpne power switch FET transistorer, og selvsagt mye lavere enn en bipolar transistor eller et rør.
-I tillegg, slik man finner på en hver annen forsterker kjører man en feedback error correction rett på terminalene (slik som Philips tror de fant opp). Det er her dempningsfaktoren virkelig skapes. Dermed kan man i realiteten doble impedansen i spolen uten vesentlig påvirkning.
-Med så få viklinger vil ikke spolen rekke å gå i metning selv på vanskelige laster, noe folk flest later til å heller ikke ha den minste peiling på hva innebærer. Det er selvsagt heller ikke noe galt i det, men igjen blir det litt vanskelig å skulle kommentere argumenter basert på grunnfakta som er feil.
-Effektbåndbredden begrenses som en ekvivalent fonksjon av filteret og lasten. Det vil si at opp til en gitt frekvens har man full effektbåndbredde. På 1000ASP snakker vi om ca 40kHz. Det er eksempelvis det samme som på Pass Labs X600 som er oppgitt til samme effekt i 8 ohm (riktignok ved 1kHz og 1%THD).
-En spole kan ikke, slik noen later til å tro, danne et bratt filter uansett hvor stor den måtte være. Den danner en avrulling på 6dB/oktav, hvilket er stort sett den slakkeste naturlige avrullingen man oppnår.
-Filtrene som brukes i klasse D er stort sett av 2. orden. De er dermed fortsatt ikke bratte, og halvparten av filteret sitter ikke i signalveien.
-En balansert PWM kan klare seg uten spole på utgangen dersom de to transistorparene jobber i fase relativt til minus, og i tillegg, at man aksepterer en andel common mode støy (som selvsagt ikke kan høres, men som kan påvirke radioutstyr).
Noe som er interessant er at uansett klasse D-konstruksjon så låter det "digitalt", i hvertfall om man skal lytte til en del forståsegpåere. Dette til tross for at de hverken er digitale eller har det minste snev av de faktorene som gjør at digitale signaler kan omformes til analoge signaler med en viss feil.
En annen interessant observasjon er at når Embla fjernet mye av sin diskantheving så skulle selvsagt denne kommentaren kommet: "Nå er det litt mindre diskant i disse."
Men i stedet kom noe sånnt som: "De har mer trykk og dynamikk. De har også mer utklingning og timber, og de går betraktelig dypere i bassen samtidig som de helt klart er mer musikalske."
Selvsagt var det snakk om en heving i forhold til et helt nøytralt lydbilde, men de som testet dette subjektivt var tydelig helt ute av stand til å identifisere problemet. Hvordan skal de da kunne gjøre noe med det?
Vedrørende gåsehud så nei, klasse D er nok ikke i stand til å skape dette alene i kraft av sin lyd. Det er det et komplett oppsett som må stå for. Hvilken komponent som mangler "gåsehud" er jo et spørsmål man først kan besvare etter å ha hørt et hundretalls ulike kombinasjoner med hvert eneste av enkeltproduktene.
Ja Viking, jeg er klar over at det bare er noe dritt, men siden jeg aldri har vært borti noe som er bedre så må jeg nøye meg med disse enn så lenge.
Selv har jeg som regel mottatt mange ulike kommentarer på mitt oppsett (som sjelden har sett likt ut og spilt likt fra gang til gang). For eksempel:
-Fy fader, nå står absolutt alle hårene på kroppen min rett ut!
-Dette har så mye dynamikk at det er helt sykt, det er liksom trykk hele veien, ikke bare i bassen slik som med ******.
Lyden de har beskrevet har selvsagt ikke vært "lyden av ICE-power" men lyden av mitt komplette anlegg med ICE-power i signalkjeden. Det er akkurat det som er poenget. En forsterker man ikke får til å låte altfor snilt ved å matche den alt for snilt er det simpelt hen noe radikalt galt med.
