Z
Zomby_Woof
Gjest
Slik tar Jenny et oppgj�r med lensmannens russer�d - hylles av tusener - kultur - Dagbladet.no
Jeg sliter virkelig med å forstå hvorfor ethvert råd for å redusere egen sårbarhet skal tolkes som forsøk på å flytte skyld og ansvar fra overgriper til offer. Det ser ut til å være en kulturell ryggmargsrefleks som er helt umulig å holde i sjakk.
La meg prøve å trekke opp et par parallelle eksempler:
De fleste foreldre lærer barna sine at de må se seg godt om til begge sider før de går over veien.
Til tross for det slipper de unna beskyldninger om at de flytter ansvaret fra bilistene til barna, eller at de legger ansvaret for påkjørsler på barna, eller hva det nå går i.
Det er akseptert uten diskusjon at det er bilistene som har ansvaret. Men noen bilister er uoppmerksomme, kjører for fort, eller i fylla, og disse utgjør en fare for andre. Politiet jobber med saken med fartskontroller og promillekontroller, de bøtelegger de som snakker i telefonen mens de kjører, og så videre. Alle vet at 100% ikke er realistisk. Derfor kan vi andre gjøre noe med gjenværende risko, ta vare på oss selv.
Men da kommer det vel beskyldninger om å sammenligne kvinner og barn? Men argumentet er uansett at man kan gjøre tiltak for å redusere egen sårbarhet for andres uansvarlighet, eller til og med vonde vilje.
Hva med faren for ran med det samme? Hvis jeg anbefaler at alle unngår å vase rundt i fylla med store flagrende bunker kontanter i hånda? Er det da å flytte skyld fra raneren til offeret?
Jeg sliter med å forstå argumentene i denne diskusjonen.
Jeg sliter virkelig med å forstå hvorfor ethvert råd for å redusere egen sårbarhet skal tolkes som forsøk på å flytte skyld og ansvar fra overgriper til offer. Det ser ut til å være en kulturell ryggmargsrefleks som er helt umulig å holde i sjakk.
La meg prøve å trekke opp et par parallelle eksempler:
De fleste foreldre lærer barna sine at de må se seg godt om til begge sider før de går over veien.
Til tross for det slipper de unna beskyldninger om at de flytter ansvaret fra bilistene til barna, eller at de legger ansvaret for påkjørsler på barna, eller hva det nå går i.
Det er akseptert uten diskusjon at det er bilistene som har ansvaret. Men noen bilister er uoppmerksomme, kjører for fort, eller i fylla, og disse utgjør en fare for andre. Politiet jobber med saken med fartskontroller og promillekontroller, de bøtelegger de som snakker i telefonen mens de kjører, og så videre. Alle vet at 100% ikke er realistisk. Derfor kan vi andre gjøre noe med gjenværende risko, ta vare på oss selv.
Men da kommer det vel beskyldninger om å sammenligne kvinner og barn? Men argumentet er uansett at man kan gjøre tiltak for å redusere egen sårbarhet for andres uansvarlighet, eller til og med vonde vilje.
Hva med faren for ran med det samme? Hvis jeg anbefaler at alle unngår å vase rundt i fylla med store flagrende bunker kontanter i hånda? Er det da å flytte skyld fra raneren til offeret?
Jeg sliter med å forstå argumentene i denne diskusjonen.
Sist redigert av en moderator: