G
Gjestemedlem
Gjest
Skam er kun for 14 år gamle pikebarn, MDGere, identitespolitikere og overkristne.
Mens manglende evne til å føle skam tilhører psykopatens virkelighet.Skam er kun for 14 år gamle pikebarn, MDGere, identitespolitikere og overkristne.
Det ene utelukker ikke det andre. Flere av definisjonene på psykopati beskriver mangel på både anger og skamfølelse.^ Nå tror jeg du forveksler anger og skam.
Det er vel mer et tegn på at man er et oppegående menneske at man ikke kneler for politiske motstander som prøver å bruke "skam" som et våpen. Spesielt nedsnødde venstrevridde og identitetspolitikere som bruker dette som et haglesskudd for å oppnå underkastelse for sin forkvaklede ideologi.Det ene utelukker ikke det andre. Flere av definisjonene på psykopati beskriver mangel på både anger og skamfølelse.^ Nå tror jeg du forveksler anger og skam.
Er vel ikke så veldig imponert over "argumentasjon" som stort sett går på å sykeliggjøre, latterliggjøre eller avfeie en hver meningsmotstander som overreligiøs eller et eller annet undermåls, heller.Det er vel mer et tegn på at man er et oppegående menneske at man ikke kneler for politiske motstander som prøver å bruke "skam" som et våpen. Spesielt nedsnødde venstrevridde og identitetspolitikere som bruker dette som et haglesskudd for å oppnå underkastelse for sin forkvaklede ideologi.Det ene utelukker ikke det andre. Flere av definisjonene på psykopati beskriver mangel på både anger og skamfølelse.^ Nå tror jeg du forveksler anger og skam.
Å angre på noe kan vel alle gjøre, ikke alt man gjør som lykkes første gangen.
Derimot å prøve å sykeliggjøre alle som ikke er kliniske sosialister og mottakelig for skambasunenen til deres sjefsideologer er bare latterlig.
Synes du det er en god start å karakterisere folk som psykopater da?Er vel ikke så veldig imponert over "argumentasjon" som stort sett går på å sykeliggjøre, latterliggjøre eller avfeie en hver meningsmotstander som overreligiøs eller et eller annet undermåls, heller.Det er vel mer et tegn på at man er et oppegående menneske at man ikke kneler for politiske motstander som prøver å bruke "skam" som et våpen. Spesielt nedsnødde venstrevridde og identitetspolitikere som bruker dette som et haglesskudd for å oppnå underkastelse for sin forkvaklede ideologi.Det ene utelukker ikke det andre. Flere av definisjonene på psykopati beskriver mangel på både anger og skamfølelse.^ Nå tror jeg du forveksler anger og skam.
Å angre på noe kan vel alle gjøre, ikke alt man gjør som lykkes første gangen.
Derimot å prøve å sykeliggjøre alle som ikke er kliniske sosialister og mottakelig for skambasunenen til deres sjefsideologer er bare latterlig.
Jeg skulle ønske vi kunne holde en litt mer saklig og saksbasert tone i debattene.
La meg heller si det sånn: Av og til må man forvente svar på tiltale. Jeg ønsker virkelig ikke den typen debattklima du legger opp til. Kan vi ikke bare umiddelbart gjøre en avtale om å unngå karakterisering og ad-hominem-utfall i diskusjonen? Det vil være en stor fordel for oss alle, da det ikke på noen måte bidrar til kunnskap eller fremmer noen sider av debatten.Synes du det er en god start å karakterisere folk som psykopater da?Er vel ikke så veldig imponert over "argumentasjon" som stort sett går på å sykeliggjøre, latterliggjøre eller avfeie en hver meningsmotstander som overreligiøs eller et eller annet undermåls, heller.Det er vel mer et tegn på at man er et oppegående menneske at man ikke kneler for politiske motstander som prøver å bruke "skam" som et våpen. Spesielt nedsnødde venstrevridde og identitetspolitikere som bruker dette som et haglesskudd for å oppnå underkastelse for sin forkvaklede ideologi.
Å angre på noe kan vel alle gjøre, ikke alt man gjør som lykkes første gangen.
Derimot å prøve å sykeliggjøre alle som ikke er kliniske sosialister og mottakelig for skambasunenen til deres sjefsideologer er bare latterlig.
Jeg skulle ønske vi kunne holde en litt mer saklig og saksbasert tone i debattene.
Som man reder, så ligger man som de vise sier..
.nedsnødde venstrevridde og identitetspolitikere som bruker dette som et haglesskudd for å oppnå underkastelse for sin forkvaklede ideologi
Skam eller vanære er følelsen av tapt anseelse eller status blant andre, mao i stor grad en sosial konstruksjon. Og hyppig brukt for sosial kontroll; jo mer æresbasert et samfunn er jo mer undertrykkende er det som regel. Det finnes noen unntak som Japan og Sør-Korea, men stort sett er ære og skam et makt- og undertrykkelsesapparat. Og historisk sett spesielt anvendt for kvinneundertrykkelse og seksuell undertrykkelse. Vi har blitt kvitt de fleste "æreslover" i vesten etter hvert, men innen spesielt seksualitet og rus er det fortsatt mye 'shaming' i samfunnet. Dette er noe alle liberalt innstilte bør kjempe mot.Det ene utelukker ikke det andre. Flere av definisjonene på psykopati beskriver mangel på både anger og skamfølelse.^ Nå tror jeg du forveksler anger og skam.
Fornuftige innspill dette, men av og til gjør vi ting i livet som vi kanskje burde ha unngått så jævelig, at når man tenker gjennom det, forstår man selv hvor håpløst det hele var. Om dette innebærer at det har gått ut over noen, er det lov å skamme seg, samtidig som man angrer. Om man f.eks. har voldtatt noen, og blir tatt, så kan man a) angre, for man ville helst ikke i fengsel, b) skamme seg og angre, for man ville egentlig ikke gjort dette mennesket vondt.Skam eller vanære er følelsen av tapt anseelse eller status blant andre, mao i stor grad en sosial konstruksjon. Og hyppig brukt for sosial kontroll; jo mer æresbasert et samfunn er jo mer undertrykkende er det som regel. Det finnes noen unntak som Japan og Sør-Korea, men stort sett er ære og skam et makt- og undertrykkelsesapparat. Og historisk sett spesielt anvendt for kvinneundertrykkelse og seksuell undertrykkelse. Vi har blitt kvitt de fleste "æreslover" i vesten etter hvert, men innen spesielt seksualitet og rus er det fortsatt mye 'shaming' i samfunnet. Dette er noe alle liberalt innstilte bør kjempe mot.Det ene utelukker ikke det andre. Flere av definisjonene på psykopati beskriver mangel på både anger og skamfølelse.^ Nå tror jeg du forveksler anger og skam.
Anger hvis du har gjort andre vondt er en god egenskap, skam not so much.
Nå virker det som du forveksler dårlig samvittighet og skam.Fornuftige innspill dette, men av og til gjør vi ting i livet som vi kanskje burde ha unngått så jævelig, at når man tenker gjennom det, forstår man selv hvor håpløst det hele var. Om dette innebærer at det har gått ut over noen, er det lov å skamme seg, samtidig som man angrer. Om man f.eks. har voldtatt noen, og blir tatt, så kan man a) angre, for man ville helst ikke i fengsel, b) skamme seg og angre, for man ville egentlig ikke gjort dette mennesket vondt.Skam eller vanære er følelsen av tapt anseelse eller status blant andre, mao i stor grad en sosial konstruksjon. Og hyppig brukt for sosial kontroll; jo mer æresbasert et samfunn er jo mer undertrykkende er det som regel. Det finnes noen unntak som Japan og Sør-Korea, men stort sett er ære og skam et makt- og undertrykkelsesapparat. Og historisk sett spesielt anvendt for kvinneundertrykkelse og seksuell undertrykkelse. Vi har blitt kvitt de fleste "æreslover" i vesten etter hvert, men innen spesielt seksualitet og rus er det fortsatt mye 'shaming' i samfunnet. Dette er noe alle liberalt innstilte bør kjempe mot.Det ene utelukker ikke det andre. Flere av definisjonene på psykopati beskriver mangel på både anger og skamfølelse.^ Nå tror jeg du forveksler anger og skam.
Anger hvis du har gjort andre vondt er en god egenskap, skam not so much.
Dersom du tilhører kategori a, er sjansene til stede for at du fullstendig mangler empati.
Men ellers er jeg enig i mye av det ovenstående.
En grei oppsummering!Skam eller vanære er følelsen av tapt anseelse eller status blant andre, mao i stor grad en sosial konstruksjon. Og hyppig brukt for sosial kontroll; jo mer æresbasert et samfunn er jo mer undertrykkende er det som regel. Det finnes noen unntak som Japan og Sør-Korea, men stort sett er ære og skam et makt- og undertrykkelsesapparat. Og historisk sett spesielt anvendt for kvinneundertrykkelse og seksuell undertrykkelse. Vi har blitt kvitt de fleste "æreslover" i vesten etter hvert, men innen spesielt seksualitet og rus er det fortsatt mye 'shaming' i samfunnet. Dette er noe alle liberalt innstilte bør kjempe mot.Det ene utelukker ikke det andre. Flere av definisjonene på psykopati beskriver mangel på både anger og skamfølelse.^ Nå tror jeg du forveksler anger og skam.
Anger hvis du har gjort andre vondt er en god egenskap, skam not so much.
Det er klart at det er lettere å herske over en viljeløs saueflokk enn sterke individer, det er jo derfor religion og sosialisme har blitt så populært som det har på tross av den bakenforliggende galskapen.Eit av kjenneteikna på sivilisasjon er evna/viljen til å underkaste seg. Sosial kompetanse heng også saman med dette.
Det er sikkert greitt. Andre må ein handsame som råtne egg - slik at det ikkje går hol på dei. Men kva skal ein gjere med dei som alt luktar?Det er greit å bli behandlet som et barn når man et barn. Senere er det for spesielt interesserte: masochister og sosialister.
Igjen, dårlig samvittighet og skam kan nok ofte eksistere side om side, her finnes nok også en del overlappende følelser.Nå virker det som du forveksler dårlig samvittighet og skam.Fornuftige innspill dette, men av og til gjør vi ting i livet som vi kanskje burde ha unngått så jævelig, at når man tenker gjennom det, forstår man selv hvor håpløst det hele var. Om dette innebærer at det har gått ut over noen, er det lov å skamme seg, samtidig som man angrer. Om man f.eks. har voldtatt noen, og blir tatt, så kan man a) angre, for man ville helst ikke i fengsel, b) skamme seg og angre, for man ville egentlig ikke gjort dette mennesket vondt.Skam eller vanære er følelsen av tapt anseelse eller status blant andre, mao i stor grad en sosial konstruksjon. Og hyppig brukt for sosial kontroll; jo mer æresbasert et samfunn er jo mer undertrykkende er det som regel. Det finnes noen unntak som Japan og Sør-Korea, men stort sett er ære og skam et makt- og undertrykkelsesapparat. Og historisk sett spesielt anvendt for kvinneundertrykkelse og seksuell undertrykkelse. Vi har blitt kvitt de fleste "æreslover" i vesten etter hvert, men innen spesielt seksualitet og rus er det fortsatt mye 'shaming' i samfunnet. Dette er noe alle liberalt innstilte bør kjempe mot.
Anger hvis du har gjort andre vondt er en god egenskap, skam not so much.
Dersom du tilhører kategori a, er sjansene til stede for at du fullstendig mangler empati.
Men ellers er jeg enig i mye av det ovenstående.
Man kan a) angre, for man ville helst ikke i fengsel, b) angre og ha dårlig samvittighet, for at man ville egentlig ikke gjort dette mennesket vondt, eller c) føle skam fordi man er redd for hvordan dette blir oppfattet av andre og hva det gjør med ens egen anseelse og status.
Hvis din største bekymring etter å ha voldtatt noen er tapt anseelse og status, så er sjansene imo større for at du mangler empati.
Me ville ikkje hatt mykje til sivilisasjon om alle tenkte slek. Dei rettigheitane me har er for det meste tilkjempa gjennom protestar og opprør. Det gjeld både arbeidarrettigheitar, homofile og andre minoritetar sine rettigheitar og i ein stor utstreknad menneskerettane.Eit av kjenneteikna på sivilisasjon er evna/viljen til å underkaste seg.
Dere har vel rett begge to.Me ville ikkje hatt mykje til sivilisasjon om alle tenkte slek. Dei rettigheitane me har er for det meste tilkjempa gjennom protestar og opprør. Det gjeld både arbeidarrettigheitar, homofile og andre minoritetar sine rettigheitar og i ein stor utstreknad menneskerettane.Eit av kjenneteikna på sivilisasjon er evna/viljen til å underkaste seg.
Hvis alle tenkte som deg ville me framleis levd i føydalsamfunn.
Sikkert greit å ha en tanke for distriktene også, det finnes jo mennesker nord for Sinsenkrysset.Senterpartiet eig ikkje skam - no vil dei at det skal verte billegare å ta fly. Der fekk dei nok mange stemmer....
Det er ikke nok schwung i begrep som dårligsamvittighetfordijegflyr eller dårligsamvittighetfordijegspiserbiff.Jeg eier ikke skam i det hele tatt hvis jeg følger deffe og slubbert sine tanker om dette. Har egentlig aldri følt skam. Men dårlig samvittighet føler jeg pga. av noen valg jeg har tatt og fortsatt tar. Men planen er at disse valgene som gir meg dårlig samvittighet skal det bli færre og færre av.![]()
Er veldig uenig med SP her. Fly burde faktisk koste en del mer enn hva det gjør i dag. Når det er billigere å fly Oslo-London tur retur enn det koster å ta flytoget Oslo S-OSL tur retur erSenterpartiet eig ikkje skam - no vil dei at det skal verte billegare å ta fly. Der fekk dei nok mange stemmer....
Distriktspolitikk kan vere på sin plass, men korleis skal SP få til å redusere prisane på "mjølkeruta" utan også å stimulere til fleire turar til London og denslags?^Nå er det vel ikke OSL-London eller at de skal redde hele flybransjen de tenker på her men at det skal bli billigere å reise på kortbane nettet på vestlandet og norraførr.
Altså litte granne distrikts politikk midt i valgkampen.
Mer moro i London enn i Førde, så jeg vet hva jeg foretrekker av ruter med gode priser i alle fall.Distriktspolitikk kan vere på sin plass, men korleis skal SP få til å redusere prisane på "mjølkeruta" utan også å stimulere til fleire turar til London og denslags?^Nå er det vel ikke OSL-London eller at de skal redde hele flybransjen de tenker på her men at det skal bli billigere å reise på kortbane nettet på vestlandet og norraførr.
Altså litte granne distrikts politikk midt i valgkampen.
Det må bety at billettprisen på flytoget er alt for høy.Er veldig uenig med SP her. Fly burde faktisk koste en del mer enn hva det gjør i dag. Når det er billigere å fly Oslo-London tur retur enn det koster å ta flytoget Oslo S-OSL tur retur erSenterpartiet eig ikkje skam - no vil dei at det skal verte billegare å ta fly. Der fekk dei nok mange stemmer....
det noe galt.
Økte avgifter er IKKE en løsning for bransjen behøver bedre inntjening. For tiden lever flybransjen på "gammel storhet" men når de stadige kostnadskuttene til slutt viser seg i form av dårligere sikkerhet over "hele fjøla" ( og ikke bare hos Boeing ) vil det kolapse ganske fort, og det vil ta tid og veldig lang tid å gjennoppbygge det tapte.
Boeings MAX problemer er direkte relatert til flyselskapenes kostnadsjag. Og en ledelse i mange av disse foretakene som ikke "har vokst opp med" bransjen. Mange ledere innen luftfart kommer fra andre industrier og tror faktisk at sikkerhet "kommer av seg selv" og er helt gratis. Som en kollega sa det en gang: "If you think safety is expensive, try an accident!" Det er nok en og annen hos Boeing som kan skrive under på det i dag.
1. Då eg var liten, fekk eg innimellom beskjed om å skamme meg. Det skjedde når eg hadde gjort noko dumt, eller hadde vore ulydig. Ved å skamme seg over å ta fly eller ete kjøt, gjer ein handlingane til eit personleg, privat ansvar. Dette påverkar ikkje dei infrastrukturelle momenta som må endrast, dersom vi skal fase ut (eller i det minste redusere) miljøskadelege aktivitetar. Dette er ei utfordring for samfunnet, ikkje eit personleg ansvar, iallfall ikkje i den grad det vert lagt opp til i debatten. Å skamme seg over legning, arbeidsløyse, sivilstand og denslags er det ingen grunn til. Skam deg heller over dårleg framferd og dumme handlingar. Det er ikkje "dumt" å komme seg på arbeid, sjølv om du må bruke fly eller dieselbil.1. Skam er mer relatert til en tilstand enn til enkelthendelse. Man kan angre på noe dumt man har gjort, eller gjøre ting mot bedre vitende. Men dette er valg man tar på godt og vondt og ikke noe som skal skambelegges.
Så denne nye skambølgen har nok nær tilknytning til dette overdrevne fokusert på identitet vi ser for tiden. Skam har jo gjerne tradisjonelt vært en negativ tanke folk har eller er påført som følge av at den de er ikke er sosialt akseptert av en eller annen grunn. Er man tykk, homo, funksjonshemmet, skilt, tynnhåret, syk, arbeidsledig etc. etc. Så skam brukes som er forsøk på å korrigere dette med negativt sosialt press, enten det er noe som kan endres eller ikke. I så godt som alle tilfeller er dette ikke noe som har positiv effekt av noe slag, og bidrar som oftest mer til å gjøre livet surt for mennesker enn å korrigere noe til det bedre.
2. Jeg er litt forbauset over at Arve, som tross alt jobberi skolen er slik en tilhenger av å bruke dette som virkemiddel i stedet for en mer positiv tilnærming til problemer, og større aksept av folk som har annen livsførsel, tar andre valg eller prioriterer noe annerledes enn det som er gjengs og vedtatt som overlegent.
3. Det er like negativt å bruke skambelegging som politisk våpen fordi det stort sett fører til at mennesker får dårligere livskvalitet og lavere selvbilde hvis de ikke lyer politiske påbud og oppfordringer, samme hvor velmenende de måtte være. Når det gjelder fly, som er uglesett i endel kretser, så er det ikke det spor positivt å gjøre livet surt for folk som av en eller annen grunn velger dette transportmiddelet.
4. Noe annet er det med en vennlig oppfordring om å se etter alternativer, og kanskje kun på sin plass hos de største hyklerne som snakker varmt og klimaendringer og karbonreduksjon men som samtidig bruker privatfly til transport. Men det er jo ikke så veldig mange av dem da tross alt.
5. Sosialt press, utfrysing og skambelegging er uønsket som virkemiddel etter min mening, også i politikken.
6. Folk bør heller oppfordres til å stå for sine valg og være stolt av den de måtte være, og ikke trykkes og pådyttes negativt press for å fremkalle endringer. Så får man heller finne andre måter å oppfordre til det man mener er bedre valg når det gjelder livsførsel, transport og annet.
1. "Når du har gjort noe dumt" er jo et politisk element her, og er litt vesentlig. Jeg er veldig skeptisk her for nå er vi inn i kjernen av indoktrinering. Hvordan få et emne til å bli lydig og riktig. Jeg er skeptisk til at du tilsynelatende ikke helt ser forskjellen på barneoppdragelse og politisk propaganda. Det er lett at de to går i surr så jeg klandrer deg ikke, men det er en forskjell tross alt. En forelder kan og skal definere rett og galt for barnet og styre det deretter, men det blir litt annerledes med voksne mennesker og politikk. Man kan ikke bruke de samme metodene. Man skal heller ikke pålegge individer mer ansvar enn det deres egne handlinger medfører, så når man pådyttes verdensansvar og arvesynd og alt det der for at man spiser en kotelett eller reiser til Polen en helg så er man på ville veier.1. Då eg var liten, fekk eg innimellom beskjed om å skamme meg. Det skjedde når eg hadde gjort noko dumt, eller hadde vore ulydig. Ved å skamme seg over å ta fly eller ete kjøt, gjer ein handlingane til eit personleg, privat ansvar. Dette påverkar ikkje dei infrastrukturelle momenta som må endrast, dersom vi skal fase ut (eller i det minste redusere) miljøskadelege aktivitetar. Dette er ei utfordring for samfunnet, ikkje eit personleg ansvar, iallfall ikkje i den grad det vert lagt opp til i debatten. Å skamme seg over legning, arbeidsløyse, sivilstand og denslags er det ingen grunn til. Skam deg heller over dårleg framferd og dumme handlingar. Det er ikkje "dumt" å komme seg på arbeid, sjølv om du må bruke fly eller dieselbil.1. Skam er mer relatert til en tilstand enn til enkelthendelse. Man kan angre på noe dumt man har gjort, eller gjøre ting mot bedre vitende. Men dette er valg man tar på godt og vondt og ikke noe som skal skambelegges.
Så denne nye skambølgen har nok nær tilknytning til dette overdrevne fokusert på identitet vi ser for tiden. Skam har jo gjerne tradisjonelt vært en negativ tanke folk har eller er påført som følge av at den de er ikke er sosialt akseptert av en eller annen grunn. Er man tykk, homo, funksjonshemmet, skilt, tynnhåret, syk, arbeidsledig etc. etc. Så skam brukes som er forsøk på å korrigere dette med negativt sosialt press, enten det er noe som kan endres eller ikke. I så godt som alle tilfeller er dette ikke noe som har positiv effekt av noe slag, og bidrar som oftest mer til å gjøre livet surt for mennesker enn å korrigere noe til det bedre.
2. Jeg er litt forbauset over at Arve, som tross alt jobberi skolen er slik en tilhenger av å bruke dette som virkemiddel i stedet for en mer positiv tilnærming til problemer, og større aksept av folk som har annen livsførsel, tar andre valg eller prioriterer noe annerledes enn det som er gjengs og vedtatt som overlegent.
3. Det er like negativt å bruke skambelegging som politisk våpen fordi det stort sett fører til at mennesker får dårligere livskvalitet og lavere selvbilde hvis de ikke lyer politiske påbud og oppfordringer, samme hvor velmenende de måtte være. Når det gjelder fly, som er uglesett i endel kretser, så er det ikke det spor positivt å gjøre livet surt for folk som av en eller annen grunn velger dette transportmiddelet.
4. Noe annet er det med en vennlig oppfordring om å se etter alternativer, og kanskje kun på sin plass hos de største hyklerne som snakker varmt og klimaendringer og karbonreduksjon men som samtidig bruker privatfly til transport. Men det er jo ikke så veldig mange av dem da tross alt.
5. Sosialt press, utfrysing og skambelegging er uønsket som virkemiddel etter min mening, også i politikken.
6. Folk bør heller oppfordres til å stå for sine valg og være stolt av den de måtte være, og ikke trykkes og pådyttes negativt press for å fremkalle endringer. Så får man heller finne andre måter å oppfordre til det man mener er bedre valg når det gjelder livsførsel, transport og annet.
2, Eg kan ikkje hugse å ha oppfordra til flyskamming? Eg meiner at eg ikkje har sagt anna om å skamme seg, enn dei som omtalar andre på særs støytande vis....?
3. Dette tykkjer eg er uklårt. Kan du utdjupe?
4. Vennlege oppfordringar er verktøy som brukast før ein tek sterkare verkemidlar i bruk. Ein må gradere og heller trappe opp etter kvart, og ikkje ta fram kanonene med ein gong.
5. Du omtalar her det som vanlegvis kallast mobbing. Det er faktisk ulovleg. Spesielt i skulen, der det er nulltoleranse for slikt.
6. Her ser det ut som vi er einige. Det finnest verkemidlar som verkar. Sjå berre på røykinga. No er det minst tolv år sidan sist vi hadde røyking på skulen. Ungdomsskuleelevane eg har med å gjere, tykkjer det er svært harry å røyke.
