ymir skrev:
hei
Mener å huske Robert Harley (TAS) beskrev High-End uttykket som en SVÆRT POSITIV LYTTEOPPLEVELSE.Det hadde altså ikke noe med pris å gjøre,men en synergieffekt gitt av optimal kombinasjon av enkeltkomponenter.
Et enkeltkomponent er altså ikke High-End i en ikke optimal konstelasjon,uansett pris.
For NOEN kan f.eks. NAD 3020,Rogers ls3/5a,Rega P3 / Coral 777 være High-End.
Nad 3020 vil nok ingen hevde er high end, for svakheten som forforsterker er for åpenbar til å få merkelappen lydmessig, i tillegg til at prisen er for lav. For prisen spiller inn. Når en med et anlegg som koster like mye som en liten villa sier at high end betyr noe annet så overser jeg egentlig det, for de har likevel passert grensen for hva som er high end.
For high end har både med lyd og pris å gjøre, men ikke så ekstremt som Ulf mener det er. En halv million er å ta hardt i. Et komplett anlegg til 100 store bør kvalifisere til high end, men ikke nødvendigvis vellykket. Rogers LS3/5A var/er ikke billige minimonitorer, og har lydegenskaper som de nesten er alene om. Derfor kan noen kanskje hevde at de er high end ut fra sine kritererier. Men strengt tatt så er det ikke high end.
Denne tråden har egentlig ikke handlet om high end, men om når lydinteressen dukket opp. Selv om spørsmålet handler om high end får vi mange svar om Phillips platespillere med forsterker og høyttaler i lokket. Det er i alle fall ikke high end. Tråden handler altså om når vi begynte å lytte til musikk på noe annet enn reiseradio. Det skyldes at det er så få av oss som har hatt noe high end. Eneste jeg har hatt som har luktet high end er en Bedini-forsterker. Rogers hadde jeg i en svært kort periode, og etter det SL6. Imo er ikke de to high end, selv om de har ekstreme egenskaper i forhold til størrelsen.
Men det er nesten 30 år siden jeg fikk befatning med high end, som på den tiden var Treshold, Krell, Quad 63, B&W 801, Kef 105, CJ, Oracle, Gyrodec og så videre. Men da brukte vi ikke high end-begrepet. Tung hifi var uttrykket da, og det er kanskje litt mindre tvil om hva det var da? Elcomp og Doxa ble vel regnet som nederste del av det tunge sjiktet, ganske rimelige saker sammenlignet med Krell og Treshold. Det samme gjaldt Tandbergs 3000-serie. Hadde man slike saker på åttitallet var man i norsk forstand en high end-er.
Da jeg spilte på GAS Thalia + Nad 2140 + Thorens TD 147 Jubilee + Boston VdH-pickup + QLN One rundt 1984 følte jeg at jeg hadde tatt steget over i tung hifi. Og selv om jeg aldri har nådd det som virkelig er high end så føler jeg at det blir et skikkelig startår for meg personlig. Det er ikke high end, men det aspirerte til datidens definisjon. Jeg hadde bra stereo før det også, men jeg opplevde ikke det som tung hifi. Integrerte forsterkere fra japanske masseprodusenter var liksom ikke tungt nå noen som helst måte. Alle hadde jo det. Det måtte nesten bli litt mer esoterisk enn min Technics forsterker og grammofon.
Skal vi ikke ta ens eget anlegg som startpunkt så er det ingen tvil om hva som var min start med tung hifi. Det var da jeg begynte som lørdagshjelp hos Boas Kopervik i 1982. Da ble jeg daglig eksponert for det som på den tiden var regnet som tungt, og fikk også besøkt mange rundt omkring i distriktet. Et par av dem er sporadisk aktive på sentralen. Det fantes endel tung hifi på Haugalandet på den tiden også.
Mitt grønne Monarc-anlegg eller den lille Phillips-en med høyttaler i lokket gidder jeg ikke ta med årene for, for de er utvilsomt utenfor definisjonen. Og ja, som så mange andre gamlinger startet jeg med den berømte Phillipsen med lokket.