Politikk, religion og samfunn Hva skal til for at SV endelig skal få en verdig død?

[Hardingfele]

Rossavik kjenner jo SV godt:

Sosialistisk Vennegjeng | Frank Rossavik - Aftenposten

 

[Trane]

Når det gjelder SV er jeg svært måteholden med ønskene.
Jeg nøyer meg med å ønske partiet dødt.
Verdighet er en unødvendig luksus i denne sammenheng.

 

[totte]

Jeg unner Lysbakken å stå ved roret når de synker under sperregrensen.

 

[Utgatt24668]

Men det som slår meg er at ved alle valg der SV får den oppslutningen som er naturlig for dem (mellom 4 og 6 prosent har vært normen, med unntak av knallvalg der store saker har gitt dem ekstra moment i seilene, så kommer det en slik diskusjon. Når skal SV dø?

Så mange ganger som spørsmålet har vært stilt så burde det være klart for alle over 30 år at svaret sannsynligvis er aldri, og jeg tror partiet har en innebygget motstand mot sammenslåinger med andre at de heller synker ned under sperregrensen enn å gjøre noe slik. Uten at det betyr at de forsvinner. Hvorfor gidde å diskutere dette om igjen og om igjen? Det får en bare til å virke kortsynt.

Du har rett i at SV har overlevd lenge. De har også overrasket ved flere anledninger. De har overlevd der mange hadde håper på noe annet. De har gjort braksuksess der ingen så det på forhånd. Så - for å bruke dine ord - hvordan kan jeg være så kortsynt at jeg diskuterer SV sin verdige død?

Svaret ligger i at Norge er i en annen situasjon. Selv om vi ennå er rike av oljeinntektene så vil vi over tid få dårligere råd. Skal vi legge klimakuttene til grunn så er situasjonen enda mer prekær. I en situasjon er vi bli tvunget over til et grønt skifte er det ikke plass til SV. De lever i en virkelighet som er 100% avhengig av oljerikdommen vi har idag - med liten verdiskapning og med det meste av eierskapet på statlige hender. Et grønt skifte krever innovasjon og nyskapning. Det krever at vi tiltrekker oss flinke folk og ikke jager dem bort osv. Det føles fånyttes å prøve å diskutere rasjonelt over SV sin politikk.

 

[Utgatt24668]

Litt avlegs å se maktkampen gjennom et prisme som er godt over hundre år gammelt, Fra en tid da man kjempet om å fordele goder skapt gjennom realvekst.
Nye tider nå, men folk insisterer på å rygge inn i fremtiden. Slik sett er parti som SV og Ap hemmet av en fortidsforankring som maner dem til å tvinge nåtidens utfordringer inn i dengangs forklaringsmodell. Men vi er ikke der lenger. NHO og LO var nylig i Brussel, sammen, for å prøve å sikre norske rettigheter i Arktis. Lysbakken leser Høyres program og finner lite å innvende mot.

Litt sent å prøve å se dagens utfordringer med 1960-briller, RRR. De er ikke en gang dine briller.

Vi kan gjerne se på politikken med nye og moderne briller og prøve å rive oss løs fra de etablerte "fortidsforankringene" i MDG sin velmenende ånd. Problemet er at vi ennå har de store partiene her som sanker stemmer ved å differensiere seg fra sine rivaler. Så lenge større partier faktisk ønsker å videreføre og styrke en politikk som ikke skaper grønne arbeidsplasser - men som for alltid vil gjøre oss avhengig av olje og gass - så er det vanskelig å se på dette med andre briller.

 

[Dr Dong]

Det krever at vi tiltrekker oss flinke folk og ikke jager dem bort osv.

Har vi noe empirisk belegg for at dette er dagens virkelighet, eller er det bare ideologisk lyrikk?

 

[Utgatt24668]

Det krever at vi tiltrekker oss flinke folk og ikke jager dem bort osv.

Har vi noe empirisk belegg for at dette er dagens virkelighet, eller er det bare ideologisk lyrikk?

Dagens virkelighet er at vi har en blåblå regjering og ikke SV sin politikk - men med SV sin skattelegging er det trygt å anta at vi vil miste en del investorer som vi trenger for å investere og satse på nye områder. Norsk eierskap vil også straffes ytterlige til fordel for utenlandske eiere.

 

[Dr Dong]

Mener du at skattepolitikken til SV kommer til å medføre hjernelekkasje ut av landet?

 

[baluba]

Doktorgrad i biologi/økonomi/fyll inn fag (som om det har noe med humaniora å gjøre å være politisk virkelighetsfjern) gir heller ikke bedre politisk gangsyn. Selv ikke filosofer, som en gang ble tiltrodd rollen som statsstyrere, synes særlig enig om noe som helst. Til syvende og sist er det vel nesten mest et spørsmål om hvor reflektert en er i sin egen idioti.

Klokeste ordene som har vært ytret på lenge her inne. Det sies at med alderen kommer klokskap. For meg kom bare en sterkere bevissthet på hvor dum jeg egentlig er. Ikke like underholdende for meg selv, men kanskje mildt fornøyelig for andre.

Det er vel forresten ingen som mener at SV er et parti som bør være i posisjon. Ikke engang SV-ere mener det i dag tror jeg. De synes vel at det å gå tilbake til det å være pressparti for mange enkeltsaker er mer effektivt for dem. Selv SV vet at partiprogrammet ikke kan gjennomføres i tilnærmet helhet. Den forsiktige måten de kryper inn i en foreslått tannhelsereform viser at de ikke har selvtillit til å tro slikt.

SV bør ta tak i et lite antall enkeltsaker som er viktige og som de ønsker å få gjennomført, og som det er mulig for dem å få med et tverrpolitisk flertall for i en politisk hestehandel. Hestehandler glemmes fort av velgerne, men kreditt for viktige reformer som er populære lever mye lenger. Problemet med SVs symbolpolitikk er at den ikke er spisset nok til at de kan få noe gjennom, det blir for mange gode intensjoner på en gang og så skal man forsøke å lage en form for sammenheng som om det skulle være en regjeringsplattform. De burde heller gitt blaffen i det, og vist til at de ikke har til hensikt å sitte i posisjon lenger så helheten i deres politikk ikke er så viktig. Tydelighet istedenfor helhet. Venstrepopulisme, ikke forsøk på ansvarlig statsmannskunst. Hvis de ønsker å sikre seg en størrelse med litt mer komfortabel avstand til sperregrensen.

 

[Hardingfele]

 

[Gjestemedlem]

SV-toppenes regjeringsplan kan rakne - Audun Lysbakken - VG

Fire saker de skal prioritere - fire ultimatum de må ha gjennom for å gå i regjering med Ap. Får det ikke gjennom kravene, går de i opposisjon, er Audun Lysbakkens klare beskjed.

Men det er ikke enighet i partiet om hva disse kravene skal være..

 

[Hardingfele]

Før SV gikk i posisjon med Ap hadde partiet langt tryggere oppslutning. Her er noe som burde ødelegge trådstarters nattesøvn, jeg skulle lagt det ut før midnatt.



Det ville gitt partiet 43 representanter på tinget. (Meningsmåling fra 2003).

Dengang hadde partiet en meget klar profil på miljø og skole, og fikk bred støtte for det. Nå scorer de ikke best på noe, skriver Aftenposten: SV var landets miljø- og skoleparti. Nå scorer de ikke best på noe. - Aftenposten

Hva skjedde? Kort og greit hva jeg viser til i Smirnoff-filmen over. Toppledelsen i SV gikk i posisjon, ble assimilert, Ap brukte dampveivals på SVs politikk og kjøpte SV-ledernes støtte ved å gi dem innflytelse. Etter sin regjeringstid satt partiledelsen igjen med et program som var valset flatt og kjedelig, og med velgere som følte seg lurt av partiledelsen. (Dvs., velgerne satt vel med en følelse av at slik går det, når man kommer tett på makt og penger).

SV er "dead man walking" i norsk politikk pga sin regjeringsdeltakelse.
Det er, i og for seg, trist. Jeg har aldri stemt på SV, men jeg hadde ikke noe imot at partiet var der som et korrektiv. Jeg tror det er et gode når et demokrati rommer mange innfallsvinkler, og ikke kun to. Det kan være irriterende, men er klokt i lengden, nettopp for å ivareta et bredere interessespektrum.
Nå reiser altså NHO og LO til Brüssel sammen og mange drømmer om "småpartienes død".
Et Norge med Administrasjonspartiet og de BlåBlå som eneste hender på roret blir litt av en reise -- trur eg.

Oversikten kan også brukes som en påminnelse om at norske velgere ikke er så sedate og upåvirkelige som man skulle tro. Vi har sett store bevegelser siden 2000.

 

[Hardingfele]

Litt å fundere på, når man skal vurdere hvordan dagens politiske partier tar for seg "økonomien". Jeg mener at man er fastlåst i et tankesett som ikke gjelder lenger, en avlegs strid mellom "arbeidsgivere og arbeidstakere". Det er blitt langt mer komplisert og nyansert enn som så.

Hva om man så for seg flere deltakerklasser i samfunnet:

Investorklasse — med tilgjengelig og mobil kapital, som ønsker å trekke seg ut av samfunnskontrakten

Lønnsklasse — sikker årlig lønn med gode betingelser (i USA de som nyter godt av Ladds "White Socialism")

Akkordklassen — de som har usikre jobber, timebetalte, med dårlige betingelser.

Velferdsklassen — de som står utenfor den aktive økonomien og som er avhengige av at samfunnskontrakten opprettholdes.

Vestlige økonomier har sett stor vekst i Akkordklassen, Velferdsklassen og, ikke minst, Investorklassen; samtidig er Lønnsklassen blitt kappet hodet av. Amerikansk jobbstatistikk lyver, fordi den ikke reflekterer 1950/-60-tallets bevegelse av arbeidstakere fra Akkordklassen til Lønnsklassen, med streng beskatning av Investorklassen. I stedet ser vi at folk nå flyter fra Lønnsklassen tilbake til Akkordklassen, eller rett over i Velferdsklassen, med unntak for dem som klarer å rive seg løs og opp i Investorklassen.
Dette ser vi også her hjemme, om enn ikke med like store utvekslingsfaktorer. (Akkordklassen har vokst dramatisk innen OECD).

MEN - hittil har man finansiert dette ved hjelp av låneopptak i de fleste land som ikke er så heldige å ha våre fossile ressurser (Det våre politikere gjør er "drawdown", å trekke på fremtiden for å finansiere en nåtidspolitikk uten økonomisk logikk.)

Samtidig later politikerne som om det fortsatt skjer en positiv velstandsforflytning innen disse kategoriene, for alle -- altså at vi fortsatt har 1960-tallets oppadgående økonomiske mobilitet. Men dette er bare oppspinn, virkeligheten viser at veksttoget har kjørt av skinnene og i beste fall er et damplokomotiv igjen, ikke det Maglev-toget vi innbiller oss at vi reiser med.

Dette er det ingen politiske partier som våger å "adressere", for å bruke et moteord blant politikerne våre. Det burde de.

 

[Fenalaar]

Problemet for mange vestlige land, er at det er lønnsklassen som på mange vis både finansierer staten og holder veksten i økonomien i gang.

Akkordklassen tjener såpass dårlig at de har lite overskuddsøkonomi til å fyre forbruket, mens velferdsklassen blir netto tap.

Investorklassen er såpass få at de bidrar relativtt lite i totalsummen, selv med et høyt personlig forbruk.

Når lønnsklassen blir mindre, så vakler hele modellen.

Over dammen søkes økningen i de lavere klassene kompensert med å prøve å velte mest mulig av velferdsklassen over bord i en ufinansiert klasse.

Johan-Kr

 

[Hardingfele]

Problemet for mange vestlige land, er at det er lønnsklassen som på mange vis både finansierer staten og holder veksten i økonomien i gang.

Akkordklassen tjener såpass dårlig at de har lite overskuddsøkonomi til å fyre forbruket, mens velferdsklassen blir netto tap.

Investorklassen er såpass få at de bidrar relativtt lite i totalsummen, selv med et høyt personlig forbruk.

Når lønnsklassen blir mindre, så vakler hele modellen.

Over dammen søkes økningen i de lavere klassene kompensert med å prøve å velte mest mulig av velferdsklassen over bord i en ufinansiert klasse.

Johan-Kr

Bildet forverres av at Investorklassen har klart å få skattefordeler som ytterligere tapper statens inntektsmuligheter. Under Eisenhower hadde amerikanerne progressiv beskatning opp til 96%! Vi hadde tilsvarende i Europa og spesielt i Skandinavia, men har snudd dette på hodet, samtidig som kapitalen har unnsluppet beskatning. Britenes Cameron var i harnisk da det gikk opp for ham hvordan multinasjonale selskaps skatteplanlegging (også britiske selskap) unngikk statskassen.

Som du skriver er Akkordklassen ikke bidragsytere. Det er prisen vi betaler for at næringslivet vil ha billigere og billigere arbeidskraft, for å få "økonomien" til å lønne seg. Og Lønnsklassen blir stadig mindre og får dårligere betingelser. Samtidig skubbes flere og flere over i en Velferdsklasse der tilbudet er skåret inn til beinet, sammenlignet med bare for kort tid siden.

P.t. er økonomien gjeldsfinansiert og ikke produksjonsfinansiert, i nedgangstider; i etterkrigstiden, i perioden som kalles The Great Acceleration, var den produksjons- og vekstfinansiert — dette gjorde det mulig for politikerne å love fordeler og velferd vi fortsatt forventer, men som det ikke lenger er økonomisk grunnlag for.

Det burde politikerne våre snakke mer om, uansett hvilket parti de kommer fra.

 

[Goggen8]

Tja, det er da flere partier som "adresserer" uthuling av rettigheter i arbeidslivet, sosial dumping, deltidsstillinger osv. Det samme gjelder ressursforvaltning, overgang fra oljeøkonomien, overforbruk og generasjonsregnskap. Velstandsutvikling og sosial mobilitet er selvsagt nært knyttet til disse problemområdene. Her er et utdrag fra SVs prisippprogram:

"Avregulering og liberalisering av økonomien har de siste tiårene gitt økende sosiale forskjeller i Norge og andre vestlige land, etter en lang periode med mindre forskjeller. En viktig grunn er at arbeidstakernes andel av verdiskapingen har sunket, mens eiernes andel har økt. Det må ses i sammenheng med økt konkurranse over landegrensene, der lønn og arbeidstakernes rettigheter er blitt en viktig konkurransefaktor. EUs indre marked har bidratt sterkt til dette.

Den økonomiske krisen i Europa rammer millioner av europeere som blir kastet ut av hus og hjem og mister arbeidet. Den enorme arbeidsløsheten fører til stor konkurranse om jobbene og stor forflytting av arbeidskraft mellom landegrensene.

Gjennom EØS-samarbeidet trues faglige rettigheter når arbeidsinnvandring skjer kun på arbeidsgivernes premisser, og seriøst næringsliv taper i konkurransen mot useriøse aktører. SV ønsker innvandret arbeidskraft velkommen, men mener arbeidsinnvandringen må være underlagt reguleringer som sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge og hindrer utnyttelse. SV kan ikke akseptere en utvikling der utenlandske arbeidere gjør de tyngste jobbene for lave lønninger.

De økonomiske forskjellene må reduseres gjennom arbeid og utdanningsmuligheter for alle, sammen med mer innflytelse og større andel av verdiskapingen til arbeidsfolk.

Sosial dumping er allerede et problem i norsk arbeidsliv, og kan bli en større trussel framover. De viktigste mottiltakene vil være å sikre flest mulig arbeid, sterke fagforeninger, høyt nivå på de sosiale ytelsene, god offentlig velferd og et lovverk som hindrer sosial dumping.

Skattesystemet må bidra til en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Personer med høy inntekt og formue må betale mer til fellesskapet enn i dag. Personer med lave inntekter må få lavere skatt. Skatt er viktig for en direkte omfordeling, og for å finansiere en universell velferdsstat som gir like muligheter uavhengig av økonomi og bakgrunn.Fattigdom må bekjempes med universelle velferdsordninger, god fordeling og en målrettet politikk overfor mennesker som faller utenfor.

Velferdsordninger må innrettes slik at de bidrar til inkludering, og ikke hindrer folk i å ta utdanning eller delta i arbeidslivet.

[...] Omfattende sosial dumping er en trussel mot lønnsnivå og faglige rettigheter, men også mot sentrale deler av velferdsstaten. Det samme er økende bruk av vikarer og andre typer midlertidige ansettelser. SV vil derfor styrke fagbevegelsens mulighet til å bekjempe sosial dumping.

Arbeidstakerne må få en større andel av produktivitetsveksten. SV vil arbeide for at en større del av denne tas ut som kortere arbeidstid og betalt utdanning. SV mener at alle skal ha lovfestet rett til heltidsstilling. SV vil arbeide for et inkluderende arbeidsliv, hvor forholdene legges best mulig til rette for eldre arbeidstakere, arbeidstakere med ulike helsemessige problemer og mennesker med funksjonsnedsettelser.

[...] Skal vi skape en rettferdig verden, kan vi derfor ikke nøye oss med å øke levestandarden for de fattigste. Det kreves en radikal omfordeling av makt og ressurser og en ny økonomisk verdensorden der hensynet til naturens tålegrense setter rammen for alle beslutninger i samfunnet.

Mens vestlige lands rikdom har økt kraftig de siste tiåra, har ikke livskvaliteten økt tilsvarende. Over et visst nivå i rikdom og levestandard er det ikke lenger noen klar sammenheng mellom økonomisk vekst og bedre folkehelse, lavere kriminalitet, mindre fattigdom eller økt lykke. Samtidig har veksten bidratt til klimaendringer og tap av naturmangfold. Vår tids store utfordring er ikke å tyne mest mulig økonomisk vekst ut av mennesker og miljø. Vi må endre vår ressursbruk fra ”mer” til ”bedre”. Økonomisk vekst må være bærekraftig."

https://www.sv.no/prinsipprogram/

 

[totte]

Men det er jo nesten bare babbel.
"Velferdsordninger må innrettes slik at de bidrar til inkludering, og ikke hindrer folk i å ta utdanning eller delta i arbeidslivet."
Flott. Så kan man spørre SV hvordan de skal operasjonalisere dette fromme ønsket. Gå bredt ut? Kombinere en rekke tiltak?

 

[Gjestemedlem]

Men det er jo nesten bare babbel.
"Velferdsordninger må innrettes slik at de bidrar til inkludering, og ikke hindrer folk i å ta utdanning eller delta i arbeidslivet."
Flott. Så kan man spørre SV hvordan de skal operasjonalisere dette fromme ønsket. Gå bredt ut? Kombinere en rekke tiltak?

Høres ut som om det er kontantstøtten de har i tankene her.

 

[baluba]

Har du lest Høyres program? Partiprogrammer er uklare saker i dag. Men for å være ærlig er ikke dette noen interessant diskusjon. Å diskutere politikken til det nest minste partiet på stortinget, som sannsynligvis forblir det nest minste partiet på stortinget etter valget, blir for meg litt for marginalt til å gidde å bruke tiden her inne på. Og det evinnelige maset om når det partiet dør? Vel, ingen av oss er clairvoyant, og det spørsmålet har vært stilt siden SV ikke klarte å profittere skikkelig på EU-avstemmingen. SV dør ikke på grunn av størrelse, og det politiske programmet er fullt av uklare floskler. What's new, pussycat?

 

[Hardingfele]

Jeg er jo litt rar i forhold til det politiske, så jeg har lest samtlige partiers prinsipprogram og fulle program.
"Det er en hobby."

I likhet med andre partier gjør SV opp regning uten vert i sitt prinsipprogram. Det er ikke nok å komme med det totte med rette kaller "babbel", en haug gode tanker om hvordan ting kunne vært, om nærmest alt var annerledes. SV er ikke i stand til å ta neste steg og "operasjonalisere" sine gode forsetter i en enhetlig og konsekvent politikk, som ikke er selvmotsigende. Det er ikke unikt for SV. Partiet er, for sin del, i stor grad fanget i skismaet mellom partiets internasjonale solidaritet og ønske om mer rettferdig nasjonal fordeling av goder. Hver gang konflikten blir for tydelig, peker SV på en "skurk" som står i veien for idealet partiet sikter mot.
Og i likhet med andre partier, innbiller SV seg at man har hatt "økonomisk vekst" som det bare gjenstår å fordele, for at ting skal falle på plass:

Mens vestlige lands rikdom har økt kraftig de siste tiåra, har ikke livskvaliteten økt tilsvarende.

Vi har hatt enorm gjeldsøkning i vestlige land, det har skapt innbilt vekst, som i tillegg er fordelt ekstremt ulikt, mens arbeidsstokken i større og større grad blir parkert. Realøkonomien som SV er avhengig av som motivator for sin fordelingspolitikk er barbert med øks; mens finanspolitikken som er internasjonal og vanskeligere "å ta" har vokst eksponentielt.

Og no kjem robotane ...

 

[Disqutabel]

Det blir vel omtrent like fornuftig å be om SV's død, som å be om det samme for FrP.

Samfunnet behøver et spekter av oppfatninger for å være helt. FrP og SV har som relative ytterpunkter sin nødvendige plass i samfunnets meningsspekter.

Når det gjelder SV's partiprogram har de i det minste historien på sin side hva angår vellykketheten i samfunn med stor likhet, kontra vellykketheten i samfunn med store forskjeller. Veldig forenklet kan man hevde at større ulikheter skaper større sosial uro, i sin tur skaper dette større ytterpunkter, og med det økende revolusjonsvilje i en eller annen retning. Nokså interessant at så mange vender seg til det ytre høyre i en slik situasjon, all den tid det bare aksenturerer problemene som provoserer dem så sterkt.

Disqutabel

 

[Hardingfele]

Har du lest Høyres program? Partiprogrammer er uklare saker i dag. Men for å være ærlig er ikke dette noen interessant diskusjon. Å diskutere politikken til det nest minste partiet på stortinget, som sannsynligvis forblir det nest minste partiet på stortinget etter valget, blir for meg litt for marginalt til å gidde å bruke tiden her inne på. Og det evinnelige maset om når det partiet dør? Vel, ingen av oss er clairvoyant, og det spørsmålet har vært stilt siden SV ikke klarte å profittere skikkelig på EU-avstemmingen. SV dør ikke på grunn av størrelse, og det politiske programmet er fullt av uklare floskler. What's new, pussycat?

Helt enig. Men enkelte går komplett i stå over innbilte fryktelige kommunistiske busemenn som vil "ta fra oss alt", og starter slike tråder.

Her er forøvrig hva SV gjorde da kommunistene ville ha Lenin inn i partiprogrammet, i 1975.

Gustavsen, Furre og Ås slapp ikke Lenin inn på landsmøtet, og kommunistene gikk sin vei.

 

[weld77]

Som jeg har nevnt i en del tråder er Norge et meget spesielt case. Vi har hatt noe såpass unikt som stor reallønnsvekst de siste 15 årene - skyhøyt over stort sett alt det er relevant å sammenligne med. Til sammenligning hadde Tyskere høyere reallønn i år 2000 enn de har i dag. Og for USA toppet den vel ut på 70-tallet en gang. I Norge har lønnsmottagere tatt en usedvanlig stor andel av produktivitetsveksten - det normale er at denne tilfaller kapitaleierene (og ledelsen).

Virkelighetsbeskrivelsen fra det store landet utlandet er på dette området relativt lite dekkende for forholdene i Norge. Det finnes selvsagt grupper som ikke har tatt del i denne utviklingen her hjemme også, men Norge har og har hatt en veldig stor andel av arbeidsstyrken i skjermet sektor og de store yrkesgruppene ellers har hatt en relativt hyggelig lønnsutvikling.

 

[grammofon]

Ikke noe vondt ment, men Harding - nå er du i siget.....

 

[Fenalaar]

Ulykken for SV, er at nå sitter det en tilhenger av smeden som partileder...

Johan-Kr

 

[Utgatt24668]

Har du lest Høyres program? Partiprogrammer er uklare saker i dag. Men for å være ærlig er ikke dette noen interessant diskusjon. Å diskutere politikken til det nest minste partiet på stortinget, som sannsynligvis forblir det nest minste partiet på stortinget etter valget, blir for meg litt for marginalt til å gidde å bruke tiden her inne på. Og det evinnelige maset om når det partiet dør? Vel, ingen av oss er clairvoyant, og det spørsmålet har vært stilt siden SV ikke klarte å profittere skikkelig på EU-avstemmingen. SV dør ikke på grunn av størrelse, og det politiske programmet er fullt av uklare floskler. What's new, pussycat?

Du har skrevet akkurat det samme med andre ord tidligere i tråden. Jeg svarte på dette innlegget. Istedenfor å komme videre i debatten så velger du å gjenta deg selv framfor å gå videre på mine svar. Jeg tolker det dithen at du egentlig ikke er interessert i å diskutere problemstillingen med SV på konstruktiv måte - egentlig litt ulikt hvordan du diskuterer i andre tråder.

Poenget mitt - for å gjenta meg selv - er at SV er udatert og ikke klarer å fornye seg. De er overflødige - og AP forvalter deres verdier på en langt bedre måte. Selv om jeg synes at AP er gammeldagse med gamle løsninger - så er de forsatt med i samfunnsdebatten. De til og med fornyer seg på noen områder og klarer å være relevante. SV har stagnert fullstendig i sin politiske utvikling - noe som ble veldig synlig da de var i regjering.

Der AP prøver å fornye seg ligger SV etter og blir etter min mening hold kunstig i livet av blant annet krefter i media. Det er ikke verdig å holde gamle bestemor kunstig i live når det ikke er håp for videre liv - og jeg synes de fortjener en verdig avslutning. De lever i gammel virkelighet - og er etter min mening beviselig for lengst en del av historiens skraphaug.

Hvis det er én ting MDG har lært oss - er at det politiske landskapet begynner å endre seg. Vi har nye problemstillinger - og vi må også våkne til en ny realitet med nye utfordringer i økonomien. I tillegg har vi et ansvar globalt sett - økonomisk og innen for miljø. Norge sover ennå i olje og gassrikdommen - men flere og flere begynner nå å i det minste snakke om nye løsninger etterhvert som at verdens realiteter biter seg innpå oss. SV framstår som tenåringen fra tidlig 90-tallet som maser på foreldrene om penger - og som ikke har et forhold til foreldrenes arbeidssituasjon, inntekter og ansvar.

Det er plass til et SV under sperregrensen for spesielt interessert og for de håpefulle unge med stort hjerte - men de har ingen plass i debatter der reell politikk skal diskuteres blant de voksne. Det er dette SV som bør få en verdig avslutning nå som vi tross alt befinner oss i 2017. Det begynner å bli lenge siden murens fall - og vi har snart ikke råd til å leke "kommunister" - verken etisk eller økonomisk.

 

[Asbjørn]

Om man skulle være enig med deg, så er det fortsatt en liten hake: Hverken du eller jeg vil greie å samle flertall på SV's landsmøte for et vedtak om nedleggelse. Der sitter de "spesielt interesserte" (formodentlig inndelt etter kjønn for å unngå hersketeknikker). Da er kanskje det beste å ignorere hele greia og stemme på noen man mener er mer relevante. Sperregrensen tar dem vel etterhvert. Det er plass til mye rart i floraen av småpartier, og det er vel ingen som diskuterer hvordan man kan gi f eks Samfunnspartiet en verdig avslutning. Derfor virker diskusjonen litt fåfengt.

 

[equilibrium]

Bor det en liten SV-er i deg? Ta testen! - Aftenposten

"5 av 12 mulige.
Helt tro mot det SV står for, er du ikke. Ut fra denne begrensede testen, kan du høre hjemme i ulike partier."

Noe som jo er tilfelle, ingen av de ideologiske tunnelene representerer noe overveiende attraktivt. Hvilket har resultert i blank stemme med noen ytterst få unntak. Generelt er jeg ingen stor motstander av småpartier, de større bedriftene på tinget kan ha godt av noen som drar i brekket eller gir gass i enkeltsaker.

 

[totte]

Når det gjelder SV og kjønnssegregering: Hvor møter genderfluid-personene? Hva med kvinner som opplever det kuende og begrensende å være i møte med transkvinner med mannlig utseende og uttrykk? Hva med litt bestemte og bastante og ikke skyggeredde kvinner som f.eks. Ane Stø, får disse fritt spillerom til å dominere i den spake hønseflokken når alle menn er sendt på gangen?

Vanskeliig

 

[cruiser]

SVs kjønnsdelte møter er frigjørende - Dagbladet

 

[baluba]

Bor det en liten SV-er i deg? Ta testen! - Aftenposten

"5 av 12 mulige.
Helt tro mot det SV står for, er du ikke. Ut fra denne begrensede testen, kan du høre hjemme i ulike partier."

Noe som jo er tilfelle, ingen av de ideologiske tunnelene representerer noe overveiende attraktivt. Hvilket har resultert i blank stemme med noen ytterst få unntak. Generelt er jeg ingen stor motstander av småpartier, de større bedriftene på tinget kan ha godt av noen som drar i brekket eller gir gass i enkeltsaker.

Til orientering, bare for å enten bekrefte eller avkrefte noen forehåndsinntrykk.

 

[totte]

"3 av 12 mulige.
Du hører neppe hjemme i SV."

Ikke noe sjokk.

 

[totte]

SVs kjønnsdelte møter er frigjørende - Dagbladet

Hehe. Jeg ser forresten på illustrasjonsbildet at Snorre Valen har fått seg en frisyre som ligner på den en lesbisk venninne av meg har. Aner vi at Herreklubben prøver å få inn en femtekollonist?

 

[Gjestemedlem]

Sterri har ofte bra innlegg og er vel en av de venstrevridde som det er verdt å høre på, men denne gangen svikter det totalt for mannen.

Her er en mye bedre oppsummering:

SV bringer segregeringen tilbake - Dagbladet

 

[Hardingfele]

Identitetspolitikk er et latterlig påfunn. Et halmstrå for progressive som er blitt del av etablissementet og derfor ikke vil utfordre det på materiell basis, derfor finner man merkelige "saker" som man "løser" for å bevise sin eksistensberettigelse. Thomas Franks bok "Listen Liberal!" er fnysende avvisende til tøyset og kaller det feig politikk.

 

[Utgatt24668]

Om man skulle være enig med deg, så er det fortsatt en liten hake: Hverken du eller jeg vil greie å samle flertall på SV's landsmøte for et vedtak om nedleggelse. Der sitter de "spesielt interesserte" (formodentlig inndelt etter kjønn for å unngå hersketeknikker). Da er kanskje det beste å ignorere hele greia og stemme på noen man mener er mer relevante. Sperregrensen tar dem vel etterhvert. Det er plass til mye rart i floraen av småpartier, og det er vel ingen som diskuterer hvordan man kan gi f eks Samfunnspartiet en verdig avslutning. Derfor virker diskusjonen litt fåfengt.

Diskusjonen er såpass fåfengt at du bruker tiden din på å delta aktivt i tråden.

Du mister nok poenget mitt på veien. Ja, det er flere småpartier - men ingen av dem såpass mye oppmerksomhet i beste sendetid. SV får etter min mening mye gratis oppmerksomhet av journalister som ønsker å holde dem flytende. Det var som eks. en lang vei for MDG å komme dit de er i dag - og fortsatt er Rasmus Hansson langt i fra fast inventar når det skal diskuteres mellom de store partiene. Jeg er ingen fan av MDG og Hansson - tvert imot - men det demonstrerer forskjellbehandlingen.

Norge står ovenfor en ny tidsalder, med nye prioriteringer og utfordringer. Vi har ikke plass til et udatert SV i denne debatten. De har bevist seg uegnet til å være med å ta de store valgene. De har en helt annen virkelighetsforståelse som passer best for spesielt interesserte.

 

[baluba]

I den grad SV får mye oppmerksomhet i pressen i forhold til f.eks. SP så er det negativ omtale. KrF har vært lite flinke til å profilere seg i inneværende stortingsperiode, men har da sannelig fått mer oppmerksomhet enn SV rundt budsjett-tider. Det samme gjelder V. I det hele tatt får de tre sentrumspartiene som pleier å være omtrent jevne med SV i størrelse mye mer positiv oppmerksomhet fra pressen enn SV, så hva du bygger det resonnementet ut fra ser ikke jeg.

 

[Utgatt24668]

Hehe

 

[Goggen8]

Problemet er vel snarere om identitetspolitikk blir en erstatning for øvrig politiske programmer, eller om man drar identitetspolitikken for langt.

 

[Utgatt24668]

I den grad SV får mye oppmerksomhet i pressen i forhold til f.eks. SP så er det negativ omtale. KrF har vært lite flinke til å profilere seg i inneværende stortingsperiode, men har da sannelig fått mer oppmerksomhet enn SV rundt budsjett-tider. Det samme gjelder V. I det hele tatt får de tre sentrumspartiene som pleier å være omtrent jevne med SV i størrelse mye mer positiv oppmerksomhet fra pressen enn SV, så hva du bygger det resonnementet ut fra ser ikke jeg.

Jeg samtykker i at Venstre og Krf har fått mye oppmerksomhet. Denne har i stor grad vært negativ med fortegnet "Borgerlig kaos" - Et uttrykk som journalistene har avstraffet de borgerlige med etter nederlaget til Stoltenberg. Det er vel egentlig som forventet - og det er også greit at media har et kritisk skråblikk til makten. Vi kunne gjerne hatt mer av dette under de 8 årene med de rødgrønne.

Det er ikke rart at støttepartiene til de blåblå får mye oppmerksomhet. De prøver å få igjennom sin politikk - og noen ganger blir det faktisk kaos av det. Men - de prøver i det aller minste å være aktuelle og fornye seg. Poenget er at partiene er i posisjon og er med og styrer Norge.

Det begynner å bli lenge siden SV var i posisjon - og selv da var de totalt overskygget sin langt mer ansvarlige storebror. Likevel får de ufortjent mye dekning - og er fast inventar i debattprogrammer.