Bergen (Flesland)-Stavanger (Sola) er 211km etter veien.
Rekkevidde for BETA Technologies ALIA CX300 er drøyt 600km,
5 passasjerer pluss pilot, og da er er det ikke rom for bagasje (pga vekt).
så det er jo ikke akkurat verken Twin Otter eller 737.
En Cessna 206 tar like mange passasjerer, men flyr over 1300km.
Så langt igjen, både med hensyn på fart, rekkevidde og kapasitet ellers.
Vi snakker småfly med liten rekkevidde her.
Så det prøves ut et småfly, ikke passasjerfly i den forstand.
Rekkevidde drøyt 600km, 5 passasjerer pluss pilot, og da er er det ikke rom for bagasje (pga vekt).
så det er jo ikke akkurat verken Twin Otter eller 737.
En Cessna 206 tar like mange passasjerer, men flyr over 1300km.
Så langt igjen, både med hensyn på rekkevidde og kapasitet ellers.
Så vi snakker småfly med liten rekkevidde her.
Så det prøves ut et småfly, ikke passasjerfly i den forstand.
Den "geniale" bilen Think hadde en rekkevidde på 85 km i 1999 og plass til 2 personer og 3 bæreposer
Nå ligger vel de fleste elbiler på +500km så se ikke bort fra at her kan utviklingen gå ganske raskt etterhvert
Det er et skolefly.
De flyr gjerne "rundt" flyplassen, og 700km er nærmere 3 timer i lufta, og da begynner vel både instruktør og lærling å bli møre?
Rekkevidde 700km for et passasjerfly kan du antagelig ikke fly Gardermoen-Værnes?
Passasjerfly skal vel i tillegg til den planlagte turen kunne fly i 30min pluss ha rekkevidde til alternativ flyplass, og da holder ikke 700km, langt mindre 600km.
Og vi snakker her om fly med plass til maks 5 passasjerer uten bagasje.
However, Dutch startup Elysian is challenging that assumption with its plans for a fully electric regional aircraft, with a range of 500 miles (805 kilometers) and space for 90 passengers, capable of reducing emissions by 90% — which it aims to fly commercially within a decade.
“Many experts say you need battery technology beyond [anything that will be available until] 2050 to get reasonable range and payload capability,” says Reynard de Vries, director of design and engineering at Elysian. “But the question we asked ourselves was, ‘how do I get the maximum range for the battery technology that we already have?’ One can fly much farther with battery-powered electric aircraft than what most studies claim — if you make the right choices.”
Elysian plans to build a scale model within two to three years, and a full-scale prototype by 2030. However, its main design features are already known, and are somewhat surprising. “You shouldn’t assume that an electric plane is going to look like the (most successful) planes of today,” de Vries says, adding that a common misconception is that electric planes should essentially be electrified versions of the lightest regional turboprops. https://edition.cnn.com/2023/08/21/travel/jetzero-blended-wing-plane-climate-spc
That, he says, would make the range too limited, likely below 60 miles. “What you really have to do is design it from scratch, starting with a blank sheet. What you end up with is a plane that in weight proportions, for example, looks much more like old 1960s jets. A plane with a very high proportion of batteries and a much lower proportion of structural weight. The result is an aircraft that’s much larger and heavier, but can fly much farther than people previously thought.”
Nå er det slutt på «unngå blikkontakt», «reduser støtten du gir under innsovningen» og «det kan bli en del gråting og protester» i helsemyndighetenes råd til befolkningen.
For dei to eldste (2006 og 2009) prøvde vi å følgja dei offisielle råda. Litt halvvegs, for det kjentest aldri rett. For dei to yngste gav vi blanke, og følgde magekjensla.
Nå er det slutt på «unngå blikkontakt», «reduser støtten du gir under innsovningen» og «det kan bli en del gråting og protester» i helsemyndighetenes råd til befolkningen.
De offisielle fulgte vi ikke (men våre barn har fått hardkodet DumDum Boys’ Stort og Svart), men vi hadde stor moro av å lese Dr. Spock som mine stakkars foreldre ble fortalt var fasit.
(Men bare vent til aftenbønn kommer inn i anbefalingene. Beklager pessimismen.)
Grøss og gru, aftenbønnen får vi håpe ikke kommer tilbake i offentlige anbefalinger.
Her tok vi disse rådene med en stor klype salt, begge gangene, ganske enkelt for at det føltes feil. Dessuten har guttene en særdeles
tålmodig mor, som aldri ville hatt hjerte til å la dem ligge der og skrike uansett hvilke råd hun evt. fikk.
Rent anekdotisk, men mitt inntrykk av unge foreldre nå er at de ikke vurderer dette engang, og at disse rådene burde vært endret for et par-tre
tiår siden.
Av og til, når det funkar, er dette appifiserte helvetet vi lever i litt elegant.
Eg liker helst å få pakker til eit depot der eg kan henta i ro og mak. Store kolli, som ei vaskemaskin eller ein sofa, er fint å få på døra, og eg forstår at levering gjerne bør skje i arbeidstida.
I dette tilfellet galdt det derimot ein etterlengta LP-boks og to bøker eg slengde med fordi imusic låg nær Amazon-prisar (eg unngår Amazon så langt eg kan). Det går under kategorien småpakker. For desse fyller heimelevering meg med skrekk: eg veit aldri om pakka vert sett utanfor døra, levert på Posten for ei veke med blåtur rundt i landet eller forsvinn i eit svart hol. Alt kan skje!
Eg kjende gufset av skrekk då eg torsdag fekk melding om at ei pakke var på veg med UPS. Febrilsk trykka eg overalt i meldinga, til inga nytte. Eg installerte appar og gjekk inn på nettsider. Eg fekk spora pakka på veg gjennom Danmark. Det var kjekt (ofte slår eg opp stadene pakker er innom på Google Earth, og ser føre meg korleis det er å vera der). Men: på ingen måte ville appane og nettsidene anerkjenna at dette var ei pakke til meg (forstått som profilen eg hadde oppretta), slik at eg kunne «administrere mine leveringspreferanser». Altså: gje melding til sjåføren som skulle levera pakka om kvar han kunne setja henne.
Men: I dag tikka det inn melding om at pakka var overlevert til Postverket. Tre trykk i appen, og eg hadde omdirigert levering til depoet på Kiwi, rett over vegen.
Grøss og gru, aftenbønnen får vi håpe ikke kommer tilbake i offentlige anbefalinger.
Her tok vi disse rådene med en stor klype salt, begge gangene, ganske enkelt for at det føltes feil. Dessuten har guttene en særdeles
tålmodig mor, som aldri ville hatt hjerte til å la dem ligge der og skrike uansett hvilke råd hun evt. fikk.
Rent anekdotisk, men mitt inntrykk av unge foreldre nå er at de ikke vurderer dette engang, og at disse rådene burde vært endret for et par-tre
tiår siden.
Vet ikke om vi fulgte råd eller ikke?
Vi gikk inn, la ungen, sang en sang, sa godt natt, slukket evt lyset og lukket døra. Ved noen få anledninger var det litt lyder, da avgjorde magefølelsen om vi gikk inn eller ikke.
Alle våre 3 sovnet mer eller mindre umiddelbart, funket fjell.
Hvis ungene gråter, så er det gjerne noe, og da sjekker man.
Men man kan fort etablere rutiner, som gjør legging til et arbeid.
Vår strategi var basert på venner som fikk barn før oss. Venner som virkelig slet med legging. Det var yoga, psykologer, leger, akupunktur, medisiner, dietter, lyd av bølger og jeg vet ikke hva som ble prøvet for å få arvingen til å sove. De holdt bokstavelig talt på i timesvis med legging.
Det slapp vi heldigvis.
Her har noen selvsagt situasjonen mot seg, det kan være sykdom som f eks kolikk, da sliter man, uansett strategier og råd.
Veit ikkje om eg er i kategorien «ung» lenger, sjølv om eg har småbarn, men eg syng «Fager kveldssol» og «Trollmor», med «Byssan lull» som encore. Vurderer av og til «Möte i monsunen», mest sidan eg tykkjer historia er så fantastisk.
Edit: Dei fleste barnesongar er ganske greie å treffa sånn ca, også for oss som aldri får vera med i kor. Og ungane liker det uansett. Minsta insisterte på å høyra «Fager kveldssol» då vi laga speleliste i bilen, og vi sette på Ingebjørg Bratland eller noko slikt. Ho konkluderte med at «pappa syng finare»
Jeg lærte meg hele "Burobengen", skillingsvise av verste sort, ungene digga det. "Syng Bengen!!"
Og "House of the rising sun" var også en treffer i innsovningsfasen. Pluss litt trollmor og 11 småtroll, selvsagt.
Men de har funnet på mye rart i livet, de ungene. De må nok ha blitt traumatiserte.
Et godt svar som viser utfordringene vi også vil stå ovenfor om litt
kjendiser som uttaler seg med stor pondus om ting de antagelig ikke har særlig faglig peiling på
Et godt svar som viser utfordringene vi også vil stå ovenfor om litt
kjendiser som uttaler seg med stor pondus om ting de antagelig ikke har særlig faglig peiling på
Å, Heggdal skal man ta med en klype (sekk) salt. Han er landbrukslobbyist som gjennom årene har kjempet en hard kamp for glyfosat, i den vedvarende krigen mot naturen som moderne, industrielt landbruk er.
I mange år brukte han dette som profilbilde på facebook. Han var lenge overbevist om at glyfosat (roundup) var ufarlig for mennesker. Etterhvert som kjensgjerningene ble klare nådde han et punkt der han skjønte at det var dumt å fortsette å bruke det. Så det forsvant. Da jeg spurte ham hvorfor fikk jeg beskjed om at det hadde jeg ikke noe med.
Brakklegging med glyfosat er en katastrofe for mikrolivet i matjorden, som virkelig blir liggende brakk. I tillegg er det altså tydelig påvist at det innebærer fare for folks helse. Dessverre har landbruket gjort seg avhengig av glyfosat, som forenkler "jobben".
Heggdal sitter altså ikke lenger på en trone av glyfosatdunker når han er på facebook. Det ble for dumt.
Spis gjerne fem, bare ikke hver dag. Sebastien Boudet lager bruduljer i Sveariget.
”Ät 5 frukter och grönsaker om dagen”
men säg inget om att de är besprutade med evighetskemikalier
Förra året spreds 76 ton växtskyddsmedel med PFAS över svenska åkrar. Fem år tidigare var siffran 47 ton, en ökning på mer än 60 procent.
Pesticider består alltid av ett aktivt ämne. Det är själva giftet som är framtaget för att döda skadeinsekter, svampar eller ogräs. Dessa ämnen är i sig skadliga för både natur och människor. I många preparat tillsätts dessutom PFAS. PFAS är inte ett aktivt ämne utan ett hjälpmedel som gör det aktiva giftet mer stabilt, mer långverkande och mer effektivt.
PFAS gör att giftet stannar kvar längre i växterna vi äter och i fodret till djuren. Det betyder också att de aktiva gifterna inte bara dröjer kvar längre i mark och vatten, utan även blir mer skadliga.
När PFAS-baserade medel bryts ner bildas bland annat TFA, trifluorättiksyra. Det hamnar i vårt grundvatten och kan enligt studier skada foster och fortplantningsförmåga. Det försvinner aldrig.
Och ändå möts vi i butiken av märkningen ”Från Sverige”. Den signalerar trygghet och kvalitet. Men vad betyder den egentligen när grönsaken, frukten eller bönan är besprutad här hemma med samma gifter som skadar både oss och ekosystemen? Närbesprutat – låter det gott och tryggt?
Pesticider är designade för att döda insekter. Insekter med exoskelett är bland de mest motståndskraftiga och svåraste varelserna att döda på planeten. Och vi ska äta samma ämnen som är framtagna för att slå ut dem? Det är svårt att förstå hur vi kan vara kvar här år 2025.
Danmark har redan förbjudit flera av dessa medel. Sverige fortsätter att använda 19 PFAS-ämnen i godkända växtskyddsmedel med myndigheternas och branschens välsignelse.
Det är samma gamla mantra: ”Om myndigheterna säger att det är säkert, så är vi trygga.” Men frågan är om vi verkligen ska vara trygga när våra åkrar, vårt vatten och vår mat förvandlas till en kemisk soptipp för evighetsgifter.
Vad säger du – är det inte dags att förbjuda användning av PFAS i maten och satsa helhjärtat o kraftigt med ekologisk producerad mat?
I Norge er det 258 tillatte "plantevernmidler", i Israel har de nærmere 900. I Brasil godkjente Bolsonaro straks under 300 tidligere forbudte plantevernmidler før han tapte valget.
Antallet varierer fra land til land. Innen EU har man relativt god kontroll, men ulike regler fra land til land, som man kan se av Boudets kommentar over.
I Norge er det 27 plantevernmidler som inneholder PFAS, altså flere enn i Sverige, mens man i Danmark er langt mer restriktive. Men PFAS er bare en del av bildet. Mens det er 258 tillatte midler i Norge, er det kun 39 som kan anvendes innen økologisk landbruk, og disse er "organiske", altså ikke syntetiske midler som er fremmede i naturen.
Det er en god investering i egen og familiens helse å være bevisst hva man får i seg av fremmedstoff som kroppen får utfordringer med. Større kunnskap om tarmhelse viser at økologiske råvarer er sunnere for denne enn mat som inneholder syntetiske sprøytemidler.
Da Økologisk Norge lanserte sin Skitten Nitten fikk de så mye kjeft at de modererte seg til neste utgave. De fikk beskjed om at offentlige tilskudd til organisasjonen kunne bli borte om de fortsatte sine "angrep på landbruket".
I Norge bør man være spesielt oppmerksom på hva frukt og grønt inneholder, siden vi importerer ca 75% av alt frukt og grønt som selges i landet. Ketil Hylland, professor i toksikologi ved UiO, svarer kontant "økologisk" når han blir spurt om hva slags mat han spiser. Eller som Else Skålvoll Thorenfeldt, som tidligere drev Korsvold gård på Hvaler, sier det: Jeg foretrekker mat som er dyrket uten vernedrakt og gassmaske.
For den som måtte være nysgjerrig på saklig info om hva man skal være på utkikk etter i maten vil jeg anbefale Youtube-kanalen ZOE:
70 prosent av frukt og nesten halvparten av grønnsaker i norske butikkhyller inneholder rester av sprøytemidler. Vi har studert Mattilsynets overvåkning…
Problemstillingen er vel ganske så enkelt, men vanskelig;
for å fø hele hele verden må man antagelig gå på tverrs av naturens naturlige produktivitet
dersom man ikke bruker kunstmidler, og derav ikke kan fø hele verden
hvem skal da ut
hvem skal bestemme hvem som skal ut
gitt at produksjonen basert på naturlig vekst uten bruk av kunstmidler er lavere, hvem vil betale?
Problemstillingen er vel ganske så enkelt, men vanskelig;
for å fø hele hele verden må man antagelig gå på tverrs av naturens naturlige produktivitet
dersom man ikke bruker kunstmidler, og derav ikke kan fø hele verden
hvem skal da ut
hvem skal bestemme hvem som skal ut
gitt at produksjonen basert på naturlig vekst uten bruk av kunstmidler er lavere, hvem vil betale?
Hvis ikke så mange penger akkumulerte seg hos en liten andel milliardærer på toppen, kanskje det hadde vært mer rikdom å spre utover til at flere kunne spise økologisk og sunnere mat?
Problemstillingen er vel ganske så enkelt, men vanskelig;
for å fø hele hele verden må man antagelig gå på tverrs av naturens naturlige produktivitet
dersom man ikke bruker kunstmidler, og derav ikke kan fø hele verden
hvem skal da ut
hvem skal bestemme hvem som skal ut
gitt at produksjonen basert på naturlig vekst uten bruk av kunstmidler er lavere, hvem vil betale?
Det er en myte at man trenger kunstgjødsel og sprøytemidler i det omfanget som nå anvendes. Internasjonalt er det store initiativ for økologisk og regenerativt landbruk, med bruk av mer naturlige innsatsmidler og man ser gode avlinger. I Nepal ble det problematisk for bønder når prisen på innsatsmidlene gikk i taket, man gikk tilbake til eldre metoder uten disse (selvsagt med protester fra leverandørene, som mente dette var risikabelt). Bøndene sitter nå igjen med større avlinger og større profitt. Det arbeides nå intenst for å øke biomangfoldet i matjorden igjen, etter at denne er blitt utarmet pga bruk av kjemiske gjødselmidler (mineralgjødsel). Når matjorden er redusert til sand og grus, på grunn av tapet av biomasse, renner gjødselen ut av jordsmonnet. Kortsiktig gevinst gir langvarige skader. (Illustrert i filmen under).
In a state that officially went 100 percent organic in 2016, and won what many regard as the Oscar for best public policies — the UN Food and Agriculture Organisation’s Future Policy Gold Award — in 2018, such stories paint an honest picture of the challenges that arise in fundamentally altering how our food is grown. But this change is necessary: An estimated 52 percent of agricultural land across the globe is moderately to severely degraded due to monoculture, chemical pesticide and fertilizer use, and groundwater extraction — and this will accelerate unless these practices change.
Kjemilandbruket er av ung dato, men skadevirkningene har vært enorme og arbeidet med å redde matjord pågår i mange land. Det franske 4/1000 initiativet ser også store muligheter for hvordan man kan bruke disse metodene for å lagre karbon matjord, med påstander om at man på den måten vil klare å "trekke ned karbonkurven". Kanskje en bedre karbonfangstmetode enn å pumpe CO2 ned i bunnen av Nordsjøen.
Her er en god illustrasjon av hva som er skjedd med matjorden. Den er død og egner seg kun til støtte for røttene, der kulturplantene er blitt helt avhengige av innsatsmidler som mineralgjødsel, m.m., for å kunne vokse. Plantene henter ikke næring fra matjorden, men fra hva som er blitt tilført utenfra. Det anses å være forklaringen på hvorfor næringsinnholdet i det som dyrkes med disse metodene har stupt.
Det er vel ingen tvil om at kunstgjødsel ikke er bra for matjord
spørsmålet er om de eksemplene du viser til er nok til å fø verden
Normalt sett finner jo folk ut av hva som er lurt og hvordan tjene mer penger med de innsatsmidlene man har til rådighet
btw, som tidligere nevnt, fløy inn over syd Tyskland under covid. Der var ganske store jordbruksarealer som tidligere var brukt til enten beite eller dyrking, dekket av store solpaneler. Usikker på hvor mye areal det summert dekke, men det så ganske rart åit å se så mye land dekket av strømproduksjon
lav bytte kost og antagelig god inntjening vs landbruk
Hvis ikke så mange penger akkumulerte seg hos en liten andel milliardærer på toppen, kanskje det hadde vært mer rikdom å spre utover til at flere kunne spise økologisk og sunnere mat?
btw, som tidligere nevnt, fløy inn over syd Tyskland under covid. Der var ganske store jordbruksarealer som tidligere var brukt til enten beite eller dyrking, dekket av store solpaneler. Usikker på hvor mye areal det summert dekke, men det så ganske rart åit å se så mye land dekket av strømproduksjon
lav bytte kost og antagelig god inntjening vs landbruk
Ellers, jeg lar AI kjøre sammendrag over Nepal. (Min datter arbeidet med dette prosjektet i introduksjonsfasen og erfaringene har vært utrolig positive).
Yes, Nepal's agriculture is incorporating compost as an alternative to chemical fertilizers to improve soil health, increase productivity, and promote sustainable, organic farming practices.This shift is driven by a need to address declining soil fertility, reduce environmental impact from synthetic inputs, and provide farmers with nutrient-rich, affordable soil amendments. Organizations and farmers are piloting and scaling up various composting initiatives, including the use of local organic waste and even human urine mixed with compost, to create a more resilient and environmentally sound agricultural system.
Reasons for using compost:
Improved Soil Health:
Compost enhances soil structure, moisture retention, and overall long-term health, which is vital given the declining soil fertility in some parts of Nepal.
Sustainable Farming:
It promotes organic farming by reducing reliance on chemical pesticides and fertilizers, contributing to ecosystem balance.
Reduced Pollution:
Using compost helps reduce soil and water contamination from synthetic fertilizers and decreases greenhouse gas emissions from landfills.
Increased Productivity:
Studies have shown that compost, especially when combined with other organic matter like urine, can lead to improved crop growth and higher yields, like in the case of pepper plants.
Cost-Effectiveness:
Composting can be a more economical approach for farmers compared to buying chemical fertilizers, though it requires an initial investment in time or resources.
Examples of compost use in Nepal:
Waste Management:
Projects are processing organic waste into compost to reduce landfill waste and create a valuable fertilizer for local farms.
Community-Led Initiatives:
Organizations like iDE Nepal are partnering with farmers to establish community-based compost production, such as vermicompost, to boost income and improve nutrition.
Innovative Combinations:
Researchers are experimenting with unique fertilizer blends, such as mixing human urine with compost, to reduce nitrogen loss and increase nutrient availability.
Challenges and Opportunities:
Quality Control:
Ensuring proper composting techniques and consistent quality of the final product is crucial for success.
Scalability:
There is a significant need for greater private sector interest and support to scale up the commercial production and distribution of organic fertilizers like compost.
Awareness and Adoption:
While organic farming is a growing strategy, farmers need ongoing support and training to adopt effective composting techniques and other organic amendments.
dersom rikdommen hadde vært spredd hadde det bare gjort problemene enda større. Eneste grunnen til at man klarer å huse så mange mennesker på jorden nå er fordi mange lever i fattigdom. Vi kunne fått alle opp på samme nivå, men da hadde jorden vært tom for ressurser rimelig fort.
dersom rikdommen hadde vært spredd hadde det bare gjort problemene enda større. Eneste grunnen til at man klarer å huse så mange mennesker på jorden nå er fordi mange lever i fattigdom. Vi kunne fått alle opp på samme nivå, men da hadde jorden vært tom for ressurser rimelig fort.
Det er jeg enig i, samtidig som det er et snev av sannhet i det DrBass er inne på også.
I tillegg vet vi at klimaendringer også bidrar til å endre både areal områder å bo på og å dyrke på.
Det er jeg enig i, samtidig som det er et snev av sannhet i det DrBass er inne på også.
I tillegg vet vi at klimaendringer også bidrar til å endre både areal områder å bo på og å dyrke på.
Det er jeg enig i, samtidig som det er et snev av sannhet i det DrBass er inne på også.
I tillegg vet vi at klimaendringer også bidrar til å endre både areal områder å bo på og å dyrke på.
Det er vel ingen tvil om at jorden er overbefolket også, så det er ingen quick fix å bare omfordele goder heller. Men kanskje det hadde vært et skritt nærmere noe annet enn det vi har nå. Det virker iallfall ikke helt riktig at noen veldig få skal leve i en overflod de fleste av oss ikke kan forestille seg engang, mens det er andre som sulter ihjel. Man kan bare spise seg mett, så hvor mye er det riktig at en person skal få eie?
