Det er stregt tatt ikke veldig viktig om man ikke har råd eller ikke har lyst, det vesentlige er om det faktisk er/blir en jevn flyttestrøm ut av landet av tidligfase-saker og annet eller ikke. Hva reliteten totalt er skal jeg ikke påstå å vite noe om, men det er definitivt godt innenfor mulighetsrommet at nasjonen totalt sett kommer temmelig dårlig ut av dette stuntet på sikt. Det er også vanskelig å se hva de rødgrønne faktisk oppnådde med dette, da utover å være sterkt medvirkende til at en del av nasjonens største formuer forlot landet og dermed norsk beskatning for alltid, samtidig som man har sagt klart å tydelig fra om at skattepolitikken ikke kan antas å være noenlunde stabil.
Det er vanskelig å komme bort fra at den politiske risikoen ved å investere i Norge har økt betydelig og uansett hva norske politikere sier nå om forlik og rammebetingelser og dets like så er det umulig å tro på det når man har sett hvor fort ting kan endres.
Selv om jeg er svært langt fra utflytter-rik så merker jeg forsåvidt selv at jeg betaler min skatt med stadig mindre glede selv om prosentsatsen ikke har endret seg så mye. Det er ikke avhengig av om en eller annen sats justeres litt opp eller ned eller hva totalen faktisk er, men fordi ting og tang fremstår som stadig mer enorme pengesluk det ikke finnes noen reell vilje til faktisk å prøve å gjøre noe med - og det gjelder over hele den politiske fargeskalaen. Det skal stadig kastes stadig mer offentlige penger på ett eller annet og den politiske sammensetningen i Norge gjør at man gjerne ender opp med svært kostbare budsjettforlik der et knippe småpartier skal få gjennomslag for noen kjernesaker for å gi noenlunde stabil støtte til å få vedtatt et budsjett.
For øvrig har neppe formuesforskjellene i Norge knapt noen gang i moderne tid økt så mye som under denne rødgrønne regjeringsepoken. Det har fint lite med de rødgrønne å gjøre, men svært mye med avkastningen i finansmarkedene å gjøre.
