Men hvis vi legger bort de umiddelbare følelesene som dukket opp etter dette "lite gjennomtenkte" utsagnet fra unge Frk Hovland, så er det visse implikasjoner som følger av det hun sier og som hun nok ikke har tenkt på. 
La meg først si at hun har full rett til å både mene og si det hun gjorde, selv om det nok ikke var så veldig klokt.
En eller annen smarting sa en gang noe i denne rettning: "Det står enhver fritt å utbasunere den forvirring som befinner seg i vedkommendes hode." Så det 
må vi nok tillate henne. Det er fristende å dra noen "strofer" om kvinner i politikk, men det skal jeg ikke gjøre. La meg likevel på nevne et par momenter som 
gjør dette med å føde et barn etter voldtekt litt mere komplisert enn hva man teker over sånn med en gang.
Norsk barnelov sier at barnets "tarv" skal settes først, dernest kommer hensyn til mor og andre slektninger.
I praksis betyr det at far, hvis han blir tatt for ugjerningen, har krav på - av hensyn til barnet- samvær med barnet. Og det betyr i praksis at den voldtatte mor vil være nødt til å ha en eller annen form for relasjon til barnefar, (voldtektsmannen) hvis han så ønsker, i en ganske lang tid etter ugjerningen. Hva dette vil ha å si for mors relasjon til sitt barn kan vi bare tenke oss. Slike rent praktiske problemer blir fort ganske vanskelige for retten å avgjøre. 
Jeg vil ikke på noen som helst måte si at en som er voldtatt MÅ ta abort, min holdning i dette spørsmålet er så enkelt at dette er noe kun den voldtatte 
jente/kvinnen har noe med å avgjøre. Forhåpentligvis etter konsultasjoner med en psykolog/psykiater som for Guds skyld IKKE bør være personlig troende! 
For å gi råd i et slikt problem krever en klar tanke som ikke er påvirket av personlig tro!