Også de som varsler er enige i det..
Meteorologene erkjenner at det er blitt for mange gule farevarsler.
www.nrk.no
Det ville nok vært helt uproblematisk om ikke Blabladet, VG og andre hegnte seg på i stor skala og blåste det hele opp. Men som nevnt tidligere er det også et tegn i tiden - man skal pakkes svært godt inn i bomull og enhver enkelthendelse der noe går galt blir blåst opp og det kreves handling fra øvrigheita. Dette er defintivt en ny greie som kom over tid med internett, før det var det jo knapt noen, utover de direkte berørte, som brydde seg om noe gikk galt på en eller annen måte et eller annet sted i nasjonen. Nå er det riksnyheter at et tak blåser bort et sted i Norge. Det hele er nærmest utstudert idiotisk.
Det ville ikke vært så farlig om det begrenset seg til å generere klikk i nettavisene, men det er jo slike saker som over tid også former politikk. Dersom ett eller annet går galt ett eller annet sted på en eller annen måte så er veien rimelig kort til krav om lovgiving, regulering og det hele og som politiker med trynet sitt i media hele tiden så kan man jo ikke si "sorry, men shit happens - dette driter vi i" hvilket faktist stort sett ville være riktig svar. Det er ikke akkurat slik at enhver anekdote er et tegn på storstillt syestemsvikt, men det fremstilles slik.
Man må faktisk forvente at ting går galt innimellom, og det eneste man kan eller bør kreve fra omgivelsene er at de gjør sitt til å håndtere det der og da og om ting går riktig galt at helsevesenet lapper en sammen etter beste evne. Å kreve at man skal gjøre alt mulig for at noe slikt ikke skal skje igjen er fullstendig galskap. Da jeg gikk på barneskolen hadde vi en lekeplass som var spektakulært fantastisk. Det var delvis drevet av en akadmiker på den lokale høyskolen som ivret veldig for "fri lek" og at barn vil begrense seg selv og delvis av at dugnader i bygde-Norge er, eller i det miste var litt mer schwung over enn hva som er tilfelle i mer urbane strøk. Folk stillte med traktor, gravemaskin og ikke minst håndverkskunnskap. Sannsyneligheten for at en slik lekeplass kunne blitt etablert i dag er ca minus 800 prosent. Meg bekjent var det i min tid ingen alvorlige skader selv om vi alle fallt ned og fikk sår her og der. Det fremstår som ganske grei risk-reward, folk får vært fysisk aktive, får utviklet motorikk og får utviklet balanse, styrke og utfordrer grenser. I dag ville det dødd ved første tilfelle av at noen fallt ned og brakk en arm eller et ben.
Om man skal bli veldig aekdotisk så merker jeg ganske godt nå, i en alder av snart 50 år, at min motorikk er langt over hva som er gjengs for alderen. Jeg liker å tro at det er en funksjon av en, sett i ettertid ganske ubegrenset barndomstid. Vi klatret i tau og i trær, gjorde alt mulig vi trodde vi klarte og det var ingen voksne som fulgte med og begrenset utfoldelsen. Jeg er ikke redd for høyder eller å utsette meg for situasjoner der, dersom alt går til helvete samtidig, så vil jeg falle ned og denslags.
www.forskning.no
