Det sies så, men i tilfellet norsk jernbane, hvilke eksempler har vi egentlig på at det er skikkelig bra med konkurranse? Oppdeling i en haug med
selskaper, alle med sine direktørkorps naturligvis, og pulverisering av ansvar. Klarer ikke helt å få øye på hva som er så positivt med å konkurranseutsette
akkurat dette.
Det minner meg på en historie fra minst 30 år tilbake i Stockolm.
Moderatarna ( Det svenske "Erna partiet" ) vant kommunevalget og en av sakene de gikk til valg på var å privatisere parkeringssystemet i byen. I en tid før "app'er", Europark og andre slike røverfirmaer hadde parekingevaktene ( "Lapp Lisa'er" på svensk talemål ) vært kommunalt ansatt. Etter tre år med det nye "privatiserte" systemet tok Expressen ( Svensk VG ) tak i saken og intervjuet den ansvarlige kommunalråden, som fikk følgende spørsmål: "Nu har vi hatt dette nye privatisrete parkeringssystemet i snart 3 år, og vi ser jo at det koster ca 3 millioner MERE pr år enn hva det gamle systemet kostet. Hva er din kommentar til det?"
Og svaret fra kommunalråden? Hold dere fast!
"Jooo det er ju så men NOE MÅ MAN JO VÆRE VILLIG TIL Å BETALE FOR IDEOLOGIEN!"
Og det var tydeligvis kommunalråden villig til å betale, MED SKATTEBETALERNES PENGER!
Men tilbake til oppsplittingen av NSB, som faktisk fungerte ganske greit før oppsplittingen, alt tatt i betraktning. Erna er helt klart villig til å gi de reisende dårligere og dyrere tilbud for det er ikke hun som som betaler med sine penger. Hun bruker vel ikke toget, så det berører nok ikke henne så mye!