Jens Stoltenberg er oxo kvalifisert her
Det ergret meg alltid en smule at ikke Jens kunne bruke fire-fem timer på et lite kurs i engelsk elokusjon. Godt ordforråd, men en pine å høre på.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det ergret meg alltid en smule at ikke Jens kunne bruke fire-fem timer på et lite kurs i engelsk elokusjon. Godt ordforråd, men en pine å høre på.
Hvor ligger dette Jurup som han nevner så ofte?
Må være i Danmark, Jurups Sommerland.
Jens ble bare litt bedre etter alle årene i Brussel, så tviler på om noen få målrettede timer for å bedre uttalen hadde gjort noen særlig forskjell.
Nei, du har trolig rett i at det var i overkant optimistisk. En får trøste seg med at Støre er milevis bedre.
Så finner vi vel snart ut av åssen det er med Sylvi, når hun tar over stolen.
Apropos lakseskatt...
Sett fra en merd eller en oljeplattform, er Fastlands-Norge et skatteparadis
GJESTEKOMMENTAR: Sett fra en merd eller en oljeplattform, er Fastlands-Norge et skatteparadis.www.aftenbladet.no
Finansdepartementet regnet med at lakseskatten ville skaffe 3,5 milliarder kroner til stat og kommuner. Resultatet, etter at skatten har fått virke en stund, er begredelig. Staten endte på 868 millioner kroner. For all del et stort beløp, men en brøkdel av hva vi ble forespeilet. Det er selvsagt bittert at laksebaronene i så stor grad har greid unngå grunnrenteskatten de ble pålagt. Men i det store bildet er lakseskatten småpenger. Det mest bekymringsverdige med lakseskatt-pengene som forsvant, er måten de forsvant på. Vi har all grunn til å tro at laksebaronenes triks også brukes i andre, og for Norge, langt viktigere næringer. Som olja.
Flytter profitten
Stikkordet er «internprising». Det er bare en avgrenset del av lakseproduksjonen som er pålagt ekstraskatt på overskuddet: verdiskapningen som skjer i merdene. Konsesjoner til å sette ut fisk i sjøen er en knapp, og stedbundet ressurs. Det gir rom for en ekstraordinært stor avkastning, som er knyttet til selve naturressursen. Grunnrenteskatten er ment å hente inn noe av denne ekstra-avkastningen.
Alt som skjer før fisken slippes ut, som å produsere settefisk, skattes med ordinær selskapsskatt på 22 prosent. Det samme gjelder alt som skjer etter at laksen forlater merdene.
Problemet er at konsernene som regel er involvert i alle produksjonsleddene. De lager settefisk, «passer på» fisken mens den er i merdene, høster den, og fileterer den. Ulike underselskaper står for hver sine oppgaver, og «kjøper og selger» varer og tjenester til hverandre. Skal du unngå grunnrenteskatt, er fremgangsmåten enkel nok: Flytt overskuddet fra selskapet som forvalter fisken mens den er i merdene, som betaler mye skatt, til et av dem som betaler lite skatt.
Normprisen tetter et viktig smutthull
En måte å få til det på er å selge den fullvoksne laksen kunstig billig til et eget slakteri/fileteringsanlegg. Dette skattetrikset har myndighetene dels sikret oss mot, gjennom å opprette et såkalt normprisråd. Deres jobb er å fastslå hvilken pris det er rimelig å tenke at laksen kunne blitt solgt for, i en tenkt verden hvor den ble kjøpt og solgt mellom uavhengige parter, som ikke er under samme konsern. Den skattbare inntekten beregnes ut ifra denne «normprisen».
Lakselobbyen har den siste tiden flyttet fokus, fra å angripe skatten i seg selv, til å angripe disse normprisene. Det er nok en lur strategi. Mantraet fra næringen, og Høyre/Frp er at normprisene systematisk settes for høyt, og at oppdrettsselskapene dermed må skatte på inntekter de ikke har. Det på tross av at normprisrådet har fått få formelle klager på prisene de har satt. Løsningen fra de borgerlige er å fjerne hele rådet, og åpne skattesmutthullet på vidt gap. Det ble heldigvis nedstemt i Stortinget.
Men at normprisene inntil videre består, sikrer oss ikke fullt ut mot skattetilpasning. Siden lakseskatten ble innført har den skattbare inntekten knyttet til oppdrett stupt, mens den har økt stort i selskapene på land. Konsernene har flere skatteverktøy enn å selge laksen for billig. De kan organisere utgiftsposter «smartere» og flytte kostnader over til selskapet som betaler grunnrenteskatt.
Fartsblindhet i oljen
Vi har god grunn til å tro at lignende skattetilpasning skjer i oljenæringen. Står du på Troll-plattformen og skuer mot land, kan du, på en klar dag, kanskje se konturene av det som for deg er skatteparadiset «Fastlands-Norge». Får du flyttet overskuddet, fra offshore til land, går skatten på overskuddet ditt ned fra 78 til 22 prosent. Som med laksen, har vi et normprisråd for olje. Rådet tetter det viktigste skattesmutthullet, å selge oljen for billig, men systemet er ikke 100 prosent vanntett.
I forbindelse med Norsk Oljemuseums markering av 50 år med oljesærskatt i april, presenterte NMBU-professor og leder av Skatteforsk – Centre for Tax Research, Annette Alstadsæter, en figur som gir grunn til bekymring.
Oppdagede skattefravikelser i olja, målt i kroner og øre, har falt siden tusenårsskiftet og fram til 2014. Som andel av hvor mye oljeselskapene betaler i skatt, har den stupt. Det kan selvfølgelig skyldes at oljeselskapene drev/driver mindre aggressiv skatteplanlegging enn før. Men en mer sannsynlig forklaring er at vi er dårligere til å oppdage tilpasningene.
Får vi inn all oljeskatten?
Det er krevende å føre oppsyn med alle kostnadene til selskapene. Det er for eksempel vanskelig å slå fast sikkert at et oljeselskap betaler kunstig mye for å leie inn en konsulent fra konsernet de er en del av, og som ikke betaler grunnrenteskatt. Eller vise svart på hvitt at konsernene fører opp kostnader knyttet til internasjonal forskning og utvikling på regnskapet til selskapet på norsk sokkel. Resultatet kan være at staten får inn langt mindre i oljeskatt enn vi kunne ha gjort. Inntektene fra oljen er så enorme at det er lett å bli fartsblind. Det koster oss nok mer enn vi tror.
Her trenger vi en «grøsser»-like …
Nå insinuerer du at det er våre nye landsmenn/damer som utagerer eller krangler. For de gamle landsmenn kan vel ikke gjøre det?
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.570
- Antall liker
- 11.179
Har du hørt Macron snakke engelsk? Sjarmerende fransk/engelsk fra han.
Jeg bare sier hva jeg observerer. Hva du legger i det blir opp til deg.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.196
- Antall liker
- 12.953
Ref. f.eks. DAC-diskusjonen i en annen tråd her; kanskje du bare er utsatt for forventningsbias....?
Franskmenn er nok ikke helt sammenlignbar med Nordmenn når det gjelder engelsk språk. Dog, noen har jo mer språkøre og drar fordel av det.
Dette fremstår som ren sosialist-propaganda, med hetsing av næringslivet, kombinert med manglende forståelse av elementær økonomi. (forsåvidt ikke et nytt fenomen fra den kanten).
NOEN EKSEMPLER
Faslands-Norge er et skatteparadis.
Dette er bare piss. Norsk eier og bedriftsbeskatning er blant de aller høyeste i Europa.
Aksjonærene i disse selskapene, omtales som "Laksebaroner".
Et nedlatende og stigmatiserende navn på de som har utviklet landets største eksportnæring (bortsett fra olje/gass).
Det han kaller "Skattetriksing" er etterlevelse av alminnelige regnskapsregler.
"Flytter profitten".
De store oppdretterne er børsnotert og følger strenge regnskapsregler. Det er ikke snakk om å "gjemme bort" fortjeneste. Overskuddet går til beskatning, slik at aksjonærene får sitt utbytte på det overskytende.
Det han egentlig burde påpekt, var at Lakseskatten var hastverksarbeid av Ap/Sp-regjeringen. Dårlig forarbeid innsauset i billig politisk retorikk. Ergo ble provenyet aldri det de pralet med.
Ellers verdt å notere at Ole Kvadsheim er Samfunnsøkonom og forsker ved Norsk Oljemuseum. -Ikke mye "forskning" i det han presterer her. Greit å vite hvilke briller hans "forskning" bør leses med. Makan til rødfarvet makkverk.
Barnas dag, liksom.
Neida, viktigere at vi voksne får champagne-frokost, og kan gjøre hele dagen om til ei fyllekule.
Enda viktigere enn det igjen er det formodentlig å dele det hele på alskens sosiale medier.
Er ikke 17. mai hele folkets dag, ikke bare barnas? Det er jo Norges nasjonaldag men nå virker det som at mange mener og tror at denne dagen feires kun for barna og på barnas premisser?
En annen ting er at selvsagt bør det være unødvendig med sjampanje frokost, skjenking fra tidlig morgen og berusete mennesker i offentligheten. Sjampanje frokost virker som det har blitt en mote-ting blandt enkelte?Om man sjenker seg full hjemme for så og gå ned til byen eller om man starter dagen i byen har vel ikke så mye å si.
Men at det skal bli unntak kun denne ene dagen fordi det har blitt poppis å sjenke seg full før lunsj irriterer meg
^^Godt poeng, de skal vel ikke ha dagen for seg selv heller, snørrungene. Vi voksne må da få drikke så mye vi vil, når vi vil.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.588
- Antall liker
- 15.334
Det har det vært ganske lenge. Jeg kommer jo fra bøgda så det var nytt for meg da jeg flyttet til Oslo, men det var standard prosedyre for over 20 år siden blant mine infødte kollegaer.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.196
- Antall liker
- 12.953
Du liker ikke beskatning, fair enough. Men du kunne uansett ha litt mer respekt for meningsmotstandere som garantert sitter på mye kunnskap på temaene de uttaler seg om, uavhengig om du liker det de fremlegger, eller ei.
Samfunnet som helhet, både her og i de fleste land, driver mot en stadig større skjevfordeling, og dette vil til sist skape ustabilitet. Vi som liker beskatning gjør blant annet det fordi vi ønsker å motvirke ustabile samfunn med steile fronter og manglende respekt for annerledes holdninger.
Det er antagelig her Helseplattformen kommer til sin rett, selv den dyktigste hacker vil ikke klare å bruke den uansett.
Digitale trusler mot norske sykehus: Dette sier den nye trusselvurderingen
Spesialisthelsetjenesten opplever daglig forskjellige typer angrepsforsøk fra organiserte kriminelle. De tror situasjonen vil forverres i årene som kommer.
www.nrk.no
16409"]
Barnas dag, liksom.
Neida, viktigere at vi voksne får champagne-frokost, og kan gjøre hele dagen om til ei fyllekule.
Enda viktigere enn det igjen er det formodentlig å dele det hele på alskens sosiale medier.
[/QUOTE]
Her er jeg svært uenig. For det første er 17. mai frigjøringsdagen for alle nordmenn, om de er ett eller 100 år, og alle skal kunne ha det hyggelig denne dagen.
For det andre, så tror jeg at de få som eventuelt misbruker alkohol denne dagen, gjør mye mer galt i løpet av de resterende 364 dagene i året.
De aller aller fleste som tar champagne til frokosten og en øl ute på byen, klarer dette helt uten å lage problemer. Champagne til frokost er ikke ensbetydende med fyllekuler. Jeg har vært på flere av de.
Dette er storm i et knøttlite glass, virkelig.
17. mai er vel "konstitusjonsdagen", en markering av at Norges grunnlov ble undertegnet på Eidsvold på denne datoen?
Det var ikke videre snakk om frigjøring, siden svenskene overtok stafettpinnen fra danskene og landet var uten eget statsoverhode, og kun hadde setteregjering. Prins Kristian Fredrik ble valgt til konge, riktignok, men i Stockholm satt Karl Johan og frådet over et såpass tåpelig påfunn. Han viste til Kieltraktaten som danskenes konge hadde godtatt og erklærte at riksforsamlingen på Eidsvold og dens beslutninger var lovstridige og traktatbrudd, og han forlangte at "kong" Kristian Fredrik frasa seg tronen han hadde tilranet seg. Deretter mobiliserte han svenske tropper og angrepet kom i slutten av juli, med landstyrker og flåten. Det er mulig at de norske styrkene kunne stått imot svenskekongens, men de ble dårlig ledet og da svenskene stod ved Moss og hadde fri marsj til Christiania la de norske styrkene ned våpnene, og Karl Johan XIII ble Norges konge. (Folkets kjærlighet, min belønning, osv. Hovedgaten i dagens Oslo er merkelig nok fortsatt oppkalt etter ham.)
Den egentlige frigjøringsdagen kom vel den 25. november 1905, da Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins av Danmark - enda en forunderlighet - ankom landet for å bli Norges konge. Svenskene stilte riktignok sin egne Prins Carl, hertug av Västergötland, som kandidat til kongevervet, men dette ble avslått. Og de norske kongejegerne tok turen til København, kanskje i lengsel etter fornyet 400-årsnatt-åk, og valgte den like slanke og høyreiste, men noe yngre, danske Prins Carl, mens svenskehertugprinsen sturet.
Det ble avholdt folkeavstemning 12. og 13. november og da resultatet forelå kunne enda en Carl, stortingspresident Carl Berner, 18. november sende en formell invitasjon til den danske prins Carl. Denne sendte straks et 55 ord langt svartelegram til Stortingets forventningsfulle president, der nykongen meldte at han tok navnet Haakon og at hans sønn, prins Alexander, ville få navnet Olav.
Og, altså, 25. november 1905 ankom landets nye og meget danske "soon to be" konge, med kone - Maud Charlotte Mary Victoria av huset Sachsen-Coburg-Gotha - og barn.
Hurra!Sist redigert:
Enda godt Carl Ivar ennå ikke var født, ellers hadde han vel tvunget seg inn i avstemningen.
Og muligens vil enkelte hevde at det er først 22. juni 1906 at Norge ble fritt, siden det var først da prins Carl ble kronet til konge av Norge og landet fikk et statsoverhode som kunne sette regjering.
"Frigjøringsdagen" betyr vanlegvis 8. mai (1945), trur eg.
Elles trefte dei bra med 17. mai, tykkjer eg. Tenk kor traurig det hadde vore å feira nasjonaldag i november.
Beklager, frigjøringsdagen var et helt feil ord. Kortslutning der! Grunnlovsdagen kalte vi det da jeg var barn. Uansett, jeg står for alt det andre tross tabben.
Norges lengste fjord har pusteproblemer
I Sognefjorden har oksygennivået sunket med rundt 15 prosent siden 1970.
www.forskning.no
Det var hyggelig ment fra min side og på et vis frigjorde Norge seg med grunnloven de forfattet på Eidsvold - det skulle bare ta litt tid. Grunnloven var så god, så humanistisk, mente Alfred Nobel, at Norge var selvsagt som landet som skulle dele ut hans fredspris. Nobel skulle bare visst hvordan det ville utarte etterhvert.
Den offisielle Frigjøringsdagen burde vel egentlig flyttes til 11. mai. Først da overga Major Josef Nichterlein og Hauptmann Hamel (Wehrmachts mann) Akershus festning til fenrik Terje Rollem, som representerte den norske hjemmefronten. Og da var kapitulasjonen fullbyrdet.Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.068
- Antall liker
- 824
Ingen tyske styrker overga noe som helst til nordmenn. De anså, med rette, at Norge hadde kapitulert i 1940, og dermed uakseptabelt å overgi seg til norske styrker. Tyske styrker i Norge, overga seg til Storbritannia. At det ble inngått minnelige avtaler for å lette overgangen, mellom tyskere og nordmenn, er en annen sak.
Viktig å påpeika, absolutt: tyskarane kapitulerte til britane. Men Milorg stod under britisk kommando, og det er vanskeleg å nekta for at kommandoen på Akershus vart overgjeven til Terje Rollem.
Kanskje noe man kunne prøve i Norge også.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…