Burka og kjole? Burka med synlige fletter? Hmmm...
Den her fisken vil du ikke haFør i tiden var jeg bittelitt skamfull fordi jeg ikke er noe særlig glad i fisk.
Løsningen er at leger må tenke seg om mer før de gir pasienten det. For mange er lykkepillen helt nødvendig i en periode eller noen år.Kanskje piller ikkje er løysinga...
![]()
Leger bør tenke seg svært nøye om før de skriver ut antidepressiva til oss
KRONIKK: Det nye antidepressivet var vidundermiddelet. Lykkepille ble det kalt. Nå skulle depresjoner forsvinne. Spiseforstyrrelser opphøre. Slik gikk det ikke.www.aftenbladet.no
Da vi skulle etablere oss på ordentli', som i min verden betyr å kjøpe enebolig (med Tuja-hekk, stor som sådan) så var et av mine ufravikelige krav at jeg aldri, aldri, aldri skal bosette meg et sted der jeg er helt avhengig av kollektivtansport for å komme meg til og fra jobb. Der vi nå bor så kan jeg:
Høres ut som en god plan,Da vi skulle etablere oss på ordentli', som i min verden betyr å kjøpe enebolig (med Tuja-hekk, stor som sådan) så var et av mine ufravikelige krav at jeg aldri, aldri, aldri skal bosette meg et sted der jeg er helt avhengig av kollektivtansport for å komme meg til og fra jobb. Der vi nå bor så kan jeg:
- ta trikken (generelt svært pålitelig) som tar et kvarter
- om trikken svikter en sjelden gang gå ned til Mosseveien og ta buss (tar ca samme tid og de går hele tiden, men tar 12-13 min å gå ned dit)
- sykle (13-14 minutter rakaste veg)
- gå fort (53 minutter) eller jogge (30-35 minutter avhengig av ambisjonsnivå den dagen)
- gå sammen men samboeren (1 time, jeg er bedre på powerwalking enn hva hun er)
Det samme gjelder i revers om noe skjerer seg. Nå er barna såpass store at det ikke er så nøye lengre men det var gull da de var mindre.
Sant nok, var ikke fullt så ille den gang da. Vi flyttet hit (Nordstrand) i 2012 eller når det var og vår enebolig kostet da ca det samme som 80 kvadrat leilighet i sentrum koster i dag, vi kjøpte for 8.3 mill og brukte et par av de veldig store lappene på home improvement. Jeg har for øvrig en del kollegaer som har helt sykt mye gjeld. De tjener greit så det er ikke noe problem per se, men jeg sluttes aldri å fascineres over hvor mye av sin månedlige gasje folk er villige til å bruke på å bo.Høres ut som en god plan,
men hvis man snakker Oslo så er jo denne prioriteringen 100% avhengig av en mer enn solid økonomi.
Jeg synes det er smått absurd, som vi vel har vært innom en del ganger i ymse sammenhenger. Boligformue er i stor grad Mikke-mus penger, med mindre man er villig til å flytte langt og/eller gå betydelig ned i boligkonsum så ser man uansett aldri noe til de pengene - det er bare et tall som man ikke kan gjøre spesielt mye med. Arvingene gjør det derimot så det gir en viss mening sånn sett. Andre former for (finansiell) formue kan greit realisers til generelt tant og fjas. Dersom man f.eks er villig til å flytte fra enebolig i Oslo til en grei brukt leilighet i Oslo når ungene flytter ut så kan man realisere i størrelsesorden 10-15 normale årslønner skattefritt. De som solgte huset jeg nå bor i gjorde det. Dersom man har tilstrekkelig til salt både i sår og suppe så er det ikke så nøye forsåvidt, men det er unektelig litt rart å se på hvor lenge folk blir værende i - etter mitt syn - altfor mye bolig fremfor å gjøre noe annet med de latente midlene. Jeg har null sentimentalitet for vår nåværende bopæl selv om jeg har langt ned ganske mange arbeidstimer i oppussing og dets like. Når den tid kommer så vil jeg ikke ha noen problemer med å flytte herfra. Ville muligens sett annerledes ut om det hadde vært i familien i generasjoner, men det har det ikke. "house rich, cash poor" er et kjent begrep, eller den litt kulere varianten fra Texas "big hat, no cattle".At folk vil “spara i bolig” framstår ikkje som heilt absurd, gjeve dei politiske rammevilkåra. I Oslo kan jo dyre hus ha absolutte fordelar, som ok storleik og/eller nærheit til sentrum.
Er det noe spesielt eiendomsmarked du har i tankene, eller hvor det overveiende flertall av nordmenn faktisk bor og dermed er av mer allmengyldig relevanse?Problemet i dag er ofte at en nogenlunde passende leilighet gjerne er dyrere enn det man får for et hus som "må oppgraderes" ift siste skrik og standard... så kommer ofte nokså saftige fellesutgifter i tillegg...
Hvis det er hus i et sentralt eller populært område kan ofte tomta i seg selv være mer verdt enn selve huset, så lenge det ikke er verneverdig og kan rives. Faren min og samboer har bodd i et mer eller mindre falleferdig hus fra 1930-tallet i et populært strøk i Oslo, men har solgt det for å flytte i leilighet. Det ble kjøpt opp av en entreprenør som skal rive huset og bygge nytt der isteden, og således var det tomta som hadde verdi og ikke selve huset.Problemet i dag er ofte at en nogenlunde passende leilighet gjerne er dyrere enn det man får for et hus som "må oppgraderes" ift siste skrik og standard... så kommer ofte nokså saftige fellesutgifter i tillegg...
Som noen jeg kjente, fikk takst på X kroner - rivnings kostnad.Hvis det er hus i et sentralt eller populært område kan ofte tomta i seg selv være mer verdt enn selve huset, så lenge det ikke er verneverdig og kan rives. Faren min og samboer har bodd i et mer eller mindre falleferdig hus fra 1930-tallet i et populært strøk i Oslo, men har solgt det for å flytte i leilighet. Det ble kjøpt opp av en entreprenør som skal rive huset og bygge nytt der isteden, og således var det tomta som hadde verdi og ikke selve huset.
Dette er jo bare tullball. Verdistigning på finansielle aktiva kan man leve av, en bolig kan man bo i. Du kan jo reflektere over forskjellen på å ha bolig til 20 mill som man nekter å selge pga ett eller annet og null cash eller bolig til 10 mill og 10 mill cash. I begge tilfeller bor man helt fint så bolig er dekket.Merkelig diskusjon, man må jo bo et sted, og er man etablert så vil man gjerne ha noe man eier, slik at man er trygg på at man kan bo der så kenge man ønsker, å kan bygge kinorom i kjelleren om man ønsker.
Og - igjen - siden man må bo et sted, så er prisstigning på bolig like relevant som verdiøkning på aksjer eller gull.
Mitt poeng er vel at man må bo et sted, og du er jo selv et veldig godt eksempel på dette -> Du bor selv i en bolig til 16 mil, men du sier at en bolig til 10 mil er mer enn nok. Så tematikken er ikke om du skulle kjøpe en enda fjongere bolig - spørsmålet er jo hvorfor du ikke selger den du har og kjøper en rimeligere. Da har du 10 mil i bolig og 6 mil i cash - og da bor du helt fint - så bolig er dekket som du sier.Dette er jo bare tullball. Verdistigning på finansielle aktiva kan man leve av, en bolig kan man bo i. Du kan jo reflektere over forskjellen på å ha bolig til 20 mill som man nekter å selge pga ett eller annet og null cash eller bolig til 10 mill og 10 mill cash. I begge tilfeller bor man helt fint så bolig er dekket.
om jeg brukte alle pengene mine på et fjongere hus ville livet mitt vært ca det samme for alle praktiske formål men handlingsrommet ville vært betydelig innskrenket.
Hva som er nok får man nesten finne ut av selv, gitt livssituasjon, hvor man vil bo og så videre. Poenget mitt var at man, med mindre man er villig til å flytte, i praksis ikke ser noe særlig til verdistigningen på bolig. Man får formue på papiret, men kan ikke gjøre noe særlig med den - da i motsetning til rene finansielle aktiva som enkelt kan byttes inn i konsum etter eget ønske. Derfor blir også konseptet "spare i bolig", litt merkelig siden det ikke er opplagt hva man faktisk sparer til, gitt at man ikke er villig til å realisere det på noe tidspunkt.Du bor selv i en bolig til 16 mil, men du sier at en bolig til 10 mil er mer enn nok.
Nei overser da ikke, man må selvsagt bo et sted og det har sine fordeler på flere plan å eie sin egen bolig, erfaringsmessig økonomisk men også emosjonelt. For å leie en bolig noenlunde tilsvarende den vi har nå så måtte vi vel betale et sted rundt 35-40k i måneden basert på finn.no. Det er strengt tatt rasende billig (å leie eneboliger er normalt svært rimelig kontra å eie en) - renteinntektene fra å selge og sette pengene i banken ville finansiert det med god margin nå om dagen. Å slippe kommunale avgifter og forsikring er verdt kanskje 50k i året og ikke minst slippe vedlikehold som dukker opp nå og da. På en annen side må man belage seg på å flytte kanskje hvert 3. år siden mye av hus som leies ut er folk som skal bo i utlandet for noen år og den slags så det blir fort et ganske flyktig tilvære og ikke på min liste over realistiske alternativer. Det er også derfor leieprisen gjerne er ganske lav, det er en plan om å flytte inn igjen selv og man vil ha inntekter på boligen den tiden man selv ikke bor der.Men du velger å overse det faktum at man faktisk må bo et sted. Hva må du betale for å leie det som for deg vil være akseptable boforhold? Hva er nåverdien av den kontantstrømmen?
Eg trur ikkje vi er veldig usamde, i og for seg.Dette er jo bare tullball. Verdistigning på finansielle aktiva kan man leve av, en bolig kan man bo i. Du kan jo reflektere over forskjellen på å ha bolig til 20 mill som man nekter å selge pga ett eller annet og null cash eller bolig til 10 mill og 10 mill cash. I begge tilfeller bor man helt fint så bolig er dekket.
Det er vel ikke åpenbart at det er mye billigere å leie.Nei overser da ikke, man må selvsagt bo et sted og det har sine fordeler på flere plan å eie sin egen bolig, erfaringsmessig økonomisk men også emosjonelt. For å leie en bolig noenlunde tilsvarende den vi har nå så måtte vi vel betale et sted rundt 35-40k i måneden basert på finn.no. Det er strengt tatt rasende billig (å leie eneboliger er normalt svært rimelig kontra å eie en) - renteinntektene fra å selge og sette pengene i banken ville finansiert det med god margin nå om dagen. Å slippe kommunale avgifter og forsikring er verdt kanskje 50k i året og ikke minst slippe vedlikehold som dukker opp nå og da. På en annen side må man belage seg på å flytte kanskje hvert 3. år siden mye av hus som leies ut er folk som skal bo i utlandet for noen år og den slags så det blir fort et ganske flyktig tilvære og ikke på min liste over realistiske alternativer. Det er også derfor leieprisen gjerne er ganske lav, det er en plan om å flytte inn igjen selv og man vil ha inntekter på boligen den tiden man selv ikke bor der.
Så i løpende penger ville det nok vært billigere å leie, men det har en del gunstige skatteeffekter å eie bolig og så kan man også en eller annen gang realisere eventuell prisstigning om man skulle ville det, men det forutsetter altså at man faktisk vil det.
Som det er skrevet ganske mye om den siste tiden så er det å eie utleiebolig i Oslo temmelig dårlig butikk og det er også derfor profesjonelle har lempet og ut skal lempe ut boliger i stor skala fremover.
Nei, regnestykket både for leier og utleier er rimelig nok svært rentesensitivt, og det er også den viktiste grunnen til at det lempes ut utleieboliger i stor skala, det er ikke fordi man tror at boligprisene skal ned men fordi kontantstrømmen er svært dårlig på nåværende boligpris/leie/rentenivå, i alle fall i Oslo. Men at det sett i ettertid har vist seg å være svært lønnsomt å eie bolig i sentrale strok kommer av fremfor alt av verdistigningen på disse, ikke fordi at kontantstrømmen er så fantastisk ved å eie en bolig. Uten å ha lagt særlig arbeid i det har jeg flere ganger opp gjennom årene regnet ut yielden på en utleiebolig i Oslo og svaret på det regnestykket har sjeldent vært noe å rope hurra for. Det er vel en del bedre ute på ymse varianter av landet så vidt jeg har forstått.Det er vel ikke åpenbart at det er mye billigere å leie.
Selv om du kan få 5% rente akkurat nå, så ville jeg vel ikke lagt det inn som et langsiktig estimat.
...